With some computer hardware, one need non-free firmware blobs. -This is the sad fact of todays computers. In the next version of -Debian Edu / Skolelinux based -on Squeeze, we provide several scripts and modifications to make -firmware blobs easier to handle. The common use case I run into is a -laptop with a wireless network card requiring non-free firmware to -work, but there are other use cases as well.
- -First and foremost, Debian Edu provide ISO images for DVD and CD -with all firmware packages in the Debian sections main and non-free -included, to ensure debian-installer find and can install all of them -during installation. This take care firmware for network devices used -by the installer when installing from from local media. But for -example multimedia devices are not activated in the installer and are -not taken care of by this.
- -For non-network devices, we provide the script -/usr/share/debian-edu-config/tools/auto-addfirmware which -search through the dmesg output for drivers requesting extra -firmware. The firmware file name is looked up in the Contents-ARCH.gz -file available in the package repository, and the packages providing -the requested firmware file(s) is installed. I have proposed to do -something similar in debian-installer (BTS report -#655507), to allow PXE -installs of Debian to handle firmware installation better. Run the -script as root from the command line to fetch and install the needed -firmware packages.
- -Debian Edu provide PXE installation of Debian out of the box, and -because some machines need firmware to get their network cards -working, the installation initrd some times need extra firmware -included to be able to install at all. To fill the PXE installation -initrd with extra firmware, the -/usr/share/debian-edu-config/tools/pxe-addfirmware script is -provided. Again, just run it as root on the command line to fill the -PXE initrd with firmware packages.
- -Last, some LTSP clients might also need firmware to get their -network cards working. For this, -/usr/share/debian-edu-config/tools/ltsp-addfirmware is -provided to update the LTSP initrd with firmware blobs. It is used -the same way as the other firmware related tools.
- -At the moment, we do not run any of these during installation. We -do not know if this is acceptable for the local administrator to use -non-free software, and it is their choice.
- -We plan to release beta3 this weekend. You might want to give it a -try.
+ +I går ble jeg kontaktet på epost av +digi.nos Eirik Rossen som lurte på om +jeg hadde noen kommentarer til +kartverkets +pressemelding om Norges tetplassering når det gjelder +kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen +sitater i +Digis +dekning av kartverkets pressemelding.
+ ++Takk for muligheten til å kommentere.
+ +Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er +medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg +at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for +oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være +felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
+ +Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer +nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som +forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten +bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre +fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene +nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om +tillatelse fra det offentlige.
+ +En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. +Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis +sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver +med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest +mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater +har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver +båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent +på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket +til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
+
For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for -neste utgave av Skolelinux -(Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
- -Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde -vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen -ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår -språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere -av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å -fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
- -Se oversetterstatistikk for -debian installer for detaljert status. Jeg har tipset -epostlisten for samiskoversettelser, -men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
- -
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
+
I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a +common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway. +But the last ones have not really been up to the task. My last +cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the +time, and cutting my head took forever. And the one before that did +not work very well either. We have looked for something better for a +while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we +discovered that there are indeed better tools available. But these +are not marketed and sold to "regular consumers". The hair saloons +can get them through their suppliers, but their suppliers only sell +companies. The models they sell, are very different from the ones +available from Elkjøp and Lefdal. The main difference is their +efficiency. It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40 +minutes required by my impotent Braun. The hairdresser I visited had +a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the +producer. But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.
+ +The next step was to find somewhere to buy it. This was not +straight forward. The list of suppliers I got from the hairdresser +did not want to sell anything to me. But searching for the model on +the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for +around NOK 4000,-. This was a bit much. We kept searching and +finally found a Danish supplier +selling +it for around NOK 1800,-. We ordered one, and it arrived a few +days ago.
+ +The instructions said it had to charge for 8 hours when we started +to use it, so we left it charging over night. Normally it will only +need one hour to charge. The following evening we successfully tested +it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair +cutter. The ones we have used until now have been hair cutter +toys.
