X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/525c8f4d5fe33e5fec2c764cf123c4b2fffeba52..a0a971f55f61855eb0b27b68176b325f2a65995f:/blog/archive/2011/01/01.rss diff --git a/blog/archive/2011/01/01.rss b/blog/archive/2011/01/01.rss index a662734daa..cc6ebc1955 100644 --- a/blog/archive/2011/01/01.rss +++ b/blog/archive/2011/01/01.rss @@ -7,500 +7,767 @@ - Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html - Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100 - <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og -laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og -andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det -er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og -andre kamera. Resultatet er lagt ut på -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet -over overvåkningskamera i Norge</a>. Det er nå 93 fotobokser av 380 -totalt -<a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i -følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera. -Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så -langt.</p> - - - - - Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html - Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100 - <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i -<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet -hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan -<a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen -i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har -fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p> - -<blockquote> -<p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong> -<br>av Inspektør Siri (gjest) - -<p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en -ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300 -elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350 -elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p> + Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html + Fri, 28 Jan 2011 15:40:00 +0100 + <p>The last few days I have looked at ways to track open security +issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that +it should be possible to use the information about security issues +available on the Internet, and check our locally +maintained/distributed software against this information. It should +allow us to verify that no known security issues are forgotten. The +CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point, +and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by +the testing security team, I believed it should be possible to figure +out which security holes were present in our free software +collection.</p> -<ul> +<p>After reading up on the topic, it became obvious that the first +building block is to be able to name software packages in a unique and +consistent way across data sources. I considered several ways to do +this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs +to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some +existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to +come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a +solution. Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common +Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to +software, hardware and other platform components. The CPE ids are +mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National +Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security +issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to +locate the CPE id for the software packages we use at the university. +This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the +NVD entry if a CVE for the package exist).</p> -<li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har -bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av -ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket -være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde -at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha -skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så -raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere -egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to -datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og -aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi -klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt -40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har -resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt -brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li> +<p>To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE +name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to +check out, one could look up +<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3 +in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries. +The most recent one is +<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>, +and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete +list of affected versions is provided.</p> -<li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig -vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle -rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker -som er mulig å fjernstyre.</li> +<p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing +for offline processing of issues. Using this dump, I've written a +small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs +affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs +with version numbers as specified above and get a list of open +security issues out.</p> -<li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men -vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått -bærbare PCer til lærere osv.</li> +<p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD +information need to be high. For that to happen, I believe as many as +possible need to use and contribute to the NVD database. I notice +RHEL is providing +<a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a +map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE +information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p> -<li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har -en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme -om.</li> +<p>To get an idea about the quality for free software, I spent some +time making it possible to compare the CVE database from Debian with +the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are +some inconsistencies in NVD (same software package having several +CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that +Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve +the quality of NVD, but that require being able to get in touch with +someone maintaining it. So far my three emails with questions and +corrections have not seen any reply, but I hope contact can be +established soon.</p> -</ul> +<p>An interesting application for CPEs is cross platform package +mapping. It would be useful to know which packages in for example +RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and +this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries +for their packages.</p> + + + + + Skolelinux-intervju: Morten Amundsen + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html + Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100 + <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt +styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen +FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p> -<p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen -selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også -sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen -skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen -kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta -hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange -datamaskiner som de andre til sammen. </p> +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<ul> +<p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i +<a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid +ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket +Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter +"<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>" +Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete +løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere +en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p> -<li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og -det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her -de horrible tingene begynner å skje. </li> +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> -<li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan -hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på -dette.</li> +<p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom +entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p> -<li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør -at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv -et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet -faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li> +<p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at +Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler +kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og +skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap. -<li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale -nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og -elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke -aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li> +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne. +<p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder +osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen +elevene skal jobbe.</p> -</ul> +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal -få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi -har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får -sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS -om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører -videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p> +<p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt +fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi +alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og +de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og +glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned +hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med +litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt +og det er synd.</p> -<p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi -høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får -være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner, -og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt -del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke -blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår -hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk -vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette -vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre -tilsidesette. </p> +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del -runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt -systematisk motarbeidet. </p> +<p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa +og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste +som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i +skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er +jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt +av maskinvaren.</p> -<p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og -lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer -her. </p> +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> -<ul> +<p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om +sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og +alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei +å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man +få mest mulig læring for pengene man har.</p> + + + + + Which module is loaded for a given PCI and USB device? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html + Sun, 23 Jan 2011 00:20:00 +0100 + <p>In the +<a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a> +package in Debian, there is a script to report useful information +about the running hardware for use when people report missing +information. One part of this script that I find very useful when +debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module +to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel +module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see +the output, make sure discover-data is installed and run +<tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>. The relevant output on +one of my machines like this:</p> -<li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare, -det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er -mulig.</li> - -<li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først -sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt -så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av -skolene.