X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/1311876d75bf01babe413c0d01faeea1b67e926f..de145bb4448e1ee844cc0b6f50aa118228b9e7f0:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 026db9afcf..c4fb0522ef 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,548 +20,991 @@
-
Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
-
2010-08-31 21:00
+
Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
+
2011-01-16 12:00
-

Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med -elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er -til -behandling i Stortinget. -Forslaget -er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.

- -

Håper det får flertall.

+

Neste ut i min intervjuserie med folk i +Skolelinuxprosjektet er +lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere +Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som +lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har +jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med +Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er +40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt +IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre +på skolen.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en +skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til +meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, +fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i +PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 +pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det +tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne +skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å +tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge +klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette +tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen +er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via +skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en +"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å +spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur +osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i +skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn +før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det +problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for +mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror +Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. +Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik +de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en +datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske +programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge +osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av +elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som +lages for nettet skal være nettleseruavhengig.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som +videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i +undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine +favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå +bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn +Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i +tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon +installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av +datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer +jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: +recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX +(no-machine), Kino, Rythmbox...

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. +Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det +er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være +kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få +like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å +få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike +samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger +som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke +firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux +går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et +alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å +foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos +brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går +tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til +Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. +Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.

+ +

Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste +spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.

- Tags: norsk, nuug, sikkerhet. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
Broken hard link handling with sshfs
-
2010-08-30 19:30
+
Radiomerking med RFID
+
2011-01-16 11:40
-

Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my -previous -post about sshfs. He reported another problem with sshfs. It -fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to -look at the . and .. entries in the directory tree. These should have -a link count >1, but on sshfs the count is 1. I just tested to see -what happen when trying to hardlink, and this fail as well:

- -
-% ln foo bar
-ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
-%
-
- -

I have not yet found time to implement a test for this in my file -system test code, but believe having working hard links is useful to -avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking -and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful -nevertheless. :)

- -

The latest version of the file system test code is available via -git from -http://github.com/gebi/fs-test

+

Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever, +studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å +følge med på hvor de beveger seg. +Historien +fra Enterprise Charter School i Buffalo, New York beskriver +drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene +vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker +ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som +rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten +til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å +beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun +overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå +rundt med radiopeilesender på meg.

+ +

RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student- +og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som +folk går med er radiomerking av befolkningen.

+ +

For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk +leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling +som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt +at Ruter sitt +Flexus-kort +bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger +typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det +finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av +rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at +Robonor har +endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID +er tilgjengelig fra blant andre Open +Proximity Coupling Devices-prosjektet og +RFDump-prosjektet.

+ +

Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere +kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å +stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av +Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten +metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer +følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters +avstand.

+ +

De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og +kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av +nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge +og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en +massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at +Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass. +wikipedia har +mer om de nye biometriske passene.

- Tags: debian edu, english, nuug. + Tags: norsk, personvern.
-
Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
-
2010-08-28 10:40
+
The video format most supported in web browsers?
+
2011-01-16 00:20
-

Jeg skrev for et halvt år siden hvordan -samfunnet -kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer. Kom -nettopp over en -historie -fra en pilot fra USA som kommenterer det samme. Jeg mistenker det -kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har -veldig sans for piloten omtalt i Aftenposten 2007-10-23, -og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir -ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at -flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i -stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det -forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt -sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre -tiltakene.

- -

Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut -fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på -flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de -passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for -problemet.

- -

Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg -forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det -er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de -delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og -at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig -en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.

+

The video format struggle on the web continues, and the three +contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites +seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough, +the comments I see give me the feeling that a lot of people believe +H.264 is the most supported video format in browsers, but according to +the Wikipedia article on +HTML5 video, +this is not true. Check out the nice table of supprted formats in +different browsers there. The format supported by most browsers is +Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google +Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and +BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari. +The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome +Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla +Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn +Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet +Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and +Safari can install plugins to get it.

+ +

To me, the simple conclusion from this is that to reach most users +without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the +HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser +handling HTML5, one need fallback mechanisms. In +NUUG, we provide first fallback to a +plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support +we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg +Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an example +from last week.

+ +

The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is +the least supported is simple. Implementing and using H.264 +require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA +are incompatible with free software licensing. If you believed H.264 +was without royalties and license terms, check out +"H.264 – Not The Kind Of +Free That Matters" by Simon Phipps.

+ +

A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is +available from +the +Xiph.org wiki, if you want to have a look. I'm not aware of a +similar list for WebM nor H.264.