The next version of Debian Edu -/ Skolelinux will include a new tool -sitesummary2ldapdhcp, which can be used to quickly set up all -the computers in a school without much manual labour. Here is a short -summary on how to use it to set up a new school.
- -First, install a combined Main Server and Thin Client Server as the -central server in the network. Next, PXE boot all the client machines -as thin clients and wait 5 minutes after the last client booted to -allow the clients to report their existence to the central server. When -this is done, log on to the central server and run -sitesummary2ldapdhcp in the konsole to use the -collected information to generate system objects in LDAP. The output -will look similar to this:
- -- --% sitesummary2ldapdhcp -info: Updating machine tjener.intern [10.0.2.2] id ether-00:01:02:03:04:05. -info: Create GOsa machine for auto-mac-00-01-02-03-04-06 [10.0.16.20] id ether-00:01:02:03:04:06. - -Enter password if you want to activate these changes, and ^c to abort. - -Connecting to LDAP as cn=admin,ou=ldap-access,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -enter password: ******* -% -
After providing the LDAP administrative password (the same as the -root password set during installation), the LDAP database will be -populated with system objects for each PXE booted machine with -automatically generated names. The final step to set up the school is -then to log into GOsa, -the web based user, group and system administration system to change -system names, add systems to the correct host groups and finally -enable DHCP and DNS for the systems. All clients that should be used -as diskless workstations should be added to the workstation-hosts -group. After this is done, all computers can be booted again via PXE -and get their assigned names and group based configuration -automatically.
- -We plan to release beta3 with the updated version of this feature -enabled this weekend. You might want to give it a try.
+ +NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld +meldte +nettopp at han har sendt inn NUUGs +høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig +glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne +høringen. Anbefaler alle å lese våre +to +sider med innspill.
I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet, har jeg nå -lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen, -men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg -ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med -mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
- -Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
- -Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i -Nord-Odal. I dag er jeg -IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med -Hedmark-IKT for best mulig -tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og -grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak -driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT -som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og -Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og -følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
- -Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
- -Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i -beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når -dette ble levert.
- -Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
- -Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av -klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre -funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri -programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at -prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
- -Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at -utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med -at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60 -klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i -2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen -klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider -med flash o.l. Det er fullt forståelig.
- -Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne -legge inn FreeMind, et -tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde -vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av -elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at -dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen -som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
- -Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med -Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en -midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes -etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de -starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som -medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en -Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i -det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de -enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om -dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett -nå.
- -Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes -og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli -en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for -oss.
- -Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en -Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker -når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på -Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
- -Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
- -Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer -kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn -programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er -på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk -generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også -at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
- -Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest -brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på -ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette -finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt -av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis -hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever -som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke -på hvilket OS man bruker.
- -For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir -oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
- -Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
- -Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en -Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse -med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er -jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som -fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
- -Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?
- -Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i -bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for -elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri -programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre -begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok -ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som -benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke -hjemme.
+ +In an +article today published by Computerworld Norway, the photographer +Eirik Helland Urke reports +that the video editor application included with +HTC One +X have some quite surprising terms of use. The article is mostly +based on the twitter message from mister Urke, stating: + +
+"Drøy +brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv +kan jeg KUN bruke dem privat." ++ +
I quickly translated it to this English message:
+ ++"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos +commercially. Although I can ONLY use them privately." ++ +
I've been unable to find the text of the license term myself, but +suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I +discovered +with my Canon IXUS 130. The HTC One X specification specifies that +the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for +video. AMR is +Adaptive +Multi-Rate audio codec with patents which according to the +Wikipedia article require an license agreement with +VoiceAge. MP4 is +MPEG4 with +H.264, which according to Wikipedia require a licence agreement +with MPEG-LA.
+ +I know why I prefer +free and open +standards also for video.
In the Squeeze version of -Debian Edu / Skolelinux soon -to be released, users of the system will get their default browser -start page set from LDAP, allowing the system administrator to point -all users to the school web page by updating one setting in LDAP. In -addition to setting the default start page when a machine boots, users -are shown the same page as a welcome page when they log in for the -first time.