</li> - -<li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig -å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i -perioder.</li> +<pre> +loaded modules: +10de:03eb i2c_nforce2 +10de:03f1 ohci_hcd +10de:03f2 ehci_hcd +10de:03f0 snd_hda_intel +10de:03ec pata_amd +10de:03f6 sata_nv +1022:1103 k8temp +109e:036e bttv +109e:0878 snd_bt87x +11ab:4364 sky2 +</pre> -</ul> +<p>The code in question look like this, slightly modified for +readability and to drop the output to file descriptor 3:</p> -<p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer, -men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt -hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få -rutine her nå. </p> +<pre> +if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then + echo loaded pci modules: + ( + cd /sys/bus/pci/devices/ + for address in * ; do + if [ -d "$address/driver/module" ] ; then + module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename` + if grep -q "^$module " /proc/modules ; then + address=$(echo $address |sed s/0000://) + id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'` + echo "$id $module" + fi + fi + done + ) + echo +fi +</pre> -<ul> +<p>Similar code could be used to extract USB device module +mappings:</p> -<li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li> -<li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li> -<li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li> -<li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li> -<li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li> -<li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li> -<li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li> -<li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li> +<pre> +if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then + echo loaded usb modules: + ( + cd /sys/bus/usb/devices/ + for address in * ; do + if [ -d "$address/driver/module" ] ; then + module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename` + if grep -q "^$module " /proc/modules ; then + address=$(echo $address |sed s/0000://) + id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}') + if [ "$id" ] ; then + echo "$id $module" + fi + fi + fi + done + ) + echo +fi +</pre> -</ul> +<p>This might perhaps be something to include in other tools as +well.</p> + + + + + Skolelinux-intervju: Sturle Sunde + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html + Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100 + <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter +mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har +flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i +Florø.</p> -<p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p> +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i -fei, og jeg har ikke lest gjennom</p> -</blockquote> +<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, +vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved +skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med +Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med +unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved +Universitetet i Oslo.</p> -<p>Det kom raskt et lite svar:</p> +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> -<blockquote> -<p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong> -<br>av captain_obvious</p> - -<p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne -historien videre?</p> +<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i +alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var +først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for +Skulelinux for alvor.</p> -<p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller -lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med -IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å -raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p> -</blockquote> +<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, +levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere +ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger +tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei +fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i +kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt +Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan +fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar +utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt +justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var +den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. +Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar +framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre +fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi +skulle få levert med Skulelinux.</p> -<p>Og deretter en lengre oppfølging.</p> +<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå +januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier +dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p> -<blockquote> -<p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong> -<br>av Inspektør Siri (gjest) - -<p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre -leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men -brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig -har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i -større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere -flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store -IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og -slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p> +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på -politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå, -det vil bare rote til igjen. </p> +<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p> -<p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte -systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å -støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den -første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene -til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips -og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i -undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har -nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har, -men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det -utrolig hva som kommer fram. </p> +<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe +på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare +og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux +kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner +samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje +på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p> <ul> -<li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke -SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i -utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen -med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet -fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt -samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere -unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er -bare en bonus. </li> +<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge +tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar +og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar, +og det er lett å utvide med fleire. -<li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de -andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få -samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn -utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp -kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film, -samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale -kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i -gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien -kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt -inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være -overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på -fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal -ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens -administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det -kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene -smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det -er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært -stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er -nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse -problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller -beste læremester. </li> +<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt +nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert +lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode +halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er +heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje +krav til kraftigare tenar heller. + +<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er +der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med +elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å +øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve. </ul> -<p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med -tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi -kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og -utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i -ettertid.</p> +<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut +av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei +god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og +kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg +viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p> -<p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet, -vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet -mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi -håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å -bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som -testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle -fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil -det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier: -"Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal -jeg da lære?"</p> +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -</blockquote> +<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse +Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre +installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det +heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular +med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p> -<p>Det er veldig hyggelig å høre at -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i -skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p> - - - - - Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html - Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100 - <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner, -dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500 -MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser -signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se -hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som -kameraet tar opp. :)</p> - -<p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens -overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart -trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn -signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere -titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å -se hva det er som sendes ut.</p> +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<p>Boksen hadde følgende tekst:</p> +<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, +samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal +og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både +Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet +som passar best til kvar del av jobben.