X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/1da6e5a61937b6acec62c65c9ecced680d0e6b50..f802ac76439b34375b53816fb4a81f8f3fcaba95:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 5434b57ded..293feda557 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,201 +6,6 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ - - Fri programvare-tilbakeblikk for 2015 og 2016 - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html - Thu, 1 Dec 2016 08:00:00 +0100 - <p>Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri -kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på -tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært -involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten -gjennomgang av de jeg kom på i farten.</p> - -<p>Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5 -år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den -klassiske boken Free Culture av Lawrence Lessig. Boken forteller om -bakgrunnen for fri kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens -opphavsrett og skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både -individuelt og som samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, -som jeg med god hjelp har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. -Papirboken kan bestilles i nettbokhandler i USA som Lulu -(<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Norsk</a>, -<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-22645082.html">Fransk</a>, -<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html">Engelsk</a>), -Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen -lulu.com og -<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">ebokutgave</a> -samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra -github.</p> - -<p>Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i -lanseringen av, er <a href="https://www.mimesbronn.no/">Mimes -brønn</a>, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i -offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte -besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen -måneders drift førte -<a href="https://www.mimesbronn.no/request/forhandlinger_om_bv">en -henvendelse via tjenesten</a> til -<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=65047">spørsmål -fra Stortinget til regjeringen</a>. I dette og andre tilfeller har -NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak -tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten -håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi -fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen -(oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal -sikkerhet).</p> - -<p>Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i -Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort -nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i -slutten av 2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt -skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til -å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg -motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at -pakker relatert til lyd- og videokodekene fra -<a href="http://www.xiph.org">Xiph.org-stiftelsen</a> (dvs. Ogg, -Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt -til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette -forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet -litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å -håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår -hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har -også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker, -spesielt fornøyd med -<a href="https://tracker.debian.org/pkg/sonic-pi">Sonic Pi</A> og -<a href="https://tracker.debian.org/pkg/openalpr">OpenALPR</A>. - -<p>Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er -<a href="https://www.freedombox.org/">FreedomBox</a>, som tar sikte på -å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst -kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å -dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter, -Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av -prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av -Freedombox "reproduserbare" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at -pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som -kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat -ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til -Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og -pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.</p> - -<p>I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg -vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der -har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant -annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og -Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk -oversettelse av <a href="http://debian-handbook.info/">Håndbok for -Debian-administratorer</a> til bokmål, og flyttet -<a href="https://hosted.weblate.org/projects/debian-edu-documentation/">oversetterarbeidet -av Skolelinux-håndboken</a> fra Transifex til Weblate. Begge bøkene -er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å -gjøre dem tilgjengelig på papir.</p> - -<p>Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet -FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold, -men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i -retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg -bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får -stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære -mer om hvordan FiksGataMi fungerer. - -<p>Den åpne TV-kanalen -<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> har fått en god del -av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på -RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette -har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og -Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp -mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og -NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på -multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på -plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på -Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og -dette håper vi skal være klart i starten av 2017.