I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet har jeg -fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
- -Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
- -Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med -mere.
- -Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
- -Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville -være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og -prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens -prosjektet vokste til og utviklet seg.
- -Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med -Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få -en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne -med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at -det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang -tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
- -Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
- -Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare -og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er -at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker -også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å -delta og forme sin egen datahverdag.
- -Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
- -Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye -versjoner.
- -Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke -svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at -jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke -var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke -fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen -som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var -KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.
- -Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
- -Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox, -Kate, Comix og Konsole. Og -en hel haug andre ved behov :-)
- -Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix -siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den -gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på -MComix siden jeg så på så -på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den -også.
- -Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?
- -Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som -er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig -bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte -prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart, -særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe -en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og -bruker.
- -Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt, -oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og -attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det -tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som -vil ha det.
+ +Som jeg +skrev +i juni har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til +utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og +derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS +Office når en kommuniserer med det offentlige.
+ +I går kveld fikk vi i NUUG +fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner +uttalelsen +på wikien. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i +går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i +dag.
Since the Lenny version of -Debian Edu / Skolelinux, a -feature to save power have been included. It is as simple as it is -practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again -in the morning. This is done using the -shutdown-at-night Debian package.
- -To enable this feature on a client, the machine need to be added to -the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, this is done in -LDAP, and once this is in place, the machine in question will check -every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and -shut it down if it is. If the hardware in question is supported by -the -nvram-wakeup -package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +- -10 minutes. If this isn't working, one can configure wake-on-lan to -try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented -and not enabled by default in Debian Edu.
- -It is important to not turn all machines on at once, as this can -blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like -the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work -for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I've seen old -machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were -starting from 0 (or was it 1990?) every boot. If you have one of -those, you have to turn on the computer manually.
- -The shutdown-at-night package is completely self contained, and can -also be used outside the Debian Edu environment. For those without a -central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file -/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night to enable it. -Perhaps you too can use it to save some power?
+ +Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på +etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende +samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte +det, vitenskap +flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger. Men den +vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å +gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat +belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende +lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
+ +-
+
+
- The +drugs don't work: a modern medical scandal - Ben Goldacre i The Guardian +2012-09-21 + +
- Norsk +skole har ikke realfag - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet +2012-09-22, basert på +en bloggpost 2012-09-19. + +
- Folkeopplysningen: + Alt du trenger å vite om homeopati! - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid + 2012-09-22. + +
Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at +vi vet hvor vi skal fly.
I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and -publish the third beta version of -Debian Edu / Skolelinux based -on Squeeze. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with -out of the box PXE configuration for running diskless machines and -installing new machines, check it out. If you need a software -solution for your school, check it out too. The full announcement is -available -on the project announcement list.
- -I am very happy to report these changes and improvements since -beta2 (there are more, see announcement for full list):
- --
-
-
- It is now possible to change the pre-configured IP subnet from - 10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after - the installation. - -
- Too full partitions are now automatically extended on the Main - Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab. - -
- The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all - disabled queues are restarted every hour. This should cut down on - the amount of manual administration needed for printers. - -
- The set of initial users have been changed. Now a personal user - for the local system administrator is created during installation - instead of the previously created localadmin and super-admin users, - and this user is granted administrative privileges using group - membership. This reduces the number of passwords one need to keep - up to date on the system. - -
The new main server seem to work so well that I am testing it as my -private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home. I will use it look -for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the -final Squeeze release is published.
- -Next weekend the project organise a -developer -gathering in Oslo. We will continue the work on the Squeeze -version, and start initial planning for the Wheezy version. Perhaps I -will see you there?
+ +Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian docbook version of the 2004 book Free Culture by Lawrence Lessig. +The reason is that this book is a great primer on what problems exist +in the current copyright laws, and I want it to be available also for +those that are reluctant do read an English book. + +When I started, I +called +for volunteers to help me, but too few have volunteered so far, +and progress is a bit slow. Anyway, today I broken the 70 percent +mark for the first rough translation. At the moment, less than 700 +strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate. With +my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to +complete the translation. This graph show the updated progress:
+ +
Progress have slowed down lately due to family and work +commitments. If you want to help, please get in touch, and check out +the project files currently available from +github.
