X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/4cd50f5fccbc8c7d55717fa13ef24237c126e109..68048d06d221082376f64d422d3b868bef0ad9de:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index d988a74efd..9580a6a0fe 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -3,429 +3,426 @@ Petter Reinholdtsen - - + http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + - Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web - Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html - Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html - Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200 + My first perl GUI application - controlling a Spykee robot + http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html + Wed, 1 Sep 2010 21:00:00 +0200 -<p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten -melder</a> at -<a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket -og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres -digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56 -øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-, -1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at -Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke legger er -beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år -siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at -disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra -dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke -Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått. -<a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En -melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det -fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p> +<p>This evening I made my first Perl GUI application. The last few +days I have worked on a Perl module for controlling my recently +aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought +that it is possible to use it to control the robot driving at least. +It was now time to figure out how to use it to create some GUI to +allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had +positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes +browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short +cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and +compiling it into a perl program using the puic program from +libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and +drive around.</p> -<p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som -vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker -etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende -på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p> +<p>The perl module I have written provide a object oriented API for +controlling the robot. Here is an small example on how to use it:</p> -<p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av -sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri -fortløpende.</p> +<p><pre> +use Spykee; +Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]}); +my $host = (keys %robot)[0]; +my $spykee = Spykee->new(); +$spykee->contact($host, "admin", "admin"); +$spykee->left(); +sleep 2; +$spykee->right(); +sleep 2; +$spykee->forward(); +sleep 2; +$spykee->back(); +sleep 2; +$spykee->stop(); +</pre></p> +<p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could +peek into the implementation at the other end to figure out how to +implement the protocol used by the robot. I've implemented several of +the commands the robot understand, but is still missing the camera +support to make it possible to control the robot from remote. First I +want to implement support for uploading new firmware and configuring +the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot +without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux, +so I had to ask a friend to come over to get the robot testing +going. :).</p> + +<p>Will release the source to the public soon, but need to figure out +where to make it available first. I will add a link to +<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for +those that want to check back later to find it.</p> - Korrupsjon på høyeste nivå? - Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html - Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html - Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200 + Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om____stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om____stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html + Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200 -<p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive -avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har -pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal -ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem -<a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den -Israelsfremmende lobbyorganisasjon -<a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble -stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet -Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha -vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs -avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en -viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå -i Bush-regjeringen. Les mer i -<a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en -kommentar fra Glenn Greenwald</a>. Overvåkningshistoriene fra -Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p> +<p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med +elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er +<a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til +behandling</a> i Stortinget. +<a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a> +er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p> + +<p>Håper det får flertall.</p> - Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig - Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html - Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html - Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200 + Broken hard link handling with sshfs + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html + Mon, 30 Aug 2010 19:30:00 +0200 -<p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av -<a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen -deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over -en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem -som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling -og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er -ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig -teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for -distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som -gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig -teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig. -De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt -den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene -som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En -rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet, -og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p> +<p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous +post about sshfs</a>. He reported another problem with sshfs. It +fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to +look at the . and .. entries in the directory tree. These should have +a link count >1, but on sshfs the count is 1. I just tested to see +what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p> + +<pre> +% ln foo bar +ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented +% +</pre> + +<p>I have not yet found time to implement a test for this in my file +system test code, but believe having working hard links is useful to +avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking +and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful +nevertheless. :)</p> + +<p>The latest version of the file system test code is available via +git from +<a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p> - Reprap-bygging i påsken - Reprap_bygging_i_p__sken.html - Reprap_bygging_i_p__sken.html - Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200 + Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p___flyplassene_fortsetter.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p___flyplassene_fortsetter.html + Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200 -<p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ -til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske. -Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk -skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å -skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er -nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på -montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite -Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til -dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten -noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg -får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p> +<p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet +kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>. Kom +nettopp over en +<a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie +fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det +kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har +veldig sans for piloten omtalt i <a +href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23, +og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir +ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at +flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i +stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det +forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt +sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre +tiltakene.</p> -<p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte -å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene -være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom -alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle -plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm -spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å -legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over -tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p> +<p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut +fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på +flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de +passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for +problemet.