X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/4c11134ecd1aa0e3539842a5adb38264fcce59db..f1967aefb5cacd055c32aab9e44df1e2638695f1:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 1c66cd5f12..cec64fedef 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,181 +20,42 @@
-
Free Timetabling Software - nice free software
-
7th July 2012
-

Included in Debian Edu is a -large collection of end user and school specific software. It is one -of the packages not installed by default but provided in the Debian -archive for schools to install if they want to, is a system to -automatically plan the school time table using information about -available teachers, classes and rooms, combined with the list of -required courses and how many hours each topic should receive. The -software is -named FET, and it provide a -graphical user interface to input the required information, save the -result in a fairly simple XML format, and generate time tables for -both teachers and students. It is available both for -Linux, MacOSX and -Windows.

- -

This is the -feature list, liftet from the project web site:

- -

- -

I have not used it myself, as I am not involved in time table -planning at a school, but it seem to work fine when I test it. If you -need to set up your schools time table, and is tired of doing it -manually, check it out. - -A quick summary on how to use it can be found in -a -blog post from MarvelSoft. If you find FET useful, please provide -a recipe for the Debian Edu project in the -Debian Edu HowTo -section.

+
Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
+
24th September 2012
+

Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på +etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende +samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte +det, vitenskap +flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger. Men den +vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å +gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat +belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende +lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:

+ + + +

Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at +vi vet hvor vi skal fly.

- Tags: debian edu, english. + Tags: norsk, vitenskap.
@@ -202,155 +63,44 @@ section.

-
Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video
-
5th July 2012
-

I føljetongen om H.264 -forlot -jeg leserne i undring om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om -hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos -MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega, -og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:

- -

-

Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000 -
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com> -
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

- -

Dear Mr. Reinholdtsen,

- -

Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the -office, so it will be my pleasure to assist you.

- -

Per your request, attached please find an electronic copy of the -AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of -the License is provided as a convenience and for informational -purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies -provided by MPEG LA may be used.

- -

To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website -according to each program. The lists are in alphabetical order, so it -is very easy to search.

- -

I hope that this was helpful. If we can be of additional -assistance, please let me know.

- -

Kind regards,

- -

Sidney A. Wolf -
Manager, Global Licensing -
MPEG LA

-

- -

Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få -et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et -som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning -fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg -opp med et spørsmål om dette var greit.

- -

-

Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200 -
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
To: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com> -
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

- -

Thank you for your reply.

- -

[Sidney Wolf] -
> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC -
> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of -
> the License is provided as a convenience and for informational -
> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies -
> provided by MPEG LA may be used.

- -

This is useful for me to learn, but the reason I asked for the -Internet address of the licensing document was to ensure I could -publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here -in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do -the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it -is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for -others to read?

- -

> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website -
> according to each program. The lists are in alphabetical order, so -
> it is very easy to search.

- -

I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the -list of Licensees. I do not know the name of all companies and -organisations in Norway, and thus do not know how to locate the -Norwegian ones on that list.

- -

> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance, -
> please let me know.

- -

Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.

- -

-- -
Happy hacking -
Petter Reinholdtsen

-

- -

Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de -mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til -i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA. - -

-

Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000 -
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com> -
To: 'Petter Reinholdtsen' <pere (at) hungry.com> -
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

- -

Dear Mr. Reinholdtsen,

- -

Thank you for your reply.

- -

We appreciate the additional explanation you have provided and for -asking our permission to publish the electronic copy of the License in -advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the -electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore, -please feel free to send interested parties to the AVC portion of our -website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for -their further reference.

- -

As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good -standing on our website according to each program. Due to the large -volume of Licensees, it would be administratively impractical to -provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am -afraid we are not in a position to assist you with your request.

- -

Kind regards,

- -

Sidney A. Wolf -
Manager, Global Licensing -
MPEG LA

-

- -

Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter -setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has -been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC -Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen, -og lokalisere en kopi fra 2007 av -lisensavtalen -mellom MPEG-LA og DivX, Inc., slik at mine lesere kan se hvordan -avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe -har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.

- -

Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra -MPEG-LA.

