X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/5d040bca9016c694ec25ab817aeff6adf2902bf8..cb38fa4cce2fa70902b27fc2b0ba890e6e8fbc35:/blog/index.html?ds=inline diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index e242ee77ec..79a57035a9 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,51 +20,51 @@
-
Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
-
23rd June 2012
-

Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig -virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre -uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som -pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen. -De siste dagene har -VG -(16. juni), -Aftenposten -Utenriks (11. juni), -Aftenposten -Reise (22. juni), -Adressseavisa -(22. juni) og -Bergens -Tidene (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget -en kopi av den Østeriske -landsbyen -Hallstatt i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for -Hong Kong (i følge VG). Til og med -Slashdot -har hatt en sak i dag.

- -

Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for -Norges del er hus i en by beskyttet i -åndsverkloven -som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" -(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) -levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus -tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av -åndsverkloven.

- -

Hallstatt står på -UNESCOs -verdensarvliste pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke -klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble -bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av -åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de -vil.

+
Why is your local library collecting the "wrong" computer books?
+
3rd October 2012
+

I just read the blog post from Tim Retout +about +the computer science book collection available in his local +library, and just wanted to share my comment on his theory about +computer books becoming obsolete so soon. That is part of the reason +why the selection is so sad in almost any local library (it is in mine +too), but I believe the major contributing factor is that the people +buying books to the library have no way to know a good and future +computer classic from trash. And they need to know which one will +become a classic in the future, as they would normally buy one of the +recently published books.

+ +

During my university years, I worked for a while at the university +library, and even there the person in charge of buying computer +related books (and in fact any natural science related book), did not +know enough about computers to make a good educated guess. Once, just +before Christmas, they had some leftover money on the book budget and +I was asked if I could pick out a lot of computer books in the +university book store, for the library to buy for their collection. I +had a great time picking all the books I dreamt of buying and reading, +and the books I knew were classics (like most of the +Stevens +collection). I picked several of the generic O'Reilly books (ie +documenting protocols, formats and systems, not specific versions of +products) and stayed away from the 'teach yourself X in N days' class. +I had a great time, and probably picked out more than a hundred books +for the library that evening.

+ +

The sad fact is that there is no way a overworked librarian is +going to know that +The +Practice of Programming is a must-have in any computer library, +and they will most of the time end up picking the wrong books to buy. +Perhaps you can help your local library make better choices by giving +the suggestions for books to get? I know they would love to hear from +you, even if their budget might block them from getting your favourite +book right away.

+
- Tags: norsk, opphavsrett. + Tags: english.
@@ -72,112 +72,113 @@ vil.

-
Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?
-
21st June 2012
-

Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å -distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? -H.264 og MPEG4 er jo ikke en -fri og åpen standard i henhold til -definisjonen -til Digistan, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha -en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også -gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant -problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er -nødvendig, så har store aktører som -NRK og -regjeringen skaffet seg en -slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for -regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør -jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG -og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne -av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til -Departementenes Servicesenter. -Forespørselen til NRK er veldig lik.

+
Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
+
2nd October 2012
+

I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske +stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og +et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er +det vi sendte ut:

+ +

Oslo, 2012-10-02

+ +

Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med +synonymordliste

+ +

Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske +stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er +noe utviklerne er veldig glade for.

+ +

Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er +skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt +over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er +det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige +som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få +fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige +som kan bidra i prosjektet.

+ - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein + for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager + Petter Reinholdtsen. +

-

Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200 -
From: Petter Reinholdtsen -
To: postmottak@dss.dep.no -
Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler - -

Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert -til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er -spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA -eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.

- -

MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting -(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant -via Adobe Flash. MPEG-LA, <URL: -http://www.mpeg-la.com/ >, er -en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere -av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge -bruksrett for MPEG og H.264.

- -

Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte -videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg -antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.

- -

F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge <URL: -http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html ->:

+

Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er +synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål +og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på +prøvestadiet og meget liten.

-

+

Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i +LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og +en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og +BSD.