</p> -<p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at -hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse -hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna -litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på -skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre -sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet. -Var ikke klar over at dette er ferskvare, men -<a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en -forumposting</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke -helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange -Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere -alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta, -brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel, -men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket. -Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og -krever ikke utblanding i vann. Konsulterte, -<a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre -venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme -problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg -sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser -ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom -Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte -<a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og -er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet. -Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en -<a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a> -som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement, -Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli -til neste gang. En reprap-variant ved navn -<a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a> -kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom --100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p> +<p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg +forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det +er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de +delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og +at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig +en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p> - Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet - Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html - Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html - Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200 + Skolelinux i Osloskolen + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html + Thu, 26 Aug 2010 22:25:00 +0200 -<p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet -melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen -til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a> -ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er -litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i -parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det -<a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende -ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>, -etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p> - -<p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at -<a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens -parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>. Mon tro om -partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til -rettet mot seg.</p> +<p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>. Ny IT-løsning +har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før +sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i +høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal +ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg +PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse +arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i +bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg. +Løsningen leveres av +<a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med +<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som +underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen +via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er +fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at +alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke +løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de +<a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske +brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p> - Recording video from cron using VLC - Recording_video_from_cron_using_VLC.html - Recording_video_from_cron_using_VLC.html - Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200 + Broken umask handling with sshfs + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html + Thu, 26 Aug 2010 13:30:00 +0200 -<p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to -run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The -task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security -of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer -vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so -searching the web for recipes and reading the documentation. The -hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the -dummy interface, the command line finally presented itself:</p> +<p>My file system sematics program +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented +a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can +work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I'm +looking into alternatives for home directory access here at the +University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend +Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian +Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems +where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly. +Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing +script:</p> + +<pre> +mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) { + mode_t retval = 0; + int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode); + if (-1 != fd) { + unlink(name); + struct stat statbuf; + if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) { + retval = statbuf.st_mode & 0x1ff; + } + close(fd); + } + return retval; +} + +/* Try to detect problem discovered using sshfs */ +int test_umask(void) { + printf("info: testing umask effect on file creation\n"); + + mode_t orig_umask = umask(000); + mode_t newmode; + if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) { + printf(" error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n", + newmode); + } + umask(007); + if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) { + printf(" error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n", + newmode); + } + + umask (orig_umask); + return 0; +} + +int main(int argc, char **argv) { + [...] + test_umask(); + return 0; +} +</pre> + +<p>Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:</p> -<blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg -SAVEFILE=rms.ogg -DISPLAY= vlc -q $URL \ - --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \ - --intf=dummy</pre></blockquote> +<pre> +Testing POSIX/Unix sematics on file system +info: testing symlink creation +info: testing subdirectory creation +info: testing fcntl locking + Read-locking 1 byte from 1073741824 + Read-locking 510 byte from 1073741826 + Unlocking 1 byte from 1073741824 + Write-locking 1 byte from 1073741824 + Write-locking 510 byte from 1073741826 + Unlocking 2 byte from 1073741824 +info: testing umask effect on file creation +</pre> -<p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by -duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the -dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make -sure no X interface is needed.</p> +<p>When mounting the same directory using sshfs, I get this +result:</p> -<p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL -and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill -the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script -<tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p> +<pre> +Testing POSIX/Unix sematics on file system +info: testing symlink creation +info: testing subdirectory creation +info: testing fcntl locking + Read-locking 1 byte from 1073741824 + Read-locking 510 byte from 1073741826 + Unlocking 1 byte from 1073741824 + Write-locking 1 byte from 1073741824 + Write-locking 510 byte from 1073741826 + Unlocking 2 byte from 1073741824 +info: testing umask effect on file creation + error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000 + error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007 +</pre> -<blockquote><pre>#!/bin/sh -set -e -URL="$1" -SAVEFILE="$2" -DURATION="$3" -DISPLAY= vlc -q "$URL" \ - --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \ - --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 & -pid=$! -sleep $DURATION -kill $pid -wait $pid</pre></blockquote> +<p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a +Windows server, but not good enough to be used as a home +directory.</p> + +<p>Update 2010-08-26: Reported the issue in +<a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p> + +<p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the +script so useful that he created a GIT repository and stored it in +<a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p> - Standardize on protocols and formats, not vendors and applications - Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html - Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html - Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200 + Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til____stole_p_____heller_ikke_i_Norge.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til____stole_p_____heller_ikke_i_Norge.html + Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200 -<p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a -very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the -simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on -open network protocols and open exchange/storage formats, not applications. -Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and -thus one want to make it easy to change application and vendor, while -avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or -application.</p> +<p>I Norge pågår en prosess for å +<a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk +stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal +introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke +vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var +oppe til høring i 2006 forfattet jeg +<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en +høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte +hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg, +og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk +stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort +boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med +boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere +dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p> -<p>This approach make it possible to replace the client applications -independently of the server applications. One can even allow users to -use several different applications as long as they handle the selected -protocol and format. In the normal case, only one client application -is recommended and users only get help if they choose to use this -application, but those that want to deviate from the easy path are not -blocked from doing so.</p> +<p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving +må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært +mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land +etter land. En +<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten +samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India, +der valgkomisjonen har valgt +<a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å +pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i +valgsystemet.</p> -<p>It also allow us to replace the server side without forcing the -users to replace their applications, and thus allow us to select the -best server implementation at any moment, when scale and resouce -requirements change.</p> +<p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg +med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli +sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske +valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p> -<p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and -open formats, but I would never recommend standardizing on a single -application that do not use open network protocol or open formats.