+ +If you are curious what the translated book currently look like, +the updated +PDF +and +EPUB +are published on github. The HTML version is published as well, but +github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I +saw no point in linking to that version.
With some computer hardware, one need non-free firmware blobs. -This is the sad fact of todays computers. In the next version of -Debian Edu / Skolelinux based -on Squeeze, we provide several scripts and modifications to make -firmware blobs easier to handle. The common use case I run into is a -laptop with a wireless network card requiring non-free firmware to -work, but there are other use cases as well.
- -First and foremost, Debian Edu provide ISO images for DVD and CD -with all firmware packages in the Debian sections main and non-free -included, to ensure debian-installer find and can install all of them -during installation. This take care firmware for network devices used -by the installer when installing from from local media. But for -example multimedia devices are not activated in the installer and are -not taken care of by this.
- -For non-network devices, we provide the script -/usr/share/debian-edu-config/tools/auto-addfirmware which -search through the dmesg output for drivers requesting extra -firmware. The firmware file name is looked up in the Contents-ARCH.gz -file available in the package repository, and the packages providing -the requested firmware file(s) is installed. I have proposed to do -something similar in debian-installer (BTS report -#655507), to allow PXE -installs of Debian to handle firmware installation better. Run the -script as root from the command line to fetch and install the needed -firmware packages.
- -Debian Edu provide PXE installation of Debian out of the box, and -because some machines need firmware to get their network cards -working, the installation initrd some times need extra firmware -included to be able to install at all. To fill the PXE installation -initrd with extra firmware, the -/usr/share/debian-edu-config/tools/pxe-addfirmware script is -provided. Again, just run it as root on the command line to fill the -PXE initrd with firmware packages.
- -Last, some LTSP clients might also need firmware to get their -network cards working. For this, -/usr/share/debian-edu-config/tools/ltsp-addfirmware is -provided to update the LTSP initrd with firmware blobs. It is used -the same way as the other firmware related tools.
- -At the moment, we do not run any of these during installation. We -do not know if this is acceptable for the local administrator to use -non-free software, and it is their choice.
- -We plan to release beta3 this weekend. You might want to give it a -try.
+ +Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av +Cabinet Office i England ved navn +Test, +Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled +Trials, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble +klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel +Battling bad +science). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke +vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler +som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat +fra starten av rapporten:
+ +++ +Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine + wheather a policy is working. They are now used extensively in + international development, medicine, and business to identify which + policy, drug or sales method is most effective. They are also at + the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.
+ +However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of + public policy interventions in the UK. We think they should be.
+
Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye +penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir +målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters +elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på +politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for -neste utgave av Skolelinux -(Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
- -Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde -vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen -ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår -språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere -av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å -fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
- -Se oversetterstatistikk for -debian installer for detaljert status. Jeg har tipset -epostlisten for samiskoversettelser, -men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
- -
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
After a long break in my row of interviews with people in the +Debian Edu and Skolelinux +community, I finally found time to wrap up another. This time it is +Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of +this year, asking questions and inspiring us to improve the first time +administrators experience with Skolelinux. :) The interview was +conduced in May, but I only found time to publish it now.
+ +Who are you, and how do you spend your days?
+ +I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher +in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light" +university) schools. Five years ago I started to manage a Learning +Management Service server and slowly I got more and more involved with +IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I +got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry +labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in +the IT-courses during university where sufficient to start. Self +training is anyway very important
+ +I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the +SPSE school (secondary) is a very +special sport school for young people who try to became sport pro (for +all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are +recognised by the Olympic Swiss Organisation. + +
How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?
+ +Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it +already several years ago. But since the system was still not +Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't +use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the +next school year, since the squeeze release solved this security +hole.
+ +What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?
