X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/2bfc2bb9c832ade984814bc8ca5333031a1c21fd..0a43daee75a2dc23223a300c6ca7f9c80ef47e96:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 3038dc2384..5a22f205b9 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -19,6 +19,382 @@ +
+
BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
+
16th November 2012
+

Onsdag i denne uka annonserte +Fornyingsdepartementet at de har +inngÃ¥tt kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for Ã¥ la borgerne +logge inn pÃ¥ offentlige nettsider der en kan fÃ¥ tilgang til +personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om +hvorfor +jeg ikke vil ha BankID — jeg stoler ikke nok pÃ¥ en bank til +Ã¥ gi dem mulighet til Ã¥ inngÃ¥ avtaler pÃ¥ mine vegne. Jeg forlanger at +jeg skal være involvert nÃ¥r det skal inngÃ¥s avtaler pÃ¥ mine vegne.

+ +

Jeg har derfor valgt å bruke +Skandiabanken (det er flere +banker som ikke krever BankID, se +Wikipedia for en +liste) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke +BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da +kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og +BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken +forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig +spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed +fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at +Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket +ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.

+ +

Når en i tillegg fra +oppslag +i Aftenposten vet at de som jobber i alle bankene som bruker +BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av +falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til +mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det +viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder +ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende +epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:

+ +

+

Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100 +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: postmottak (at) fad.dep.no +
Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten

+ +

Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å +levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID +Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs +pressemelding[2].

+ +

1) <URL: http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid > +
2) <URL: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html >

+ +

Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og +offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi +tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av +innlogging med BankID.

+ +

Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan +logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av +BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for +å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv +informasjon om meg.

+ +

Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten +2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på +mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg +til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at +BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en +nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.

+ +

3) <URL: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html >

+ +

Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse. +Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når +det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i +forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge +pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.

+ +

-- +
Vennlig hilsen +
Petter Reinholdtsen

+
+ +

Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende +beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.

+ +

Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler +på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er +mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel. +Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre +på både "min" offentlige og private nøkkel.

+
+
+ + + Tags: norsk, personvern, sikkerhet. + + +
+
+
+ +
+
Debian Edu interview: Angela Fuß
+
14th November 2012
+

Here is another interview with one of the people in the Debian Edu and Skolelinux +community. I am running short on people willing to be interviewed, so +if you know about someone I should interview, Please send me an email. +After asking for many months, I finally managed to lure another one of +the people behind the German +"IT-Zukunft Schule" +project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm +welcome to Angela Fuß. :)

+ +

Who are you, and how do you spend your days?

+ +

I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near +Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my +two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son. + +

At the moment - because of our little baby - I am spending most of +the day by being a caring and organising mom for all the kids. +Besides that I am really involved into and occupied with several inner +growth processes: New born souls always bring the whole familiar +system into movement and that needs time and focus ;-). We are also +in the middle of buying a house and moving to it.

+ +

In 2013 I will work again in my job in a German foundation for +nature conservation. I am doing public relation work there. Besides +that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am +working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North +Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer +relationship management and the communication processes in the +project.

+ +

Since 2001 I constantly have been training myself in communication +and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener +and a yoga teacher.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu +project?

+ +

I fell in love with Mike ;-).

+ +

Very soon after getting to know him I was completely enrolled into +Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly +founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for +their IT environment. Often when Mike came home from working at the +newly founded school I found myself listening to his complaints about +several points where the communication with the schools head or the +teachers did not work. So we were clear that he would not work for +one more school if we did not set up a structure for communication +between him, the schools head, the teachers, the students and the +parents.

+ +

Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we +started to get an overview of free software solutions suitable for +schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt +Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building +networks of people and in being in communication we dived into +Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern +Germany.

+ +

For information about our school project you can read +the +interview with Mike Gabriel.

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian +Edu?

+ +

First I have to say: I cannot answer this question technically. My +answer comes rather from a social point of view.

+ +

The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large +and strong international community of Debian Developers in the +background which is very alive and connected over mailinglists, blogs +and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If +something does not work they will somehow fix it. All is well +;-). This is of course a user experience. What I also get as a big +advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and +works with it can also contribute to it - that includes students, +teachers, parents...

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian +Edu?

+ +

I will answer this question relating to the internal structure of +Skolelinux / Debian Edu.

+ +

What I see as a major disadvantage is that there is a gap between +the group of developers for Debian Edu and the people who make the +marketing, that means the people that bring Skolelinux to the +schools. There is a lack of communication between these two groups and +I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.

+ +

Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a +do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a +democracy or some kind of hierarchical project structure would be good +and helpful. I am also missing some kind of contact between the +Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international +level. I think it would be good if there was more sharing between the +different countries using Skolelinux / Debian Edu.

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop +on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin, +LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of +my N900 running with Maemo.

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft +Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get +schools to use Free Software. We have written a detailed concept for +that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the +strategy has three crucial pillars:

+ + +
+
+ + + Tags: debian edu, english, intervju. + + +
+
+
+ +
+
RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
+
11th November 2012
+

Leste nettopp +Digiartikkel om +Idex, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av +fingeravtrykksløsningen de lager: + +

+Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal +produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og +tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som +erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk +direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren +sveiper en innrullert finger over sensoren. +
+ +

Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes +til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av +fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene +blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I +tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de +som har testet, f.eks. +Chris +Paget), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass +eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det +holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende +eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter +De forente +Arabiske Emirater av at +de +har verdens største biometriske database, der databasen inneholder +103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge +Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å +tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til. +Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...

