X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/164f8cb1046a8f2f9e810bc5b5896e15c101c47c..09989463cc3b5cc9ae6ba446d3845a975ccf879f:/blog/index.rss?ds=inline diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index c5a4b31c15..1b58ee1594 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,52 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + Why is your local library collecting the "wrong" computer books? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_local_library_collecting_the__wrong__computer_books_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_local_library_collecting_the__wrong__computer_books_.html + Wed, 3 Oct 2012 10:00:00 +0200 + <p>I just read the blog post from Tim Retout +<a href="http://retout.co.uk/blog/2012/10/02/the-library-challenge">about +the computer science book collection available in his local +library</a>, and just wanted to share my comment on his theory about +computer books becoming obsolete so soon. That is part of the reason +why the selection is so sad in almost any local library (it is in mine +too), but I believe the major contributing factor is that the people +buying books to the library have no way to know a good and future +computer classic from trash. And they need to know which one will +become a classic in the future, as they would normally buy one of the +recently published books.</p> + +<p>During my university years, I worked for a while at the university +library, and even there the person in charge of buying computer +related books (and in fact any natural science related book), did not +know enough about computers to make a good educated guess. Once, just +before Christmas, they had some leftover money on the book budget and +I was asked if I could pick out a lot of computer books in the +university book store, for the library to buy for their collection. I +had a great time picking all the books I dreamt of buying and reading, +and the books I knew were classics (like most of the +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/W._Richard_Stevens">Stevens +collection</a>). I picked several of the generic O'Reilly books (ie +documenting protocols, formats and systems, not specific versions of +products) and stayed away from the 'teach yourself X in N days' class. +I had a great time, and probably picked out more than a hundred books +for the library that evening.</p> + +<p>The sad fact is that there is no way a overworked librarian is +going to know that +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Practice_of_Programming">The +Practice of Programming</a> is a must-have in any computer library, +and they will most of the time end up picking the wrong books to buy. +Perhaps you can help your local library make better choices by giving +the suggestions for books to get? I know they would love to hear from +you, even if their budget might block them from getting your favourite +book right away.</p> + + + + Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html @@ -431,296 +477,5 @@ you want to learn more about the solution.</p> - - E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo) - http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html - Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200 - <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet -ute på høring, og -<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG -skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som -fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et -innlegg i Bergens Tidende med tittelen -<a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a> -som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha -hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke -kan ha valg over Internet.</p> - -<p>Innlegget i BT forteller at det skal være et -<a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar -om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen -2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og -kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som -fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p> - -<p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine -lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg -gjengir den derfor her i sin helhet.</p> - -<blockquote> -<p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk -stemmegivning</strong></p> - -<p>Petter Reinholdtsen -<br>Leder i foreningen NUUG -<br>2006-09-30</p> - -<p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å -kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre -innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av -NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik -Naggum og Håvard Fosseng.</p> - -<p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig -å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i -listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation -of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer -hvilke egenskaper som er viktige:</p> - -<ul> - -<li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en -stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige -opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med -i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at -den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at -unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og -korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke -nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li> - -<li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til -å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en -gang.</li> - -<li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som -arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den -som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte -på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg -av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt -måte.</li> - -<li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst -uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li> - -</ul> - -<p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er -med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p> - -<p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i -opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må -være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig -å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk -lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på -avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i -ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en -annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut -for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk -stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som -stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir -talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør -sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som -sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av -opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan -kontrolleres på nytt.</p> - -<p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan -kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette -skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan -systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller -fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig -at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne -velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet -tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av -det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der -kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene -som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare -som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal, -f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra -leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold -og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri -programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri -programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike -systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske -valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og -2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver -enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et -slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid. - -<p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p> - -<p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte -markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en -papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at -de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble -voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige -opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte -opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis -det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke -resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene -ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det -er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å -forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p> - -<p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i -1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en -avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å -påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et -ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p> - -<p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p> - -<p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske -valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av -dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og -Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan -systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig -avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene -kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har -nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge -bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra -USA.</p> - -<p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg -på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent -et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem -som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i -ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan -påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer -(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik -påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte -valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse -problemene.</p> - -<p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p> - -<p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via -trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer -mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å -stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan -kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av -fri programvare.</p> - -<p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut -sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere -seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til -hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt -mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik -mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig -inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være -sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det -fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på -et fri programvaresystem.</p> - -<p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i -rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som -bør vurderes nøye.</p> - -<p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at -"brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det -er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes -til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom -brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves -et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller -sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en -sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet -sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å -unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det -nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av -sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En -brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En -annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe -trafikk som den første ikke tar høyde for. - -<p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen -antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør -forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ -sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om -hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil -konfigurert eller ikke oppdatert?</p> - -<p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i -rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne -oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som -ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p> - -<p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe -Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til -et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da -vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at -applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning -kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det -er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan -sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder -valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I -tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn -kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av -tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på -kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes -at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p> - -<p><strong>Referanser</strong></p> - -<ul> - -<li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a -Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University -Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996 -http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li> - -<li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som -fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li> - -<li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004 -http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li> - -<li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk -vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li> - -<li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også -elektroniske valgsystemer må være -etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li> - -<li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet -elektronisk stemmegivingssystem -http://bluescreen.sourceforge.net/</li> - -<li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia) -http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li> - -<li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av -Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward -W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/ -http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li> - -<li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy -Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li> - -<li>Styreframlegg om elektronisk votering ved -UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml -http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf -http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li> - -<li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger -Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg -http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li> - -<li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li> - -<li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li> - -</ul> -</blockquote> - -<p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men -hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet -e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert -<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs -wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og -artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p> - - -