X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/525c8f4d5fe33e5fec2c764cf123c4b2fffeba52..a0a971f55f61855eb0b27b68176b325f2a65995f:/blog/archive/2011/02/02.rss diff --git a/blog/archive/2011/02/02.rss b/blog/archive/2011/02/02.rss index a4eefa5a76..7f5d2fd2a4 100644 --- a/blog/archive/2011/02/02.rss +++ b/blog/archive/2011/02/02.rss @@ -7,238 +7,147 @@ - Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html - Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100 - <p>Tidlig i januar oppdaget vi i -<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a> -at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem -<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor -piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at -denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget -kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og -styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som -styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften. -I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk -av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed -ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å -publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er -upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p> + Skolelinux-intervju: Astri Sletteng + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html + Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100 + <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og +i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste +intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p> -<p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at -Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt -bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som -i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor -piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå -konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten -for Oslogrensa.</p> +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å -høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen -datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om -de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken -ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter +<p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik +skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell +utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for +lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p> + +<p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den +5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte +slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet +gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p> + +<p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver +i IKT arbeidet ved skolen.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble +det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved +alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med +Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle etc.</p> -<p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke -kartet tilgjengelig fra -<a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp -gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og -så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp -grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig -også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke -til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto. -Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen -gang.<p> +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som -hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en -nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til -vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet -kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1 -minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om -vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p> +<p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og +produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at +skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig +for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge +læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom +Skolelinux.</p> -<p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org, -da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage -kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere -OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor -klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert -i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten -bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen -for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p> +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp -videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg -fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og -interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der -Oslogrensa krysser vei. De ble -<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt -til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til -å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på -noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som -har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye -bedre. :)</p> +<p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan +drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en +ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på +Linux.</p> -<p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite -hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig -informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har -et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen. -De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for -kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a -href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har -fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage -på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og -støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig -informasjon.</p> - - - - - Fiksgatami tar form - snart klar for test - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html - Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100 - <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> -tar sakte form, og den siste uka har vi betalt -<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å -tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for -Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med -testing.</p> +<p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle +programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er +plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også +departement en jobb å gjøre.</p> -<p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags -informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for -sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til -<a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>, -<a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a> -og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>. Jeg -tittet også på -<a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>, -som er litt på siden at det jeg skriver om her</p> +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som -adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en -oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem -tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en -kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p> +<p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), +VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, +Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) +og Joomla som hjemmeside.<p> -<table> -<tr><th>Tromsø</th> <th>Porsgrunn</th> <th>Kongsvinger</th></tr> -<tr><td>Vei</td> <td>Hull i veg</td> <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr> -<tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr> -<tr><td>Gatelys</td> <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr> -<tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td> <td>Vann/Avløp</td></tr> -<tr><td>Park</td> <td>Park</td> <td>Park/Grønt</td></tr> -<tr><td>Friluftsliv</td> <td>Friluft</td></tr> -<tr><td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon/Avfall</td></tr> -<tr><td> <td>Grafitti-Tagging</td> <td>Grafitti/Tagging</td></tr> -<tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling</td></tr> -<tr><td>Annet</td> <td>Annet</td> <td>Annet</td></tr> -</table> +<p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard +installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p> -<p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn, -epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse. -Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon -eller via post.</p> +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> -<p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene -uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område, -slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de -trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og -epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p> +<p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns +også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk +er en god strategi å bruke.</p> - Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html - Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100 - <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av -flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som -kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente -på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software -og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min -forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års -erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og -Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. -Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu -Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av -SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg -har brukt GNU/Linux siden 1997.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å -ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg -var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus -(Skolelinux 1.0) på release dagen.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og -prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget -det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare -på.</p> - -<p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap -deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til -hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer -inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden -operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å -dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden -rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke, -dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den -forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra -samhandling på tvers av grenser.</p> + Kategorisering av problemer på FiksGatami + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html + Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100 + <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs +<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste +finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert +med at ideen om +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å +ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a> +er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et +brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er +organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med +kategoriarbeidet.</p> -<p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker -på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg -kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en -community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert -community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å -påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i -programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe -som burde fokuseres mer på.</p> +<p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert +på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på +IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på +kategoriene til epostlisten for prosjektet, +<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami +(at) nuug.no</a>.</p> -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> +<p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske +ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier, +dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori. +Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til +noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p> -<p>De største ulempene er:</p> +<p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon +med:</p> <ul> -<li>Mangel på kompetanse</li> -<li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT - avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for - terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li> -</ul> - -<p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av -problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må -IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det -hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og -løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig -måte.</p> -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + <li>Hull i veien</li> + <li>Gater/Veier</li> + <li>Fortau/gangstier</li> + <li>Veinavn-skilt</li> + <li>Sykkelvei</li> + <li>Glatt vei</li> + <li>Snøbrøyting</li> + <li>Gatelys</li> + <li>Dumpet skrot</li> + <li>Forsøpling</li> + <li>Parkering</li> + <li>Grafitti/tagging</li> + <li>Hundedritt</li> + <li>Gaterydding</li> + <li>Trafikkskilter</li> + <li>Forlatte kjøretøy</li> + <li>Trær</li> + <li>Trafikklys</li> + <li>Park/landskap</li> + <li>Ulovlige oppslag</li> + <li>Buss- og togstopp</li> + <li>Offentlige toalett</li> + <li>Vannforsyning</li> + <li>Tett avløpsrist</li> + <li>Oljesøl</li> + <li>Annet</li> -<p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I -dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene -som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er -dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p> +</ul> -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> +<p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen +kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen +av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet? +Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord +med i laget når det gjelder kategorisering.