</p> -<blockquote><pre> -SupraLink -Outdoor Transmitter 5.8 GHz +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> -default channel [ ] - identity code [ ] +<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som +manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje +har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å +gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det +enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med +lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for +desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p> -VTQ Videotronik -06268 Querfurt -<a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a> -Made in Germany +<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre +profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert +innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. +Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både +regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er +vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje +Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei +store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? +Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både +dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i +ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til +ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med +nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: +«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for +det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å +hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. +Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p> + + + + + Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html + Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100 + <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en +masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo +med tittelen +"<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation +of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende +oppsummering:</p> -AC 230V [strekkode] -max 10W 84230936 -</pre></blockquote> +<blockquote> +<p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important +to look at the security, both for the user and for the system owner to +see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of +the RFID standards and it is important to see how the old standards +have handled security and how it is handled in NFC. There are certain +RFID systems that are already in use, which is especially close to +NFC. For example is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used +in many public transportation systems as ticket and in contactless +access cards. Another example is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic +passports</a> which uses a standard which is included in +NFC. Examining the security in these and also investigate the use of +NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p> +</blockquote> -<p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden -sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor -min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8 -GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en -kraftigere scanner. :)</p> +<p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet +som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er +spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare +Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for +<a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC +i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p> - Noen lenker om Datalagringsdirektivet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html - Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100 - <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om -at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør -noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen. -Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens -politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales -generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på -bakgrunn av et direktiv fra EU.</p + Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html + Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100 + <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er +lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere +Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p> -<p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i -kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er -det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er -nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre. -Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de -datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de -vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed -kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p> +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære -mer.</p> +<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som +lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har +jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med +Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er +40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt +IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre +på skolen.</p> -<ul> +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> -<li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon - opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen - stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler - deg å gjøre det samme</li> +<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en +skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til +meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, +fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i +PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 +pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p> -<li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD - <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag - 2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget. Det kan være en - god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs - <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon - av semantisk web</a> kl. 18:30. +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<li>Stopp DLD har fått et - <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev - fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med - misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til - å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å - ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li> +<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det +tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne +skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å +tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge +klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette +tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen +er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via +skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en +"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å +spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur +osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i +skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p> -<li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at - innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk - derfor Datatilsynet ut og forklarte at - <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD - uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar - feil.</li> +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot - grunnloven i Tyskland, og - <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en - artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke - vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere - seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har - konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den - tyske grunnloven, men ikke den norske. +<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn +før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det +problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for +mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror +Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. +Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik +de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en +datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske +programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge +osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av +elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som +lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p> -<li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt. - <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En - liste</a> er tilgjengelig fra - <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die - Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li> +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges - overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges - gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil - utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på - hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk - forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av - folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en <a - href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på - datatilsynets sider</a>. +<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som +videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i +undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine +favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå +bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn +Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i +tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon +installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av +datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer +jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: +recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX +(no-machine), Kino, Rythmbox...</p> -<li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler - jeg at du tar en titt på - <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en - liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li> +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> -</ul> +<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. +Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det +er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være +kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få +like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å +få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike +samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger +som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke +firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux +går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et +alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å +foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos +brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går +tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til +Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. +Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p> + +<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste +spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p> - Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html - Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100 - <p>Inspirert av -<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a> -som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg -lyst til å gjøre det samme med folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet -er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i -skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for -skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra -til Skolelinux-prosjektet.</p> + Radiomerking med RFID + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html + Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100 + <p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever, +studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å +følge med på hvor de beveger seg. +<a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien +fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver +drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene +vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker +ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som +rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten +til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å +beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun +overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå +rundt med radiopeilesender på meg.</p> -<p>Først ut er nyvalgt leder i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som -organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger -alltid flere medlemmer, så -<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld -deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p> +<p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student- +og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som +folk går med er radiomerking av befolkningen.