+ +Many. First of all there is a strong and living community that is +very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with +the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well +engineered platform and you don't have to start to build up your PDC +and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I +can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard +platform, it is way easier to educate other IT people and even if the +head IT is sick another one could pick up the task without too much +hassle.
+ +What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?
+ +The only real problem I see is that it is a little too less +flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but +there are many reasons that force for another choice. For example the +need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some +devices that have specific software packages for another specific +distribution (I have such a case for whiteboards that have only +Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient +and eduroaming, hoping not to use them ;-)
+ +Which free software do you use daily?
+ +I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with +mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad +combination is exotic... well I discovered right yesterday that +Perceus +has the same...
+ +For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good +only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if +something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R +statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.
+ +Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?
+ +I think that the only real argument that school managers "hear" is +cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability, +just because they are normally not open to change.
+ +Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able +to switch between different OS is a plus value); teachers and managers +don't.
+ +We decided to move to Linux because students at our school have own +laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use; +we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20 +machine to fix for viral infections... With Linux this has been +reduced to zero, since people installs almost only from official +repositories. I think that our special needs brought us to Linux. +Those who don't have such needs will hardly move to Linux.
The next version of Debian Edu -/ Skolelinux will include a new tool -sitesummary2ldapdhcp, which can be used to quickly set up all -the computers in a school without much manual labour. Here is a short -summary on how to use it to set up a new school.
- -First, install a combined Main Server and Thin Client Server as the -central server in the network. Next, PXE boot all the client machines -as thin clients and wait 5 minutes after the last client booted to -allow the clients to report their existence to the central server. When -this is done, log on to the central server and run -sitesummary2ldapdhcp -a in the konsole to use the -collected information to generate system objects in LDAP. The output -will look similar to this:
- -- --% sitesummary2ldapdhcp -a -info: Updating machine tjener.intern [10.0.2.2] id ether-00:01:02:03:04:05. -info: Create GOsa machine for auto-mac-00-01-02-03-04-06 [10.0.16.20] id ether-00:01:02:03:04:06. - -Enter password if you want to activate these changes, and ^c to abort. - -Connecting to LDAP as cn=admin,ou=ldap-access,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -enter password: ******* -% -
After providing the LDAP administrative password (the same as the -root password set during installation), the LDAP database will be -populated with system objects for each PXE booted machine with -automatically generated names. The final step to set up the school is -then to log into GOsa, -the web based user, group and system administration system to change -system names, add systems to the correct host groups and finally -enable DHCP and DNS for the systems. All clients that should be used -as diskless workstations should be added to the workstation-hosts -group. After this is done, all computers can be booted again via PXE -and get their assigned names and group based configuration -automatically.
- -We plan to release beta3 with the updated version of this feature -enabled this weekend. You might want to give it a try.
- -Update 2012-01-28: When calling sitesummary2ldapdhcp to add new -hosts, one need to add the option -a. I forgot to mention this in my -original text, and have added it to the text now.
+ +Veldig morsomt å se at +Naturvernforbundet Oslo og +Akershus bruker kart fra +OpenStreetmap.org i +sine +kalendere. Vidar Gundersen i kartgruppa +forteller +på den norske epostlisten til prosjektet at hvert blad i +kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap. +Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de +det.
+ +Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får +følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for +kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis +til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet, har jeg nå -lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen, -men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg -ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med -mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
- -Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
- -Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i -Nord-Odal. I dag er jeg -IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med -Hedmark-IKT for best mulig -tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og -grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak -driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT -som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og -Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og -følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
- -Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
- -Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i -beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når -dette ble levert.
- -Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
- -Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av -klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre -funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri -programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at -prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
- -Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at -utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med -at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60 -klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i -2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen -klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider -med flash o.l. Det er fullt forståelig.
- -Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne -legge inn FreeMind, et -tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde -vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av -elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at -dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen -som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
- -Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med -Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en -midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes -etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de -starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som -medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en -Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i -det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de -enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om -dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett -nå.
- -Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes -og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli -en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for -oss.
- -Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en -Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker -når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på -Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
- -Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
- -Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer -kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn -programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er -på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk -generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også -at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
- -Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest -brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på -ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette -finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt -av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis -hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever -som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke -på hvilket OS man bruker.
