<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
</div>
<div class="date">
- 4th November 2008
+ 24th August 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
-å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
-forsøk.</p>
+ <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
+Piratparti er
+<a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
+gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
+seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
+<a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
+i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
+(på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
+
+<p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
+området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
+som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
+forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
+har laget og publisert
+<a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
+kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
+i.</p>
+
+<p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
+stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
+har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
+mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs 5000 underskrifter før
+nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
+eneste dag frem til 31. desember. Her er det mye arbeide som det
+haster med å få gjort.</p>
+
+<p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
+<a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
+individuell signering</a> finnes på hans websider. Hvis en vil få
+andre til å signere er det
+<a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
+egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
+bare å sette igang!</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
</div>
<div class="date">
- 24th November 2008
+ 16th August 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
-å få min replikator på plass, har jeg som del av
-<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
-3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
-<a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
-bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
-Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
-fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
-Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
-på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
-hjemmelagede utgaven. :)</p>
-
-<p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
-byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
-gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
-fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
-henting. Det var 2008-11-07. Postens sporingssystem forteller at
-pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
-omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
-fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
-håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
+ <p>I dag fyller
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
+år</a>. Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
+si gratulerer med dagen, Debian!</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
</div>
<div class="date">
- 26th November 2008
+ 15th August 2012
</div>
<div class="body">
- <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
-<a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
-og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
-minnet meg på prosjektet Aros.
-<a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
-lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
-fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
-at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
-pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
+ <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
+et flott oppslag om bruken av
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
+der. Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
+2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
+henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
+vært vellykket.</p>
+
+<p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
+skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
+Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
+2004. Her er noen fine sitater:</p>
+
+<blockquote>
+"- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
+ som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
+ Fedreheim."
+</blockquote>
+
+<p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
+at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
+siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
+
+<blockquote>
+
+"Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
+de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
+levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
+1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
+i nord."
+
+</blockquote>
+
+<p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
+
+<blockquote>
+"- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
+ steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
+ datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
+ grønn IT, miljøvennlig IT."
+</blockquote>
+
+<p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
+skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
+innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
+Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
+Drift AS</a> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
+via
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
+
+<p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
+received from them with a copy of the article on the Internet. It is
+<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
+available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
</div>
<div class="date">
- 27th November 2008
+ 25th July 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
-at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
-det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
-håpe det går bedre denne gangen.</p>
+ <p>DIFI har
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
+høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
+2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
+OOXML. I den anledning minnes jeg
+<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
+FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
+utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
+frie og åpne standarder.</p>
-<p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
-England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
-lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
-2009</a> i april, så er det greit.</p>
+<p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
+brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
+ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
+dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
+støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
+var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
+ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
+henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
+
+<p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
+kommentaren er oppdatert) i følge
+<a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
+Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
+det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
+ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
+selv, men ser at
+<a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
+har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
+tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
+<a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
+er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
+formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
+henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
+interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
+gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
</div>
<div class="date">
- 2nd December 2008
+ 19th July 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
-England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
-kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
-dager, hvis alt går bra.</p>
+ <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
+fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
+med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
+sin aktivitet. Her er det jeg svarte:</p>
-<p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
-vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
-på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
-bort første pakke.</p>
+<p><blockquote>
+<p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
+lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
+internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
+medlemsforeningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
+support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
+Drift AS</a>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
+epostlisten
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
+(og debian-edu-announce) og
+<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
+foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
+planlegges
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
+i august</a> og utover høsten.</p>
+
+<p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
+bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
+
+<p>Jeg antar du har funnet
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
+min med intervjuer</a>. Det er antagelig også interessant for deg å
+følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
+Skolelinux</a>.</p>
+
+<p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
+å finne...</p>
+</blockquote></p>
+<p>Herved gjort. :)</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
</div>
<div class="date">
- 9th December 2008
+ 15th July 2012
</div>
<div class="body">
- <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
-i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
-for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
-Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
+ <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
+«<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
+"free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>». Men det er
+ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
+gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
+programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
+går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
+med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
+av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
+oversettelse.</p>
-<p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
-3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
-STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
-dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
-jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
-snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
-blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
-skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
-steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
-dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
-første. Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
-og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
+<p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
+fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir
+oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
+"fri bar"».</p>
+
+<p>Noen som har bedre forslag?</p>
+
+<p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
+begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
+<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
+lille folder om temaet</a>.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
</div>
<div class="date">
- 16th December 2008
+ 11th July 2012
</div>
<div class="body">
- <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
-elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
-Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
-aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
-pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
-bedre denne gangen.</p>
+ <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
+det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
+Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
+og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
+representanter fikk en norsk utgave av boken
+<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
+som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
+prioritere utvikling i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
+stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
+ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
+bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
+sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
+fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
+i debatten.</p>
-<p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
-<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