-

6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software - containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS - LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND - NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE - WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT - WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL - ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER - LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE - IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED - FROM MPEG LA L.L.C. SEE - http://www.mpegla.com.

+

Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned +fra prosjektsidene på +no.speling.org. Ferdige pakker for +LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.

-

+

Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende +prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å +utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til +relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved +Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant +annet Microsoft Word og OpenOffice.org.

-

Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" -aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.

+

Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for +LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet +langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er +også svært velkomne.

-

Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har -følgende klausul i følge <URL: -http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf ->:

+

Kontaktperson

- -

15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder - funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever - kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: - AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV - FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) - KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") - OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL - PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO - FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY - AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES - FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.

-

- -

Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som -bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov -til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn -private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.

- -

Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en -ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for -utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.

+Axel Bojer, prosjektdeltager +
E-post: fri_programvare (at) bojer.no +
Tlf: +47 954 32 417

-

Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret -her.

+

Referanser

+ + + +

Fra NEWS-fila i kildekodepakken

+ +

Release 2.1 (2012-09-30)

+ +
    + +
  • Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not + release often enough to justify three digits.
    • +
  • Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules + no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
    • +
  • Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to + control where to install these.
    • +
  • Change script used to import from no.speling.org, to load new word + boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
    • +
  • Added word boundaries for several words (around 500 words) using the + updated script.
    • +
  • Imported thesarus for bokmÃ¥l from synonymer.merg.net.
    • +
  • Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus + allowing words like e-post.
    • +
  • Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from + no.speling.org now that it is handled by the build system.
    • +
- Tags: digistan, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: debian edu, norsk, stavekontroll.
@@ -185,54 +186,26 @@ her.

-
Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
-
19th June 2012
-

Aftenposten melder i dag at selgerne av -gatemagasinet =Oslo er -irritert -på at det er kommet en konkurrent på banen fra organisasjonen -Folk er Folk, -som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min -første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle -når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge -gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at -utenlandske -tiggere ikke var velkomne som selgere, og å opprette en konkurrent -virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" -utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en -artikkel om at selgerne av -gateavisen -Sorgenfri i Trondheim også -utelukker -utenlandske selgere.

- -

Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige -artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og -referanser om temaet, fant jeg et -leserbrev -fra en av stifterne av =Oslo, som protesterte på -påstander -fra likestillingsombudet om diskriminering og forteller at =Oslo -krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene -for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke -ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke -norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne -kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye -med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren -ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt -argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i -Norge ekskluderes.

- -

Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. -Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke -kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk -er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å -spise av markedsandelene til =Oslo.

+
NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
+
1st October 2012
+

Som jeg +skrev +i juni har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til +utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og +derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS +Office når en kommuniserer med det offentlige.

+ +

I går kveld fikk vi i NUUG +fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner +uttalelsen +på wikien. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i +går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i +dag.

- Tags: norsk. + Tags: norsk, nuug, standard.
@@ -240,52 +213,42 @@ spise av markedsandelene til =Oslo.

-
SQL-database med anbud publisert på Doffin
-
15th June 2012
-

Doffin er det offentlige Norges -portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, -men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte -på det har jeg som et NUUG-prosjekt -laget en Scraperwiki-skraper som -lager en -SQL-database -med nøkkelinformasjonen fra Doffin, slik at det er mulig å søke og -analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud -hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men -håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt -håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database -over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men -må bestilles fra hver enkelt utlyser.

- -

Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til -skraping av informasjon fra Doffin, men ser i -vilkårene til -Doffin følgende:

+
Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
+
24th September 2012
+

Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på +etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende +samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte +det, vitenskap +flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger. Men den +vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å +gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat +belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende +lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:

-

+
    -

    Opphavsrett mv

    +
  • The +drugs don't work: a modern medical scandal - Ben Goldacre i The Guardian +2012-09-21
    • -

    Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver -at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til -Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet -utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og -kan benytte det til de formål de måtte ønske.

