X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/07f401ff6b2d301765d8fcf3a1fa1592817c9242..d4a101439f1b396417e883a917e27f05a954e772:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index aab9033885..702da13ac2 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,40 +20,55 @@
-
Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
-
27th March 2012
-

Næringsminister Trond Giske er av -Dagens -Næringsliv i dag sitert på å ha sagt følgende:

+
Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA
+
29th June 2012
+

Da fikk jeg nettopp svar fra Departementenes servicesenter (DSS) på +mitt +spørsmål om avtale rundt bruk av H.264. De har ingen avtale med +MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.

-Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en -større hest” + +

Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000 +
From: Nielsen Mette Haga <Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no> +
To: Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ...> +
CC: Postmottak <Postmottak (at) dss.dep.no> +
Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler

+ +

DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som +representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er +levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i +vår avtale med Smartcom.

+ +

Vennlig hilsen

+ +

Mette Haga Nielsen +
Fung. seksjonssjef

+ +

Departementenes servicesenter

+ +

Informasjonsforvaltning + +

Mobil 93 09 83 51 +
E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no

-

Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg -sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et -sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they -wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest, -men raskere hester.

- -

I følge -Patrick -Vlaskovits i en blogg i Stanford Business Review, har Henry Ford -aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til -sitatet er en bok fra 2009. Jeg finner også -andre kilder som også -hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at -kundene ville bedt om raskere hester .

- -

Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når -det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens -Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.

+

Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik +avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er +ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det +minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det +nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.

+ +

Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet +til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til +videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og +privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har +de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.

- Tags: norsk. + Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
@@ -61,30 +76,213 @@ Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.

-
Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication
-
25th March 2012
-
- -

The same Debian Edu developer that did the last screen cast I -published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how -to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos, -allowing users to check their local email account without providing -any password. The video is embedded here in quarter size, -and also available from vimeo -and download as a -Ogg -Theora file. Check it out below.

- -

Download video as - Ogg.

-

+
MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video
+
28th June 2012
+

Etter at NRK +nektet +å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av +MPEG/H.264-video etter at jeg ba +om innsyn i slike avtaler, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å +få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å +spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før +jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere +"in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan +fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det miste det +slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale +med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo +rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av +svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det +trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller +ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som +gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs +jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til +vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.

+ +

Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke +utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra +MPEG-LA.

+ +

+

Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200 +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: licensing-web (at) mpegla.com +
Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

+ +

Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I +ask.

+ +

Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, <URL: +http://www.nrk.no/ >, the +Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they +need one, and am just curious if such agreeement exist.

+ +

The postal address is

+ +

+ NRK +
Postbox 8500, Majorstuen +
0340 Oslo +
Norway +

+ +

if it make it easier for you to locate such agreement.

+ +

Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with +MPEG-LA, and the name of these entities?

+ +

-- +
Happy hacking +
Petter Reinholdtsen +

+ +

I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:

+ +

+

Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000 +
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> +
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
CC: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com> +
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

+ +

Dear Mr. Reinholdtsen,

+ +

Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We +appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.

+ +

To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264 +technology in your message below, as this technology is commonly used +in the transmission of video content. In that case, please allow me +to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio +License.

+ +

Our AVC License provides coverage for end products and video +services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the +party offering such end products and video to End Users concludes the +AVC License and is responsible for paying the applicable royalties +associated with the end products/video they offer.

+ +

While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a +Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License +offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for +remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free +Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to +conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable +royalties associated with the AVC Video it distributes.

+ +

Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC +License for your review. You should receive the License document +within the next few days.

+ +

Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that +can be found under the "Licensees" header within the respective +portion of our website. For example, you may find our list of +Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of +our website, +http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

+ +

I hope the above information is helpful. If you have additional +questions or need further assistance with the AVC License, please feel +free to contact me directly. I look forward to hearing from you again +soon.

+ +

Best regards,

+ +

Ryan

+ +

Ryan M. Rodriguez +
Licensing Associate +
MPEG LA +
5425 Wisconsin Avenue +
Suite 801 +
Chevy Chase, MD 20815 +
U.S.A. +
Phone: +1 (301) 986-6660 x211 +
Fax: +1 (301) 986-8575 +
Email: rrodriguez (at) mpegla.com

+ +

+ +

Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg +øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente, +da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.

