X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/1e4be3fb3d64dae6a1ba3f2646ea2c07cb267dc9..c24bcd02f68aca21a89bbbfee8be82693008f9ac:/blog/index.rss?ds=sidebyside diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 88130aaa5a..d6e5615b12 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,600 +7,565 @@ - Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p___mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p___mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html - Mon, 1 Nov 2010 11:30:00 +0100 - -<p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er -tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med -eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et -fribrukskart til sine tjenester:</p> - -<p><ul> - -<li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country -bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM -XML feature extracts via -<a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine -nedlastingssider</a>.</li> - -<li>Geofabric tilbyr -<a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM -XML</a>, -<a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM -protobuf binærformat</a> og -<a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI -Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li> - -<li>Frikart.no tilbyr -<a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike -varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li> - -</ul></p> - -<p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle -dermed være noe for enhver smak.</p> + Stopmotion for making stop motion animations on Linux - reloaded + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html + Sat, 3 Mar 2012 12:50:00 +0100 + <p>Many years ago, the <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux +/ Debian Edu project</a> initiated a student project to create a tool +for making stop motion movies. The proposal came from a teacher +needing such tool on Skolelinux. The project, called "stopmotion", +was manned by two extraordinary students and won a school award and a +national aware with this great project. The project was initiated and +mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen +and Fredrik Berg Kjølstad. They got in touch with people at Aardman +Animation studio and received feedback on how professionals would like +such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by +animators around the globe. But as is usual after studying, both got +jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the +project, and it has been lingering for a few years now. Until last +year...</p> + +<p>Last year some of the users got together with Herman, and moved the +project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new +name, +<a href="http://sourceforge.net/projects/linuxstopmotion/">linuxstopmotion</a>. +The name change was done to make it possible to find the project using +Internet search engines (try to search for 'stopmotion' to see what I +mean). I've been following +<a href="https://lists.sourceforge.net/lists/listinfo/linuxstopmotion-community">the +mailing list</a> and the improvement already in place and planned for +the future is encouraging. If you want to make stop motion movies. +Check it out. :)</p> - Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting... - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best____ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best____ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html - Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200 - -<p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta -<a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om -hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at -filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et -<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og -åpent format</a>. Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p> - -<p><blockquote> -<p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra -nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer -som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den -nødvendige forkunnskapen."</p> - -<p>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å -beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt -er å forlede leseren.</p> - -<p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun -vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p> - -<p>Anbefaler forresten å lese -<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a> -om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer -(DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo -derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass, -men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge -opp under.</p> -</blockquote></p> - -<p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i -NRKBeta:</p> - -<p><blockquote> -<p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com> -<br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com> -<br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com> -<br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1" -<br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p> - -<p>Hei Petter. -<br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, -men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt -om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli -særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p> - -<p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er -fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar -konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p> - -<p>Med hilsen, -<br>-anders</p> - -<p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p> -</blockquote></p> - -<p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte -over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas -kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet. -Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å -unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p> - -<p><blockquote> -<p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com> -<br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com> -<br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, -<br> Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, -<br> Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com> -<br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1" -<br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p> - -<p>[Anders Hofseth] -<br>> Hei Petter.</p> - -<p>Hei.</p> - -<p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men -<br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om -<br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli -<br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p> - -<p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den -vil nok fortsette en stund til. :)</p> - -<p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med -vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne -fortsette å legge ut arkivmateriale.</p> - -<p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke -faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold -som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker -det.</p> - -<p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på -web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta. -Det er ikke et argument som holder vann. :)</p> - -<p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet -<br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar -<br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p> - -<p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og -heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen -mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK -godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som -skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i -formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til -H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p> - -<p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive -påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet -til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p> - -<p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en -titt på -&lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >. -for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p> - -<p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke -kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade -samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall -synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er -langt på overtid.</p> - -<p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p> - -<p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på. -Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en -gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted -for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med -ryggraden på plass.</p> - -<p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p> - -<p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet. -&lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og -&lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på -NRK1. :)</p> - -<p>Vennlig hilsen, -<br>-- -<br>Petter Reinholdtsen</p> + Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html + Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100 + <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i +Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg +overraske over at den så ut til å kjøre +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000 +Professional</a>.</p> + +<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p> + +<p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til +Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer. +I følge Wikipedia og +<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a> +har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en +ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt +år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p> + +<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til +<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative +Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p> - Software updates 2010-10-24 - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_updates_2010_10_24.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_updates_2010_10_24.html - Sun, 24 Oct 2010 22:45:00 +0200 - -<p>Some updates.</p> - -<p>My <a href="http://pledgebank.com/gnash-avm2">gnash pledge</a> to -raise money for the project is going well. The lower limit of 10 -signers was reached in 24 hours, and so far 13 people have signed it. -More signers and more funding is most welcome, and I am really curious -how far we can get before the time limit of December 24 is reached. -:)</p> - -<p>On the #gnash IRC channel on irc.freenode.net, I was just tipped -about what appear to be a great code coverage tool capable of -generating code coverage stats without any changes to the source code. -It is called -<a href="http://simonkagstrom.github.com/kcov/index.html">kcov</a>, -and can be used using <tt>kcov &lt;directory&gt; &lt;binary&gt;</tt>. -It is missing in Debian, but the git source built just fine in Squeeze -after I installed libelf-dev, libdwarf-dev, pkg-config and -libglib2.0-dev. Failed to build in Lenny, but suspect that is -solvable. I hope kcov make it into Debian soon.