    +
  • Norsk +skole har ikke realfag - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet +2012-09-22, basert pÃ¥ +en bloggpost 2012-09-19.
    • -

+
  • Folkeopplysningen: + Alt du trenger Ã¥ vite om homeopati! - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid + 2012-09-22.
    • + + -

    Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg -tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det -offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD -er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger -skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av -offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at -informasjonen allerede er publisert.

    +

    Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at +vi vet hvor vi skal fly.

    - Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: norsk, vitenskap.
    @@ -293,153 +256,44 @@ informasjonen allerede er publisert.

    -
    Debian Edu - some ideas for the future versions
    -
    11th June 2012
    -

    During my work on -Debian Edu -based on Squeeze, I came across some issues that should be -addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my -notes and provide quick summary of what I found, with a bit -explanation.

    - -

      - -
    • We need to rewrite our package installation framework, as tasksel -changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages -with dependencies like our education-* packages), and our installation -system depend on tasksel tasks in -/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package -installation.
      • - -
    • Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos -foundation in place, we should use it to get single sign on with more -services, and avoiding unneeded password / login questions. We should -at least try to enable it for these services: -
        - -
      • CUPS for admins to add/configure printers and users when using - quotas.
        • -
      • Nagios for admins checking the system status.
        • -
      • GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.
        • -
      • LDAP for admins updating LDAP.
        • -
      • Squid for users when exam mode / filtering is active.
        • -
      • ssh for admins and users to save a password prompt.
        • - -
      • - -
    • When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to -authenticate users, we should try to block or at least limit access to -use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it -is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind
      • - -
    • Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made -sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an -inconvenience when we update the debconf preseeding values.
      • - -
    • Fix partman-auto to allow us to abort the installation before -touching the disk if the disk is too small. This is -BTS report #653305 and the -d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply -it and upload. After this is done we need to adjust -debian-edu-install to use this new hook.
      • - -
    • Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install -time config). LTSP changed its design, and our hooks to install -packages and update the configuration is most likely not going to work -in Wheezy. - -
    • Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow -the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding -up KDE login on slow networks.
      • - -
    • Make it possible to create expired user passwords that need to -change on first login. This is useful when handing out password on -paper, to make sure only the user know the password. This require -fixes to the PAM handling of kdm and gdm.
      • - -
    • Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary. -The current command line script is not very friendly to people most -familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to -have it available where the admin will be looking for it..
      • - -
    • We should find way for Nagios to check that the DHCP service -actually is working (as in handling out IP addresses). None of the -Nagios checks I have found so far have been working for me.
      • - -
    • We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles -using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less -packages to configure and consistent setup across all profiles.
      • - -
    • We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password -when changing password using the Kerberos protocol. The hook was -requested in BTS report -#588968 and is now available in Wheezy. We might need to write a -MIT Kerberos plugin in C to get this.
      • - -
    • We should clean up the set of applications installed by default. -
        - -
      • reduce the number of chemistry visualisers
        • -
      • consider dropping xpaint
        • -
      • and probably more?
        • -
      • - -
    • Some hardware need external firmware to work properly. This is -mostly the case for WiFi network cards, but there are some other -examples too. For popular laptops to work out of the box, such -firmware need to be installed from non-free, and we should provide -some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we -could consider using their packages. At the moment we have some -command line script to do this (one for the running system, another -for the LTSP chroot).
      • - - -
    • In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We -should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to -install several and allow the admin or the user to select which one to -use.
      • - -
    • The golearn tool from the goplay package make it easy to check out -interesting educational packages. We should work on the package -tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational -packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install -new applications with a simple mouse click.
      • - -
    • The Squeeze version got half a exam solution already in place, -with the introduction of iptable based network blocking, but for it to -be a complete exam solution the Squid proxy need to enable -filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should -implement a way to easily enable this for the schools that want it, -instead of the "it is documented" method of today.
      • - -
    • A feature used in several schools is the ability for a teacher to -"take over" the desktop of individual or all computers in the room. -There are at least three implementations, -italc, -controlaula og -epoptes and we should pick one of -them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is -how to distribute crypto keys and how to group computers in one room -and how to set up which machine/user can control the machines in a -given room.
      • - -
    • Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we -should look into providing a good solution for integrating these into -the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should -provide a installation profile with better touch screen support for -them, or add some sync services to allow them to exchange -configuration and data with the central server. This should be -investigated.
      • - -

    - -

    I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy -version.