+ +

+ +

Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200 +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> +
Cc: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com> +
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

+ +

[Ryan Rodriguez] +
> Dear Mr. Reinholdtsen,

+ +

Thank you for your quick reply.

+ +

> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC +
> License for your review. You should receive the License document +
> within the next few days.

+ +

The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not +
give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope +
you did not try to send me a package using the address of NRK. If you +
would send me the Internet address of to the document, it would be more +
useful to me to be able to download it as an electronic document.

+ +

> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can +
> be found under the "Licensees" header within the respective portion +
> of our website. For example, you may find our list of Licensees in +
> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website, +
> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

+ +

How can I recognize the Norwegian licensees?

+ +

-- +
Happy hacking +
Petter Reinholdtsen

+

+ +

Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra +MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min +siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å +øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker, +videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se. +Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste +min epost tidsnok.

+ +

+ +

Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000 +
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> +
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

+ +

Thank you for your message.

+ +

I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond +to all messages upon my return. If this is a matter that requires +immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at) +mpegla.com)

+ +

Best regards,

+ +

Ryan

+ +

Ryan M. Rodriguez +
Licensing Associate +
MPEG LA

+ +

+ +

Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål, +som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller +kringkaste H.264-video i Norge.

- Tags: debian edu, english. + Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
@@ -92,56 +290,93 @@ Theora file. Check it out below.

-
Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
-
19th March 2012
-

Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store -forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse. -Et eksempel er -oppslaget -i Digi. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om -Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget -for diskusjonen har vært undersøkelsen -Monitor -2011, som bruker informasjon fra -Grunnskolens Informasjonssystem -(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil -(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler, -hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de -har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å -vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem -opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.

- -

Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, -Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller -andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg -har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det -bekreftet med offentlige kilder.

- -

Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI -(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle -grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å -koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin, -hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn -landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har -notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev -pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).

- -

Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få -flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en -rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?

- -

Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel -feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9 -elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0 -elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.

- -

Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og -Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.

+
Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
+
27th June 2012
+

Den norske +offentlighetsloven +er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og +journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets +representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av +alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, +departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å +levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva +som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. +Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer +samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre +postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller +Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å +publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan +finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at +innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre +representanter. Men de må føre journal og utlevere den på +forespørsel.

+ +

Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de +offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært +bedre. Det finnes en felles portal for +postjournaler til alle departementer, nasjonale direktorater, +fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, +fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig +styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons +nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine +søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har +kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til +HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av +dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig +vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er +nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider +hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i +stor grad ikke skjer.

+ +

Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig +løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge +ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å +samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en +innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne +søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som +det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan +en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å +publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også +koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes +mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva +som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært +morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller +kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og +mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En +slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet +velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen +er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen +på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.

+ +

Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av +postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i +postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners +kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, +klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å +kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp +mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg +innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.

+ +

Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et +prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på +strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en +portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven +gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på +irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for +flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de +f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her +trengs det programører. :)

+ +

PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få +innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på +offentlighet.no, et +samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, +Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.

- Tags: debian edu, norsk. + Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn, personvern.
@@ -149,85 +384,77 @@ Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.

-
Debian Edu interview: John Ingleby
-
19th March 2012
-

Debian Edu / Skolelinux -users are spread all across the globe. The second inteview after -the -Squeeze release was publised is with John Ingleby, a teacher and -long time Linux user in United Kingdom.

+
Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez
+
26th June 2012
+

I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up +another interview with the people behind +Debian Edu and Skolelinux. +This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great +helpers from Spain. His effort was the reason we added support for +several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian +Edu, and have all of these available in the recently published +Debian Edu +Squeeze version.

Who are you, and how do you spend your days?

-

I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings -Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical -author/trainer while my children attended the school, and I also -contributed to the Schoolforge UK community with the aim of -encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six -years ago we had about 50 schools interested in some way, but we -weren't able to convert many of them into sustainable -installations.

+

I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education +ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of +ICT in schools

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

-

Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in -London which I attended. However at that time our school network had -just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came -along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a -mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as -well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems -have always been rather problematic, and we never built a GUI for the -LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all -these things we decided to try it.