+ +

Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me +realise that I failed to make it clear enough this text is about the +<video> tag support in browsers and not the video support +provided by external plugins like the Flash plugins.

- Tags: norsk, nuug, personvern, sikkerhet. + Tags: english, nuug, standard, video.
-
Skolelinux i Osloskolen
-
2010-08-26 22:25
+
Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 <video>
+
2011-01-12 22:10
-

Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke -Skolelinux. Ny IT-løsning -har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før -sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i -høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal -ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg -PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse -arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i -bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg. -Løsningen leveres av -Logica med -Skolelinux Drift AS som -underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen -via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er -fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at -alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke -løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de -fantastiske -brukerprogrammene som er tilgjengelig i Skolelinux.

+

Today I discovered +via +digi.no that the Chrome developers, in a surprising announcement, +yesterday +announced plans to drop H.264 support for HTML5 <video> in +the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely +open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone +to use, I recommend having a look at the essay +"H.264 – Not The Kind Of +Free That Matters". It is not free of cost for creators of video +tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the +terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from +licensing the patents needed for H.264. Some background information +on the Google announcement is available from +OSnews. +A good read. :)

+ +

Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to +promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on +the Internet. This can only be done by publishing using free and open +standards, which is only possible if the web browsers provide support +for these free and open standards. At the moment there seem to be two +camps in the web browser world when it come to video support. Some +browsers support H.264, and others support +Ogg Theora and +WebM +(Dirac is not really an option +yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet +and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for +H.264 to not reach all potential viewers. +Wikipedia keep an +updated summary of the current browser support.

+ +

Not surprising, several people would prefer Google to keep +promoting H.264, and John Gruber +presents +the mind set of these people quite well. His rhetorical questions +provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions +presenting +the issues with H.264. Both are worth a read.

+ +

Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, +they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This +argument was covered by Simon Phipps in +todays +blog post, which I find to put the issue in context. To me it +make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the +browser while still allowing plugins.

+ +

I suspect the reason this announcement make so many people protest, +is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy +feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV +broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot +of money has been invested in hardware based on the belief that they +could use the same video format for both broadcasting and web +publishing. Suddenly this belief is shaken.

+ +

An interesting question is why Google is doing this. While the +presented argument might be true enough, I believe Google would only +present the argument if the change make sense from a business +perspective. One reason might be that they are currently negotiating +with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the +feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and +Google Video would improve the negotiation position of Google. +Another reason might be that Google want to save money by not having +to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a +video format not requiring royalties at all. A third reason might be +that the Chrome development team simply want to avoid the +Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. +I guess time will tell.

+ +

Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided +more +background and information on the move it a blog post yesterday.

- Tags: debian edu, norsk. + Tags: english, standard, video.
-
Broken umask handling with sshfs
-
2010-08-26 13:30
+
Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
+
2011-01-12 12:00
-

My file system sematics program -presented -a few days ago is very useful to verify that a file system can -work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I'm -looking into alternatives for home directory access here at the -University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend -Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian -Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems -where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly. -Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing -script:

- -
-mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
-  mode_t retval = 0;
-  int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
-  if (-1 != fd) {
-    unlink(name);
-    struct stat statbuf;
-    if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
-      retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
-    }
-    close(fd);
-  }
-  return retval;
-}
-
-/* Try to detect problem discovered using sshfs */
-int test_umask(void) {
-  printf("info: testing umask effect on file creation\n");
-
-  mode_t orig_umask = umask(000);
-  mode_t newmode;
-  if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
-    printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
-           newmode);
-  }
-  umask(007);
-  if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
-    printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
-           newmode);
-  }
-
-  umask (orig_umask);
-  return 0;
-}
-
-int main(int argc, char **argv) {
-  [...]
-  test_umask();
-  return 0;
-}
-
- -

Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:

- -
-Testing POSIX/Unix sematics on file system
-info: testing symlink creation
-info: testing subdirectory creation
-info: testing fcntl locking
-  Read-locking 1 byte from 1073741824
-  Read-locking 510 byte from 1073741826
-  Unlocking 1 byte from 1073741824
-  Write-locking 1 byte from 1073741824
-  Write-locking 510 byte from 1073741826
-  Unlocking 2 byte from 1073741824
-info: testing umask effect on file creation
-
- -

When mounting the same directory using sshfs, I get this -result:

- -
-Testing POSIX/Unix sematics on file system
-info: testing symlink creation
-info: testing subdirectory creation
-info: testing fcntl locking
-  Read-locking 1 byte from 1073741824
-  Read-locking 510 byte from 1073741826
-  Unlocking 1 byte from 1073741824
-  Write-locking 1 byte from 1073741824
-  Write-locking 510 byte from 1073741826
-  Unlocking 2 byte from 1073741824
-info: testing umask effect on file creation
-  error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
-  error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
-
- -

So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a -Windows server, but not good enough to be used as a home -directory.