</p> -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> +<p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk +leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling +som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt +at Ruter sitt +<a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a> +bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger +typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det +finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av +rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at +<a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har +endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID +er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open +Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og +<a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p> -<p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som -for tiden bor Trondheim. --> -Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim. +<p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere +kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å +stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av +Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten +metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer +følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters +avstand.</p> -Her jobber jeg som systemutvikler i et firma -som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>, -hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På -fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og -bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er -primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og -<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har -jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til -FRISK sin hjemmeside.</p> +<p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og +kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av +nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge +og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en +massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at +Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass. +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har +mer</a> om de nye biometriske passene.</p> + + + + + The video format most supported in web browsers? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html + Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100 + <p>The video format struggle on the web continues, and the three +contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites +seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough, +the comments I see give me the feeling that a lot of people believe +H.264 is the most supported video format in browsers, but according to +the Wikipedia article on +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>, +this is not true. Check out the nice table of supprted formats in +different browsers there. The format supported by most browsers is +Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google +Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and +BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari. +The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome +Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla +Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn +Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet +Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and +Safari can install plugins to get it.</p> + +<p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users +without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the +HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser +handling HTML5, one need fallback mechanisms. In +<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a +plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support +we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg +Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a +href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example +from last week</a>.</p> + +<p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is +the least supported is simple. Implementing and using H.264 +require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA +are incompatible with free software licensing. If you believed H.264 +was without royalties and license terms, check out +"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of +Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p> + +<p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is +available from +<a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the +Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a +similar list for WebM nor H.264.</p> + +<p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me +realise that I failed to make it clear enough this text is about the +&lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support +provided by external plugins like the Flash plugins.</p> + + + + + Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html + Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100 + <p>Today I discovered +<a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via +digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement, +<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday +announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in +the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely +open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone +to use, I recommend having a look at the essay +"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of +Free That Matters</a>". It is not free of cost for creators of video +tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the +terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from +licensing the patents needed for H.264. Some background information +on the Google announcement is available from +<a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>. +A good read. :)</p> + +<p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to +promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on +the Internet. This can only be done by publishing using free and open +standards, which is only possible if the web browsers provide support +for these free and open standards. At the moment there seem to be two +camps in the web browser world when it come to video support. Some +browsers support H.264, and others support +<a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and +<a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a> +(<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option +yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet +and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for +H.264 to not reach all potential viewers. +Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an +updated summary</a> of the current browser support.</p> + +<p>Not surprising, several people would prefer Google to keep +promoting H.264, and John Gruber +<a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents +the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions +provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions +<a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting +the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p> + +<p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, +they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This +argument was covered by Simon Phipps in +<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays +blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it +make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the +browser while still allowing plugins.</p> + +<p>I suspect the reason this announcement make so many people protest, +is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy +feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV +broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot +of money has been invested in hardware based on the belief that they +could use the same video format for both broadcasting and web +publishing. Suddenly this belief is shaken.</p> + +<p>An interesting question is why Google is doing this. While the +presented argument might be true enough, I believe Google would only +present the argument if the change make sense from a business +perspective. One reason might be that they are currently negotiating +with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the +feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and +Google Video would improve the negotiation position of Google. +Another reason might be that Google want to save money by not having +to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a +video format not requiring royalties at all. A third reason might be +that the Chrome development team simply want to avoid the +Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. +I guess time will tell.</p> + +<p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided +<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more +background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p> + + + + + Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html + Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100 + <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne +gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i +bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. +Han er styremedlem i +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen +FRISK</a>.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk +IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 +servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs +mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral +LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og +Joomla-installasjoner.</p> <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> -<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på -Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet -og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller -2003.</p> +<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om +Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p> -<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var -ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på -det selv.</p> +<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene +av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var +oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i +ny jobb i Narvik kommune.</p> -<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra -Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å -bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et -pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, -men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med -på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte -Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p> +<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 +skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite +med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå +virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder +skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere +i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle +bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god +infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i +dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter +basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på +Kubuntu.</p> <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til -nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker -en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I -tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan -bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p> +<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere +enn for andre systemer.</p> <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks -Drillpro om jeg ikke husker feil.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> +<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor +flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre +plasser.</p> -<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og -Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg -GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt -læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det. +<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus +(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p> -<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og -Thunderbird og Evolution til e-post, +<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer +nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med +enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et +lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p> -<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql. +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill -som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et -veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett -å bli hektet :)</p> +<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær +kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre +servere.