</p> - -<p>Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid forsøkt å få klarhet i -hva som er juridisk status for H.264 i Norge. Det er fortsatt uklart -for meg om Frikanalen må betale for retten til å kringkaste eller -ikke, og om vi risikerer å bruke opphavsrettsvilkår ved å bruke H.264. -Har spurt ulike aktører for å forsøke å finne ut hvordan de har -vurdert situasjonen, uten å bli klok.</p> - -<p>Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots -dokumentarprosjekt om fri programvare i Norge. Han fikk intervjuet en -god del av de mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble -interessant og severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med -Oslo dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok -opp samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på -Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på -plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet -NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er -besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok -mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte -vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo -og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen. -Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er -Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele -døgnet, hele uka.</p> - -<p>Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under -navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk -masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom -likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes. -Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke -vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.</p> - -<p>En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk -på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et -DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Økokrim tok beslag -i popcorn-time.no i mars 2016, med påstand om at nettstedet bidro til -opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time -og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne -laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør -involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener -vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første -omgang. NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble -avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens -dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører -som fikk ble raidet av seks stykker fra Økokrim, og i gjeldende runde -er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG -og EFN. Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken -har fått prøvd saken.</p> - -<p>Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som -jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som -er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk -som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven -blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med -20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget -musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av -utvidet vernetid.</p> - -<p>Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund, -og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra -ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok -kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til -hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg -bidro med glede, og resultatet er <a -href="https://brage.bibsys.no/xmlui//browse?value=Jakobsen%2C+Tor+%C3%98yvind&type=author">publisert -i fulltekst som "Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse -av pumpeprisens drivkrefter" på BIBSYS Brage</a>.</p> - -<p>I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en -rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet -Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig -fri programvare og få det inn i Debian.</p> - -<p>Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur -har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min -på Universitetet i Oslo fra -<a href="http://www.nuugfoundation.no/">NUUG Foundation</a> for å jobbe -med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig -til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten -dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble -større.</p> - - - Fortsatt ingen sikkerhetsoppdateringer for billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo? http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html @@ -979,5 +784,129 @@ activities, please send Bitcoin donations to my address + + NRKs kildevern når NRK-epost deles med utenlands etterretning? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html + Sat, 8 Oct 2016 08:15:00 +0200 + <p>NRK +<a href="https://nrkbeta.no/2016/09/02/securing-whistleblowers/">lanserte +for noen uker siden</a> en ny +<a href="https://www.nrk.no/varsle/">varslerportal som bruker +SecureDrop til å ta imot tips</a> der det er vesentlig at ingen +utenforstående får vite at NRK er tipset. Det er et langt steg +fremover for NRK, og når en leser bloggposten om hva de har tenkt på +og hvordan løsningen er satt opp virker det som om de har gjort en +grundig jobb der. Men det er ganske mye ekstra jobb å motta tips via +SecureDrop, så varslersiden skriver "Nyhetstips som ikke krever denne +typen ekstra vern vil vi gjerne ha på nrk.no/03030", og 03030-siden +foreslår i tillegg til et webskjema å bruke epost, SMS, telefon, +personlig oppmøte og brevpost. Denne artikkelen handler disse andre +metodene.