X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/525c8f4d5fe33e5fec2c764cf123c4b2fffeba52..a0a971f55f61855eb0b27b68176b325f2a65995f:/blog/archive/2009/01/01.rss diff --git a/blog/archive/2009/01/01.rss b/blog/archive/2009/01/01.rss index b174eafa58..568c1a257f 100644 --- a/blog/archive/2009/01/01.rss +++ b/blog/archive/2009/01/01.rss @@ -7,182 +7,109 @@ - Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html - Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100 - <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s -<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a> -i dag.</p> - -<p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram -elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som -sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen -pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice -som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå -lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk -av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på -utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme -skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at -posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig -ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p> - -<p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene. -Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca -20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er -fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å -bidra med sin kompetanse. :)</p> - -<p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom -før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle -hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når -siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag -slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en -kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert. -Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en -feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan -bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger -når rammen begynner å ta form.</p> + Fri og åpen standard, slik Digistan ser det + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html + Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100 + <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe, +og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en +pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til +<a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>, +<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens +European Interoperability Framework ( side 9)</a> og +<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p> -<p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som -ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim. -<a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor -Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om -<a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a> -påstår det skulle skje i 2008.</p> - - - - - Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html - Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100 - <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I -følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut -fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine -verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker -tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og -synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket -er skammelig.</p> +<p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de +ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin +arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da +kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår, +noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p> -<p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå -registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å -kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det -er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi -skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under -intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring, -flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert -et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få -totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer -konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som -ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i -arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som -direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at -jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p> +<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen. +<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte +<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en +definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter +ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard +ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og +fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask +oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p> -<p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og -at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste -henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg -har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød -femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak -i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer -uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut -penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt -vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av -beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg -blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar -den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det -motsatte er bevist.</p> +<blockquote> +<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p> -<p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere -når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik -at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som -femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc. -Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den -direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn -en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for -kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne -gangen.</p> +<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard +som følger:</p> +<ul> +<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle +stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør +det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over +tid.</li> +<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell +organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen +beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i +å delta.</li> +<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt +tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og +bruke den uten begresninger.</li> +<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort +ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li> +<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li> +</ul> +<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan +måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av +produkter basert på standarden.</p> +</blockquote> -<p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut -kontanter for noen dager siden.</p> +<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p> - Fiksgatami begynner å ta form - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html - Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100 - <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide -med en norsk utgave av -<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang -et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å -rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved -å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En -testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass -USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere. -Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og -finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ. -Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge -til ny funksjonalitet. -<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a> -trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut -hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i -kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med -lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen -med dem. Dette blir bra.</p> + Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html + Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100 + <p>Kom over +<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en +bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at +Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom +Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel +<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental +Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var +svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har +utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p> + +<p>Innlegget minner meg på +<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en +presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og +utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å +se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i +<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a> +og +<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a> +oppløsning.</p> - When web browser developers make a video player... - http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html - Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100 - <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a> -to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a -page with embedded video for easy access to the recording. Putting a -good set of HTML tags together to get working embedded video in all -browsers and across all operating systems is not easy. I hope this -will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all -browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several -formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the -browser/media plugin to pick one it support and use it to play the -recording, using whatever embed mechanism the browser understand. -There is at least four different tags to use for this, the new HTML5 -&lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and -the &lt;applet&gt; tag. All of these take a lot of options, and -finding the best options is a major challenge.</p> - -<p>I just tested the experimental Opera browser available from <a -href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled -a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes. -I was not very impressed. The browser start by fetching a picture -from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is -definitely very early in the recording. So far, so good. Next, -instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all -of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait -for several minutes for the downloading to finish. When the download -is done, the playing of the video do not start! Waiting for the -download, but I do not get to see the video? Some testing later, I -discover that I have to add the controls="true" attribute to be able -to get a play button to pres to start the video. Adding -autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the -test version of Opera, and that future implementations of the -&lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start -playing when the download is done.</p> - -<p>The test page I used (since changed to add more attributes) is -<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available -from the nuug site</a>. Will have to test it with the new Firefox -too.</p> + ODF-bruk i staten, ikke helt på plass + http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html + Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100 + <p>I går publiserte +<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>, +<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a> +og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld +Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger +regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra +at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar +en titt på de andre statlige instansene også.</p> -<p>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable -to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I -am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I -sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p> +<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i +henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som +hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen. +Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p> @@ -291,109 +218,182 @@ og endrer på betingelsene.