+ +

RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er +på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun +befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.

+
+
+ + + Tags: norsk, personvern. + + +
+
+
+ +
+
59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
+
5th November 2012
+

+ +

For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs +FiksGataMi. Med 59 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" +13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som +slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, +Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, +Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, +Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, +Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, +Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, +Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, +Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og +Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra +NUUGs +wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.

+ +

Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive +brukere av FiksGataMi? Se +en +tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.

+ +

I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra +innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.

+
+
+ + + Tags: fiksgatami, norsk, nuug. + + +
+
+
+ +
+
The European Central Bank (ECB) take a look at bitcoin
+
4th November 2012
+

Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB) +releasing +a report (PDF) about virtual currencies and +bitcoin. It is interesting to +see how a member of the bitcoin community +receive +the report. As for the future, I suspect the central banks and +the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid +competition. My thoughts go to the +Wörgl experiment with +negative inflation on cash which was such a success that it was +terminated by the Austrian National Bank in 1933. A successful +alternative would be a threat to the current money system and gain +powerful forces to work against it.

+ +

While checking out the current status of bitcoin, I also discovered +that the community already seem to have +experienced +its first pyramid game / Ponzi scheme. Not very surprising, given +how members of "small" communities tend to trust each other. I guess +enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere +wealth is available.

+
+
+ + + Tags: bitcoin, english, personvern, sikkerhet. + + +
+
+
+
Ode til Frikanalen...
2nd November 2012
@@ -354,431 +730,6 @@ innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.

-
-
Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
-
17th October 2012
-

Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på -sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de -avsnitt nummer to i -«Vilkår -for bruk» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge? -Avsnittet lyder slik: - -

- -«Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og -Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU -FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller -forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for -mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil -bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller -jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les -gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende -avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix -skal håndteres og vil avgjøres.» - -
- -

Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal -regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og -personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i -Norge).

- -
-«Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og -håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale -voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og -Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i -gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne -avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.» -
- -

En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene -i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg -i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de -aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de -er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg -muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger -(USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske -personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål? -Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet, -og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot -sine kunder.

- -

Oppdatering 2012-10-18: Både -Aftenposten, -NRK og -Teknofil -har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha -oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike -ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix' -brukervilkår», siterer Aftenposten. Og -Aftenposten -melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i -dette.

-
-
- - - Tags: norsk, opphavsrett, personvern, video, web. - - -
-
-
- -
-
Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
-
16th October 2012
-

NRKs program -Folkeopplysningen -har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har -skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren -driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er -det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest -artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har -forsøkt å samle alle debattinnleggene her.

- - - -

Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men -endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet -du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.

- -

Jeg er en stor takk skylding til -Mylder og -Twitter -for å ha hjulpet meg å følge debatten.

- -

Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ -behandling. Sjekk «What's the -harm» for informasjon om hva som kan gå galt. - -

Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert -etter 2012-10-16.

-
-
- - - Tags: norsk, skepsis, vitenskap. - - -
-
-
- -
-
Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
-
15th October 2012
-

Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen -"Kommuner -trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner -til advokater" forteller at

- -

-Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts -licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og -mange skattepenge på de juridiske slagsmål. -

- -

Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater -opplever dette? I følge NRK måtte -Helse Nord -i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon. Det har -også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i -kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å -fortelle.

-
-
- - - Tags: norsk, offentlig innsyn. - - -
-
-
- -
-
Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
-
14th October 2012
-

Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med -trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag -om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av -datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05. Saken ble -referert i blant annet -Digi. -Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til -valgkampstøtte.

- -

I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner -i Holder De Ord og -hos -Stortinget (votering 6) -viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for -mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg -mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte -over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara). -Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på -tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp -har i hvert fall signalisert støtte." Hun kunne stilt opp og støttet -forslaget selv...

- -

Oppdatering 2012-10-15: Via -Twitter -har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande -forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en -representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3 -bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor -huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg -burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet -før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til -stortingets -ordbok. Hun burde kanskje heller henvist til -stortingets -informasjon om voteringer som forteller mer i detalj om -systemet.

- -

For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system -som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var -derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av -alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved -voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For -selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre -valgte å ikke stille med alle sine representanter av -behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene -representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da -DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge -begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering -(2011-04-11) kun stilte med én representant. Det er dermed -dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine -representanter i en votering. Fremover tror jeg alle -stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes -ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet -dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.

- -

Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og -besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde -deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD -som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet -for at de nå kunne slippe å stemme.

- -

Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for -votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)

-
-
- - - Tags: norsk, personvern, stortinget. - - -
-
-
- -
-
Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
-
14th October 2012
-

Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen -Fremover, etter å ha vært nordpå -noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet -for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke -leserinnlegg på nett.

- -
-

To: redaksjon (at) fremover.no -
Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?

- -

Ærede redaktør

- -

I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik -kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på -å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk -Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet -det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i -bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og -billigere skolehverdag.

- -

Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en -skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med -pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en -datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars -2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker -Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn -landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens -Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i -Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.

- -

I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har -opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista -fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å -spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes -det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt -Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av -dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke -ønsker å bygge opp egen kompetanse.

- -

Vennlig hilsen -
Petter Reinholdtsen -
Fri programvareutvikler

- -

Referanser:

- - - -
- -

Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager -senere, men jeg har ikke sett det selv.

-
-
- - - Tags: debian edu, norsk. - - -
-
-
-

RSS feed