- -

Update 2010-08-26: Reported the issue in -BTS report #594498

- -

Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the -script so useful that he created a GIT repository and stored it in -http://github.com/gebi/fs-test.

+

Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i +Skolelinuxprosjektet. Denne +gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i +bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. +Han er styremedlem i +foreningen +FRISK.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk +IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 +servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs +mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral +LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og +Joomla-installasjoner.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om +Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.

+ +

Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene +av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var +oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i +ny jobb i Narvik kommune.

+ +

I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 +skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite +med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå +virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder +skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere +i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle +bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god +infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i +dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter +basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på +Kubuntu.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere +enn for andre systemer.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor +flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre +plasser.

+ +

Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus +(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.

+ +

Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer +nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med +enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et +lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær +kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre +servere.

- Tags: debian edu, english, nuug. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
-
2010-08-23 19:30
+
Hva har mine representanter stemt i Storinget?
+
2011-01-11 14:25
-

I Norge pågår en prosess for å -innføre elektronisk -stemmegiving ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal -introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke -vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var -oppe til høring i 2006 forfattet jeg -en -høringsuttalelse fra NUUG (og EFN som hengte seg på) som skisserte -hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg, -og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk -stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort -boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med -boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere -dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.

- -

Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving -må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært -mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land -etter land. En -liten -samling referanser finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India, -der valgkomisjonen har valgt -å -pusse politiet på en forsker som har dokumentert svakheter i -valgsystemet.

- -

Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg -med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli -sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske -valgene i Norge, og bør ikke innføres.

- -

Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har -valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk -opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en -svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide. -Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller -mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om -elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".

+

I England har MySociety +laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten +They Work For You lar +borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters +gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt +representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt +representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle +gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.

+ +

Endel statistikk +over representantenes stemmegivning er tilgjengelig fra Norsk +sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er +detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant +ansvarlig.

+ +

For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan +brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har +stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:

+ +

+Fra: Petter Reinholdtsen
+Sendt: 11. januar 2011 10:42
+Til: info (at) stortinget.no
+Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+
+Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
+stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
+Stortinget?
+
+Vennlig hilsen,
+--
+Petter Reinholdtsen
+

+ +

Svaret kom noen timer senere:

+ +

+From: Postmottak Informasjonshjornet
+To: Petter Reinholdtsen
+Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
+
+Hei.
+Takk for henvendelsen.
+
+Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
+muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
+pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
+funksjon.
+http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
+
+Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
+har vært behandlet i Stortinget.
+
+Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
+ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
+utskrift.
+
+Med vennlig hilsen
+Elin B. Relander Tømte
+Stortingets Informasjonsseksjon
+tlf 23313596
+
+www.stortinget.no
+www.tinget.no
+

+ +

Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen +fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut +på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye +gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter +at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av +FixMyStreet.

- Tags: norsk, nuug, sikkerhet. + Tags: norsk, nuug.
-
Robot, reis deg...
-
2010-08-21 22:10
+
Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
+
2011-01-09 12:00
-

I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og -har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og -aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er -ispykee, som har en -BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på -lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for -å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av -protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå -kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg -måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at -den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut -hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten -av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det -er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient -for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for -denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok -utgangspunkt i den.

- -

Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale -tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om -til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin, -som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten -(act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut -socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre -klienten om til en tjener.

- -

Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer -skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten -(armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er -klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett -før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke -implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac -eller en windows-maskin, eller implementere det selv.

- -

Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å -samle notater og referanser på NUUGs wiki. Ta en titt -der hvis du er nysgjerrig.

+

Inspirert av +intervjurunden +som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg +lyst til å gjøre det samme med folk i +Skolelinuxprosjektet. Håpet +er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i +skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for +skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra +til Skolelinux-prosjektet.

+ +

Først ut er nyvalgt leder i +foreningen FRISK som +organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger +alltid flere medlemmer, så +meld +deg gjerne inn hvis du vil støtte oss.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som +for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma +som heter Geomatikk IKT AS, +hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På +fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og +bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er +primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og +Linux-veiviseren jeg har +jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til +FRISK sin hjemmeside.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på +Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet +og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller +2003.