- -The LDAP object dc=skole,dc=skolelinux,dc=no have an attribute -labeledURI with "http://www/ LDAP for Debian Edu/Skolelinux" as the -default content. By changing this value to another URL, all users get -to see the page behind this new URL.
- -An easy way to update it is by using the ldapvi tool. It can be -called as "ldapvi -ZD '(cn=admin)'' to update LDAP with the -new setting.
- -We have written the code to adjust the default start page and show -the welcome page, and I wonder if there is an easier way to do this -from within Iceweasel instead.
+ +I +januar +i fjor startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem +som har stemt hva på Stortinget +enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med +organisasjonen Holder de ord +som arbeidet mot et lignende mål.
+ +Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om +hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til +stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i +dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men +datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er +tilgjengelig via +git.
+ +På +Go Open i morgen lanserer +NUUG sammen med Holder de ord en +test-tjeneste som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og +hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet +til å ta en sniktitt.
I am happy to announce that today we managed to wrap up and publish -the second beta version of -Debian Edu / Skolelinux. If -you want to test a LDAP backed Kerberos server with out of the box PXE -configuration for running diskless machines and installing new -machines, check it out. If you need a software solution for your -school, check it out too. The full announcement is -available -on the project announcement list.
+ +Here in Norway, the + Ministry of +Government Administration, Reform and Church Affairs is behind +a directory of +standards that are recommended or mandatory for use by the +government. When the directory was created, the people behind it made +an effort to ensure that everyone would be able to implement the +standards and compete on equal terms to supply software and solutions +to the government. Free software and non-free software could compete +on the same level.
+ +But recently, some standards with RAND +(Reasonable +And Non-Discriminatory) terms have made their way into the +directory. And while this might not sound too bad, the fact is that +standard specifications with RAND terms often block free software from +implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per +user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone +willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In +practice, to get such license one need to be able to count users, and +be able to pay a small amount of money per unit or user. By +definition, users of free software do not need to register their use. +So counting users or units is not possible for free software projects. +And given that people will use the software without handing any money +to the author, it is not really economically possible for a free +software author to pay a small amount of money to license the rights +to implement a standard when the income available is zero. The result +in these situations is that free software are locked out from +implementing standards with RAND terms.
+ +Because of this, when I see someone claiming the terms of a +standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is +how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free +software developers are working in a global market, it does not really +help to know that software patents are not supposed to be enforceable +in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here. +I really hope the people behind the standard directory will pay more +attention to these issues in the future.
+ +You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms +from Simon Phipps +(RAND: +Not So Reasonable?).
+ +Update 2012-04-21: Just came across a +blog +post from Glyn Moody over at Computer World UK warning about the +same issue, and urging people to speak out to the UK government. I +can only urge Norwegian users to do the same for +the +hearing taking place at the moment (respond before 2012-04-27). +It proposes to require video conferencing standards including +specifications with RAND terms.
During christmas, I have been working getting the next version of -Debian Edu / Skolelinux ready -for release. The initial problem I looked at was particularly -interesting.
- -The installer would hang at the end when it was doing it -post-installation configuration, and whatevery I did to try to find -the cause and fix it always worked while I tested it, but never when I -integrated it into the installer and ran the installation from -scratch. I would try to restart processes, close file descriptors, -remove or create files, and the installer would always unblock and -wrap up its tasks.
- -Eventually the cause was found. The kernel was simply running out -of entropy, causing the Kerberos setup to hang waiting for more. -Pressing keys was adding entropy to the kernel, and thus all my tries -to fix the problem worked not because what I was typing to fix it, but -because I was typing.
- -The fix I implemented was to add a background process looking at -the level of entropy in the kernel (by checking -/proc/sys/kernel/random/entropy_avail), and if it was too small, the -installer will flush the kernel file buffers and do 'find /' to -generate some disk IO. Disk IO generate entropy in the kernel, and is -one of the few things that can be initated from within the system to -generate entropy.