-har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
-seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
-på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
-med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
-hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
-er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
-jul.</p>
+<p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
+trykking med en av de mange
+<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
+forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
+til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
+oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
+publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
+<a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
+Newth</a> og
+<a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
+Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
+forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
+<a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
+trykketjenester til prosjektet.</p>
+
+<p>Jeg har satt opp
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
+Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
+fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
+oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
+kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
+oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
+oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
+byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
+teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
+igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
+til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
+boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
+oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
+høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
+konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
+gjennomføre oversettelsen.</p>
+
+<p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169
+stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
+bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
+følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
+det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
+så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400
+sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
+ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
+sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
+porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
+
+<p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
+og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
+slik at du kan oppdatere direkte.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
</div>
<div class="date">
- 17th December 2008
+ 5th July 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
-programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
-reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
-nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
-foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
-har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
-konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
-<a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
-kildekoden er tilgjengelig fra
-<a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
-En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
-men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
-FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
-prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
-"egenutviklet" prosjekt.</p>
+ <p>I føljetongen om H.264
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
+jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
+hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
+MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
+og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
-<p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
-Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I
-tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
-lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
-flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var
-irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
-HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
-gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
-en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
-<pre><blockquote><object
- data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
- width="100%"
- height="100%"
-></blockquote></pre></p>
+<p><blockquote>
+<p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
+<br>From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com>
+<br>To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
+<br>Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
+<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
-<p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
-Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
-distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
-linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
-Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
-Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
-programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
-<a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>. Jeg spurte
-utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
-Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
-heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
+<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
-<p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
-lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
-Eclipse-utvidelse i
-<a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
-betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
-for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
-teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
-interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
-Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
-og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
-fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
-programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
-dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
-av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
-men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
-å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
+<p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
+office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
-<p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
-og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
-senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
-der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
-ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
-utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
-klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
-med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
-skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
-Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
-programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
-del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
-eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
-personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
-slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
-lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
-gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
+<p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
+AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
+the License is provided as a convenience and for informational
+purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
+provided by MPEG LA may be used.</p>
+
+<p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
+according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
+is very easy to search.</p>
+
+<p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
+assistance, please let me know.</p>
+
+<p>Kind regards,</p>
+
+<p>Sidney A. Wolf
+<br>Manager, Global Licensing
+<br>MPEG LA</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
+et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
+som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
+fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
+opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
+<br>From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
+<br>To: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com>
+<br>Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
+<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>Thank you for your reply.</p>
+
+<p>[Sidney Wolf]
+<br>> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
+<br>> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
+<br>> the License is provided as a convenience and for informational
+<br>> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
+<br>> provided by MPEG LA may be used.</p>
+
+<p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
+Internet address of the licensing document was to ensure I could
+publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
+in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
+the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
+is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
+others to read?</p>
+
+<p>> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
+<br>> according to each program. The lists are in alphabetical order, so
+<br>> it is very easy to search.</p>
+
+<p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
+list of Licensees. I do not know the name of all companies and
+organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
+Norwegian ones on that list.</p>
+
+<p>> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
+<br>> please let me know.</p>
+
+<p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
+
+<p>--
+<br>Happy hacking
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
+mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
+i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
+
+<p><blockquote>
+<p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
+<br>From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com>
+<br>To: 'Petter Reinholdtsen' <pere (at) hungry.com>
+<br>Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
+<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
+
+<p>Thank you for your reply.</p>
+
+<p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
+asking our permission to publish the electronic copy of the License in
+advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
+electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
+please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
+website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
+their further reference.</p>
+
+<p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
+standing on our website according to each program. Due to the large
+volume of Licensees, it would be administratively impractical to
+provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
+afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
+
+<p>Kind regards,</p>
+
+<p>Sidney A. Wolf
+<br>Manager, Global Licensing
+<br>MPEG LA</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
+setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
+been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
+Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
+og lokalisere en kopi fra 2007 av
+<a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
+mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
+avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
+har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
+
+<p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
+MPEG-LA.</p>
+
+<p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
+klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
+interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
+"<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
+answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>. Anbefales!</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
</div>
<div class="date">
- 26th December 2008
+ 5th July 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
-<a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
-og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
-endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
-gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
-stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
-kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
-stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
-liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
-byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
-gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk 4, der de
-foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
-kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
-Kleveland laget i sin tid.</p>
+ <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
+en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
+inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
+til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
+Postjournal</a>.