+ +

Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var +ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på +det selv.

+ +

I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra +Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å +bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et +pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, +men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med +på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte +Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til +nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker +en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I +tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan +bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks +Drillpro om jeg ikke husker feil.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og +Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg +GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt +læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det. + +

Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og +Thunderbird og Evolution til e-post, + +

PÃ¥ database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql. + +

Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill +som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et +veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett +å bli hektet :)

- Tags: norsk, nuug, robot. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
-
2010-08-18 13:30
+
Noen lenker om Datalagringsdirektivet
+
2011-01-09 01:10
-

Jeg kjøpte nettopp to -Spykee-roboter, for test og -leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å -eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte -ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde -en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter -fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av -vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og -det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.

- -

Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon -og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som -jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i -mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til -Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til -firmwaren. :)

+

Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om +at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør +noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen. +Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens +politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales +generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på +bakgrunn av et direktiv fra EU.

Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i +kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er +det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er +nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre. +Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de +datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de +vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed +kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.

+ +

Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære +mer.

- Tags: norsk, nuug, robot. + Tags: norsk, personvern.
-
Rob Weir: How to Crush Dissent
-
2010-08-15 22:20
+
Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
+
2011-01-05 18:30
-

I found the notes from Rob Weir on -how -to crush dissent matching my own thoughts on the matter quite -well. Highly recommended for those wondering which road our society -should go down. In my view we have been heading the wrong way for a -long time.

+

Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner, +dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500 +MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser +signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se +hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som +kameraet tar opp. :)

+ +

Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens +overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart +trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn +signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere +titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å +se hva det er som sendes ut.

+ +

Boksen hadde følgende tekst:

+ +
+SupraLink
+Outdoor Transmitter 5.8 GHz
+
+default channel [ ]
+  identity code [ ]
+
+VTQ Videotronik
+06268 Querfurt
+www.vtq.de
+Made in Germany
+
+AC 230V   [strekkode]
+max 10W   84230936
+
+ +

Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden +sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor +min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8 +GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en +kraftigere scanner. :)

- Tags: english, lenker, nuug, personvern, sikkerhet. + Tags: norsk, surveillance.
-
No hardcoded config on Debian Edu clients
-
2010-08-09 20:15
+
Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
+
2011-01-04 07:50
-

As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian -Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded -configuration settings on the clients. I believe the work to be -mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically -generated configuration.

- -

What is the point, you might ask? The point is to allow a Debian -Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure -without any manual configuration.

- -

This is what happens when installing a Debian Edu client here at -the University of Oslo using PXE. With the PXE installation, I am -asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard -layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I -accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to -popcon.debian.org (no) and root password (secret). After answering -these questions, the installer goes ahead and does its thing, and -after around 50 minutes it is done. I press enter to finish the -installation, and the machine reboots into KDE. When the machine is -ready and kdm asks for login information, I enter my university -username and password, am told by kdm that a local home directory has -been created and that I must log in again, and finally log in with the -same username and password to the KDE 4.4 desktop. At no point during -this process did it ask for university specific settings, and all the -required configuration was dynamically detected using information -fetched via DHCP and DNS. The roaming workstation is now ready for -use.

- -

How was this done, you might wonder? First of all, here is the -list of things that need to be configured on the client to get it -working properly out of the box:

+

Følgende inspirerende historie fant jeg i +kommentarfeltet +hos digi.no i forbindelse med en trist sak om hvordan +skolen +i Hemsedal har fått ødelagt sin Skolelinux-installasjon. Jeg har +fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.

+ +
+

Lignende situasjon i annen kommune, se bare her: +
av Inspektør Siri (gjest) + +

Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en +ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300 +elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350 +elever og til denne sogner det 4 barneskoler.