+

At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux +project, had been working in parallel for some years, doing very +similar things, using very similar tools and with similar targets, so +I decided it was time to join forces as much as possible.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

-

By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart -from that I have always believed in the same "sustainable computing" -goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which -would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and -low-cost IT environment for schools. From my own experience I know -that a part-time person can teach and manage a network of about 25 -Linux computers, but it would take much more of my time if we had -proprietary software everywhere.

+

A community of highly skilled experts working together, with a +really open schema of collaboration and work. I really love the +concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are +been used everyday inside Debian Edu.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

-

As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and -how you're organised, and what your procedures are for dealing with -various things such as editing manual pages and so-on. The only -English language mailing list seems to be for developers as well as -users, so my inbox needs heavy pruning each day!

+

Sometimes the differences in the implementations, laws or +economical and technical resources in the different countries don't +allow us to agree in the same solution for all of us, and several +approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a +lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the +technologies in school.

Which free software do you use daily?

-

Besides the software already mentioned at school we use Samba, -OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the -desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I -use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if -that counts...)

+

Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time +between Iceweasel, Geany and +Terminator.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

-

That's a tough question! For very many years UK schools installed -and taught only proprietary software, so that at the highest levels -the notion of "computer" means simply "proprietary office -applications". However, schools today are experiencing budget -constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows -XP. At the same time, we have students showing teachers how to use -iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no -longer quite so automatic. What is more, our government at last -realised that we need people with programming skills, so they're -putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the -first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.

- -

I don't really know what strategy is going to get UK schools to use -free software, but building an active community of Skolelinux/Debian -Edu users in this country has to be part of it.

+

I think there is not a single strategy because there are very +different scenarios: schools with mixed proprietary and free +environments, schools using only workstations, other schools using +laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.

+ +

Also the range of ages of the students is very broad and you can +not use the same solutions for primary schools and secondary or even +universities. So different strategies are needed.

+ +

But, looking at these differences, and looking back to the things +we've done and implemented, and the places were we have spent most of +our forces, I think we should focus as much as possible in free +multi-platform environments, using only standards tools, and moving +more and more to Internet or network solutions that could be deployed +using wireless. I think we'll see more and more personal devices in +the schools, devices the students and teachers will take home with +them, so the solutions must be able to be taken at home and continue +working there.

@@ -240,53 +467,139 @@ Edu users in this country has to be part of it.

-
Writing and translating documentation in Debian Edu
-
16th March 2012
-

Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and -it is important to make it both easy to contribute and to keep the -translated versions in sync. To do this we have come up with what we -believe is a very efficient work flow.

- -
    - -
  1. The documentation is written in a -moinmoin wiki (see for example -the -Squeeze release manual) with support for exporting the content as -docbook XML.
    2. - -
  2. This docbook document is given to po4a to extract a gettext style -.pot file with the content, which in turn is used to create .po files -with the translated text.
    3. - -
  3. The .po files are given to translators, and they can always tell -which part of the original wiki document is new or changed. They can -use their normal translation tools like lokalize or poedit to write -the translation. There is even a system in place to handle translated -images.
    4. - -
  4. The translated .po files are combined with the original docbook -XML document using po4a to create a translated docbook document.
    5. - -
  5. The final step is to use all the generated docbook files and -create PDF and HTML version of the original and translated documents.
    6. - -
- -

This setup work very well, but have a few issues. The biggest -issue is that the docbook support -we use in moinmoin is not actively maintained. The docbook -support is also buggy, and our build system contain workarounds to -make sure the generated docbook is usable despite these bugs.

- -

If you want to have a look at our setup, it is all there in the -debian-edu-doc -package.

+
NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
+
25th June 2012
+

Jeg fikk nettopp svar fra NRK på +min +forespørsel om kopi av avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av +MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro +hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:

+ +

+ +

Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte +avtaler

+ +

Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn +gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle +bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller +H.264».

+ +

I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde +en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt +sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en +bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er +tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» +står følgende:

+ +

«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder +for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan +at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i +utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om +utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, +med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising +til dato, partar eller liknande.»

+ +

Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt +følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):

+ +

«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, +er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for +identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært +vanskelege å handsame for forvaltninga.»