+<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
+ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
+jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
-<p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
-med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
-<a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
-og
-<a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
-for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
-skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
-stavekontrollen.</p>
+<table border="1">
+<tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
+<tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
+</table>
- </div>
- <div class="tags">
-
+<p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
+den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
+og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
+et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
+postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
+
+<p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
+
+<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
+Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
+postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
+Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
+
+<hr/>
+
+<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
+
+<p>Hei</p>
+
+<p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
+oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
+og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
+vi til OEP 1 gang i uken.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p><strong>Medietilsynet</strong></p>
+<p><blockquote>
+<p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
+
+<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
+Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
+leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
+til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
+leveringfrekvens?</p>
+
+<hr>
+<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
+
+<p>Hei!</p>
+
+<p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
+tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
+løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
+leveringsfrekvens.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
+<p><blockquote>
+<p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
+<br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
+
+<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
+Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
+postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor
+ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
+Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
+
+<hr/>
+
+<p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
+<br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
+
+<p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
+institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
+dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
+gikk tapt.</p>
+
+<p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
+
+<hr/>
+<p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
+<br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
+
+<p>Hei!</p>
+
+<p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
+forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
+OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den
+etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
+journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
+offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
+tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
+offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
+gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
+plass de manglende journalene.</p>
+
+</blockquote></p>
+
+
+<p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
+<p><blockquote>
+<p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
+
+<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
+Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
+Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
+Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
+fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
+
+<hr/>
+
+<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
+
+<p>Hei,</p>
+
+<p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
+uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
+<p><blockquote>
+<p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
+<br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
+
+
+<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
+Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
+Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
+siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og
+avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
+leveringfrekvens?</p>
+
+<hr>
+
+<p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
+<br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
+
+<p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
+
+<p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
+
+<p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
+(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
+stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
+
+<p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
+ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
+har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
+kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
+bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
+
+<p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
+alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
+det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
+at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
</div>
<div class="date">
- 2nd January 2009
+ 4th July 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
-<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
-i dag.</p>
-
-<p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
-elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
-sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
-pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
-som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
-lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
-av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
-utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
-skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
-posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
-ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
+ I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
+spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
+er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
-<p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
-Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
-20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
-fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
-bidra med sin kompetanse. :)</p>
-
-<p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
-før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
-hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
-siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
-slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
-kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
-Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
-feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan
-bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
-når rammen begynner å ta form.</p>
+<p><blockquote>
+<p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
+<br>From: Arve Lindboe <Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no>
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>CC: Arthur Garnes <Arthur.Garnes (at) rikstv.no>,
+ postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
+<br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
+
+<p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
+Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
+1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
+
+<p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
+tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
+opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
+pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
+kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
+uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
+NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
+konsesjonen.</p>
+
+<p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
+administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
+NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
+spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
+
+<p>Mvh</p>
+
+<p>Arve Lindboe</p>
+
+<p>rådgiver,
+<br>Medietilsynet</p>
+</blockquote></p>
-<p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
-ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
-<a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
-Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
-<a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
-påstår det skulle skje i 2008.</p>
+<p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
+krypteringen av Frikanalen.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
</div>
<div class="date">
- 8th January 2009
+ 3rd July 2012
</div>
<div class="body">
- <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
-følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
-fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
-verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
-tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
-synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
-er skammelig.</p>
+ <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
+historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
+helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
+trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
+forteller historien:</p>
-<p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
-registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
-kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
-er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
-skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
-intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
-flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
-et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
-totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
-konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
-ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
-arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
-direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
-jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
+<p><ul>
-<p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
-at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
-henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
-har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
-femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
-i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
-uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
-penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
-vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
-beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
-blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
-den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
-motsatte er bevist.</p>
+<li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
+ sjokoladepåstander</a></li>
-<p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
-når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
-at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
-femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
-Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
-direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
-en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
-kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
-gangen.</p>
+<li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
+ – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
-<p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
-kontanter for noen dager siden.</p>
+<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
+ det helse i hver bit?</a></li>
+
+<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
+ før du starter som Xocai distributør</a></li>
+
+</ul></p>
+
+<p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
+Streisand-effekten</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
</div>
<div class="date">
- 15th January 2009
+ 2nd July 2012
</div>
<div class="body">
- <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
-med en norsk utgave av
-<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
-et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
-rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
-å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En
-testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
-USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
-Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
-finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
-Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
-til ny funksjonalitet.