    -
  • IP address/netmask and DNS server.
  • -
  • Web proxy URL.
  • -
  • LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).
  • -
  • Kerberos server for PAM password checking.
  • -
  • SMB mount point to access the network home directory. (*)
  • -
  • Central syslog server to send syslog messages to. (*)
  • -
  • Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)
  • + +
  • Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har +bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av +ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket +være en naturfaglærer som ble lei av Ã¥ vente pÃ¥ kommunen. Det gjorde +at vi bestemte oss for Ã¥ ta ting i egne hender, og da vha +skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi sÃ¥ +raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var Ã¥ gi alle lærere +egen PC pÃ¥ arbeidsplassene sine (2004), og sÃ¥ sette opp 16 PCer pÃ¥ to +datarom. Vi har kun basert oss pÃ¥ Ã¥ kjøpe inn brukte maskiner, og +aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to Ã¥r siden sÃ¥ hadde vi +klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt +40 klienter brukes av lærerne og kjører pÃ¥ en egen server. Elvene har +resten, og kjører ogsÃ¥ en egen server. Servere har vi ogsÃ¥ kjøpt +brukt, 2 Ã¥r gamle servere koster 6-7000 kroner.
  • + +
  • Skolen vÃ¥r er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig +vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle +rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker +som er mulig Ã¥ fjernstyre.
  • + +
  • Vi har i all hovedsak greid Ã¥ fÃ¥ dette til over eget budsjett, men +vi har ogsÃ¥ passet pÃ¥ Ã¥ fÃ¥ penger nÃ¥r de andre skolene har fÃ¥tt +bærbare PCer til lærere osv.
  • + +
  • VÃ¥r IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har +en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme +om.
  • + +
+ +

Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen +selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også +sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen +skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen +kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta +hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange +datamaskiner som de andre til sammen.

+ +
    + +
  • Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og +det er VI som fÃ¥r ansvar for at dette kommer pÃ¥ plass. Og det er her +de horrible tingene begynner Ã¥ skje.
  • + +
  • Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan +hente epost for vÃ¥re ansatte. Og det kreves at vi finner løsning pÃ¥ +dette.
  • + +
  • Det velges sak arkivsystem som vi pÃ¥legges Ã¥ bruke, noe som gjør +at vi mÃ¥ bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv +et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet +faktisk Ã¥ Ã¥pne de porter OSV som vi mÃ¥tte bruke.
  • + +
  • Vi blir pÃ¥lagt Ã¥ flytte pÃ¥ innsiden av det kommunale +nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og +elever. Å fÃ¥ Ã¥pnet porter i kommunal brannmur var ikke +aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble ogsÃ¥ vekk i samme slengen.
  • + +
  • VÃ¥r LMS Moodle er ikke mulig Ã¥ nÃ¥ for elevene og lærerne. + +
+ +

Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal +få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi +har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får +sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS +om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører +videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.

+ +

Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi +høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får +være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner, +og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt +del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke +blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår +hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk +vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette +vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre +tilsidesette.

+ +

I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del +runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt +systematisk motarbeidet.

+ +

I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og +lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer +her.

+ +
    + +
  • Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare, +det er for mye arbeid Ã¥ renske disse for innhold slik at juks ikke er +mulig.
  • + +
  • Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først +sendes til sentral server, og sÃ¥ sendes ut til rett skriver. I snitt +sÃ¥ tar det 7-8 minutter før utskrift starter pÃ¥ enkelte av +skolene.
  • + +
  • TrÃ¥dløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig +Ã¥ komme seg pÃ¥ nett. Og lagring pÃ¥ felles server er bare Ã¥ glemme i +perioder.
  • + +
+ +

Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer, +men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt +hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få +rutine her nå.

+ +
    + +
  • Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
  • +
  • Vi har vist at argumentet med at vÃ¥r IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mÃ¥l. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring pÃ¥ flere av de yngre lærerne.
  • +
  • Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser pÃ¥ Linux. Vi har nÃ¥ begynt Ã¥ fÃ¥ tilbake av vÃ¥re tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
  • +
  • Vi har vist at vi greier Ã¥ opprettholde en dobbelt sÃ¥ stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
  • +
  • Vi har datastøtte og support pÃ¥ huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene mÃ¥ vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
  • +
  • VÃ¥r IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig.
  • +
  • Vi har en lærer pÃ¥ hvert trinn som har 3 timer i uka til Ã¥ drive support/støtte til de andre lærerne.
  • +
  • Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
  • +
-

(Hm, did I forget anything? Let me knew if I did.)

- -

The points marked (*) are not required to be able to use the -machine, but needed to provide central storage and allowing system -administrators to track their machines. Since yesterday, everything -but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot -and installation time in the svn version of Debian Edu.

- -

The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual. -When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for -http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to -configure the http and ftp proxy in /etc/environment and -/etc/apt/apt.conf. I decided to update the proxy setup using a DHCP -hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when -it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local -proxy present on the new network when it moves around.