+ +

I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:

+ +

«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i +rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt +art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan +gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor +arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle +dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å +nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så +mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame +det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv +om det nok skal mykje til).»

+ +

NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor +bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på +vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne +avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som +gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik +gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med +spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende +ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere +om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.

+ +

På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at +innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet +vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i +henhold til offentleglova § 28 annet ledd.

+ +

Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og +kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer +frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, +jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og +kirkedepartementet, og sendes til NRK.

+ +

NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, +slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere +hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler +for inneværende og forrige måned ligger ute på +NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut +på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.

+ +

Med hilsen +
Dokumentarkivet i NRK +
v/ Elin Brandsrud +
Tel. direkte: 23 04 29 29 +
Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo +
innsyn (at) nrk.no

+ +

+ +

Svaret kom +i +PDF-form som vedlegg på epost. Jeg er litt usikker på hvordan jeg +best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker +på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen +reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at +NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det +burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med +MPEG-LA eller ikke...

+ +

Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" +sendte meg til postjournalen for +2012-06-19 +og +2012-06-20 +hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK +er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic +Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om +"a graphics +system for 12 or 13 sites broadcasting regional news" hos Mercell +Sourcing Service, også omtalt på +Public +Tenders og +Doffin. +Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min +forespørsel.

+ +

Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra +miljøet rundt +Open +Broadcast Encoder, at listen over de som har lisensavtale med +MPEG-LA er +tilgjengelig +på web. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett +etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men +flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr +at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?

- Tags: debian edu, english. + Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
@@ -294,23 +607,32 @@ package.

-
NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
-
13th March 2012
-

I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer. -Lysark -er tilgjengelige allerede og -video-opptak -kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på -endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde -hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå -ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort -tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik -likevel.

+
Song book for Computer Scientists
+
24th June 2012
+

Many years ago, while studying Computer Science at the +University of Tromsø, I started +collecting computer related songs for use at parties. The original +version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from +Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML +while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have +not had time to maintain the book for a while now, and guess I should +put it up on some public version control repository where others can +help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help +me with this, send me an email. Also let me know if there are songs +missing in my book.

+ +

I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to +me today that I really should let all my readers share the joys of +singing out load about programming, computers and computer networks. +Especially now that Debconf +12 is about to start (and I am not going). Want to sing? Check +out Petter's +Computer Science Songbook.

- Tags: debian edu, norsk, nuug. + Tags: debian, english, multimedia.
@@ -318,96 +640,53 @@ likevel.

-
Skolelinux-intervju: KÃ¥re Nordby
-
12th March 2012
-

Første ut i serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet etter at -ny -versjon av Skolelinux ble lansert i helga, er nylig valgte -styremedlem i foreningen -Fri programvare i -Skolen (FRiSK) som organiserer -Skolelinux-utviklingen og daglig leder i -Skolelinux Drift AS, selskapet -prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en -kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i -Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen -SLX Debian Labs -som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den -veien.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS, -som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på -Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i -FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av -eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7 -manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot -slutten.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg -har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux. -Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som -offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet. -De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i -motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på -admin-siden).

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således -lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet. -Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og -så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at -mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en -smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig -kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine -nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved -standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente -maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som -tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv -sette slike krav til leverandørene.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -

Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på -desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet -programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via -alle programarkivene som finnes.

- -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -

Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu -/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem -at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne -plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres -mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke -Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig -for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP -som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene). -Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen -potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe -nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør. -Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer / -brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å -integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og -nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet -Spark med -Mer OS og -KDE Active Plasma).

+
Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
+
23rd June 2012
+

Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig +virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre +uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som +pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen. +De siste dagene har +VG +(16. juni), +Aftenposten +Utenriks (11. juni), +Aftenposten +Reise (22. juni), +Adressseavisa +(22. juni) og +Bergens +Tidene (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget +en kopi av den Østeriske +landsbyen +Hallstatt i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for +Hong Kong (i følge VG). Til og med +Slashdot +har hatt en sak i dag i tillegg til en +for +to uker siden der de ikke brukte ordet piratkopiering.

+ +

Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for +Norges del er hus i en by beskyttet i +åndsverkloven +som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" +(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) +levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus +tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av +åndsverkloven.