- -The fix is in -beta1 -of the Debian Edu/Squeeze version, and we -welcome more testers and -developers. We plan to release beta2 this weekend.
+ +Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over +en +hovedfagsoppgave ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien +av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert +over det som presenteres der. Her er sammendraget:
+ ++ ++ +Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring +over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det +økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg +for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på +fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover +økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri +programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
+ +Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert +programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid +programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning, +disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de +manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven +er:
+ ++
+ +- Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
+- Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
+Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og +modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom +kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med +frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i +dialog med informantene.
+ +Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige +ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen +for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus +fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske +delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler +operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken +OpenOffice.org.
+ +Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling +av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom +begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt +vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de +økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og +stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som +omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien +til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall +eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken +inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og +formater.
+ +Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er +laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av +OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i +skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt +symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i +Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode, +mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske +friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også +slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
+
Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke +komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med +Skolelinux-søket +til DUO...
+Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med -intervjuer av -Skolelinux-relaterte personer. - -Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i -FRISK, og en mann -som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.
- -Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
- -Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent -i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på -Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris -er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har -generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
- -Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
- -Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var -gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og -etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par -Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et -par Skolelinux-utviklersamlinger her.
- -Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
- -Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner -prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri -programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det -ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel -og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et -fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter -og foreldre.
- -Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
- -Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer -kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre -føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn -til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
- -Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
- -Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da -helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det -OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en -avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er -standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som -LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache, -for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og -forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med -på -http://bsdly.blogspot.com.
- -Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når -vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en -mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt -via en slik for å få oppdateringene sine.
- -Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?
- -Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi -gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
- -Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt -sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de -demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for -mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig -'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er -forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet -som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall -to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best -mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og -holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige -aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier -eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og -mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer -organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
+ +Behind Debian Edu and +Skolelinux there are a lot of people doing the hard work of +setting together all the pieces. This time I present to you Andreas +Mundt, who have been part of the technical development team several +years. He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set +up in the recently released +Debian +Edu Squeeze version.
+ +Who are you, and how do you spend your days?
+ +My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany. After +studying Physics I spent several years at university doing research in +Quantum Optics. After that I worked some years in an optics company. +Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started +teaching 10 to 19 years old kids at school. I teach math, physics, +information technology and science/technology.
+ +How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?
+ +Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu +project because of my interest in education and Debian. Within the +qualification/training period for the teaching, I started +contributing.
+ +What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?
+ +The advantages of Debian Edu are the well known name, the +out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the +Debian Project!
+ +What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?
+ +As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its +downside, too. In my opinion, it is hard to modify and tweak the +setup, if you need or want that. Further more, it is not easily +possible to upgrade the system to a new release. It takes much too +long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps +because the number of developers working on the core of the code is +rather small and often busy elsewhere.
+ +The Debian LAN +project might fill the use case of a more flexible system.
+ +Which free software do you use daily?
+ +I am only using non-free software if I am forced to and run Debian +on all my machines. For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then +mutt and iceweasel for email respectively web browsing. At school I +have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.
+ +Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?
+ +One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom: +Especially in combination with ignorant government employees and +politicians, this works out great for the "market-leader". The school +administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor. +Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats. Even +free browsers do not work for the school administration. Publishers +of school books provide software only for proprietary platforms.
+ +To change this, political work is very important. Parts of the +political spectrum have become aware of the problem in the last years. +However it takes quite some time and courageous politicians to 'free' +the system. There is currently some discussion about "Open Data" and +"Free/Open Standards". I am not sure if all the involved parties have +a clue about the potential of these ideas, and probably only a +fraction takes them seriously. However it might slowly make free +software and the philosophy behind it more known and popular.
At work we have heaps of servers. I believe the total count is -around 1000 at the moment. To be able to get help from the vendors -when something go wrong, we want to keep the firmware on the servers -up to date. If the firmware isn't the latest and greatest, the -vendors typically refuse to start debugging any problems until the -firmware is upgraded. So before every reboot, we want to upgrade the -firmware, and we would really like everyone handling servers at the -university to do this themselves when they plan to reboot a machine. -For that to happen we at the unix server admin group need to provide -the tools to do so.