- -

Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få -klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig -interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen -"MPEG-LA -answers some questions about AVC/H.264 licensing. Anbefales!

+
Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture
+
23rd September 2012
+

Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian docbook version of the 2004 book Free Culture by Lawrence Lessig. +The reason is that this book is a great primer on what problems exist +in the current copyright laws, and I want it to be available also for +those that are reluctant do read an English book. + +When I started, I +called +for volunteers to help me, but too few have volunteered so far, +and progress is a bit slow. Anyway, today I broken the 70 percent +mark for the first rough translation. At the moment, less than 700 +strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate. With +my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to +complete the translation. This graph show the updated progress:

+ + + +

Progress have slowed down lately due to family and work +commitments. If you want to help, please get in touch, and check out +the project files currently available from +github.

+ +

If you are curious what the translated book currently look like, +the updated +PDF +and +EPUB +are published on github. The HTML version is published as well, but +github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I +saw no point in linking to that version.

- Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: docbook, english, freeculture.
@@ -358,195 +108,41 @@ answers some questions about AVC/H.264 licensing. Anbefales!

-
Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
-
5th July 2012
-

I forbindelse med NUUG-prosjektet for å -lage -en samlet postjournal, har jeg som tidligere nevnt -samlet -inn leveringstidspunkt for de ulike leverandørene av postjournaler -til DIFIs Offentlig Elektronisk -Postjournal. -Leveringsfrekvensen -ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden -jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14

- - - - - - - - - - - - - -
agency dayfreq count(*) lastdelivery
Norges geologiske undersøkelse 27.0866579862 4 2012-07-02T00:00:00
Kompetansesenter for distriktsutvikling 18.4488773149 3 2012-06-20T00:00:00
Toll- og avgiftsdirektoratet 18.4488773149 3 2012-07-04T00:00:00
Departementenes servicesenter 18.0866579862 4 2012-06-29T00:00:00
Medietilsynet 14.5866579862 4 2012-07-04T00:00:00
Politidirektoratet 14.3366579862 4 2012-06-20T00:00:00
Fredskorpset 12.4693263889 5 2012-06-22T00:00:00
Kunnskapsdepartementet 11.2693263889 5 2012-07-05T00:00:00
Statens legemiddelverk 10.4780902778 7 2012-06-29T00:00:00
Norsk Akkreditering 10.4488773149 3 2012-07-02T00:00:00
- -

Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til -den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens, -og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som -et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige -postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.

- -

Norges geologiske undersøkelse

- -

-

Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200

- -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig -Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte -postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig -Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?

- -
- -

Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200

- -

Hei

- -

NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med -oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken -og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer -vi til OEP 1 gang i uken.

-

- -

Medietilsynet

-

-

Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200

- -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig -Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet -leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere -til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens -leveringfrekvens?

- -
-

Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000

- -

Hei!

- -

Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi -tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i -løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens -leveringsfrekvens.

-

- -

Kunnskapsdepartementet

-

-

Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? -
Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200

- -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig -Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert -postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor -ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk -Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?

- -
- -

Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? -Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200

- -

Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre -institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en -dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen -gikk tapt.

- -

[... kopi av opprinnelig epost ...]

- -
-

Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? -
Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000

- -

Hei!

- -

Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers -forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere -OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den -etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på -journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor -offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker -tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere -offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi -gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på -plass de manglende journalene.

- -

- - -

Norsk Akkreditering

-

-

Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200

- -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til -Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang -Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk -Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere -fornøyd med dagens leveringfrekvens?

- -
- -

Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200

- -

Hei,

- -

Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i -uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.

-

- -

Toll- og avgiftsdirektoratet

-

-

Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200 -
Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

- - -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til -Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang -Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at -siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og -avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens -leveringfrekvens?

- -
- -

Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000 -
Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

- -

Til: Petter Reinholdtsen

- -

Det vises til din e-post av 3. juli 2012.

- -

Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke -(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har -stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.

- -

Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene -ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi -har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal -kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil -bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.

- -

Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.

-

- -

Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra -alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at -det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser -at det er interesse for leveringen til OEP.

