X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/12aef60a2ea17817b9f62548c296cf3070a64b6f..64d382c0508179638dfb930fab79684fd9dccae8:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 7ba8988125..1f2effd403 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,79 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + Kategorisering av problemer på FiksGatami + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html + Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100 + +<p>Det nærmer seg lansering av NUUGs +<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste +finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert +med at ideen om +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å +ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a> +er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et +brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er +organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med +kategoriarbeidet.</p> + +<p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert +på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på +IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på +kategoriene til epostlisten for prosjektet, +<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami +(at) nuug.no</a>.</p> + +<p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske +ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier, +dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori. +Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til +noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p> + +<p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon +med:</p> + +<ul> + + <li>Hull i veien</li> + <li>Gater/Veier</li> + <li>Fortau/gangstier</li> + <li>Veinavn-skilt</li> + <li>Sykkelvei</li> + <li>Glatt vei</li> + <li>Snøbrøyting</li> + <li>Gatelys</li> + <li>Dumpet skrot</li> + <li>Forsøpling</li> + <li>Parkering</li> + <li>Grafitti/tagging</li> + <li>Hundedritt</li> + <li>Gaterydding</li> + <li>Trafikkskilter</li> + <li>Forlatte kjøretøy</li> + <li>Trær</li> + <li>Trafikklys</li> + <li>Park/landskap</li> + <li>Ulovlige oppslag</li> + <li>Buss- og togstopp</li> + <li>Offentlige toalett</li> + <li>Vannforsyning</li> + <li>Tett avløpsrist</li> + <li>Oljesøl</li> + <li>Annet</li> + +</ul> + +<p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen +kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen +av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet? +Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord +med i laget når det gjelder kategorisering.</p> + + + + Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html @@ -692,105 +765,5 @@ i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p> - - Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html - Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100 - -<p>Neste ut i min intervjuserie med folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er -lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere -Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som -lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har -jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med -Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er -40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt -IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre -på skolen.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en -skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til -meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, -fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i -PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 -pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det -tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne -skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å -tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge -klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette -tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen -er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via -skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en -"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å -spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur -osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i -skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn -før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det -problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for -mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror -Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. -Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik -de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en -datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske -programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge -osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av -elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som -lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som -videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i -undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine -favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå -bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn -Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i -tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon -installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av -datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer -jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: -recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX -(no-machine), Kino, Rythmbox...</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. -Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det -er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være -kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få -like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å -få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike -samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger -som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke -firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux -går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et -alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å -foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos -brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går -tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til -Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. -Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p> - -<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste -spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p> - - -