-<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
-trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
-hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
-kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
-lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
-med dem. Dette blir bra.</p>
+ <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
+enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
+bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
+tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
+<a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
+Bitfactorys
+<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
+og Dinsides
+<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
+Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
+hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
+2012:</p>
+
+<p><table border="1">
+<tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
+<tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
+<tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
+<tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
+<table></p>
+
+<p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
+andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
+gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600
+bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
+* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
+bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
+komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
+prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
+
+<p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
+historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
+å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
+SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
+jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
+hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
+med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
+første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
+drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
+deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
</div>
<div class="date">
- 22nd January 2009
+ 1st July 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
-ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
-og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
-noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
-var involvert i
-<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
-(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
-"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
-hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
-hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
-hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
-kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
-utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
-kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
-et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
-opphavsrettsloven.</p>
+ <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
+landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
+kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
+TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
+TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
+TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
+til å lansere en
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
+basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
+som er basert på Silverlight.</p>
-<p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
-i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
-ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
-slike lesere.</p>
+<p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
+RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
+kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
+se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
+RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
+med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
+en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
+til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
+problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
+langt.</p>
-<p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
-materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
-som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
-for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
-De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
-kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
-bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
-tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
-til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
-gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
-og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
-intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
-eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
+<p><blockquote>
-<p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
-For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
-seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
-dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
-for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
-opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
-med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
-til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
-er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
-sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
-utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
-det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
-fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
-rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
-begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
-å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
-de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
+<p>From: Petter Reinholdtsen
+<br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
+<br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
+<br>Cc: post (at) frikanalen.no
+<br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
-<p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
-<a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
-institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i
-dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
-innholdet hvis de endres):</p>
+<p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
+bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
+den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
+For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
+koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
+gratis.</p>
-<blockquote><p>Betingelser for bruk av data
-<br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
-eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
-(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
-PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
-dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
-brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
-PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
-opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
-gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
-kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
-kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
-PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
-oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
-uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
-vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
+<p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
-<p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
-tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
-reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
-at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
-resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
-videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
-ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
-strid med kriteriene for Free Software
-<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
-av FSF</a>,
-<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
-Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
-publisert i
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
-folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
-ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
-Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
-GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
-og endrer på betingelsene.</p>
+<p><blockquote>
+ NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
+ plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
+ tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
+ selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
+ seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
+ de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
+ perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
+ RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
+ dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
+ sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
+ distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
+ vil gjelde fram til midten av 2010.
+</blockquote></p>
+
+<p>Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i
+stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
+helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
+velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
+sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
+
+<p>--
+<br>Vennlig hilsen
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
+men har fått to svar fra RiksTV.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>From: post (at) rikstv.no
+<br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
+
+<p>Takk for din henvendelse</p>
+
+<p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
+dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
+gjengitt i sin helhet på denne lenken:
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
+
+<p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
+bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
+dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
+som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
+
+<p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
+<a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
+
+<p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
+
+<p>Ha en fin dag.</p>
+
+<p>Med vennlig hilsen
+<br>Thomas Eikeland
+<br>RiksTV AS
+<br>Kundeservice
+<br>Telefonnummer: 09595
+<br>www.rikstv.no</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
+fulgte opp med en ny epost:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>From: Petter Reinholdtsen
+<br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
+<br>To: post (at) rikstv.no
+<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
+
+<p>[Thomas Eikeland]
+<br>> Takk for din henvendelse</p>
+
+<p>Takk for svaret.</p>
+
+<p>> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
+<br>> kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
+<br>> i sin helhet på denne lenken:
+<br>> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
+<br>> -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
+
+<p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
+over. Er den erstattet med en ny avtale?</p>
+
+<ul>
+
+<li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
+ på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
+ kryptert som gikk ut i 2010?</li>
+
+</ul>
+
+<p>> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
+<br>> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
+<br>> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
+<br>> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
+<br>>
+<br>> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
+<br>> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
+
+<p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
+reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
+etter 2010.</p>
+
+<p>--
+<br>Vennlig hilsen
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>From: Arthur Garnes
+<br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
+
+<p>Hei,</p>
+
+<p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din
+henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
+
+<p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
+vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
+signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
+kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
+kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
+Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
+adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
+programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
+kostnadene.</p>
+
+<p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
+kontakt.</p>
+
+<p>Med vennlig hilsen
+<br>Arthur Garnes
+<br>Product Manager</p>
+
+<p>Mobil: +47 98234224
+<p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
+<br>RiksTV AS
+<br>Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo
+<br>Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
+
+<p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
+
+<p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
+ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
+it contains is confidential and intended only for the right
+addressee.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
+opp.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
</div>
<div class="date">
- 22nd January 2009
+ 30th June 2012
</div>
<div class="body">
- <p>I går publiserte
-<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
-<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
-og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
-Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
-regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
-at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
-en titt på de andre statlige instansene også.</p>
+ <p>Tidligere leder av
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
+organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
+i media og
+<a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
+skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
+å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
+Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
+for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
+noen måneder etter at
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
+Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
-<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
-henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
-hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
-Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse
+fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
+Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
+som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
+jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
+en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
+å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
+Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
+hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
+som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
+skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
+mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
+Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
+bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
+og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
+skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
+ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
+maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
+stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
+og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
+Windows.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
+økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
+vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
+mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
+skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
+våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
+gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
+dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
+Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
+forårsaket av "kreative" elever.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
+Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
+ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
+av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
+både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
+Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
+HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
+basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
+flere år finansiert et prosjekt som heter
+<a href="http://www.found.no/">Found IT</a>. Dette er et prosjekt der
+vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
+er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
+man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
+seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
+lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
+del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
+Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
+eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
+det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
</div>
<div class="date">
- 24th January 2009
+ 29th June 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Kom over
-<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
-bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
-Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
-Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
-<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
-Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
-svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
-utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
+ <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
+<a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
+og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
+<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
+for hele teksten.</p>
+
+<p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
+
+<p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
+Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
+redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
+anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
+hele offentlig sektor i
+<a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
+om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
+har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
+videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
+til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
+vedlegg til e-post (§4 nr. 2).</p>
+
+<p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
+opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
+som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
+kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
+<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
+av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
+IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
+fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
+for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
+nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
+offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
+virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
+redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
+best.</p>
+
+<p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
+§ 4 nr. 2 første ledd</p>
+
+<P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
+offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
+mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
+som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
+medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
+programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
+tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
+utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
+foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
+</blockquote></p>
+
+<P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
+fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
+jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
+høringsuttalelser til høringen.</p>
+
+<p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
+fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>. Det er en
+klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
-<p>Innlegget minner meg på
-<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
-presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
-utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
-se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
-<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
-og
-<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
-oppløsning.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
</div>
<div class="date">
- 31st January 2009
+ 29th June 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
-og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
-pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
-<a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
-<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
-European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
-<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
+ <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
+<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
+(DSS) på
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
+spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>. De har ingen avtale med
+MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
-<p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
-ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
-arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
-kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
-noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
+<p><blockquote>
-<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
-<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
-<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
-definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
-ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
-ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
-fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
-oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
+<p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
+<br>From: Nielsen Mette Haga <Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no>
+<br>To: Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ...>
+<br>CC: Postmottak <Postmottak (at) dss.dep.no>
+<br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
-<blockquote>
-<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
+<p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
+representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
+levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
+vår avtale med Smartcom.</p>
-<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
-som følger:</p>
-<ul>
-<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
-stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
-det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
-tid.</li>
-<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
-organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
-beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
-å delta.</li>
-<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
-tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
-bruke den uten begresninger.</li>
-<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
-ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
-<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
-</ul>
-<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
-måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
-produkter basert på standarden.</p>
-</blockquote>
+<p>Vennlig hilsen</p>
-<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
+<p>Mette Haga Nielsen
+<br>Fung. seksjonssjef</p>
+
+<p>Departementenes servicesenter</p>
+
+<p>Informasjonsforvaltning
+
+<p>Mobil 93 09 83 51
+<br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
+avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
+ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
+minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
+nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
+
+<p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
+til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
+videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
+privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
+de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
</div>
<div class="date">
- 1st February 2009
+ 28th June 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
-patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
-begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
-begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
-for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
-at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
-sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
-<a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
+ <p>Etter at NRK
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
+å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
+MPEG/H.264-video etter at jeg <a
+href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
+om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
+få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
+spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
+jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
+"in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
+fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
+slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
+med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
+rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
+svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
+trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
+ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
+gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
+jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
+vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
-<p>I dag kom jeg over
-<a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
-bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
-privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
-er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
-forteller videre at noen jobber med å skrive
-<a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
-tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
-Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
-privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
-forretningshemmeligheter framover.</p>
+<p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
+utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
+MPEG-LA.</p>
- </div>
+<p><blockquote>
+<p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
+<br>From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
+<br>To: licensing-web (at) mpegla.com
+<br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
+ask.</p>
+
+<p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, <URL:
+<a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> >, the
+Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
+need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
+
+<p>The postal address is</p>
+
+<p><blockquote>
+ NRK
+ <br>Postbox 8500, Majorstuen
+ <br>0340 Oslo
+ <br>Norway
+</blockquote></p>
+
+<p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
+
+<p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
+MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
+
+<p>--
+<br>Happy hacking
+<br>Petter Reinholdtsen
+</blockquote></p>
+
+<p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
+<br>From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
+<br>To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
+<br>CC: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com>
+<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
+
+<p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
+appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
+
+<p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
+technology in your message below, as this technology is commonly used
+in the transmission of video content. In that case, please allow me
+to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
+License.</p>
+
+<P>Our AVC License provides coverage for end products and video
+services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the
+party offering such end products and video to End Users concludes the
+AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
+associated with the end products/video they offer.</p>
+
+<p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
+Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
+offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
+remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
+Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
+conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
+royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
+
+<p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
+License for your review. You should receive the License document
+within the next few days.</p>
+
+<p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
+can be found under the "Licensees" header within the respective
+portion of our website. For example, you may find our list of
+Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
+our website,
+<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
+
+<p>I hope the above information is helpful. If you have additional
+questions or need further assistance with the AVC License, please feel
+free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
+soon.</p>
+
+<p>Best regards,</p>
+
+<p>Ryan</p>
+
+<p>Ryan M. Rodriguez
+<br>Licensing Associate
+<br>MPEG LA
+<br>5425 Wisconsin Avenue
+<br>Suite 801
+<br>Chevy Chase, MD 20815
+<br>U.S.A.