- -For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir -oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
- -Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
- -Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en -Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse -med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er -jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som -fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
- -Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?
- -Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i -bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for -elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri -programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre -begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok -ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som -benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke -hjemme.
+ +After the +Opus +codec made it into IETF as +RFC 6716, I had a look +to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec +too, and I was happy to discover that there is some activity in this +area. A non-"working group" mailing list +video-codec +was +created 2012-08-20. It is intended to discuss the topic and if a +formal working group should be formed.
+ +I look forward to see how this plays out. There is already +an +email from someone in the MPEG group at ISO asking people to +participate in the ISO group. Given how ISO failed with OOXML and given +that it so far (as far as I can remember) only have produced +multimedia formats requiring royalty payments, I suspect +joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not +involved in any codec work and my opinion will not matter much.
+ +If one of my readers is involved with codec work, I hope she will +join this work to standardise a royalty free video codec within +IETF.
In the Squeeze version of -Debian Edu / Skolelinux soon -to be released, users of the system will get their default browser -start page set from LDAP, allowing the system administrator to point -all users to the school web page by updating one setting in LDAP. In -addition to setting the default start page when a machine boots, users -are shown the same page as a welcome page when they log in for the -first time.
- -The LDAP object dc=skole,dc=skolelinux,dc=no have an attribute -labeledURI with "http://www/ LDAP for Debian Edu/Skolelinux" as the -default content. By changing this value to another URL, all users get -to see the page behind this new URL.
- -An easy way to update it is by using the ldapvi tool. It can be -called as "ldapvi -ZD '(cn=admin)'' to update LDAP with the -new setting.
- -We have written the code to adjust the default start page and show -the welcome page, and I wonder if there is an easier way to do this -from within Iceweasel instead.
+ +Yesterday, IETF announced the +publication of of +RFC 6716, the Definition +of the Opus Audio Codec, a low latency, variable bandwidth, codec +intended for both VoIP, film and music. This is the first time, as +far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec. In +RFC 3533, IETF +standardized the OGG container format, and it has proven to be a great +royalty free container for audio, video and movies. I hope IETF will +continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG +have proven incapable of securing everyone equal rights to publish +multimedia content on the Internet.
+ +IETF require two interoperating independent implementations to +ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty +free specifications. Both are key factors to allow everyone (rich and +poor), to compete on equal terms on the Internet.
+ +Visit the Opus project page if +you want to learn more about the solution.
I am happy to announce that today we managed to wrap up and publish -the second beta version of -Debian Edu / Skolelinux. If -you want to test a LDAP backed Kerberos server with out of the box PXE -configuration for running diskless machines and installing new -machines, check it out. If you need a software solution for your -school, check it out too. The full announcement is -available -on the project announcement list.
+ +I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet +ute på høring, og +NUUG +skrev en høringsuttalelse (som EFN endte opp med å støtte), som +fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et +innlegg i Bergens Tidende med tittelen +En dårlig idé +som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha +hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke +kan ha valg over Internet.
+ +Innlegget i BT forteller at det skal være et +seminar +om evalueringen av e-valgforsøket på Litteraturhuset i morgen +2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og +kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som +fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
+ +Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine +lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg +gjengir den derfor her i sin helhet.
+ +++ +Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk +stemmegivning
+ +Petter Reinholdtsen +
+ +
Leder i foreningen NUUG +
2006-09-30Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å +kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre +innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av +NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik +Naggum og Håvard Fosseng.
+ +Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig +å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i +listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation +of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer +hvilke egenskaper som er viktige:
+ ++ +
+ +- Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en +stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige +opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med +i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at +den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at +unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og +korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke +nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
+ +- Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til +Ã¥ stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en +gang.
+ +- Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som +arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den +som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte +på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg +av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt +måte.
+ +- Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst +uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
+ +Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er +med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
+ +Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i +opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må +være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig +å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk +lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på +avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i +ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en +annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut +for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk +stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som +stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir +talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør +sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som +sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av +opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan +kontrolleres på nytt.