    +
    Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture
    +
    23rd September 2012
    +

    Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian docbook version of the 2004 book Free Culture by Lawrence Lessig. +The reason is that this book is a great primer on what problems exist +in the current copyright laws, and I want it to be available also for +those that are reluctant do read an English book. + +When I started, I +called +for volunteers to help me, but too few have volunteered so far, +and progress is a bit slow. Anyway, today I broken the 70 percent +mark for the first rough translation. At the moment, less than 700 +strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate. With +my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to +complete the translation. This graph show the updated progress:

    + + + +

    Progress have slowed down lately due to family and work +commitments. If you want to help, please get in touch, and check out +the project files currently available from +github.

    + +

    If you are curious what the translated book currently look like, +the updated +PDF +and +EPUB +are published on github. The HTML version is published as well, but +github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I +saw no point in linking to that version.

    - Tags: debian edu, english. + Tags: docbook, english, freeculture.
    @@ -447,82 +301,41 @@ version.

    -
    Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
    -
    10th June 2012
    -

    De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å -gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette -inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell -analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på -Offentlig Elektronisk Postjournal -(OEP), FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige -etater.

    - -

    Her er antall oppføringer pr. måned det siste året, -summert -opp ved hjelp av -en -Scraperwiki-database. Merk at denne Scraperwikien har -ytelsesproblemer pga. mengden data.

    - -

    - - - - - - - - - - - - -
    MÃ¥nedAntall
    2011-07164355
    2011-08153662
    2011-09173134
    2011-10170665
    2011-11198409
    2011-12175908
    2012-01206875
    2012-02202862
    2012-03204225
    2012-04207931
    2012-05223754

    - -

    Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine -journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist -innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og -hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan -frekvensen -beregnes. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10. -dag beregnet fra -en -Scraperwiki-database:

    - -

    - - - - - - - - - - - - - - - - - -
    Etat Frekvens Leveringer
    Norges geologiske undersøkelse 83.7527546296 1
    Medietilsynet 33.7527546296 1
    Departementenes servicesenter 23.8763773148 2
    Kunnskapsdepartementet 15.8763773148 2
    Kompetansesenter for distriktsutvikling 15.3763773148 2
    Toll- og avgiftsdirektoratet 15.3763773148 2
    Fredskorpset 12.5842515432 3
    Statens legemiddelverk 12.1881886574 4
    Utlendingsnemnda 11.5842515432 3
    Politidirektoratet 10.9175848765 3
    Skattedirektoratet 10.9175848765 3
    Statens innkrevingssentral 10.5842515432 3
    Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 10.2509182099 3
    Kunst i offentlige rom 10.2509182099 3

    - -

    En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne -journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i -OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at -søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.

    - -

    Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer -så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av -arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake -til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

    +
    Vitenskaplig metode i politikken?
    +
    20th September 2012
    +

    Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av +Cabinet Office i England ved navn +Test, +Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled +Trials, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble +klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel +Battling bad +science). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke +vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler +som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat +fra starten av rapporten:

    + +
    +

    Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine + wheather a policy is working. They are now used extensively in + international development, medicine, and business to identify which + policy, drug or sales method is most effective. They are also at + the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.

    + +

    However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of + public policy interventions in the UK. We think they should be.

    +
    + +

    Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye +penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir +målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters +elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på +politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.

    - Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: norsk, vitenskap.
    @@ -530,28 +343,105 @@ til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

    -
    TV with face recognition, for improved viewer experience
    -
    9th June 2012
    -

    Slashdot got a story about Intel planning a -TV -with face recognition to recognise the viewer, and it occurred to -me that it would be more interesting to turn it around, and do face -recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who -is present on the screen, and perhaps look up their credibility, -company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better -evaluate what is being said and done. That would be a feature I would -be willing to pay for.