</p> - -<p>Finally found time to wrap up the release notes for <a -href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2010/10/msg00002.html">a -new alpha release of Debian Edu</a>, and just published the second -alpha test release of the Squeeze based Debian Edu / -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> -release. Give it a try if you need a complete linux solution for your -school, including central infrastructure server, workstations, thin -client servers and diskless workstations. A nice touch added -yesterday is RDP support on the thin client servers, for windows -clients to get a Linux desktop on request.</p> + Skolelinux-intervju: Frode Danielsen + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html + Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100 + <p>I serien med intervjuer av folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi +denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som +passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen +av dem bruker Skolelinux i dag.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark +IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal, +Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere +sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til +noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue, +Kongsvinger og Nord-Odal.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong> +<br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av +hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre +løsninger.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi +basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp +under dette.</p> - Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html - Tue, 19 Oct 2010 14:45:00 +0200 - -<p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the -most promising solution for a Free Software Flash implementation. It -has done great so far, but there is still far to go, and recently its -funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the -continued progress of the project, as more and more sites show up with -AVM2 flash files.</p> - -<p>To try to get funding for developing such support, I have started -<a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the -following text:</P> - -<p><blockquote> - - <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but - only if 10 other people will do the same."</p> - - <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p> - - <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p> - - <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file - format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the - web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1 - format, but more and more sites are using the AVM2 format these - days. The project web page is available from - http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation - of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of - the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p> - - <p>The project need funding to get developers to put aside enough - time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try - to get this to happen.</p> - - <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation, - <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p> - -</blockquote></p> - -<p>I hope you will support this effort too. I hope more than 10 -people will participate to make this happen. The more money the -project gets, the more features it can develop using these funds. -:)</p> + Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100 + <p>This weekend we wrapped up and published the second release +candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / +Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement did for some +reason not make it the project announcement list, but is +<a href="http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html">available</a> +from the Debian development announcement list. Check it out if you +need a software solution for your school.</p> - Standardkrav inn i anbudstekster? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html - Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200 - -<p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor -leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når -systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud -så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og -forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i -anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye -seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i -leveranser.</p> - -<p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder -som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på -tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider -som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig -at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy -støtter.</p> - -<p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for -admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille -inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere -aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og -oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve -VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig -terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet -via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og -VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil -fungere:</p> - -<p><blockquote> -BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen -bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF -(RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?) -når en kobler seg til oppstart via ssh. -</blockquote></p> - -<p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for -VT100-spesifikasjonen.</p> - -<p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og -JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p> - -<p><blockquote> -Alle systemets nettider bør/skal være i henhold til statens -standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som -definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator -(http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne -validere uten feil hos W3Cs CSS-validator -(http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal -være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de -overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn -relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8, -Opera 9, etc. -</blockquote></p> - -<p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å -lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere -nettlesere?</p> - -<p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at) -nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud -for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG -burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med -i anbudsutlysninger?</p> + Skolelinux-intervju: Knut Yrvin + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html + Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100 + <p>I serien med intervjuer av folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå +høre fra nyvalgt leder i foreningen +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i +Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML +med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av +friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til +åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det +på like vilkår. Nå er det +<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over +1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen +forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet +med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte +forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som +regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, +gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å +vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og +lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de +kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av +IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p> + +<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene +manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, +kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over +en periode på 5-6 år.</p> + +<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også +viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til +nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne +oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt +arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og +nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie +prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de +frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere +gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og +Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer +på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir +enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare +med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p> + +<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen +med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med +LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til +noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe +nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har +rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger +Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå +lisensbetaling til godseid programvare.</p> + +<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener +av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti +personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i +Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 +datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere +kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler +som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux +på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av +PC-er.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra +IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som +snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett +arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i +privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke +siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, +rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux +Foundation.