</p> - ODF-bruk i staten, ikke helt på plass - http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html - Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100 - <p>I går publiserte -<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>, -<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a> -og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld -Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger -regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra -at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar -en titt på de andre statlige instansene også.</p> + When web browser developers make a video player... + http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html + Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100 + <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a> +to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a +page with embedded video for easy access to the recording. Putting a +good set of HTML tags together to get working embedded video in all +browsers and across all operating systems is not easy. I hope this +will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all +browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several +formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the +browser/media plugin to pick one it support and use it to play the +recording, using whatever embed mechanism the browser understand. +There is at least four different tags to use for this, the new HTML5 +&lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and +the &lt;applet&gt; tag. All of these take a lot of options, and +finding the best options is a major challenge.</p> -<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i -henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som -hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen. -Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p> +<p>I just tested the experimental Opera browser available from <a +href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled +a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes. +I was not very impressed. The browser start by fetching a picture +from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is +definitely very early in the recording. So far, so good. Next, +instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all +of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait +for several minutes for the downloading to finish. When the download +is done, the playing of the video do not start! Waiting for the +download, but I do not get to see the video? Some testing later, I +discover that I have to add the controls="true" attribute to be able +to get a play button to pres to start the video. Adding +autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the +test version of Opera, and that future implementations of the +&lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start +playing when the download is done.</p> + +<p>The test page I used (since changed to add more attributes) is +<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available +from the nuug site</a>. Will have to test it with the new Firefox +too.</p> + +<p>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable +to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I +am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I +sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p> - Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html - Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100 - <p>Kom over -<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en -bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at -Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom -Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel -<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental -Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var -svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har -utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p> - -<p>Innlegget minner meg på -<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en -presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og -utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å -se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i -<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a> -og -<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a> -oppløsning.</p> + Fiksgatami begynner å ta form + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html + Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100 + <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide +med en norsk utgave av +<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang +et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å +rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved +å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En +testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass +USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere. +Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og +finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ. +Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge +til ny funksjonalitet. +<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a> +trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut +hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i +kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med +lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen +med dem. Dette blir bra.</p> - Fri og åpen standard, slik Digistan ser det - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html - Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100 - <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe, -og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en -pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til -<a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>, -<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens -European Interoperability Framework ( side 9)</a> og -<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p> + Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html + Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100 + <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I +følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut +fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine +verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker +tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og +synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket +er skammelig.</p> -<p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de -ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin -arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da -kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår, -noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p> +<p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå +registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å +kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det +er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi +skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under +intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring, +flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert +et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få +totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer +konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som +ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i +arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som +direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at +jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p> -<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen. -<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte -<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en -definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter -ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard -ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og -fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask -oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p> +<p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og +at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste +henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg +har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød +femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak +i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer +uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut +penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt +vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av +beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg +blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar +den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det +motsatte er bevist.</p> -<blockquote> -<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p> +<p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere +når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik +at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som +femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc. +Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den +direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn +en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for +kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne +gangen.</p> -<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard -som følger:</p> -<ul> -<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle -stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør -det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over -tid.</li> -<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell -organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen -beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i -å delta.</li> -<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt -tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og -bruke den uten begresninger.</li> -<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort -ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li> -<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li> -</ul> -<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan -måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av -produkter basert på standarden.</p> -</blockquote> +<p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut +kontanter for noen dager siden.</p> + + + + + Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html + Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100 + <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s +<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a> +i dag.</p> -<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p> +<p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram +elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som +sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen +pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice +som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå +lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk +av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på +utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme +skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at +posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig +ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p> + +<p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene. +Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca +20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er +fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å +bidra med sin kompetanse. :)</p> + +<p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom +før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle +hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når +siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag +slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en +kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert. +Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en +feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan +bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger +når rammen begynner å ta form.</p> + +<p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som +ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim. +<a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor +Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om +<a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a> +påstår det skulle skje i 2008.</p>