+
Vitenskaplig metode i politikken?
+
20th September 2012
+

Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av +Cabinet Office i England ved navn +Test, +Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled +Trials, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble +klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel +Battling bad +science). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke +vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler +som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat +fra starten av rapporten:

+ +
+

Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine + wheather a policy is working. They are now used extensively in + international development, medicine, and business to identify which + policy, drug or sales method is most effective. They are also at + the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.

+ +

However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of + public policy interventions in the UK. We think they should be.

+
+ +

Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye +penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir +målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters +elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på +politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.

- Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: norsk, vitenskap.
@@ -554,53 +150,105 @@ at det er interesse for leveringen til OEP.

-
Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
-
4th July 2012
-
I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med -spørmål om hvorfor Frikanalen -er kryptert på RiksTV. De toer sine hender: - -

-

Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000 -
From: Arve Lindboe <Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no> -
To: Petter Reinholdtsen -
CC: Arthur Garnes <Arthur.Garnes (at) rikstv.no>, - postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no -
Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn

- -

Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV, -Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av -1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.

- -

For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse -tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for -opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av -pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs -kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig -uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor -NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i -konsesjonen.

- -

Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og -administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for -NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de -spørsmålene De reiser i tilknytning til det.

- -

Mvh

- -

Arve Lindboe

- -

rådgiver, -
Medietilsynet

-

- -

Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt -krypteringen av Frikanalen.

+
Debian Edu interview: Giorgio Pioda
+
17th September 2012
+

After a long break in my row of interviews with people in the +Debian Edu and Skolelinux +community, I finally found time to wrap up another. This time it is +Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of +this year, asking questions and inspiring us to improve the first time +administrators experience with Skolelinux. :) The interview was +conduced in May, but I only found time to publish it now.

+ +

Who are you, and how do you spend your days?

+ +

I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher +in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light" +university) schools. Five years ago I started to manage a Learning +Management Service server and slowly I got more and more involved with +IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I +got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry +labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in +the IT-courses during university where sufficient to start. Self +training is anyway very important

+ +

I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the +SPSE school (secondary) is a very +special sport school for young people who try to became sport pro (for +all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are +recognised by the Olympic Swiss Organisation. + +

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

+ +

Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it +already several years ago. But since the system was still not +Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't +use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the +next school year, since the squeeze release solved this security +hole.

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

Many. First of all there is a strong and living community that is +very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with +the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well +engineered platform and you don't have to start to build up your PDC +and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I +can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard +platform, it is way easier to educate other IT people and even if the +head IT is sick another one could pick up the task without too much +hassle.

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

The only real problem I see is that it is a little too less +flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but +there are many reasons that force for another choice. For example the +need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some +devices that have specific software packages for another specific +distribution (I have such a case for whiteboards that have only +Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient +and eduroaming, hoping not to use them ;-)

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with +mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad +combination is exotic... well I discovered right yesterday that +Perceus +has the same...

+ +

For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good +only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if +something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R +statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

I think that the only real argument that school managers "hear" is +cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability, +just because they are normally not open to change.

+ +

Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able +to switch between different OS is a plus value); teachers and managers +don't.

+ +

We decided to move to Linux because students at our school have own +laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use; +we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20 +machine to fix for viral infections... With Linux this has been +reduced to zero, since people installs almost only from official +repositories. I think that our special needs brought us to Linux. +Those who don't have such needs will hardly move to Linux.

- Tags: frikanalen, norsk, nuug, video. + Tags: debian edu, english, intervju.
@@ -608,46 +256,29 @@ krypteringen av Frikanalen.

-
Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?
-
3rd July 2012
-

In the NUUG FiksGataMi -project (Norwegian version of -FixMyStreet from -mySociety), we have discovered -a problem with the municipalities using -Zimbra. When FiksGataMi send a -problem report to the government, the email From: address is set to -the address of the person reporting the problem, while envelope sender -is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make -sure the municipality send any replies to the person reporting the -problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG. -This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using -Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to -send an automatic reply to report that the message has been received, -and this message is sent to the envelope sender and not the address in -the From: header.