    - -

    I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my -household, like the big brother feature apparently proposed by Intel. -It is the telescreen idea fetched straight out of the book -1984 by George -Orwell.

    +
    Debian Edu interview: Giorgio Pioda
    +
    17th September 2012
    +

    After a long break in my row of interviews with people in the +Debian Edu and Skolelinux +community, I finally found time to wrap up another. This time it is +Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of +this year, asking questions and inspiring us to improve the first time +administrators experience with Skolelinux. :) The interview was +conduced in May, but I only found time to publish it now.

    + +

    Who are you, and how do you spend your days?

    + +

    I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher +in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light" +university) schools. Five years ago I started to manage a Learning +Management Service server and slowly I got more and more involved with +IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I +got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry +labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in +the IT-courses during university where sufficient to start. Self +training is anyway very important

    + +

    I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the +SPSE school (secondary) is a very +special sport school for young people who try to became sport pro (for +all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are +recognised by the Olympic Swiss Organisation. + +

    How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

    + +

    Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it +already several years ago. But since the system was still not +Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't +use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the +next school year, since the squeeze release solved this security +hole.

    + +

    What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

    + +

    Many. First of all there is a strong and living community that is +very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with +the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well +engineered platform and you don't have to start to build up your PDC +and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I +can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard +platform, it is way easier to educate other IT people and even if the +head IT is sick another one could pick up the task without too much +hassle.

    + +

    What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

    + +

    The only real problem I see is that it is a little too less +flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but +there are many reasons that force for another choice. For example the +need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some +devices that have specific software packages for another specific +distribution (I have such a case for whiteboards that have only +Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient +and eduroaming, hoping not to use them ;-)

    + +

    Which free software do you use daily?

    + +

    I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with +mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad +combination is exotic... well I discovered right yesterday that +Perceus +has the same...

    + +

    For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good +only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if +something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R +statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.

    + +

    Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

    + +

    I think that the only real argument that school managers "hear" is +cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability, +just because they are normally not open to change.

    + +

    Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able +to switch between different OS is a plus value); teachers and managers +don't.

    + +

    We decided to move to Linux because students at our school have own +laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use; +we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20 +machine to fix for viral infections... With Linux this has been +reduced to zero, since people installs almost only from official +repositories. I think that our special needs brought us to Linux. +Those who don't have such needs will hardly move to Linux.

    - Tags: english, surveillance. + Tags: debian edu, english, intervju.
    @@ -559,38 +449,29 @@ Orwell.

    -
    Web service to look up HP and Dell computer hardware support status
    -
    6th June 2012
    -

    A few days ago -I -reported how to get the support status out of Dell using an -unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was -discovered -by Daniel De Marco in february. Combined with my web scraping -code for HP, Dell and IBM -from -2009, I got inspired and wrote -a -web service based on Scraperwiki to make it easy to look up the -support status and get a machine readable result back.

    - -

    This is what it look like at the moment when asking for the JSON -output: - -

    -% GET https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1
-supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
-%
-
    - -

    It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add -support for other vendors. The python source is available on -Scraperwiki and I welcome help with adding more features.

    +
    Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
    +
    16th September 2012
    +

    Veldig morsomt å se at +Naturvernforbundet Oslo og +Akershus bruker kart fra +OpenStreetmap.org i +sine +kalendere. Vidar Gundersen i kartgruppa +forteller +på den norske epostlisten til prosjektet at hvert blad i +kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap. +Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de +det.

    + +

    Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får +følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for +kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis +til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.

    - Tags: english, nuug. + Tags: kart, norsk.
    @@ -598,57 +479,37 @@ Scraperwiki and I welcome help with adding more features.

    -
    Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
    -
    2nd June 2012
    -

    Jeg oppdaget nylig en -artikkel -i Adresseavisa i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim -kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens -krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor -nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:

    - -

    - -

    Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen -ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.