+ +Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan +kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette +skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan +systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller +fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig +at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne +velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet +tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av +det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der +kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene +som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare +som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal, +f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra +leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold +og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri +programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri +programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike +systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske +valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og +2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver +enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et +slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid. + +
Vellykkede elektroniske valgsystemer
+ +I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte +markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en +papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at +de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble +voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige +opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte +opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis +det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke +resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene +ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det +er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å +forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
+ +India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i +1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en +avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å +påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et +ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
+ +Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
+ +I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske +valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av +dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og +Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan +systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig +avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene +kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har +nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge +bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra +USA.
+ +Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg +på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent +et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem +som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i +ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan +påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer +(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik +påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte +valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse +problemene.
+ +Konkrete kommentarer til rapporten
+ +Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via +trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer +mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å +stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan +kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av +fri programvare.
+ +Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut +sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere +seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til +hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt +mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik +mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig +inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være +sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det +fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på +et fri programvaresystem.
+ +Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i +rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som +bør vurderes nøye.
+ +Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at +"brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det +er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes +til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom +brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves +et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller +sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en +sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet +sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å +unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det +nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av +sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En +brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En +annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe +trafikk som den første ikke tar høyde for. + +
Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen +antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør +forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ +sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om +hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil +konfigurert eller ikke oppdatert?
+ +Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i +rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne +oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som +ledd i sikkerhetsarkitekturen.
+ +Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe +Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til +et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da +vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at +applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning +kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det +er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan +sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder +valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I +tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn +kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av +tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på +kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes +at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
+ +Referanser
+ ++ +
+- Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a +Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University +Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996 +http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z
+ +- Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som +fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
+ +- Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004 +http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm
+ +- Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk +vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
+ +- VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også +elektroniske valgsystemer må være +etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
+ +- Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet +elektronisk stemmegivingssystem +http://bluescreen.sourceforge.net/
+ +- Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia) +http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
+ +- Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av +Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward +W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/ +http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
+ +- Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy +Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen
+ +- Styreframlegg om elektronisk votering ved +UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml +http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf +http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf
+ +- Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger +Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg +http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html
+ +- NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/
+ +- EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/
+ +
Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men +hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet +e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert +NUUGs +wikiside om høringen med aktuelle og interessante referanser og +artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
During christmas, I have been working getting the next version of -Debian Edu / Skolelinux ready -for release. The initial problem I looked at was particularly -interesting.
- -The installer would hang at the end when it was doing it -post-installation configuration, and whatevery I did to try to find -the cause and fix it always worked while I tested it, but never when I -integrated it into the installer and ran the installation from -scratch. I would try to restart processes, close file descriptors, -remove or create files, and the installer would always unblock and -wrap up its tasks.
- -Eventually the cause was found. The kernel was simply running out -of entropy, causing the Kerberos setup to hang waiting for more. -Pressing keys was adding entropy to the kernel, and thus all my tries -to fix the problem worked not because what I was typing to fix it, but -because I was typing.
- -The fix I implemented was to add a background process looking at -the level of entropy in the kernel (by checking -/proc/sys/kernel/random/entropy_avail), and if it was too small, the -installer will flush the kernel file buffers and do 'find /' to -generate some disk IO. Disk IO generate entropy in the kernel, and is -one of the few things that can be initated from within the system to -generate entropy.
- -The fix is in -beta1 -of the Debian Edu/Squeeze version, and we -welcome more testers and -developers. We plan to release beta2 this weekend.
+ +As I +mentioned +this summer, I have created a Computer Science song book a few +years ago, and today I finally found time to create a public +Gitorious +repository for the project.
+ +If you want to help out, please clone the source and submit patches +to the HTML version. To generate the PDF and PostScript version, +please use prince XML, or let me know about a useful free software +processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.
+ +Want to sing? You can still find the song book in HTML, PDF and +PostScript formats at +Petter's Computer +Science Songbook.