- -

This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs -request-tracker instance instead of to the person reporting the -problem. We can not really change the envelope sender address, as -this would make it impossible for us to discover when there are -problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in -contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing -to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better -behaviour.

- -

The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according -to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation -messages are sent to the envelope sender and not to the From: address. -But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave -differently. Anyone know? Please let us know at -fiksgatami -(at) nuug.no.

+
Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
+
16th September 2012
+

Veldig morsomt å se at +Naturvernforbundet Oslo og +Akershus bruker kart fra +OpenStreetmap.org i +sine +kalendere. Vidar Gundersen i kartgruppa +forteller +på den norske epostlisten til prosjektet at hvert blad i +kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap. +Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de +det.

+ +

Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får +følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for +kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis +til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.

- Tags: english, fiksgatami, nuug. + Tags: kart, norsk.
@@ -655,37 +286,37 @@ differently. Anyone know? Please let us know at
-
Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
-
3rd July 2012
-

Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant -historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem -helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med -trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som -forteller historien:

- -

- -

Historien er så interessant at selgerne fortjener -Streisand-effekten

+
IETF activity to standardise video codec
+
15th September 2012
+

After the +Opus +codec made it into IETF as +RFC 6716, I had a look +to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec +too, and I was happy to discover that there is some activity in this +area. A non-"working group" mailing list +video-codec +was +created 2012-08-20. It is intended to discuss the topic and if a +formal working group should be formed.

+ +

I look forward to see how this plays out. There is already +an +email from someone in the MPEG group at ISO asking people to +participate in the ISO group. Given how ISO failed with OOXML and given +that it so far (as far as I can remember) only have produced +multimedia formats requiring royalty payments, I suspect +joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not +involved in any codec work and my opinion will not matter much.

+ +

If one of my readers is involved with codec work, I hope she will +join this work to standardise a royalty free video codec within +IETF.

- Tags: norsk, skepsis. + Tags: english, frikanalen, multimedia, video.
@@ -693,53 +324,33 @@ Streisand-effekten

-
Hvem samler inn flest bensinpriser?
-
2nd July 2012
-

For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det -enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å -bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive -tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens -Drivstoffpriser.no, -Bitfactorys -Bensinpris-app, -og Dinsides -prisliste. -Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle -hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni -2012:

- -

- - - - -
TjenesteAntall målinger i juni 2012
Bitfactorys bensinpris-app7687
Drivstoffpriser.no1788
Dinsides prisliste322

- -

Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de -andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å -gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600 -bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30 -* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle -bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha -komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør -prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.

- -

Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har -historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig -å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget -en -SQLite-database med alle prisene samlet inn der, som oppdateres -jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser -hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert -med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det -første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens -drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent -deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

+
IETF standardize its first multimedia codec: Opus
+
12th September 2012
+

Yesterday, IETF announced the +publication of of +RFC 6716, the Definition +of the Opus Audio Codec, a low latency, variable bandwidth, codec +intended for both VoIP, film and music. This is the first time, as +far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec. In +RFC 3533, IETF +standardized the OGG container format, and it has proven to be a great +royalty free container for audio, video and movies. I hope IETF will +continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG +have proven incapable of securing everyone equal rights to publish +multimedia content on the Internet.

+ +

IETF require two interoperating independent implementations to +ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty +free specifications. Both are key factors to allow everyone (rich and +poor), to compete on equal terms on the Internet.

+ +

Visit the Opus project page if +you want to learn more about the solution.

- Tags: drivstoffpriser, norsk, scraperwiki. + Tags: english, frikanalen, multimedia, video.
@@ -747,208 +358,296 @@ deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

-
Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
-
1st July 2012
-

Frikanalen er Norges -landsdekkende åpne -kanal, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på -TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk -TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på -TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt -til å lansere en -løsning -basert på åpne standarder i tillegg til den originale løsningen -som er basert på Silverlight.

- -

Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men -RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes -kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal -se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til -RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid -med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være -en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost -til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp -problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så -langt.