+<br>Phone: +1 (301) 986-6660 x211
+<br>Fax: +1 (301) 986-8575
+<br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
+øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
+da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
+<br>From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
+<br>To: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
+<br>Cc: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com>
+<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>[Ryan Rodriguez]
+<br>> Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
+
+<p>Thank you for your quick reply.</p>
+
+<p>> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
+<br>> License for your review. You should receive the License document
+<br>> within the next few days.</p>
+
+<p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
+<br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
+<br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
+<br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
+<br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
+
+<p>> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
+<br>> be found under the "Licensees" header within the respective portion
+<br>> of our website. For example, you may find our list of Licensees in
+<br>> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
+<br>> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
+
+<p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
+
+<p>--
+<br>Happy hacking
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
+MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
+siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å
+øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
+videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
+Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
+min epost tidsnok.</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
+<br>From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
+<br>To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
+<br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>Thank you for your message.</p>
+
+<p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
+to all messages upon my return. If this is a matter that requires
+immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
+mpegla.com)</p>
+
+<p>Best regards,</p>
+
+<p>Ryan</p>
+
+<p>Ryan M. Rodriguez
+<br>Licensing Associate
+<br>MPEG LA</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
+som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
+kringkaste H.264-video i Norge.</p>
+
+ </div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
</div>
<div class="date">
- 1st February 2009
+ 27th June 2012
</div>
<div class="body">
- <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
-<a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge
-trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
-og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
-personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
-får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
-lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
-nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
-å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
-vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
-tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
-sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
-nå får vi se om noen er enig.</p>
+ <p>Den norske
+<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
+er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
+journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
+representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
+alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
+departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
+levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
+som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
+Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
+samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
+postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
+Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
+publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
+finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
+innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
+representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
+forespørsel.</p>
+
+<p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
+offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
+bedre. Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
+postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
+fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
+fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
+styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
+nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
+søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
+kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
+HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
+dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
+vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
+nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
+hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
+stor grad ikke skjer.</p>
+
+<p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
+løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
+ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
+samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
+innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
+søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
+det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
+en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
+publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
+koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
+mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
+som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
+morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
+kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
+mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
+slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
+velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
+er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
+på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
+
+<p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
+postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
+postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
+kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
+klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
+kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
+mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
+innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
+
+<p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
+prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
+strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
+portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
+gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
+irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
+flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
+f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
+trengs det programører. :)</p>
+
+<p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
+innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
+<a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
+samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
+Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
- </div>
- <div class="date">
- 3rd February 2009
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
</div>
- <div class="body">
- <p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
-blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
-hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
-blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
-ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
-tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
-forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
-relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
+ <div class="date">
+ 25th June 2012
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
+forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
+MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
+hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
-<p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
-tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
-Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
-blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
-inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
-stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
+<p><blockquote>
-<p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
-dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
-fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
+<p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
+avtaler</strong></p>
+
+<p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
+gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
+bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
+H.264».</p>
+
+<p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
+en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
+sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
+bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
+tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
+står følgende:</p>
+
+<p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
+for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
+at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
+utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
+utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
+med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
+til dato, partar eller liknande.»</p>
+
+<p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
+følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
+
+<p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
+er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
+identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
+vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
+
+<p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
+
+<p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
+rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
+art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
+gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
+arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
+dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
+nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
+mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
+det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
+om det nok skal mykje til).»</em></p>
+
+<p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
+bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
+vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
+avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
+gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
+gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
+spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
+ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
+om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
+
+<p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
+innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
+vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
+henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
+
+<p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
+kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
+frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
+jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
+kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
+
+<p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
+slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
+hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
+for inneværende og forrige måned ligger ute på
+NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
+på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
+
+<p>Med hilsen
+<br>Dokumentarkivet i NRK
+<br>v/ Elin Brandsrud
+<br>Tel. direkte: 23 04 29 29
+<br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
+<br>innsyn (at) nrk.no</p>
-<p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
-Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
-koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
-optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
-ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
+</blockquote></p>
-<p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
-Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
-plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
-de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
-arbeidet.</p>
+<p>Svaret kom
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
+PDF-form som vedlegg på epost</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
+best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
+på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
+reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
+NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
+burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
+MPEG-LA eller ikke...</p>
+
+<p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
+sendte meg til postjournalen for
+<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
+og
+<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
+hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
+er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic
+Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
+"<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
+system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
+Sourcing Service, også omtalt på
+<a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
+Tenders</a> og
+<a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
+Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
+forespørsel.</p>
+
+<p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
+miljøet rundt
+<a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
+Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
+MPEG-LA er
+<a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
+på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
+etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
+flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr
+at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
</div>
<div class="date">
- 11th February 2009
+ 23rd June 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Jeg ble glad for å se under
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
-medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
-fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
-sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
-videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
-kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
-under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
-Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
-webserver og komprimert.</p>
+ <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
+virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
+uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
+pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
+De siste dagene har
+<a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
+(16. juni),
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
+Utenriks</a> (11. juni),
+<a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
+Reise</a> (22. juni),
+<a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
+(22. juni) og
+<a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
+Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
+en kopi av den Østeriske
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
+Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
+Hong Kong (i følge VG). Til og med
+<a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
+har hatt en sak i dag i tillegg til en
+<a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
+to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
+
+<p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
+Norges del er hus i en by beskyttet i
+<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
+som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
+(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
+levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
+tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
+åndsverkloven.</p>
+
+<p>Hallstatt står på
+<a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
+verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
+klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
+bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
+åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
+vil.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
</div>
<div class="date">
- 15th February 2009
+ 21st June 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
-<a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
-Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
-programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
-stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
-oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
-slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
-gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
-bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
-<tt>insserv</tt>.</p>
+ <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
+distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
+<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
+fri og åpen standard</a> i henhold til
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
+til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
+en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
+gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
+problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
+nødvendig, så har store aktører som
+<a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
+<a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
+slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
+regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
+jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
+og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
+av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
+<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
+Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
+<br>From: Petter Reinholdtsen
+<br>To: postmottak@dss.dep.no
+<br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
+
+<p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
+til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er
+spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
+eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
+
+<p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
+(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
+via Adobe Flash. MPEG-LA, <URL:
+<a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> >, er
+en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
+av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
+bruksrett for MPEG og H.264.</p>
+
+<p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
+videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
+antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
+
+<p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge <URL:
+<a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
+>:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+ <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
+ containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
+ LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
+ NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
+ WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
+ WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
+ ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
+ LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
+ IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
+ FROM MPEG LA L.L.C. SEE
+ <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
+aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
+
+<p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
+følgende klausul i følge <URL:
+<a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
+>:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+ <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
+ funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
+ kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
+ AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
+ FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
+ KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
+ OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
+ PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
+ FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
+ AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
+ FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
+bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
+til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
+private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
+
+<p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
+ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
+utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
+her.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
</div>
<div class="date">
- 15th February 2009
+ 19th June 2012
</div>
<div class="body">
- <p>I regi av
-<a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
-startet på
-<a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
-kart over overvåkningskamera i Norge</a>. Bakgrunnen er at det etter
-min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
-finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
-gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
-små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
-har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
-ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
-sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
-fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
-om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
-22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
-alle. Informasjonen registreres direkte inn i <a
-href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
-automatisk over i spesialkartet.</p>
+ <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
+<a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
+på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
+<a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
+som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
+første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
+når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
+gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
+tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
+virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene"
+utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
+artikkel om at selgerne av
+<a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
+Sorgenfri</a> i Trondheim også
+<a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
+utenlandske selgere</a>.</p>
+
+<p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
+artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
+referanser om temaet, fant jeg et
+<a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
+fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
+<a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
+fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
+krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
+for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
+ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
+norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
+kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
+med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
+ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
+argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
+Norge ekskluderes.</p>
+
+<p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
+Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
+kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
+er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
+spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
</div>
<div class="date">
- 5th March 2009
+ 15th June 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
-tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
-2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
-å dømme blir det disse 9:</p>
+ <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
+portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
+men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
+på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
+laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
+lager en
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
+med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
+analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud
+hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
+håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
+håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
+over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
+må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
-<ul>
+<p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
+skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
+<a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
+Doffin</a> følgende:</p>
-<li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
- Jon "maddog" Hall</li>
-<li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
-<li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
- technology used" med Andy Allan </li>
-<li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
-<li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
-<li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
-<li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
- source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
- JavaBin-miljøet</li>
-<li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
-<li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
- Trachtenberg</li>
+<p><blockquote>
-</ul>
+<p>Opphavsrett mv</p>
-<p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
-forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
-flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
-stort.</p>
+<p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
+at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
+Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
+utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
+kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
+tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
+offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
+er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
+skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
+offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
+informasjonen allerede er publisert.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
</div>
<div class="date">
- 6th March 2009
+ 10th June 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
-bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
-gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
-blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
-Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
-glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
-Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
-på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
-i denne sammenhengen.</p>
+ <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
+gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
+inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
+analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