</p> -<p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av -programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan -løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er -opplysning, kunnskap og kompetanse.</p> @@ -284,147 +193,238 @@ fortsettelsen.</p> - Kategorisering av problemer på FiksGatami - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html - Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100 - <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs -<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste -finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert -med at ideen om -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å -ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a> -er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et -brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er -organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med -kategoriarbeidet.</p> + Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html + Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100 + <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av +flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som +kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p> -<p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert -på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på -IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på -kategoriene til epostlisten for prosjektet, -<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami -(at) nuug.no</a>.</p> +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente +på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software +og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min +forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års +erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og +Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. +Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu +Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av +SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg +har brukt GNU/Linux siden 1997.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å +ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg +var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus +(Skolelinux 1.0) på release dagen.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og +prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget +det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare +på.</p> + +<p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap +deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til +hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer +inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden +operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å +dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden +rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke, +dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den +forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra +samhandling på tvers av grenser.</p> + +<p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker +på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg +kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en +community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert +community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å +påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i +programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe +som burde fokuseres mer på.</p> -<p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske -ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier, -dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori. -Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til -noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p> +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon -med:</p> +<p>De største ulempene er:</p> <ul> +<li>Mangel på kompetanse</li> +<li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT + avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for + terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li> +</ul> - <li>Hull i veien</li> - <li>Gater/Veier</li> - <li>Fortau/gangstier</li> - <li>Veinavn-skilt</li> - <li>Sykkelvei</li> - <li>Glatt vei</li> - <li>Snøbrøyting</li> - <li>Gatelys</li> - <li>Dumpet skrot</li> - <li>Forsøpling</li> - <li>Parkering</li> - <li>Grafitti/tagging</li> - <li>Hundedritt</li> - <li>Gaterydding</li> - <li>Trafikkskilter</li> - <li>Forlatte kjøretøy</li> - <li>Trær</li> - <li>Trafikklys</li> - <li>Park/landskap</li> - <li>Ulovlige oppslag</li> - <li>Buss- og togstopp</li> - <li>Offentlige toalett</li> - <li>Vannforsyning</li> - <li>Tett avløpsrist</li> - <li>Oljesøl</li> - <li>Annet</li> +<p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av +problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må +IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det +hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og +løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig +måte.</p> -</ul> +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen -kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen -av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet? -Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord -med i laget når det gjelder kategorisering.</p> +<p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I +dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene +som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er +dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p> +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av +programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan +løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er +opplysning, kunnskap og kompetanse.</p> - Skolelinux-intervju: Astri Sletteng - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html - Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100 - <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og -i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste -intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik -skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell -utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for -lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p> - -<p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den -5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte -slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet -gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p> - -<p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver -i IKT arbeidet ved skolen.</p> + Fiksgatami tar form - snart klar for test + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html + Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100 + <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> +tar sakte form, og den siste uka har vi betalt +<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å +tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for +Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med +testing.</p> -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> +<p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags +informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for +sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til +<a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>, +<a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a> +og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>. Jeg +tittet også på +<a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>, +som er litt på siden at det jeg skriver om her</p> -<p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble -det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved -alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med -Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle -etc.</p> +<p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som +adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en +oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem +tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en +kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p> -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> +<table> +<tr><th>Tromsø</th> <th>Porsgrunn</th> <th>Kongsvinger</th></tr> +<tr><td>Vei</td> <td>Hull i veg</td> <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr> +<tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr> +<tr><td>Gatelys</td> <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr> +<tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td> <td>Vann/Avløp</td></tr> +<tr><td>Park</td> <td>Park</td> <td>Park/Grønt</td></tr> +<tr><td>Friluftsliv</td> <td>Friluft</td></tr> +<tr><td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon/Avfall</td></tr> +<tr><td> <td>Grafitti-Tagging</td> <td>Grafitti/Tagging</td></tr> +<tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling</td></tr> +<tr><td>Annet</td> <td>Annet</td> <td>Annet</td></tr> +</table> -<p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og -produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at -skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig -for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge -læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom -Skolelinux.</p> +<p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn, +epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse. +Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon +eller via post.</p> -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> +<p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene +uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område, +slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de +trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og +epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p> + + + + + Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html + Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100 + <p>Tidlig i januar oppdaget vi i +<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a> +at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem +<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor +piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at +denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget +kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og +styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som +styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften. +I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk +av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed +ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å +publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er +upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p> -<p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan -drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en -ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på -Linux.</p> +<p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at +Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt +bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som +i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor +piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå +konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten +for Oslogrensa.</p> -<p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle -programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er -plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også -departement en jobb å gjøre.</p> +<p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å +høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen +datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om +de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken +ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter +etc.</p> -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> +<p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke +kartet tilgjengelig fra +<a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp +gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og +så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp +grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig +også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke +til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto. +Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen +gang.<p> -<p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), -VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, -Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) -og Joomla som hjemmeside.<p> +<p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som +hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en +nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til +vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet +kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1 +minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om +vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p> -<p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard -installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p> +<p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org, +da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage +kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere +OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor +klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert +i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten +bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen +for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p> -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> +<p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp +videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg +fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og +interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der +Oslogrensa krysser vei. De ble +<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt +til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til +å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på +noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som +har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye +bedre. :)</p> -<p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns -også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk -er en god strategi å bruke.</p> +<p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite +hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig +informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har +et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen. +De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for +kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a +href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har +fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage +på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og +støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig +informasjon.</p>