- -

- -

From: Petter Reinholdtsen -
Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV? -
To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no -
Cc: post (at) frikanalen.no -
Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200

- -

Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale -bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men -den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert. -For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som -koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra -gratis.

- -

I Stortingsmelding 39 2007 står det:

- -

- NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på - plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle - tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor - selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til - seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at - de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i - perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men - RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne), - dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte - sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke - distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene - vil gjelde fram til midten av 2010. -

- -

Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i -stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som -helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV -velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å -sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?

- -

-- -
Vennlig hilsen -
Petter Reinholdtsen

-

- -

Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn, -men har fått to svar fra RiksTV.

- -

-

From: post (at) rikstv.no -
Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet -
To: Petter Reinholdtsen -
Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200

- -

Takk for din henvendelse

- -

Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV -dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er -gjengitt i sin helhet på denne lenken: -http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517 - -

Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale -bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent -dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne -som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.

- -

Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: -https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

- -

For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no

- -

Ha en fin dag.

- -

Med vennlig hilsen -
Thomas Eikeland -
RiksTV AS -
Kundeservice -
Telefonnummer: 09595 -
www.rikstv.no

-

- -

Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg -fulgte opp med en ny epost:

- -

-

From: Petter Reinholdtsen -
Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis
du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet -
To: post (at) rikstv.no -
Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200

- -

[Thomas Eikeland] -
> Takk for din henvendelse

- -

Takk for svaret.

- -

> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker -
> kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt -
> i sin helhet på denne lenken: -
> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld -
> -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517

- -

Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er -over. Er den erstattet med en ny avtale?

+
E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
+
11th September 2012
+

I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet +ute på høring, og +NUUG +skrev en høringsuttalelse (som EFN endte opp med å støtte), som +fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et +innlegg i Bergens Tidende med tittelen +En dårlig idé +som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha +hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke +kan ha valg over Internet.

+ +

Innlegget i BT forteller at det skal være et +seminar +om evalueringen av e-valgforsøket på Litteraturhuset i morgen +2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og +kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som +fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.

+ +

Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine +lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg +gjengir den derfor her i sin helhet.

+ +
+

Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk +stemmegivning

+ +

Petter Reinholdtsen +
Leder i foreningen NUUG +
2006-09-30

+ +

Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å +kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre +innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av +NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik +Naggum og Håvard Fosseng.

+ +

Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig +å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i +listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation +of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer +hvilke egenskaper som er viktige:

    -
  • Kan RiksTV nÃ¥ kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker Ã¥ se - pÃ¥ Frikanalen, eller var det tillatelsen til Ã¥ sende Frikanalen - kryptert som gikk ut i 2010?
    • +
  • Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig Ã¥ endre en +stemme, det ikke er mulig Ã¥ fjerne en gyldig stemme fra den endelige +opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme Ã¥ bli talt med +i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at +den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at +unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og +korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke +nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
    • + +
  • Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til +Ã¥ stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en +gang.
    • + +
  • Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som +arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den +som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte +pÃ¥ en bestemt mÃ¥te. Dette er spesielt viktig for Ã¥ hindre kjøp og salg +av stemmer og at personer kan tvinges til Ã¥ stemme pÃ¥ en bestemt +mÃ¥te.
    • + +
  • Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst +uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
-

> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet -
> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent -
> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne -
> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler. -
> -
> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: -
> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

- -

Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags -reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV -etter 2010.

- -

-- -
Vennlig hilsen -
Petter Reinholdtsen

-

- -

Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.

- -

-

From: Arthur Garnes -
Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV -
To: Petter Reinholdtsen -
Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200

- -

Hei,

- -

Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din -henvendelse har tatt noe tid å besvare.

- -

RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen -vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At -signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle -kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være -kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og -Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et -adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av -programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse -kostnadene.

- -

Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta -kontakt.

- -

Med vennlig hilsen -
Arthur Garnes -
Product Manager

- -

Mobil: +47 98234224 -

E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no -
RiksTV AS -
Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo -
Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo

- -

Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv

- -

Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og -ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information -it contains is confidential and intended only for the right -addressee.

-

- -

Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge -opp.

+

Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er +med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.