</p> + +<p>Når en sender epost til en @nrk.no-adresse så vil eposten sendes ut +av landet til datamaskiner kontrollert av Microsoft. En kan sjekke +dette selv ved å slå opp epostleveringsadresse (MX) i DNS. For NRK er +dette i dag "nrk-no.mail.protection.outlook.com". NRK har som en ser +valgt å sette bort epostmottaket sitt til de som står bak outlook.com, +dvs. Microsoft. En kan sjekke hvor nettverkstrafikken tar veien +gjennom Internett til epostmottaket vha. programmet +<tt>traceroute</tt>, og finne ut hvem som eier en Internett-adresse +vha. whois-systemet. Når en gjør dette for epost-trafikk til @nrk.no +ser en at trafikken fra Norge mot nrk-no.mail.protection.outlook.com +går via Sverige mot enten Irland eller Tyskland (det varierer fra gang +til gang og kan endre seg over tid).</p> + +<p>Vi vet fra +<a href="https://no.wikipedia.org/wiki/FRA-loven">introduksjonen av +FRA-loven</a> at IP-trafikk som passerer grensen til Sverige avlyttes +av Försvarets radioanstalt (FRA). Vi vet videre takket være +Snowden-bekreftelsene at trafikk som passerer grensen til +Storbritannia avlyttes av Government Communications Headquarters +(GCHQ). I tillegg er er det nettopp lansert et forslag i Norge om at +forsvarets E-tjeneste skal få avlytte trafikk som krysser grensen til +Norge. Jeg er ikke kjent med dokumentasjon på at Irland og Tyskland +gjør det samme. Poenget er uansett at utenlandsk etterretning har +mulighet til å snappe opp trafikken når en sender epost til @nrk.no. +I tillegg er det selvsagt tilgjengelig for Microsoft som er underlagt USAs +jurisdiksjon og +<a href="https://www.theguardian.com/world/2013/jul/11/microsoft-nsa-collaboration-user-data">samarbeider +med USAs etterretning på flere områder</a>. De som tipser NRK om +nyheter via epost kan dermed gå ut fra at det blir kjent for mange +andre enn NRK at det er gjort.</p> + +<p>Bruk av SMS og telefon registreres av blant annet telefonselskapene +og er tilgjengelig i følge lov og forskrift for blant annet Politi, +NAV og Finanstilsynet, i tillegg til IT-folkene hos telefonselskapene +og deres overordnede. Hvis innringer eller mottaker bruker +smarttelefon vil slik kontakt også gjøres tilgjengelig for ulike +app-leverandører og de som lytter på trafikken mellom telefon og +app-leverandør, alt etter hva som er installert på telefonene som +brukes.</p> + +<p>Brevpost kan virke trygt, og jeg vet ikke hvor mye som registreres +og lagres av postens datastyrte postsorteringssentraler. Det vil ikke +overraske meg om det lagres hvor i landet hver konvolutt kommer fra og +hvor den er adressert, i hvert fall for en kortere periode. Jeg vet +heller ikke hvem slik informasjon gjøres tilgjengelig for. Det kan +være nok til å ringe inn potensielle kilder når det krysses med hvem +som kjente til aktuell informasjon og hvor de befant seg (tilgjengelig +f.eks. hvis de bærer mobiltelefon eller bor i nærheten).</p> + +<p>Personlig oppmøte hos en NRK-journalist er antagelig det tryggeste, +men en bør passe seg for å bruke NRK-kantina. Der bryter de nemlig +<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">Sentralbanklovens +paragraf 14</a> og nekter folk å betale med kontanter. I stedet +krever de at en varsle sin bankkortutsteder om hvor en befinner seg +ved å bruke bankkort. Banktransaksjoner er tilgjengelig for +bankkortutsteder (det være seg VISA, Mastercard, Nets og/eller en +bank) i tillegg til politiet og i hvert fall tidligere med Se & Hør +(via utro tjenere, slik det ble avslørt etter utgivelsen av boken +«Livet, det forbannede» av Ken B. Rasmussen). Men hvor mange kjenner +en NRK-journalist personlig? Besøk på NRK på Marienlyst krever at en +registrerer sin ankost elektronisk i besøkssystemet. Jeg vet ikke hva +som skjer med det datasettet, men har grunn til å tro at det sendes ut +SMS til den en skal besøke med navnet som er oppgitt. Kanskje greit å +oppgi falskt navn.</p> + +<p>Når så tipset er kommet frem til NRK skal det behandles +redaksjonelt i NRK. Der vet jeg via ulike kilder at de fleste +journalistene bruker lokalt installert programvare, men noen bruker +Google Docs og andre skytjenester i strid med interne retningslinjer +når de skriver. Hvordan vet en hvem det gjelder? Ikke vet jeg, men +det kan være greit å spørre for å sjekke at journalisten har tenkt på +problemstillingen, før en gir et tips. Og hvis tipset omtales internt +på epost, er det jo grunn til å tro at også intern eposten vil deles +med Microsoft og utenlands etterretning, slik tidligere nevnt, men det +kan hende at det holdes internt i NRKs interne MS Exchange-løsning. +Men Microsoft ønsker å få alle Exchange-kunder over "i skyen" (eller +andre folks datamaskiner, som det jo innebærer), så jeg vet ikke hvor +lenge det i så fall vil vare.</p> + +<p>I tillegg vet en jo at +<a href="https://www.nrk.no/ytring/elektronisk-kildevern-i-nrk-1.11941196">NRK +har valgt å gi nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tilgang til å se på +intern og ekstern Internett-trafikk</a> hos NRK ved oppsett av såkalte +VDI-noder, på tross av +<a href="https://www.nrk.no/ytring/bekymring-for-nrks-kildevern-1.11941584">protester +fra NRKs journalistlag</a>. Jeg vet ikke om den vil kunne snappe opp +dokumenter som lagres på interne filtjenere eller dokumenter som lages +i de interne webbaserte publiseringssystemene, men vet at hva noden +ser etter på nettet kontrolleres av NSM og oppdateres automatisk, slik +at det ikke gir så mye mening å sjekke hva noden ser etter i dag når +det kan endres automatisk i morgen.</p> + +<p>Personlig vet jeg ikke om jeg hadde turt tipse NRK hvis jeg satt på +noe som kunne være en trussel mot den bestående makten i Norge eller +verden. Til det virker det å være for mange åpninger for +utenforstående med andre prioriteter enn NRKs journalistiske fokus. +Og den største truslen for en varsler er jo om metainformasjon kommer +på avveie, dvs. informasjon om at en har vært i kontakt med en +journalist. Det kan være nok til at en kommer i myndighetenes +søkelys, og de færreste har nok operasjonell sikkerhet til at vil tåle +slik flombelysning på sitt privatliv.</p> + + +