-
En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
-å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
-enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
-overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
-registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
-følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
-merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
-jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
-
-
-Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
-
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
-
To: postkasse (at) datatilsynet.no
-
Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
-
-Hei.
-
-I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
-spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
-dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
-
-Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
-søke på i <URL:
-http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >.
-Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
-<URL:
-http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T >.
-
-
Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
-Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
-
-Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
-tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
-andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
-gjøre egne søk.
-
-Vennlig hilsen,
-
--
-
Petter Reinholdtsen
-
-
-
Her er svaret som kom dagen etter:
-
-
-Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
-
From: "juridisk" <juridisk (at) Datatilsynet.no>
-
To: Petter Reinholdtsen
-
Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
-
-
Viser til e-post av 2. november.
-
-
Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
-personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
-enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
-personopplysninger.
-
-Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
-omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
-
-Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
-kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
-finner her:
-http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
-
-Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
-kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
-ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
-opp.
-
-Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
-enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
-kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
-du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
-meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
-oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
-
-Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
-overvåke med kamera, se lenke:
-http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
-
-Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
-vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
-avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
-du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
-kameraet anmeldes til politiet.
-
-Med vennlig hilsen
-
-Maria Bakke
-
Juridisk veiledningstjeneste
-
Datatilsynet
-
-
-
Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
-overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
-kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
-enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
-i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
-være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
-regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
-som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
-burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
-slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
-konsekvenser.
-
-
En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
-når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
-kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
-det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
-å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
-attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
-ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
+
Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
+mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
+flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
+Skolelinux-oppsettet i
+Florø.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
+vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
+skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
+Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
+unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
+Universitetet i Oslo.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
+alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
+først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
+Skulelinux for alvor.
+
+
Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
+levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
+ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
+tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
+fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
+kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
+Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
+fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
+utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
+justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
+den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
+Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
+framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
+fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
+skulle få levert med Skulelinux.
+
+
Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
+januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
+dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
+
+
Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
+på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
+og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
+kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
+samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
+på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
+
+
+
+- Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
+tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
+og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
+og det er lett å utvide med fleire.
+
+
- Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
+nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
+lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
+halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
+heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
+krav til kraftigare tenar heller.
+
+
- Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
+der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
+elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
+øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
+
+
+
+
Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
+av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
+god løysing for skulen. Ã
ha nokon til stades som kjenner systemet og
+kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
+viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
+Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
+installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
+heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
+med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
+samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
+og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
+Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
+som passar best til kvar del av jobben.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
+manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
+har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
+gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
+enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
+lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
+desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
+
+
Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
+profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
+innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
+Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
+regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
+vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
+Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
+store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
+Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
+dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
+ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
+ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
+nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
+«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
+det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
+hjelpe deg. MÃ¥lgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
+Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