    - -

    FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av -medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i -offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne -av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune, -fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra -geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige -etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare -skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette -kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed -som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte -meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel -gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er -dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger -hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle -epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er -opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er -mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg -inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til -forvaltningslovens krav.

    - -

    Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine -nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn -via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har -fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i -stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.

    - -

    Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no

    - -

    - -

    Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på -kommunens potensielle lovbrudd.

    +
    IETF activity to standardise video codec
    +
    15th September 2012
    +

    After the +Opus +codec made it into IETF as +RFC 6716, I had a look +to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec +too, and I was happy to discover that there is some activity in this +area. A non-"working group" mailing list +video-codec +was +created 2012-08-20. It is intended to discuss the topic and if a +formal working group should be formed.

    + +

    I look forward to see how this plays out. There is already +an +email from someone in the MPEG group at ISO asking people to +participate in the ISO group. Given how ISO failed with OOXML and given +that it so far (as far as I can remember) only have produced +multimedia formats requiring royalty payments, I suspect +joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not +involved in any codec work and my opinion will not matter much.

    + +

    If one of my readers is involved with codec work, I hope she will +join this work to standardise a royalty free video codec within +IETF.

    - Tags: fiksgatami, norsk. + Tags: english, frikanalen, multimedia, video.
    @@ -656,168 +517,33 @@ kommunens potensielle lovbrudd.

    -
    Debian Edu interview: Mike Gabriel
    -
    2nd June 2012
    -

    Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the -Debian Edu and Skolelinux -mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and -thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the -Debian Edu -Squeeze version.

    - -

    Who are you, and how do you spend your days?

    - -

    My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel, -Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner -(Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed -by Angela).

    - -

    During the day I am part-time employed as a system administrator -and part-time working as an IT consultant. The consultancy work -touches free software topics wherever and whenever possible. During -the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in -becoming an osteopath.

    - -

    Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel) -have set up a free software project in the area of Kiel that aims at -introducing free software into schools. The project's name is -"IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT -skills with communication skills.

    - -

    How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

    - -

    While preparing our own customised Linux distribution for -"IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to -reinvent the wheel. What schools really need is already available, -people said. From this impulse we started evaluating other Linux -distributions that target being used for school networks.

    - -

    At the end we short-listed two approaches and compared them: a -commercial Linux distribution developed by a company in Bremen, -Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we -went to several events and met people being responsible for marketing -and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian -Edu was by far much more convincing compared to the other product that -got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most -attractive for me personally: the perspective of collaboration within -the developmental branch of the Debian Edu project itself.

    - -

    In parallel with this, we talked to many local and not-so-local -people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data -protection experts, other IT professionals.

    - -

    We came to two conclusions:

    - -

    First, a technical conclusion: What schools need is available in -bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit -by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup -whereas most of each school's requirements could mapped by a standard -IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and -customisability, so that individual adaptations here and there are -possible. In terms of re-distributing and rolling out such a -standardised IT system for schools (a system that is still to some -degree customisable) there is still a lot of work to do here -locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting -point.

    - -

    Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at -all (or we missed it so far). There are several technical solutions -for handling IT at schools that tend to make a good impression. What -has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment -of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule" -tries to provide an approach for this.

    - -

    Only some schools have some sort of a media concept which explains, -defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in -Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT -equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin) -teachers, most of the workload these admin teachers get done in there -spare time.

    - -

    We were surprised that only a very few admin teachers were -networked with colleagues from other schools. Basically, every school -here around has its individual approach of providing IT equipment to -teachers and students and the exchange of ideas has been quasi -non-existent until 2010/2011.

    - -

    Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in -class as a learning medium completely. Several reasons for this -avoidance do exist.

    - -

    We discovered that no-one has ever taken a closer look at this -social part of IT management in schools, so far. On our quest journey -for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with -several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and -they all confirmed: a holistic approach of considering IT management -at schools, an approach that includes the people in place, will be new -and probably a gain for all.

    - -

    What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

    - -

    There is a list of advantages: international context, openness to -any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian, -the different installation scenarios possible (from stand-alone -workstation to complex multi-server sites), the transparency within -project communication, honest communication within the group of -developers, etc.

