X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/4770fbe2279a3abd3e81cbffa9d080cf1020fa23..c2c35714732140d5b40522dd5bd32480454492e8:/blog/index.html?ds=inline diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 77aa87a581..b149663299 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -19,12 +19,109 @@ +
+
Bombing og skyting
+
2011-07-22 21:55
+
+

I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs +sommerleir, og alt tyder på at desperate mennesker har vært på fære. +Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet, og at +dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes +borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg +frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles +borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får +se.

+
+
+ + + + Tags: norsk. + +
+
+
+ +
+
Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
+
2011-07-21 12:10
+
+

Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre +folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder +siden +jeg +skrev om prosjektet. Siden sist har vi fått kontakt med +organisasjonen Holder De Ord +som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel +voteringsinformasjon fra Stortinget.

+ +

Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD +med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til +stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om +representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på +noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge +datasettene kan brukes.

+ +

Det første datasettet er kopiert og publisert +på NUUGs +filtjener, og består av to filer pr. votering. En fil med +tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og +hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg +kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person +og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god +strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem +med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de +unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere +resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering, +men har ikke funnet tid til det.

+ +

Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på +irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten +aktive@nuug. +Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av +utviklingstimer for å en norsk portal på plass.

+
+
+ + + + Tags: norsk, nuug, stortinget. + +
+
+
+ +
+
Free Software vs. proprietary softare...
+
2011-06-20 12:50
+
+

Reading +the +thingiverse blog, I came across two highlights of interesting +parts of the +Autodesk +and +Microsoft +Kinect End User License Agreements (EULAs), which illustrates +quite well why I stay away from software with EULAs. Whenever I take +the time to read their content, the terms are simply unacceptable.

+
+
+ + + + Tags: english, opphavsrett. + +
+
+
+
Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
2011-06-18 01:00

På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt -Se Eiendom, der en får innsyn i +Se Eiendom, der en får innsyn i det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå @@ -37,7 +134,7 @@ grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved å gjøre et geometrisk søk.

Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk -tre tjenestekall som returnerer JSON-data som er relevante.

+tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.

Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:

@@ -57,7 +154,7 @@ eiendom basert på koordinat:

% -

Ettter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er +

Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut en HTML-side med informasjon:

@@ -73,9 +170,9 @@ en HTML-side med informasjon:

Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er dokumentert og tilgjengelig på -en egen +en egen hjelpeside. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon -kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker denslik +kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik får en masse informasjon om en eiendom:

@@ -91,9 +188,25 @@ skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
-bruksvilår tjensten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
+bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
 form.

+ +

Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk +beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen), +ved hjelp av følgende forespørsel.

+ +
+% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
+[...]
+%
+
+ +

Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på +veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som +gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og +Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.

+
@@ -438,234 +551,6 @@ navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.

-
- -
2011-04-10 11:00
-
-

Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i -FRISK og mangeårig -bidragsyter i -Skolelinux-prosjektet.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til -daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og -bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og -jeg har noe å bidra med.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg -hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet -opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen -skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt -IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre -Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte -klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler -på skolene, kun med kostnaden til servere.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall -klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det -er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny -maskinvare for god ytelse.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad -installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt -litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser. -Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre -distribusjoner i tillegg?

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -

Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker -Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird, -Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi. -Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail, -OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb -bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven, -og boost-bibliotekene for C++.

- -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -

En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov, -fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte -lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den -fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos -elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing, -bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare -uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet, -ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn -konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til -utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede -av.

-
-
- - - - Tags: debian edu, intervju, norsk. - -
-
-
- -
- -
2011-04-06 09:00
-
-

The Gnash project is still -the most promising solution for a Free Software Flash implementation. -A few days ago the project -announced -that it will participate in Google Summer of Code. I hope many -students apply, and that some of them succeed in getting AVM2 support -into Gnash.

-
-
- - - - Tags: english, multimedia, video, web. - -
-
-
- -
- -
2011-04-04 07:40
-
-

I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter -planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev- -og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør -et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres. -Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet, -samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg -er bekymret hvor vi går etter dette.

- -

Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer -gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv -etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar -at -innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet.

- -

Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer -likegodt -en -tekst fra Martin Bekkelund i sin helhet:

- -

- -

Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av -mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe -negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.

- -

Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra -treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt, -sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store, -mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den -høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i -lommen.

- -

Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter -deg, mens han stadig noterer på notisblokken.

- -

Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere -mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det -han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant -tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.

- -

Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i -myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig -kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort -noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre -noe galt.

- -

For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står -sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn -som følger etter og overvåker oss.

- -

Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten -forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede -eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som -overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot -som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske -hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem -du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det -samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en -smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.

- -

Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er -selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med -samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal -si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre -i disse dager.

-

- -

Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her -er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:

- -

    - -
  • - - DLD kan utvides i det stille - artikkel pÃ¥ digi.no der - jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for Ã¥ - innføre datalagringsdirektivet baserer seg pÃ¥ illusjoner og at - formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved - enkeltvedtak gjør at omfanget av overvÃ¥kning kan gjøres i det stille - uten offentlige debatt.
  • - -
  • Stopper - DLD i Tsjekkia - artikkel pÃ¥ digi.no som forteller at - Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle - datalagringsarkiv.
  • - -
  • Slik - er seks mÃ¥neders DLD-data i praksis - artikkel pÃ¥ digi.no som - forteller om en tysk politiker som har fÃ¥tt visualisert pÃ¥ kart med - kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis - datalagringsdirektivet innføres i Norge.
  • - -
  • Om Ã¥ la politimyndigheter - avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning - bloggpost fra Jon - Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som - datalagringsdirektivet.
  • - -
  • Styrke - personvernet - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk - forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer - personvernet.
  • - -
  • PST argumenterer selv best - mot datalagringsdirektivet - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om - hvordan PST motsier seg selv nÃ¥r de hevder det er en god ide Ã¥ - innføre datalagringdirektivet.
  • - -
  • - - Feil at piratjakt er DLD-motiv - artikkel pÃ¥ digi.no der Høyre - som svar pÃ¥ observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt - til Ã¥ ramme varslere og brudd pÃ¥ opphavsretten er at det ikke er - motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant nÃ¥r det jo - snakkes om konsekvensen. - -

-
-
- - - - Tags: norsk, personvern. - -
-
-
-

RSS feed