+ +

Hallstatt står på +UNESCOs +verdensarvliste pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke +klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble +bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av +åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de +vil.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: norsk, opphavsrett.
@@ -415,24 +694,112 @@ nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
-
Skolelinux / Debian Edu Squeeze is out!
-
11th March 2012
-

This weekend we finally published the first stable release of -Skolelinux / Debian Edu based -on Debian/Squeeze. The full announcement is -available -from the project announcement list. Now is a good time to test if it -you have not done so already.

- -

I plan to present the new version at -a NUUG -meeting on tuesday. I look forward to seeing you there if you are -in Oslo, Norway.

+
Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?
+
21st June 2012
+

Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å +distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? +H.264 og MPEG4 er jo ikke en +fri og åpen standard i henhold til +definisjonen +til Digistan, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha +en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også +gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant +problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er +nødvendig, så har store aktører som +NRK og +regjeringen skaffet seg en +slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for +regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør +jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG +og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne +av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til +Departementenes Servicesenter. +Forespørselen til NRK er veldig lik.

+ +

+ +

Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200 +
From: Petter Reinholdtsen +
To: postmottak@dss.dep.no +
Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler + +

Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert +til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er +spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA +eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.

+ +

MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting +(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant +via Adobe Flash. MPEG-LA, <URL: +http://www.mpeg-la.com/ >, er +en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere +av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge +bruksrett for MPEG og H.264.

+ +

Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte +videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg +antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.

+ +

F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge <URL: +http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html +>:

+ +

+ +

6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software + containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS + LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND + NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE + WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT + WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL + ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER + LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE + IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED + FROM MPEG LA L.L.C. SEE + http://www.mpegla.com.

+ +

+ +

Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" +aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.

+ +

Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har +følgende klausul i følge <URL: +http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf +>:

+ +

+ +

15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder + funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever + kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: + AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV + FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) + KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") + OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL + PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO + FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY + AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES + FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.

+

+ +

Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som +bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov +til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn +private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.

+ +

Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en +ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for +utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.

+

+ +

Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret +her.

- Tags: debian edu, english. + Tags: digistan, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
@@ -440,118 +807,54 @@ in Oslo, Norway.

-
Debian Edu interview: Nigel Barker
-
9th March 2012
-

Inspired by the -interview series conducted by Raphael, I started a Norwegian -interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux -community. This was so popular that I believe it is time to move to a -more international audience.

- -

While Debian Edu and -Skolelinux originated in France and Norway, and have most users in -Europe, there are users all around the globe. One of those far away -from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator -and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to -work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions, -and am happy to share the response with you. :) - - -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko, -and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT -Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a -teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics, -Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but -I have always had an interest in computers. Another teacher teaches -primary school IT, but apart from that I am the only computer person, -so that means I am the network manager, technician and webmaster, -also, and I help people with their computer problems. I teach python -to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really -appreciate the simplicity of Skolelinux.

- -

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

- -

In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a -server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central -samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered -Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I -did various desperate searches for things like "school Linux server" -and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading -there it became clear that Skolelinux was going to solve all my -problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my -previous attempts to install Debian had ended in failure (I used -Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I -downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the -Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and -my school has run a Skolelinux network since Sarge.

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

For me the integrated setup. This is not just the server, or the -workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured -ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is -designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who -doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian -school. That describes me perfectly if you replace Norway with -Japan.

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who -have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who -make the desktop beautiful. They create a good impression on people -who don't need to understand how to use any of it, but who might be -important to the school. School administrators or directors, for -instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly -default theme settings. It was my dream a few years back that some -kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and -Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A -second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to -customise something, then suddenly the level of expertise required -multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It -took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups. -I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will -help.

- -

Which free software do you use daily?

- -

Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for -studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux -(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop -still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my -house, that's very useful for the family photos and music. At school -the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still -have windows). So that means we only use free software all day every -day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are -installed on every computer in school, irrespective of OS. We also -have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution -and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

- -

Current trends are in our favour. Open source is big in industry, -and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the -popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have -to have Microsoft on everything. People complain to me much less about -file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is -also a selling point. This is all customised for schools. Where is the -Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is -budget.The trick is to convince people that the quality is not -compromised when you stop paying and use free software instead. That -is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People -are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser -doesn't play flash, for example.