</p> @@ -574,779 +841,512 @@ tlf 23313596 www.stortinget.no www.tinget.no -</pre></blockquote></p> - -<p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen -fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut -på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye -gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter -at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av -<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p> - - - - - Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html - Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100 - <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne -gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i -bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. -Han er styremedlem i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen -FRISK</a>.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk -IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 -servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs -mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral -LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og -Joomla-installasjoner.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om -Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p> - -<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene -av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var -oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i -ny jobb i Narvik kommune.</p> - -<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 -skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite -med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå -virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder -skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere -i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle -bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god -infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i -dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter -basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på -Kubuntu.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere -enn for andre systemer.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor -flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre -plasser.</p> - -<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus -(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p> - -<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer -nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med -enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et -lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> +</pre></blockquote></p> -<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær -kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre -servere.</p> +<p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen +fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut +på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye +gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter +at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av +<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p> - Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html - Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100 - <p>Today I discovered -<a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via -digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement, -<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday -announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in -the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely -open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone -to use, I recommend having a look at the essay -"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of -Free That Matters</a>". It is not free of cost for creators of video -tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the -terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from -licensing the patents needed for H.264. Some background information -on the Google announcement is available from -<a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>. -A good read. :)</p> + Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html + Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100 + <p>Inspirert av +<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a> +som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg +lyst til å gjøre det samme med folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet +er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i +skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for +skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra +til Skolelinux-prosjektet.</p> -<p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to -promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on -the Internet. This can only be done by publishing using free and open -standards, which is only possible if the web browsers provide support -for these free and open standards. At the moment there seem to be two -camps in the web browser world when it come to video support. Some -browsers support H.264, and others support -<a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and -<a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a> -(<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option -yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet -and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for -H.264 to not reach all potential viewers. -Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an -updated summary</a> of the current browser support.</p> +<p>Først ut er nyvalgt leder i +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som +organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger +alltid flere medlemmer, så +<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld +deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p> -<p>Not surprising, several people would prefer Google to keep -promoting H.264, and John Gruber -<a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents -the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions -provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions -<a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting -the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p> +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, -they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This -argument was covered by Simon Phipps in -<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays -blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it -make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the -browser while still allowing plugins.</p> +<p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som +for tiden bor Trondheim. --> +Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim. -<p>I suspect the reason this announcement make so many people protest, -is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy -feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV -broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot -of money has been invested in hardware based on the belief that they -could use the same video format for both broadcasting and web -publishing. Suddenly this belief is shaken.</p> +Her jobber jeg som systemutvikler i et firma +som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>, +hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På +fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og +bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er +primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og +<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har +jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til +FRISK sin hjemmeside.</p> -<p>An interesting question is why Google is doing this. While the -presented argument might be true enough, I believe Google would only -present the argument if the change make sense from a business -perspective. One reason might be that they are currently negotiating -with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the -feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and -Google Video would improve the negotiation position of Google. -Another reason might be that Google want to save money by not having -to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a -video format not requiring royalties at all. A third reason might be -that the Chrome development team simply want to avoid the -Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. -I guess time will tell.</p> +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> -<p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided -<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more -background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p> - - - - - The video format most supported in web browsers? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html - Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100 - <p>The video format struggle on the web continues, and the three -contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites -seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough, -the comments I see give me the feeling that a lot of people believe -H.264 is the most supported video format in browsers, but according to -the Wikipedia article on -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>, -this is not true. Check out the nice table of supprted formats in -different browsers there. The format supported by most browsers is -Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google -Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and -BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari. -The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome -Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla -Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn -Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet -Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and -Safari can install plugins to get it.</p> +<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på +Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet +og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller +2003.</p> -<p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users -without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the -HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser -handling HTML5, one need fallback mechanisms. In -<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a -plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support -we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg -Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a -href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example -from last week</a>.</p> +<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var +ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på +det selv.</p> -<p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is -the least supported is simple. Implementing and using H.264 -require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA -are incompatible with free software licensing. If you believed H.264 -was without royalties and license terms, check out -"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of -Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p> +<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra +Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å +bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et +pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, +men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med +på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte +Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p> -<p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is -available from -<a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the -Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a -similar list for WebM nor H.264.</p> +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me -realise that I failed to make it clear enough this text is about the -&lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support -provided by external plugins like the Flash plugins.</p> - - - - - Radiomerking med RFID - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html - Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100 - <p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever, -studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å -følge med på hvor de beveger seg. -<a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien -fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver -drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene -vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker -ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som -rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten -til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å -beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun -overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå -rundt med radiopeilesender på meg.</p> +<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til +nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker +en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I +tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan +bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p> -<p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student- -og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som -folk går med er radiomerking av befolkningen.