X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/525c8f4d5fe33e5fec2c764cf123c4b2fffeba52..a0a971f55f61855eb0b27b68176b325f2a65995f:/blog/archive/2012/02/02.rss diff --git a/blog/archive/2012/02/02.rss b/blog/archive/2012/02/02.rss index 2ee8b49f40..ebe3b562d8 100644 --- a/blog/archive/2012/02/02.rss +++ b/blog/archive/2012/02/02.rss @@ -7,176 +7,345 @@ - Third beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html - Sat, 4 Feb 2012 13:25:00 +0100 - <p>I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and -publish the third beta version of -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based -on Squeeze. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with -out of the box PXE configuration for running diskless machines and -installing new machines, check it out. If you need a software -solution for your school, check it out too. The full announcement is -<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00000.html">available</a> -on the project announcement list.</p> + Skolelinux-intervju: Frode Danielsen + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html + Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100 + <p>I serien med intervjuer av folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi +denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som +passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen +av dem bruker Skolelinux i dag.</p> -<p>I am very happy to report these changes and improvements since -beta2 (there are more, see announcement for full list):</p> +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<ul> +<p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark +IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal, +Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p> -<li>It is now possible to change the pre-configured IP subnet from - 10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after - the installation.</li> +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> -<li>Too full partitions are now automatically extended on the Main - Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab.</li> +<p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere +sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til +noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue, +Kongsvinger og Nord-Odal.</p> -<li>The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all - disabled queues are restarted every hour. This should cut down on - the amount of manual administration needed for printers.</li> +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong> +<br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<li>The set of initial users have been changed. Now a personal user - for the local system administrator is created during installation - instead of the previously created localadmin and super-admin users, - and this user is granted administrative privileges using group - membership. This reduces the number of passwords one need to keep - up to date on the system.</li> +<p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av +hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p> -</ul> +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<p>The new main server seem to work so well that I am testing it as my -private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home. I will use it look -for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the -final Squeeze release is published.</p> +<p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre +løsninger.</p> -<p>Next weekend the project organise a -<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/01/msg00001.html">developer -gathering</a> in Oslo. We will continue the work on the Squeeze -version, and start initial planning for the Wheezy version. Perhaps I -will see you there?</p> +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi +basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp +under dette.</p> - Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html - Sun, 5 Feb 2012 09:45:00 +0100 - <p>Since the Lenny version of -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>, a -feature to save power have been included. It is as simple as it is -practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again -in the morning. This is done using the -<a href="http://packages.qa.debian.org/s/shutdown-at-night.html">shutdown-at-night</a> Debian package.</p> + Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100 + <p>This weekend we wrapped up and published the second release +candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / +Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement did for some +reason not make it the project announcement list, but is +<a href="http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html">available</a> +from the Debian development announcement list. Check it out if you +need a software solution for your school.</p> + + + + + Skolelinux-intervju: Knut Yrvin + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html + Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100 + <p>I serien med intervjuer av folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå +høre fra nyvalgt leder i foreningen +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i +Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p> -<p>To enable this feature on a client, the machine need to be added to -the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, this is done in -LDAP, and once this is in place, the machine in question will check -every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and -shut it down if it is. If the hardware in question is supported by -the -<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nvram-wakeup.html">nvram-wakeup</a> -package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +- -10 minutes. If this isn't working, one can configure wake-on-lan to -try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented -and not enabled by default in Debian Edu.</p> +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<p>It is important to not turn all machines on at once, as this can -blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like -the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work -for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I've seen old -machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were -starting from 0 (or was it 1990?) every boot. If you have one of -those, you have to turn on the computer manually.</p> +<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML +med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av +friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til +åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det +på like vilkår. Nå er det +<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over +1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen +forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p> -<p>The shutdown-at-night package is completely self contained, and can -also be used outside the Debian Edu environment. For those without a -central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file -<tt>/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night</tt> to enable it. -Perhaps you too can use it to save some power?</p> +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet +med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte +forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som +regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, +gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å +vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og +lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de +kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av +IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p> + +<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene +manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, +kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over +en periode på 5-6 år.</p> + +<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også +viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til +nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne +oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt +arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og +nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie +prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de +frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere +gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og +Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer +på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir +enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare +med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p> + +<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen +med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med +LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til +noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe +nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har +rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger +Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå +lisensbetaling til godseid programvare.</p> + +<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener +av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti +personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i +Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 +datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere +kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler +som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux +på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av +PC-er.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra +IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som +snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett +arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i +privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke +siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, +rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux +Foundation.