+ +

Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i +opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må +være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig +å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk +lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på +avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i +ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en +annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut +for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk +stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som +stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir +talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør +sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som +sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av +opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan +kontrolleres på nytt.

+ +

Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan +kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette +skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan +systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller +fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig +at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne +velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet +tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av +det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der +kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene +som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare +som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal, +f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra +leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold +og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri +programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri +programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike +systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske +valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og +2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver +enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et +slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid. + +

Vellykkede elektroniske valgsystemer

+ +

I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte +markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en +papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at +de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble +voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige +opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte +opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis +det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke +resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene +ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det +er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å +forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.

+ +

India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i +1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en +avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å +påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et +ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.

+ +

Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer

+ +

I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske +valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av +dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og +Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan +systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig +avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene +kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har +nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge +bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra +USA.

+ +

Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg +på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent +et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem +som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i +ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan +påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer +(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik +påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte +valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse +problemene.

+ +

Konkrete kommentarer til rapporten

+ +

Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via +trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer +mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å +stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan +kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av +fri programvare.

+ +

Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut +sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere +seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til +hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt +mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik +mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig +inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være +sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det +fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på +et fri programvaresystem.

+ +

Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i +rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som +bør vurderes nøye.

+ +

Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at +"brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det +er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes +til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom +brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves +et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller +sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en +sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet +sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å +unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det +nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av +sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En +brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En +annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe +trafikk som den første ikke tar høyde for. + +

Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen +antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør +forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ +sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om +hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil +konfigurert eller ikke oppdatert?

+ +

Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i +rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne +oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som +ledd i sikkerhetsarkitekturen.

+ +

Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe +Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til +et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da +vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at +applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning +kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det +er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan +sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder +valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I +tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn +kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av +tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på +kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes +at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.

+ +

Referanser

+ +
    + +
  • Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a +Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University +Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996 +http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z
    • + +
  • Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som +fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
    • + +
  • Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004 +http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm
    • + +
  • Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus pÃ¥ valgfusk +vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
    • + +
  • VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus pÃ¥ at ogsÃ¥ +elektroniske valgsystemer mÃ¥ være +etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
    • + +
  • Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet +elektronisk stemmegivingssystem +http://bluescreen.sourceforge.net/
    • + +
  • Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia) +http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
    • + +
  • Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av +Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward +W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/ +http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
    • + +
  • Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy +Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen
    • + +
  • Styreframlegg om elektronisk votering ved +UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml +http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf +http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf
    • + +
  • Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger +Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg +http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html
    • + +
  • NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/
    • + +
  • EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/
    • + +
+
+ +

Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men +hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet +e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert +NUUGs +wikiside om høringen med aktuelle og interessante referanser og +artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)

- Tags: frikanalen, norsk, nuug, video. + Tags: norsk, nuug, personvern, valg.
@@ -956,97 +655,29 @@ opp.

-
Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
-
30th June 2012
-

Tidligere leder av -foreningen som -organiserer Skolelinux-dugnaden, Markus Gamenius , har i vår vært -i media og -debattert -skattepolitikk, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til -å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra -Linux- og Skolelinux-verden -for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag, -noen måneder etter at -Skolelinux -Squeeze-utgaven ble gitt ut.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse -fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på -Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS, -som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag -jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i -en del ulike IT-relaterte bedrifter.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe -å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om -Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter -hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men -som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som -skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske -mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til -Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe -bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen" -og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på -skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var -ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre -maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen -stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen -og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på -Windows.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene -økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at -vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte -mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å -skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til -våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som -gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så -dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med -Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble -forårsaket av "kreative" elever.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha. -Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de -ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste -av disse kjøres gjennom nettleseren.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -

Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har -både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare. -Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg -HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av -basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i -flere år finansiert et prosjekt som heter -Found IT. Dette er et prosjekt der -vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det -er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.

- -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -

Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så -man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge -seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på -lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv -del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare. -Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet, -eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er -det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.