</p> +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk -leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling -som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt -at Ruter sitt -<a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a> -bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger -typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det -finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av -rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at -<a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har -endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID -er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open -Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og -<a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p> +<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks +Drillpro om jeg ikke husker feil.</p> -<p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere -kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å -stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av -Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten -metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer -følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters -avstand.</p> +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og -kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av -nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge -og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en -massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at -Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass. -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har -mer</a> om de nye biometriske passene.</p> +<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og +Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg +GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt +læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det. + +<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og +Thunderbird og Evolution til e-post, + +<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql. + +<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill +som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et +veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett +å bli hektet :)</p> - Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html - Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100 - <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er -lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere -Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + Noen lenker om Datalagringsdirektivet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html + Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100 + <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om +at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør +noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen. +Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens +politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales +generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på +bakgrunn av et direktiv fra EU.</p -<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som -lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har -jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med -Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er -40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt -IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre -på skolen.</p> +<p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i +kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er +det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er +nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre. +Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de +datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de +vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed +kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p> -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> +<p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære +mer.</p> -<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en -skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til -meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, -fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i -PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 -pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p> +<ul> -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> +<li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon + opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen + stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler + deg å gjøre det samme</li> -<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det -tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne -skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å -tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge -klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette -tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen -er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via -skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en -"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å -spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur -osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i -skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p> +<li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD + <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag + 2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget. Det kan være en + god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs + <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon + av semantisk web</a> kl. 18:30. -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> +<li>Stopp DLD har fått et + <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev + fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med + misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til + å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å + ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li> -<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn -før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det -problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for -mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror -Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. -Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik -de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en -datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske -programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge -osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av -elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som -lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p> +<li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at + innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk + derfor Datatilsynet ut og forklarte at + <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD + uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar + feil.</li> -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> +<li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot + grunnloven i Tyskland, og + <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en + artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke + vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere + seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har + konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den + tyske grunnloven, men ikke den norske. -<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som -videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i -undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine -favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå -bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn -Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i -tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon -installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av -datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer -jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: -recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX -(no-machine), Kino, Rythmbox...</p> +<li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt. + <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En + liste</a> er tilgjengelig fra + <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die + Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li> -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> +<li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges + overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges + gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil + utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på + hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk + forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av + folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en <a + href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på + datatilsynets sider</a>. -<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. -Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det -er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være -kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få -like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å -få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike -samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger -som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke -firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux -går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et -alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å -foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos -brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går -tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til -Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. -Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p> +<li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler + jeg at du tar en titt på + <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en + liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li> -<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste -spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p> +</ul> - Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html - Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100 - <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en -masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo -med tittelen -"<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation -of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende -oppsummering:</p> + Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html + Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100 + <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner, +dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500 +MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser +signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se +hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som +kameraet tar opp. :)</p> -<blockquote> -<p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important -to look at the security, both for the user and for the system owner to -see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of -the RFID standards and it is important to see how the old standards -have handled security and how it is handled in NFC. There are certain -RFID systems that are already in use, which is especially close to -NFC. For example is -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used -in many public transportation systems as ticket and in contactless -access cards. Another example is -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic -passports</a> which uses a standard which is included in -NFC. Examining the security in these and also investigate the use of -NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p> -</blockquote> +<p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens +overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart +trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn +signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere +titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å +se hva det er som sendes ut.