</p> + +<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte +arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært +interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med +Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende +teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg +Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk +for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og +jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p> + +<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller +underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som +gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med +motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så +hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir +tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har +blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette +fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p> + +<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de +som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for +hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av +boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på +nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte +Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med +Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 +skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, +kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter +Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et +Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme +3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det +finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er +det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er +begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele +pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til +enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, +svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, +og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt +anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og +støttetjenester.</p> + +<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet +Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med +presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter +selges til kommuner.</p> - Skolelinux-intervju: Axel Bojer - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html - Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100 + First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze + http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100 + <p>One week delayed due to DVD build problems, we managed today to +wrap up and publish the first release candidate for +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based +on Squeeze. The full announcement is +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html">available</a> +on the project announcement list. Check it out if you need a software +solution for your school.</p> + + + + + Skolelinux-intervju: Olav Dahlum + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html + Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100 <p>I serien med intervjuer av folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg -fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p> +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå +høre fra et nyvalgt medlem i foreningen +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i +Skolen</a>.</p> <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med -mere.</p> +<p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester, +prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som +LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p> <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> -<p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville -være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og -prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens -prosjektet vokste til og utviklet seg.</p> - -<p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med -Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få -en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne -med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at -det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang -tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p> +<p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i +stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den +norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært +koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er +involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede +familien.</p> <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare -og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er -at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker -også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å -delta og forme sin egen datahverdag.</p> +<p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele +kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til +prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling +av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig +av bakgrunn og ferdigheter.</p> <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye -versjoner.</p> +<p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer +pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere +verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre +erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg +bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på +operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men +hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox +og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig +bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion, +Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha, +og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men +også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også +mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel +gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme +programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør +ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten +til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for +framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen +programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og +selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p> + + + + + How to figure out which RAID disk to replace when it fail + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html + Tue, 14 Feb 2012 21:25:00 +0100 + <p>Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux +Software RAID, I have not lost data yet (but +<a href="http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/34532">I was +close</a> this summer :). But once a disk is starting to behave +funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux +device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify +the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA +disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to +figure out how to query the disk to get the ID out.</p> -<p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke -svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at -jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke -var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke -fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen -som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var -KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p> +<p>After fumbling a bit, I +<a href="http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/">found +that hdparm -I</a> will report the disk serial number, which is +printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be +used to look up the ID of all the failed disks:</p> -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> +<blockquote><pre> +for d in $(cat /proc/mdstat |grep '(F)'|tr ' ' "\n"|grep '(F)'|cut -d\[ -f1|sort -u); +do + printf "Failed disk $d: " + hdparm -I /dev/$d |grep 'Serial Num' +done +</blockquote></pre> -<p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox, -Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole. Og -en hel haug andre ved behov :-)</p> +<p>Putting it here to make sure I do not have to search for it the +next time, and in case other find it useful.</p> -<p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix -siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den -gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på -<a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så -på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den -også.</p> +<p>At the moment I have two failing disk. :(</p> -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> +<blockquote><pre> +Failed disk sdd1: Serial Number: WD-WCASJ1860823 +Failed disk sdd2: Serial Number: WD-WCASJ1860823 +Failed disk sde2: Serial Number: WD-WCASJ1840589 +</blockquote></pre> -<p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som -er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig -bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte -prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart, -særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe -en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og -bruker.</p> +<p>The last time I had failing disks, I added the serial number on +labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able +to figure out which disk to take out of the box without having to +remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor +label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are +mounted inside my box.</p> -<p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt, -oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og -attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det -tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som -vil ha det.</p> +<p>I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux +Software RAID in the +<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html">nagios-plugins-standard</a> +debian package would look up this value automatically, as it would +make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment +it only report a failure when there are no more spares left (it really +should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which +disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.