X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/11f1dad19ee1e5246993771bd8b5001aca8fa7c8..c40f37fb80c7f45694005d5ee2303c3319a95bfd:/blog/index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 52654bf359..960b131039 100644
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -54,21 +54,55 @@ skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 
 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
-før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
-problematisk med kommandoer i terminalen.
-</p>
+før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
 
 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 
-<p>OpenOffice, VLC, Gimp, Firefox, Ubuntu - sikkert mange flere uten
-at jeg er klar over det :-) </p>
+<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
 
 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 
 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
-Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
-er slik konkurrentene gjør det.</p>
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
+er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
+
+<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
 </description>
 	</item>