- -To make firmware upgrading easier, I am working on a script to -fetch and install the latest firmware for the servers we got. Most of -our hardware are from Dell and HP, so I have focused on these servers -so far. This blog post is about the Dell part.
- -On the Dell FTP site I was lucky enough to find -an XML file -with firmware information for all 11th generation servers, listing -which firmware should be used on a given model and where on the FTP -site I can find it. Using a simple perl XML parser I can then -download the shell scripts Dell provides to do firmware upgrades from -within Linux and reboot when all the firmware is primed and ready to -be activated on the first reboot.
- -This is the Dell related fragment of the perl code I am working on. -Are there anyone working on similar tools for firmware upgrading all -servers at a site? Please get in touch and lets share resources.
- -
-#!/usr/bin/perl
-use strict;
-use warnings;
-use File::Temp qw(tempdir);
-BEGIN {
- # Install needed RHEL packages if missing
- my %rhelmodules = (
- 'XML::Simple' => 'perl-XML-Simple',
- );
- for my $module (keys %rhelmodules) {
- eval "use $module;";
- if ($@) {
- my $pkg = $rhelmodules{$module};
- system("yum install -y $pkg");
- eval "use $module;";
- }
- }
-}
-my $errorsto = 'pere@hungry.com';
-
-upgrade_dell();
-
-exit 0;
-
-sub run_firmware_script {
- my ($opts, $script) = @_;
- unless ($script) {
- print STDERR "fail: missing script name\n";
- exit 1
- }
- print STDERR "Running $script\n\n";
-
- if (0 == system("sh $script $opts")) { # FIXME correct exit code handling
- print STDERR "success: firmware script ran succcessfully\n";
- } else {
- print STDERR "fail: firmware script returned error\n";
- }
-}
-
-sub run_firmware_scripts {
- my ($opts, @dirs) = @_;
- # Run firmware packages
- for my $dir (@dirs) {
- print STDERR "info: Running scripts in $dir\n";
- opendir(my $dh, $dir) or die "Unable to open directory $dir: $!";
- while (my $s = readdir $dh) {
- next if $s =~ m/^\.\.?/;
- run_firmware_script($opts, "$dir/$s");
- }
- closedir $dh;
- }
-}
-
-sub download {
- my $url = shift;
- print STDERR "info: Downloading $url\n";
- system("wget --quiet \"$url\"");
-}
-
-sub upgrade_dell {
- my @dirs;
- my $product = `dmidecode -s system-product-name`;
- chomp $product;
-
- if ($product =~ m/PowerEdge/) {
-
- # on RHEL, these pacakges are needed by the firwmare upgrade scripts
- system('yum install -y compat-libstdc++-33.i686 libstdc++.i686 libxml2.i686 procmail');
-
- my $tmpdir = tempdir(
- CLEANUP => 1
- );
- chdir($tmpdir);
- fetch_dell_fw('catalog/Catalog.xml.gz');
- system('gunzip Catalog.xml.gz');
- my @paths = fetch_dell_fw_list('Catalog.xml');
- # -q is quiet, disabling interactivity and reducing console output
- my $fwopts = "-q";
- if (@paths) {
- for my $url (@paths) {
- fetch_dell_fw($url);
- }
- run_firmware_scripts($fwopts, $tmpdir);
- } else {
- print STDERR "error: Unsupported Dell model '$product'.\n";
- print STDERR "error: Please report to $errorsto.\n";
- }
- chdir('/');
- } else {
- print STDERR "error: Unsupported Dell model '$product'.\n";
- print STDERR "error: Please report to $errorsto.\n";
- }
-}
-
-sub fetch_dell_fw {
- my $path = shift;
- my $url = "ftp://ftp.us.dell.com/$path";
- download($url);
-}
-
-# Using ftp://ftp.us.dell.com/catalog/Catalog.xml.gz, figure out which
-# firmware packages to download from Dell. Only work for Linux
-# machines and 11th generation Dell servers.