</p> -<p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet -som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er -spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare -Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for -<a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC -i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p> +<p>Boksen hadde følgende tekst:</p> + +<blockquote><pre> +SupraLink +Outdoor Transmitter 5.8 GHz + +default channel [ ] + identity code [ ] + +VTQ Videotronik +06268 Querfurt +<a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a> +Made in Germany + +AC 230V [strekkode] +max 10W 84230936 +</pre></blockquote> + +<p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden +sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor +min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8 +GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en +kraftigere scanner. :)</p> - Skolelinux-intervju: Sturle Sunde - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html - Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100 - <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter -mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har -flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i -Florø.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, -vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved -skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med -Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med -unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved -Universitetet i Oslo.</p> + Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html + Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100 + <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i +<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet +hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan +<a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen +i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har +fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p> -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> +<blockquote> +<p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong> +<br>av Inspektør Siri (gjest) -<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i -alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var -først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for -Skulelinux for alvor.</p> +<p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en +ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300 +elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350 +elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p> -<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, -levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere -ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger -tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei -fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i -kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt -Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan -fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar -utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt -justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var -den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. -Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar -framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre -fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi -skulle få levert med Skulelinux.</p> +<ul> -<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå -januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier -dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p> +<li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har +bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av +ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket +være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde +at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha +skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så +raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere +egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to +datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og +aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi +klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt +40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har +resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt +brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li> -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> +<li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig +vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle +rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker +som er mulig å fjernstyre.</li> -<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p> +<li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men +vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått +bærbare PCer til lærere osv.</li> -<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe -på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare -og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux -kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner -samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje -på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p> +<li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har +en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme +om.</li> -<ul> +</ul> -<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge -tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar -og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar, -og det er lett å utvide med fleire. +<p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen +selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også +sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen +skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen +kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta +hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange +datamaskiner som de andre til sammen. </p> -<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt -nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert -lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode -halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er -heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje -krav til kraftigare tenar heller. +<ul> -<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er -der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med -elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å -øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve. +<li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og +det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her +de horrible tingene begynner å skje. </li> -</ul> +<li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan +hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på +dette.</li> -<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut -av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei -god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og -kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg -viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p> +<li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør +at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv +et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet +faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li> -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> +<li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale +nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og +elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke +aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li> -<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse -Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre -installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det -heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular -med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p> +<li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne. -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> +</ul> -<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, -samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal -og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både -Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet -som passar best til kvar del av jobben.</p> +<p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal +få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi +har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får +sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS +om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører +videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p> -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> +<p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi +høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får +være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner, +og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt +del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke +blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår +hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk +vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette +vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre +tilsidesette. </p> -<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som -manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje -har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å -gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det -enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med -lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for -desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p> +<p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del +runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt +systematisk motarbeidet. </p> -<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre -profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert -innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. -Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både -regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er -vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje -Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei -store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? -Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både -dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i -ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til -ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med -nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: -«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for -det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å -hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. -Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p> - - - - - Which module is loaded for a given PCI and USB device? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html - Sun, 23 Jan 2011 00:20:00 +0100 - <p>In the -<a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a> -package in Debian, there is a script to report useful information -about the running hardware for use when people report missing -information. One part of this script that I find very useful when -debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module -to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel -module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see -the output, make sure discover-data is installed and run -<tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>. The relevant output on -one of my machines like this:</p> +<p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og +lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer +her. </p> -<pre> -loaded modules: -10de:03eb i2c_nforce2 -10de:03f1 ohci_hcd -10de:03f2 ehci_hcd -10de:03f0 snd_hda_intel -10de:03ec pata_amd -10de:03f6 sata_nv -1022:1103 k8temp -109e:036e bttv -109e:0878 snd_bt87x -11ab:4364 sky2 -</pre> +<ul> -<p>The code in question look like this, slightly modified for -readability and to drop the output to file descriptor 3:</p> +<li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare, +det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er +mulig.</li> -<pre> -if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then - echo loaded pci modules: - ( - cd /sys/bus/pci/devices/ - for address in * ; do - if [ -d "$address/driver/module" ] ; then - module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename` - if grep -q "^$module " /proc/modules ; then - address=$(echo $address |sed s/0000://) - id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'` - echo "$id $module" - fi - fi - done - ) - echo -fi -</pre> +<li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først +sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt +så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av +skolene.</li> -<p>Similar code could be used to extract USB device module -mappings:</p> +<li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig +å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i +perioder.