</p> +<p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har +valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk +opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en +svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide. +Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller +mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om +elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p> - Returning from Skolelinux developer gathering - Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html - Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html - Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200 + Robot, reis deg... + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html + Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200 -<p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian -Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the -desktop, and looked into the dynamic service location protocol -implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost -30 people participated, and I believe it was a great environment to -get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the -development of the Sugar educational platform, presented his stuff and -also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that -his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we -agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a -standalone application it would be great for Debian Edu. We also -tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that -proved to be too hard for us. The application seem to need more work -before it is ready for me. I look forward to getting home and relax -now. :)</p> +<p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og +har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og +aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er +<a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en +BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på +lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for +å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av +protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå +kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg +måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at +den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut +hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten +av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det +er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient +for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for +denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok +utgangspunkt i den.</p> + +<p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale +tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om +til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin, +som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten +(act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut +socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre +klienten om til en tjener.</p> + +<p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer +skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten +(armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er +klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett +før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke +implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac +eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p> + +<p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å +samle notater og referanser på <a +href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>. Ta en titt +der hvis du er nysgjerrig.</p> - Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307? - Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html - Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html - Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200 + 2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes + http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n___skal_det_lekes.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n___skal_det_lekes.html + Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200 -<p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from -optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in -LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with -some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC -specification handle the content of a lot of system databases, but do -not handle DNS zones and DHCP configuration.</p> - -<p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>, -we would like to store information about users, SMB clients/hosts, -filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration, -and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common, -but with the current LDAP schemas it is not possible to have one -object per entity. For example, one need to have at least three LDAP -objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with -DNS information and another with DHCP information. The schemas -provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP -object. In addition, it is impossible to implement quick queries for -netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented. -It just do not scale. I believe it is time for a few RFC -specifications to cleam up this mess.</p> +<p>Jeg kjøpte nettopp to +<a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og +leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å +eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte +ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde +en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter +fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av +vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og +det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p> -<p>I would like to have one LDAP object representing each computer in -the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP -(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place. -It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p> +<p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon +og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som +jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i +mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til +Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til +firmwaren. :)</p> -<p>I would also like to have a quick way to map from a user or -computer and to the net group this user or computer is a member.</p> - -<p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself -in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a -new IETF work group?</p> +<ul> +<li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li> +<li><a href=http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li> +<li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li> +</ul> - Hva er egentlig en åpen standard? - Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html - Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html - Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100 + Rob Weir: How to Crush Dissent + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html + Sun, 15 Aug 2010 22:20:00 +0200 -<p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte -jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som -benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder -standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt -nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes -som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS -LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active -Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra -IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er -mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be -om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt -med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen -fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte -LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å -fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at -Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han -mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne -tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt -jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer -LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den -egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi -måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet -fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om -hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er -vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som -bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p> - -<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles -om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den -type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En -standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det -er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan -f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles -oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også -standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av -dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til -enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til, -da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal -gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg -for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å -unngå dette dumme.</p> - -<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på -enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en -skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette -tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en -kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en -planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også -typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå -- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p> - -<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen -standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og -dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det -endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert - -opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi -et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt -melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan -opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette. -De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne -standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den. -Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i -offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i -sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en -opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning -fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan -straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem -som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant -er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer -standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er -dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til -spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på -den måten.</p> - -<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med -verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en -slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men -det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs -for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre -hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle -kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det -ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver -sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av -finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike -vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som -gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve -sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker -alle som ønsker å beholde den muligheten.</p> - -<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en -komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at -ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det -holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til -spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. -Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene, -nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha -komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk -av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p> +<p>I found the notes from Rob Weir on +<a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how +to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite +well. Highly recommended for those wondering which road our society +should go down. In my view we have been heading the wrong way for a +long time.</p>