+
Git repository for song book for Computer Scientists
+
7th September 2012
+

As I +mentioned +this summer, I have created a Computer Science song book a few +years ago, and today I finally found time to create a public +Gitorious +repository for the project.

+ +

If you want to help out, please clone the source and submit patches +to the HTML version. To generate the PDF and PostScript version, +please use prince XML, or let me know about a useful free software +processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.

+ +

Want to sing? You can still find the song book in HTML, PDF and +PostScript formats at +Petter's Computer +Science Songbook.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: debian, english, multimedia.
@@ -1054,75 +685,46 @@ det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.

-
DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
-
29th June 2012
-

DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av -standardkatalogen, -og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se -høringssiden -for hele teksten.

- -

Her er forslaget i sin helhet:

- -

-

3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter

- -

I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om -Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for -redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt -anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for -hele offentlig sektor i -forskrift -om IT-standarder i forvaltningen. Anvendelsesområdet for kravet -har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides -videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet -til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som -vedlegg til e-post (§4 nr. 2).

- -

Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat -opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde -som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av -kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en -revisjonsvurdering -av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om -IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF -fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater -for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters -nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra -offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige -virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende -redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov -best.

- -

Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og -§ 4 nr. 2 første ledd

- -

Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater -offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi -mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter -som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette -medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av -programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter -tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder -utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er -foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd

-

- -

De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de -fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble -jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn -høringsuttalelser til høringen.

- -

Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese -svaret -fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru. Det er en -klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

- +
Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
+
24th August 2012
+

I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk +Piratparti er +i +gang med å samle inn sine 5000 underskrifter for å få registrert +seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble +annonsert +i sommer, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere +(på papir, med penn og frimerke for innsending. :).

+ +

Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale +området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området +som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og +forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet +har laget og publisert +et +kjerneprogram som inneholder mange punkter en kan si seg enig +i.

+ +

Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg +stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og +har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle +mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs 5000 underskrifter før +nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver +eneste dag frem til 31. desember. Her er det mye arbeide som det +haster med å få gjort.

+ +

Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og +skjema for +individuell signering finnes på hans websider. Hvis en vil få +andre til å signere er det +et +egen skjema i PDF-format en kan skrive ut og sende inn. Her er det +bare å sette igang!

- Tags: norsk, nuug, standard. + Tags: norsk, opphavsrett.
@@ -1152,7 +754,11 @@ klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

  • June (20)
    • -
  • July (8)
    • +
  • July (17)
    • + +
  • August (6)
    • + +
  • September (9)
    • @@ -1271,25 +877,29 @@ klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

  • bsa (2)
    • -
  • debian (55)
    • +
  • debian (57)
    • -
  • debian edu (107)
    • +
  • debian edu (112)
  • digistan (9)
    • +
  • docbook (7)
    • +
  • drivstoffpriser (4)
    • -
  • english (139)
    • +
  • english (152)
  • fiksgatami (17)
  • fildeling (12)
    • -
  • frikanalen (6)
    • +
  • freeculture (8)
    • + +
  • frikanalen (8)
    • -
  • intervju (29)
    • +
  • intervju (31)
    • -
  • kart (16)
    • +
  • kart (17)
  • ldap (8)
    • @@ -1297,19 +907,19 @@ klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (22)
    • +
  • multimedia (25)
    • -
  • norsk (186)
    • +
  • norsk (197)
    • -
  • nuug (137)
    • +
  • nuug (143)
  • offentlig innsyn (4)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (31)
    • +
  • opphavsrett (35)
    • -
  • personvern (48)
    • +
  • personvern (49)
  • raid (1)
    • @@ -1329,9 +939,9 @@ klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

  • sitesummary (4)
    • -
  • skepsis (1)
    • +
  • skepsis (2)
    • -
  • standard (35)
    • +
  • standard (37)
  • stavekontroll (1)
    • @@ -1339,11 +949,11 @@ klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

  • surveillance (10)
    • -
  • valg (6)
    • +
  • valg (7)
    • -
  • video (32)
    • +
  • video (34)
    • -
  • vitenskap (1)
    • +
  • vitenskap (3)
  • web (25)