</p> + +<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte +arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært +interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med +Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende +teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg +Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk +for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og +jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p> + +<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller +underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som +gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med +motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så +hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir +tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har +blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette +fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p> + +<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de +som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for +hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av +boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på +nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte +Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med +Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 +skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, +kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter +Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et +Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme +3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det +finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er +det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er +begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele +pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til +enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, +svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, +og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt +anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og +støttetjenester.</p> + +<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet +Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med +presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter +selges til kommuner.</p> - Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets___nske_om_GPS_sporing.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets___nske_om_GPS_sporing.html - Thu, 14 Oct 2010 15:00:00 +0200 - -<p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til -å GPS-spore sine medlemmers bevegelser -(<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt -tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a -href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem -oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen -så langt.</p> - -<p><blockquote> -Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200 -<br>From: Petter Reinholdtsen -<br>To: postkasse@datatilsynet.no -<br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil? - -<p>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag -orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever -at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i -bruksvilkårene[2]:</p> - -<p><blockquote> - Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med - sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler - som brukes utenfor gyldig reservasjon. -</blockquote></p> - -<p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet -meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892 -på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p> - -<p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av -bil?</p> - -<p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten -radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke -i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et -prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål -som i første omgang sies å skulle ha tilgang til -sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller -kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at -bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p> - -<p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ > -<br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html > -<br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl > - -<p>Vennlig hilsen, -<br>-- -<br>Petter Reinholdtsen -</blockquote></p> - -<p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p> - -<p><blockquote> -Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200 -<br>From: Henok Tesfazghi -<br>To: Petter Reinholdtsen -<br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil? - -<p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p> - -<p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at -personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne -enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av -personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste -er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den -grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og -veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet, -andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være -relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p> - -<p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet -her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i -forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å -fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om -opplysningene skal lagres eller ikke.</p> - -<p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter -personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra -meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel -7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan -karakteriseres som kunder, vil unntak etter -personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se -lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p> - -<p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler -henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer, -se lenke: -<br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og -<br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p> - - -<p>Vennlig hilsen -<br>Henok Tesfazghi -<br>Rådgiver, Datatilsynet -</blockquote></p> - -<p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i -Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp -dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p> + First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze + http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100 + <p>One week delayed due to DVD build problems, we managed today to +wrap up and publish the first release candidate for +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based +on Squeeze. The full announcement is +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html">available</a> +on the project announcement list. Check it out if you need a software +solution for your school.</p> - Links for 2010-10-14 - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html - Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200 - -<p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen -stemmer i debatten.</p> - -<p><ul> - -<li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig - "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> - - pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende - lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen. - -<li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a> - av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i - oppdagelsen fra EFN.</li> - -<li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må - personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i - Dagbladet</li> - -<li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying - Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li> - -<li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om -forslag for et rent og sikkert Internet.</li> - -<li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a - terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er - gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste - årene.</li> - -<li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig - hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og - Bjørn Remseth i EFN</li> - -</ul></p> + Skolelinux-intervju: Olav Dahlum + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html + Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100 + <p>I serien med intervjuer av folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå +høre fra et nyvalgt medlem i foreningen +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i +Skolen</a>.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester, +prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som +LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i +stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den +norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært +koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er +involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede +familien.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele +kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til +prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling +av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig +av bakgrunn og ferdigheter.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer +pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere +verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre +erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg +bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på +operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men +hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox +og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig +bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion, +Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha, +og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men +også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også +mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel +gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme +programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør +ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten +til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for +framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen +programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og +selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p> - First version of a Perl library to control the Spykee robot - http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html - Sat, 9 Oct 2010 14:00:00 +0200 - -<p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since -then I have worked on getting Linux software in place to control them. -The firmware for the robot is available from the producer, and using -that source it was trivial to figure out the protocol specification. -I've started on a perl library to control it, and made some demo -programs using this perl library to allow one to control the -robots.</p> - -<p>The library is quite functional already, and capable of controlling -the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are -a few less important features too.