    - -

    What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

    - -

    Every coin has two sides:

    - -

    Technically: BTS issue -#311188, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network -client installations on top of a plain vanilla Debian installation -should become possible sometime in the near future, one could think -about splitting the very complex package debian-edu-config into -several portions (to make it easier for new developers to -contribute).

    - -

    Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should -find out more about the network of people who do the marketing for -Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany -promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are -there other groups like that in other countries? How can we bring -these marketing people together (marketing group A with group B and -all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last -meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people -there being rather disconnected from the development department of -Debian Edu / Skolelinux.

    - -

    Which free software do you use daily?

    - -

    For my daily business, I do not use commercial software at all.

    - -

    For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For -serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for -more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.

    - -

    I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the -development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI. -PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently -is being integrated in Ubuntu's software center.

    - -

    For communications I have my own Kolab server running using Horde -as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber -I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also -the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive -whiteboard.

    - -

    My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.

    - -

    Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

    - -

    Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people, -enrol people.

    +
    IETF standardize its first multimedia codec: Opus
    +
    12th September 2012
    +

    Yesterday, IETF announced the +publication of of +RFC 6716, the Definition +of the Opus Audio Codec, a low latency, variable bandwidth, codec +intended for both VoIP, film and music. This is the first time, as +far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec. In +RFC 3533, IETF +standardized the OGG container format, and it has proven to be a great +royalty free container for audio, video and movies. I hope IETF will +continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG +have proven incapable of securing everyone equal rights to publish +multimedia content on the Internet.

    + +

    IETF require two interoperating independent implementations to +ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty +free specifications. Both are key factors to allow everyone (rich and +poor), to compete on equal terms on the Internet.

    + +

    Visit the Opus project page if +you want to learn more about the solution.

    - Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: english, frikanalen, multimedia, video.
    @@ -845,7 +571,15 @@ enrol people.

  • May (12)
    • -
  • June (12)
    • +
  • June (20)
    • + +
  • July (17)
    • + +
  • August (6)
    • + +
  • September (9)
    • + +
  • October (3)
    • @@ -964,23 +698,29 @@ enrol people.

  • bsa (2)
    • -
  • debian (54)
    • +
  • debian (57)
    • -
  • debian edu (104)
    • +
  • debian edu (113)
  • digistan (9)
    • -
  • drivstoffpriser (3)
    • +
  • docbook (7)
    • + +
  • drivstoffpriser (4)
    • -
  • english (135)
    • +
  • english (153)
    • -
  • fiksgatami (16)
    • +
  • fiksgatami (17)
  • fildeling (12)
    • -
  • intervju (27)
    • +
  • freeculture (8)
    • -
  • kart (16)
    • +
  • frikanalen (8)
    • + +
  • intervju (31)
    • + +
  • kart (17)
  • ldap (8)
    • @@ -988,19 +728,19 @@ enrol people.

  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (17)
    • +
  • multimedia (25)
    • -
  • norsk (174)
    • +
  • norsk (199)
    • -
  • nuug (131)
    • +
  • nuug (144)
    • -
  • offentlig innsyn (2)
    • +
  • offentlig innsyn (4)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (27)
    • +
  • opphavsrett (35)
    • -
  • personvern (47)
    • +
  • personvern (49)
  • raid (1)
    • @@ -1014,27 +754,29 @@ enrol people.

  • ruter (4)
    • -
  • scraperwiki (1)
    • +
  • scraperwiki (2)
  • sikkerhet (23)
  • sitesummary (4)
    • -
  • standard (30)
    • +
  • skepsis (2)
    • + +
  • standard (38)
    • -
  • stavekontroll (1)
    • +
  • stavekontroll (2)
  • stortinget (4)
  • surveillance (10)
    • -
  • valg (6)
    • +
  • valg (7)
    • -
  • video (26)
    • +
  • video (34)
    • -
  • vitenskap (1)
    • +
  • vitenskap (3)
    • -
  • web (21)
    • +
  • web (25)