</li> -<pre> -if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then - echo loaded usb modules: - ( - cd /sys/bus/usb/devices/ - for address in * ; do - if [ -d "$address/driver/module" ] ; then - module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename` - if grep -q "^$module " /proc/modules ; then - address=$(echo $address |sed s/0000://) - id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}') - if [ "$id" ] ; then - echo "$id $module" - fi - fi - fi - done - ) - echo -fi -</pre> +</ul> -<p>This might perhaps be something to include in other tools as -well.</p> - - - - - Skolelinux-intervju: Morten Amundsen - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html - Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100 - <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt -styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen -FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p> +<p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer, +men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt +hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få +rutine her nå. </p> -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> +<ul> -<p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i -<a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid -ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket -Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter -"<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>" -Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete -løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere -en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p> +<li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li> +<li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li> +<li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li> +<li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li> +<li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li> +<li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li> +<li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li> +<li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li> -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> +</ul> -<p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom -entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p> +<p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p> -<p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at -Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler -kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og -skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap. +<p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i +fei, og jeg har ikke lest gjennom</p> +</blockquote> -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> +<p>Det kom raskt et lite svar:</p> -<p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder -osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen -elevene skal jobbe.</p> +<blockquote> +<p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong> +<br>av captain_obvious</p> + +<p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne +historien videre?</p> -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> +<p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller +lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med +IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å +raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p> +</blockquote> -<p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt -fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi -alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og -de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og -glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned -hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med -litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt -og det er synd.</p> +<p>Og deretter en lengre oppfølging.</p> -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> +<blockquote> +<p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong> +<br>av Inspektør Siri (gjest) + +<p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre +leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men +brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig +har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i +større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere +flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store +IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og +slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p> -<p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa -og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste -som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i -skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er -jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt -av maskinvaren.</p> +<p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på +politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå, +det vil bare rote til igjen. </p> -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> +<p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte +systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å +støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den +første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene +til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips +og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i +undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har +nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har, +men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det +utrolig hva som kommer fram. </p> -<p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om -sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og -alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei -å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man -få mest mulig læring for pengene man har.</p> - - - - - Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html - Fri, 28 Jan 2011 15:40:00 +0100 - <p>The last few days I have looked at ways to track open security -issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that -it should be possible to use the information about security issues -available on the Internet, and check our locally -maintained/distributed software against this information. It should -allow us to verify that no known security issues are forgotten. The -CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point, -and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by -the testing security team, I believed it should be possible to figure -out which security holes were present in our free software -collection.</p> +<ul> -<p>After reading up on the topic, it became obvious that the first -building block is to be able to name software packages in a unique and -consistent way across data sources. I considered several ways to do -this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs -to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some -existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to -come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a -solution. Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common -Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to -software, hardware and other platform components. The CPE ids are -mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National -Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security -issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to -locate the CPE id for the software packages we use at the university. -This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the -NVD entry if a CVE for the package exist).</p> +<li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke +SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i +utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen +med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet +fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt +samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere +unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er +bare en bonus. </li> -<p>To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE -name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to -check out, one could look up -<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3 -in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries. -The most recent one is -<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>, -and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete -list of affected versions is provided.</p> +<li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de +andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få +samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn +utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp +kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film, +samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale +kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i +gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien +kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt +inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være +overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på +fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal +ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens +administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det +kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene +smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det +er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært +stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er +nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse +problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller +beste læremester. </li> -<p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing -for offline processing of issues. Using this dump, I've written a -small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs -affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs -with version numbers as specified above and get a list of open -security issues out.</p> +</ul> -<p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD -information need to be high. For that to happen, I believe as many as -possible need to use and contribute to the NVD database. I notice -RHEL is providing -<a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a -map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE -information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p> +<p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med +tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi +kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og +utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i +ettertid.</p> -<p>To get an idea about the quality for free software, I spent some -time making it possible to compare the CVE database from Debian with -the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are -some inconsistencies in NVD (same software package having several -CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that -Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve -the quality of NVD, but that require being able to get in touch with -someone maintaining it. So far my three emails with questions and -corrections have not seen any reply, but I hope contact can be -established soon.</p> +<p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet, +vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet +mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi +håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å +bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som +testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle +fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil +det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier: +"Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal +jeg da lære?"</p> -<p>An interesting application for CPEs is cross platform package -mapping. It would be useful to know which packages in for example -RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and -this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries -for their packages.</p> +</blockquote> + +<p>Det er veldig hyggelig å høre at +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i +skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p> + + + + + Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html + Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100 + <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og +laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og +andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det +er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og +andre kamera. Resultatet er lagt ut på +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet +over overvåkningskamera i Norge</a>. Det er nå 93 fotobokser av 380 +totalt +<a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i +følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera. +Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så +langt.</p>