- -

The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related -configuration are generated using DNS information at boot. First the -installer looks for a host named ldap in the current DNS domain. If -not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead. If an -LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the -attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to -determine which LDAP base to use for NSS. If there are several -namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that -LDAP subtree is used as the base. If defaultNamingContext is missing, -the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any -object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with -such an object is used as the LDAP base. For Kerberos, a similar -search is done by first looking for a host named kerberos, and then -for the _kerberos._tcp SRV record. I've been unable to find a way to -look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the -current DNS domain is used.

- -

For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched -for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is -found. This algorithm works for both Debian Edu and the University of -Oslo. A similar strategy would work for locating the sitesummary -server, but have not been implemented yet. I decided to fetch and -save these settings during installation, to make sure moving to a -different network does not change the set of users being allowed to -log in nor the passwords required to log in. Usernames and passwords -will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu -network, and will not change as the laptop move around. For a -non-roaming machine, there is no caching, but given that it is -supposed to stay in place it should not matter much. Perhaps we -should switch those to use sssd too?

- -

The user's SMB mount point for the network home directory is -located when the user logs in for the first time. The LDAP server is -consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath -attribute is used if found. If it isn't found, the home directory -path fetched from NSS is used instead. Assuming the path is of the -form /site/server/directory/username, the second part is looked up in -DNS and used to generate a SMB URL of the form -smb://server.domain/username. This algorithm works for both Debian -edu and the University of Oslo. Perhaps there are better attributes -to use or a better algorithm that works for more sites, but this will -do for now. :)

- -

This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients -into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even -more flexible than before. I suspect it will also work for thin -client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a -existing network infrastructure, but I have not had time to test this -yet.

- -

If you want to help out with implementing these things for Debian -Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.

- -

Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to -detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries -before falling back to the upper case DNS domain name. Will have to -implement it for Debian Edu. :)

+

Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.

+ +

Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i +fei, og jeg har ikke lest gjennom

+
+ +

Det kom raskt et lite svar:

+ +
+

SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her: +
av captain_obvious

+ +

Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne +historien videre?

+ +

Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller +lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med +IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å +raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no

+
+ +

Og deretter en lengre oppfølging.

+ +
+

SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her: +
av Inspektør Siri (gjest) + +

Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre +leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men +brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig +har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i +større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere +flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store +IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og +slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.

+ +

Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på +politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå, +det vil bare rote til igjen.

+ +

Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte +systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å +støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den +første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene +til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips +og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i +undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har +nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har, +men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det +utrolig hva som kommer fram.

+ +
    + +
  • Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til Ã¥ bruke +SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul pÃ¥ at det var dette som i +utgangspunktet var Ã¥rsaken til vÃ¥rt valg. Men diskusjonene og kampen +med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fÃ¥tt et noe annet +fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt +samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere +unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er +bare en bonus.
  • + +
  • Etter Ã¥ ha kranglet oss til Ã¥ fÃ¥ skikkelig oversikt over hva de +andre skolene i kommunen bruker pÃ¥ IT, sÃ¥ har vi fÃ¥tt gehør for Ã¥ fÃ¥ +samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nÃ¥ kan kjøpe inn +utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp +kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for Ã¥ kunne lage film, +samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale +kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i +gang med Ã¥ teste ut tablets pÃ¥ svake elever. HÃ¥pet et at teknologien +kan være med pÃ¥ Ã¥ gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt +inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg Ã¥ være +overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har ogsÃ¥ oss pÃ¥ +fag pÃ¥ en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nÃ¥ skal +ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens +administrasjon er det veldig praktisk Ã¥ kunne trÃ¥ til hvis det +kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til Ã¥ lage rene +smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, sÃ¥ det +er lett for flere av oss Ã¥ ta del i den daglige driften. Vi har svært +stor nytte av lærling (som ogsÃ¥ hjelper to av naboskolene), men det er +nesten blitt slik at det er om Ã¥ gjøre Ã¥ komme til først for Ã¥ fÃ¥ løse +problem. Det Ã¥ fÃ¥ fingrene pÃ¥ problem og utfordringer er den aller +beste læremester.
  • + +
+ +

Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med +tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi +kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og +utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i +ettertid.

+ +

Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet, +vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet +mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi +håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å +bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som +testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle +fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil +det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier: +"Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal +jeg da lære?"

+ +
+ +

Det er veldig hyggelig å høre at +Skolelinux fungerer så bra i +skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.

- Tags: debian edu, english, nuug. + Tags: debian edu, norsk.
@@ -578,6 +1021,13 @@ implement it for Debian Edu. :)

Archive