-sub fetch_dell_fw_list {
- my $filename = shift;
-
- my $product = `dmidecode -s system-product-name`;
- chomp $product;
- my ($mybrand, $mymodel) = split(/\s+/, $product);
-
- print STDERR "Finding firmware bundles for $mybrand $mymodel\n";
-
- my $xml = XMLin($filename);
- my @paths;
- for my $bundle (@{$xml->{SoftwareBundle}}) {
- my $brand = $bundle->{TargetSystems}->{Brand}->{Display}->{content};
- my $model = $bundle->{TargetSystems}->{Brand}->{Model}->{Display}->{content};
- my $oscode;
- if ("ARRAY" eq ref $bundle->{TargetOSes}->{OperatingSystem}) {
- $oscode = $bundle->{TargetOSes}->{OperatingSystem}[0]->{osCode};
- } else {
- $oscode = $bundle->{TargetOSes}->{OperatingSystem}->{osCode};
- }
- if ($mybrand eq $brand && $mymodel eq $model && "LIN" eq $oscode)
- {
- @paths = map { $_->{path} } @{$bundle->{Contents}->{Package}};
- }
- }
- for my $component (@{$xml->{SoftwareComponent}}) {
- my $componenttype = $component->{ComponentType}->{value};
-
- # Drop application packages, only firmware and BIOS
- next if 'APAC' eq $componenttype;
-
- my $cpath = $component->{path};
- for my $path (@paths) {
- if ($cpath =~ m%/$path$%) {
- push(@paths, $cpath);
- }
- }
- }
- return @paths;
-}
-
-
-The code is only tested on RedHat Enterprise Linux, but I suspect -it could work on other platforms with some tweaking. Anyone know a -index like Catalog.xml is available from HP for HP servers? At the -moment I maintain a similar list manually and it is quickly getting -outdated.
+ +Jeg har tenkt meg på konferansen Go +Open 2012 i Oslo 23. april. +Medlemsforeningen NUUG deler ut +prisen for fremme av fri +programvare i Norge der i år. Kommer du?
Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da -det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det -liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake -de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at -den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling -2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet. -Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet -Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang -blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i -landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
- -Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen -Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå -til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid -til å overføre min skjerv. Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og -oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
- -Besøk -donasjonssiden -til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å -bidra.
- -Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må -stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker -til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
+ +It take all kind of contributions to create a Linux distribution +like Debian Edu / Skolelinux, +and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big +contributor to the +Debian +Edu Squeeze release manual. -
-
+
- Skal Telenor forsvare statens - bevisregister i retten? - bloggen til Jon Wessel-Aas, - bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern +
- Varslere - bør støtte kampanjen Digitalt Personvern - Vox Publica +
- Georg - Apenes starter «Digitalt personvern» - Digi.no +
- Foredrag - om Digitalt Personvern - bloggen til Anders Brenna, styremedlem - i foreningen Digitalt Personvern +
- Organisasjon - vil prøve datalagringsdirektivet for retten - artikkel i Nationen +
- Martin - Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet - min - blogg +
- Digitalt - personvern i praksis - bloggen til Espen Andersen +
- Tar - kampen for personvernet til rettsalen - Dagbladet +
Who are you, and how do you spend your days?
-I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has +occasionally been employed as a sysadmin.
-How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?
-I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only +reason my name's in the credits for the documentation is that I hang +around on debian-l10n-english waiting for people to mention things +they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep +through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of +"localisation".
-What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?
-What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?
-These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I +had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the +education system.
-I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up +as much of my free time as I want and no more, and lets me do +everything I want a computer for without ever forcing me to spend +money on the latest hardware.
-Which free software do you use daily?
-I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the +software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other +words, I use a distinctly retro sort of desktop).
+ +Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?
+ +Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning +with the people who make the decisions, but obviously if that worked +you would hardly need a strategy.