+
Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
+
19th June 2012
+

Aftenposten melder i dag at selgerne av +gatemagasinet =Oslo er +irritert +på at det er kommet en konkurrent på banen fra organisasjonen +Folk er Folk, +som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min +første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle +når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge +gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at +utenlandske +tiggere ikke var velkomne som selgere, og å opprette en konkurrent +virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" +utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en +artikkel om at selgerne av +gateavisen +Sorgenfri i Trondheim også +utelukker +utenlandske selgere.

+ +

Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige +artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og +referanser om temaet, fant jeg et +leserbrev +fra en av stifterne av =Oslo, som protesterte på +påstander +fra likestillingsombudet om diskriminering og forteller at =Oslo +krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene +for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke +ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke +norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne +kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye +med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren +ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt +argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i +Norge ekskluderes.

+ +

Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. +Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke +kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk +er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å +spise av markedsandelene til =Oslo.

- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: norsk.
@@ -559,28 +862,52 @@ doesn't play flash, for example.

-
Debian Edu screencast: Mass creation of user accounts in Squeeze
-
7th March 2012
-
- -

One of the Debian Edu developers, Wolfgang Schweer, just created a -screen cast documenting how to create a lot of new users in LDAP on -Debian Edu Squeeze. The video is embedded here in quarter size, and -also available from vimeo and -download as a -Ogg -Theora file. Check it out below.

- -

Download video as - Ogg.

-

+
SQL-database med anbud publisert på Doffin
+
15th June 2012
+

Doffin er det offentlige Norges +portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, +men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte +på det har jeg som et NUUG-prosjekt +laget en Scraperwiki-skraper som +lager en +SQL-database +med nøkkelinformasjonen fra Doffin, slik at det er mulig å søke og +analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud +hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men +håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt +håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database +over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men +må bestilles fra hver enkelt utlyser.

+ +

Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til +skraping av informasjon fra Doffin, men ser i +vilkårene til +Doffin følgende:

+ +

+ +

Opphavsrett mv

+ +

Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver +at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til +Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet +utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og +kan benytte det til de formål de måtte ønske.

+ +

+ +

Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg +tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det +offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD +er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger +skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av +offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at +informasjonen allerede er publisert.

- Tags: debian edu, english. + Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
@@ -602,7 +929,13 @@ Theora file. Check it out below.

  • February (10)
    • -
  • March (14)
    • +
  • March (17)
    • + +
  • April (12)
    • + +
  • May (12)
    • + +
  • June (18)
    • @@ -721,21 +1054,23 @@ Theora file. Check it out below.

  • bsa (2)
    • -
  • debian (54)
    • +
  • debian (55)
    • -
  • debian edu (91)
    • +
  • debian edu (105)
    • -
  • digistan (7)
    • +
  • digistan (9)
    • -
  • english (117)
    • +
  • drivstoffpriser (3)
    • -
  • fiksgatami (14)
    • +
  • english (137)
    • + +
  • fiksgatami (16)
  • fildeling (12)
    • -
  • intervju (19)
    • +
  • intervju (28)
    • -
  • kart (15)
    • +
  • kart (16)
  • ldap (8)
    • @@ -743,17 +1078,19 @@ Theora file. Check it out below.

  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (14)
    • +
  • multimedia (21)
    • + +
  • norsk (178)
    • -
  • norsk (153)
    • +
  • nuug (132)
    • -
  • nuug (120)
    • +
  • offentlig innsyn (3)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (24)
    • +
  • opphavsrett (30)
    • -
  • personvern (46)
    • +
  • personvern (48)
  • raid (1)
    • @@ -767,25 +1104,27 @@ Theora file. Check it out below.

  • ruter (4)
    • +
  • scraperwiki (1)
    • +
  • sikkerhet (23)
  • sitesummary (4)
    • -
  • standard (24)
    • +
  • standard (33)
  • stavekontroll (1)
    • -
  • stortinget (3)
    • +
  • stortinget (4)
    • -
  • surveillance (9)
    • +
  • surveillance (10)
  • valg (6)
    • -
  • video (23)
    • +
  • video (29)
  • vitenskap (1)
    • -
  • web (18)
    • +
  • web (24)