</p> @@ -259,345 +428,176 @@ page</a> for those that want to learn more.</p> - How to figure out which RAID disk to replace when it fail - http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html - Tue, 14 Feb 2012 21:25:00 +0100 - <p>Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux -Software RAID, I have not lost data yet (but -<a href="http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/34532">I was -close</a> this summer :). But once a disk is starting to behave -funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux -device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify -the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA -disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to -figure out how to query the disk to get the ID out.</p> - -<p>After fumbling a bit, I -<a href="http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/">found -that hdparm -I</a> will report the disk serial number, which is -printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be -used to look up the ID of all the failed disks:</p> - -<blockquote><pre> -for d in $(cat /proc/mdstat |grep '(F)'|tr ' ' "\n"|grep '(F)'|cut -d\[ -f1|sort -u); -do - printf "Failed disk $d: " - hdparm -I /dev/$d |grep 'Serial Num' -done -</blockquote></pre> - -<p>Putting it here to make sure I do not have to search for it the -next time, and in case other find it useful.</p> - -<p>At the moment I have two failing disk. :(</p> - -<blockquote><pre> -Failed disk sdd1: Serial Number: WD-WCASJ1860823 -Failed disk sdd2: Serial Number: WD-WCASJ1860823 -Failed disk sde2: Serial Number: WD-WCASJ1840589 -</blockquote></pre> - -<p>The last time I had failing disks, I added the serial number on -labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able -to figure out which disk to take out of the box without having to -remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor -label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are -mounted inside my box.</p> - -<p>I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux -Software RAID in the -<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html">nagios-plugins-standard</a> -debian package would look up this value automatically, as it would -make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment -it only report a failure when there are no more spares left (it really -should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which -disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.</p> - - - - - Skolelinux-intervju: Olav Dahlum - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html - Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100 - <p>I serien med intervjuer av folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå -høre fra et nyvalgt medlem i foreningen -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i -Skolen</a>.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester, -prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som -LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i -stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den -norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært -koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er -involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede -familien.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele -kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til -prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling -av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig -av bakgrunn og ferdigheter.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer -pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere -verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre -erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg -bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på -operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men -hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox -og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig -bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion, -Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha, -og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men -også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også -mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel -gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme -programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør -ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten -til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for -framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen -programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og -selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p> - - - - - First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze - http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html - Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100 - <p>One week delayed due to DVD build problems, we managed today to -wrap up and publish the first release candidate for -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based -on Squeeze. The full announcement is -<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html">available</a> -on the project announcement list. Check it out if you need a software -solution for your school.</p> - - - - - Skolelinux-intervju: Knut Yrvin - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html - Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100 + Skolelinux-intervju: Axel Bojer + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html + Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100 <p>I serien med intervjuer av folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå -høre fra nyvalgt leder i foreningen -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i -Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML -med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av -friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til -åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det -på like vilkår. Nå er det -<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over -1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen -forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet -med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte -forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som -regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, -gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å -vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og -lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de -kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av -IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p> - -<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene -manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, -kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over -en periode på 5-6 år.</p> +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg +fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p> -<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også -viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til -nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne -oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt -arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og -nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie -prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de -frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere -gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og -Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p> +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> +<p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med +mere.</p> -<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer -på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir -enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare -med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p> +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> -<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen -med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med -LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til -noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe -nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har -rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger -Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå -lisensbetaling til godseid programvare.</p> +<p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville +være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og +prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens +prosjektet vokste til og utviklet seg.</p> -<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener -av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti -personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i -Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 -datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere -kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler -som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux -på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av -PC-er.</p> +<p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med +Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få +en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne +med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at +det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang +tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p> -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra -IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som -snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett -arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i -privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke -siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, -rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux -Foundation.</p> +<p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare +og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er +at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker +også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å +delta og forme sin egen datahverdag.