</p> - -<p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project, -but I never got around to releasing the current source. I decided -today that it was time to do something about it, and uploaded the -source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p> - -<p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and -published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the -source or binary package:</p> - -<p><ul> -<li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li> -<li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li> -<li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li> -</ul></p> - -<p>If you are interested in helping out with developing this library, -please let me know.</p> + How to figure out which RAID disk to replace when it fail + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html + Tue, 14 Feb 2012 21:25:00 +0100 + <p>Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux +Software RAID, I have not lost data yet (but +<a href="http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/34532">I was +close</a> this summer :). But once a disk is starting to behave +funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux +device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify +the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA +disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to +figure out how to query the disk to get the ID out.</p> + +<p>After fumbling a bit, I +<a href="http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/">found +that hdparm -I</a> will report the disk serial number, which is +printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be +used to look up the ID of all the failed disks:</p> + +<blockquote><pre> +for d in $(cat /proc/mdstat |grep '(F)'|tr ' ' "\n"|grep '(F)'|cut -d\[ -f1|sort -u); +do + printf "Failed disk $d: " + hdparm -I /dev/$d |grep 'Serial Num' +done +</blockquote></pre> + +<p>Putting it here to make sure I do not have to search for it the +next time, and in case other find it useful.</p> + +<p>At the moment I have two failing disk. :(</p> + +<blockquote><pre> +Failed disk sdd1: Serial Number: WD-WCASJ1860823 +Failed disk sdd2: Serial Number: WD-WCASJ1860823 +Failed disk sde2: Serial Number: WD-WCASJ1840589 +</blockquote></pre> + +<p>The last time I had failing disks, I added the serial number on +labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able +to figure out which disk to take out of the box without having to +remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor +label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are +mounted inside my box.</p> + +<p>I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux +Software RAID in the +<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html">nagios-plugins-standard</a> +debian package would look up this value automatically, as it would +make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment +it only report a failure when there are no more spares left (it really +should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which +disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.</p> - Links for 2010-10-03 - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html - Sun, 3 Oct 2010 22:30:00 +0200 - -<p><ul> - -<li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There -is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li> - -<li>Scanner looking under clothes -<a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has -already been misused at Heathrow</a>.</li> - -<li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell -Webcasting</a> - interesting alternative for -<ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with -simple setup. - -</ul></p> + Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html + Mon, 13 Feb 2012 23:40:00 +0100 + <p>New in the Squeeze version of +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> is the +ability for clients to automatically configure their proxy settings +based on their environment. We want all systems on the client to use +the WPAD based proxy definition fetched from <tt>http://wpad/wpad.dat</tt>, to +allow sites to control the proxy setting from a central place and make +sure clients do not have hard coded proxy settings. The schools can +change the global proxy setting by editing +<tt>tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat</tt> and the change propagate +to all Debian Edu clients in the network.</p> + +<p>The problem is that some systems do not understand the WPAD system. +In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a +simple one, they can run arbitrary code):</p> + +<blockquote><pre> +function FindProxyForURL(url, host) +{ + if (!isResolvable(host) || + isPlainHostName(host) || + dnsDomainIs(host, ".intern")) + return "DIRECT"; + else + return "PROXY webcache:3128; DIRECT"; +} +</pre></blockquote> + +<p>to a proxy setting in the process environment looking like this:</p> + +<blockquote><pre> +http_proxy=http://webcache:3128/ +ftp_proxy=http://webcache:3128/ +</pre></blockquote> + +<p>To do this conversion I developed a perl script that will execute +the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that +would be used for +<tt><a href="http://www.debian.org/">http://www.debian.org/</a></tt>, +and insert this extracted proxy URL in <tt>/etc/environment</tt> and +<tt>/etc/apt/apt.conf</tt>. The perl script wpad-extract work just +fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the +javascript code is <a href="http://bugs.debian.org/631045">no longer +able to build</a> because the C library it depended on is now a C++ +library. I hope someone find a solution to that problem before Wheezy +is frozen. An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to +use some other javascript library currently working in Wheezy, but no +known alternative is known at the moment.</p> + +<p>This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka +laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop +is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to +automatically use any proxy present and announced using the WPAD +feature when it is connected to other networks. And if no proxy is +announced, direct connections will be used instead.</p> + +<p>Silently using a proxy announced on the network might be a privacy +or security problem. But those controlling DHCP and DNS on a network +could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP +and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that +distinction to be academic. If you are afraid of using the wrong +proxy, you should avoid connecting to the network in question in the +first place. In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and +ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time +the network setup changes.</p> + +<p>The WPAD system is documented in a +<a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-wrec-wpad-01">IETF +draft</a> and a +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Web_Proxy_Autodiscovery_Protocol">Wikipedia +page</a> for those that want to learn more.</p> - TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting - http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p___norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p___norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html - Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200 - -<p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED -talks</a> kringkastet på -<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer -variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og -Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster, -og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men -mine favoritter er -<a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og -<a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael -Specter</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette -TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har -allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og -undertekster. Registrer deg på -<a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i -dag!</p> - -<p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene -<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert -på Frikanalen</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og -oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med -teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på -IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a -href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a> -brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette -ser i dag ut til å være -<a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som -lar en bidra med teksting via en nettleser.</p> + Skolelinux-intervju: Axel Bojer + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html + Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100 + <p>I serien med intervjuer av folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg +fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med +mere.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville +være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og +prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens +prosjektet vokste til og utviklet seg.</p> + +<p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med +Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få +en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne +med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at +det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang +tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare +og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er +at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker +også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å +delta og forme sin egen datahverdag.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye +versjoner.</p> + +<p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke +svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at +jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke +var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke +fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen +som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var +KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox, +Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole. Og +en hel haug andre ved behov :-)</p> + +<p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix +siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den +gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på +<a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så +på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den +også.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som +er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig +bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte +prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart, +særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe +en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og +bruker.</p> + +<p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt, +oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og +attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det +tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som +vil ha det.</p>