</p> -<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte -arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært -interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med -Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende -teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg -Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk -for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og -jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p> +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller -underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som -gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med -motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så -hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir -tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har -blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette -fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p> +<p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye +versjoner.</p> -<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de -som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for -hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av -boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på -nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte -Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med -Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 -skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, -kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter -Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p> +<p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke +svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at +jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke +var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke +fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen +som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var +KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p> <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et -Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme -3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det -finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er -det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er -begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p> +<p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox, +Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole. Og +en hel haug andre ved behov :-)</p> + +<p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix +siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den +gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på +<a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så +på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den +også.</p> <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> -<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele -pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til -enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, -svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, -og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt -anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og -støttetjenester.</p> +<p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som +er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig +bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte +prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart, +særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe +en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og +bruker.</p> -<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet -Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med -presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter -selges til kommuner.</p> +<p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt, +oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og +attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det +tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som +vil ha det.</p> - Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html - Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100 - <p>This weekend we wrapped up and published the second release -candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / -Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement did for some -reason not make it the project announcement list, but is -<a href="http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html">available</a> -from the Debian development announcement list. Check it out if you -need a software solution for your school.</p> + Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html + Sun, 5 Feb 2012 09:45:00 +0100 + <p>Since the Lenny version of +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>, a +feature to save power have been included. It is as simple as it is +practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again +in the morning. This is done using the +<a href="http://packages.qa.debian.org/s/shutdown-at-night.html">shutdown-at-night</a> Debian package.</p> + +<p>To enable this feature on a client, the machine need to be added to +the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, this is done in +LDAP, and once this is in place, the machine in question will check +every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and +shut it down if it is. If the hardware in question is supported by +the +<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nvram-wakeup.html">nvram-wakeup</a> +package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +- +10 minutes. If this isn't working, one can configure wake-on-lan to +try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented +and not enabled by default in Debian Edu.</p> + +<p>It is important to not turn all machines on at once, as this can +blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like +the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work +for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I've seen old +machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were +starting from 0 (or was it 1990?) every boot. If you have one of +those, you have to turn on the computer manually.</p> + +<p>The shutdown-at-night package is completely self contained, and can +also be used outside the Debian Edu environment. For those without a +central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file +<tt>/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night</tt> to enable it. +Perhaps you too can use it to save some power?</p> - Skolelinux-intervju: Frode Danielsen - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html - Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100 - <p>I serien med intervjuer av folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi -denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som -passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen -av dem bruker Skolelinux i dag.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + Third beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + Sat, 4 Feb 2012 13:25:00 +0100 + <p>I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and +publish the third beta version of +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based +on Squeeze. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with +out of the box PXE configuration for running diskless machines and +installing new machines, check it out. If you need a software +solution for your school, check it out too. The full announcement is +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00000.html">available</a> +on the project announcement list.</p> -<p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark -IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal, -Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p> +<p>I am very happy to report these changes and improvements since +beta2 (there are more, see announcement for full list):</p> -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> +<ul> -<p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere -sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til -noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue, -Kongsvinger og Nord-Odal.</p> +<li>It is now possible to change the pre-configured IP subnet from + 10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after + the installation.</li> -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong> -<br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> +<li>Too full partitions are now automatically extended on the Main + Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab.</li> -<p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av -hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p> +<li>The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all + disabled queues are restarted every hour. This should cut down on + the amount of manual administration needed for printers.</li> -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> +<li>The set of initial users have been changed. Now a personal user + for the local system administrator is created during installation + instead of the previously created localadmin and super-admin users, + and this user is granted administrative privileges using group + membership. This reduces the number of passwords one need to keep + up to date on the system.</li> -<p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre -løsninger.</p> +</ul> -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> +<p>The new main server seem to work so well that I am testing it as my +private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home. I will use it look +for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the +final Squeeze release is published.</p> -<p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi -basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp -under dette.</p> +<p>Next weekend the project organise a +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/01/msg00001.html">developer +gathering</a> in Oslo. We will continue the work on the Squeeze +version, and start initial planning for the Wheezy version. Perhaps I +will see you there?</p>