+<a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
+(OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
+etater.</p>
+
+<p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
+<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
+opp</a> ved hjelp av
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
+Scraperwiki-database</a>. Merk at denne Scraperwikien har
+ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
+
+<p><table border="1">
+<tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
+<tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
+<tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
+<tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
+<tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
+<tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
+<tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
+<tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
+<tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
+<tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
+<tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
+<tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
+</table></p>
+
+<p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
+journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
+innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
+hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
+<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
+beregnes</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
+dag beregnet fra
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
+Scraperwiki-database</a>:</p>
+
+<p><table border="1">
+
+<tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
+<tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
+<tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
+<tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
+<tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
+<tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
+<tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
+<tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
+<tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
+
+</table></p>
+
+<p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
+journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
+OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
+søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
+
+<p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
+så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
+arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
+til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
</div>
<div class="date">
- 11th March 2009
+ 2nd June 2012
</div>
<div class="body">
- <p>I går
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
-NUUGs videogruppe
-<a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
-standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
-endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
-Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
-kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
-glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
-kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
-Silverlight for å spille av opptakene.</p>
+ <p>Jeg oppdaget nylig en
+<a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
+i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
+kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
+krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
+nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
-<p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
-helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
-er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
-rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
-foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
-konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
+<p><blockquote>
-<p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
-av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
-religiøst sludder, fra
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
-i jerusalem</a> via
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
-vinklede nyheter</a> til
-<a
-href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
-retorikk</a>, men også fine
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
-om redningsselskapet</a> og
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
-tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
-er
+<p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
+ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
+
+<p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
+medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
+offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
+av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
+fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
+geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
+etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
+skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
+kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
+som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
+meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
+gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
+dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
+hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
+epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
+opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
+mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
+inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
+forvaltningslovens krav.</p>
+
+<p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
+nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
+via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
+fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
+stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
+
+<p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
-i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
-NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
+kommunens potensielle lovbrudd.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
</div>
<div class="date">
- 12th March 2009
+ 1st June 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
-i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
-montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
-til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
-der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
-antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
-en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
-få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
-Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
-er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
-delen jeg mangler på denne.</p>
+ <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
+<a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
+møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
+"<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data. Del og skap
+verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
+<a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
+som PDF</a> fra DIFI).</p>
-<p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
-min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
-enn meg. Jeg fikk i dag testet
-<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
-motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
-med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
-fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
-beskrevet på
-<a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
-om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
-Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
-Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
-vha. et Google-søk
-<a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
-meg</A> om at en nedgradering
-til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
-0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
-snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
-reprap-en kvikner til.</p>
+<p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
+skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
+som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
+maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
+<a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
+github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
+forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
+det).</p>
+
+<p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
+<a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
+stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
+nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
+informasjon på som åpne data. Jeg har
+<a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
+en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
+
+<p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
+bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
+det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
+hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
+titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
+med får en kopi.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
</div>
<div class="date">
- 13th March 2009
+ 31st May 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
-fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
-Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
+ <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
+Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
+kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
+for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
+konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
+siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
+dag.</p>
-<p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
-Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
-ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
-oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
-vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
-lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
-ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
-interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
-domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
-tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
-ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
-domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
-rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
-publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
+<dl>
+
+<dt>Dinside.no nettside</dt>
+
+<dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
+<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
+inn drivstoffpriser</a>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
+der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
+eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over
+bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
+mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
+innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
+timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
+området 10-35, og jeg har startet på
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
+database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
+
+<dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
+
+<dd>I fjor lanserte
+<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
+sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
+Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
+billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
+innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
+kan hentes ut ved hjelp av et
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
+som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>. Stasjonslisten
+inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
+innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
+
+
+
+<dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
+
+<dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
+landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
+samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
+publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
+over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
+prisutviklingen som går tilbake til 2009.
+
+<dt>bensinpris.net</dt>
+
+<dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
+registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
+viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
+over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
+tiden.</dd>
+
+</dl>
+
+<p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
+nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
+inn driftstoffpriser hver måned og
+<a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
+PDF-format</a>.</p>
+
+<p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
+mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
+med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
+bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
+målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
+var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
+der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
+årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
+ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
+aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
+presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
+bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
-<p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
-eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
-kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
-Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
-publisert offentlig på web.</p>
+<table>
+
+<tr>
+<th>Tjeneste</th>
+<th>Offentlig stasjons-liste</th>
+<th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
+<th>Publisert API for inn-legging</th>
+<th>Publisert API for ut-henting</th>
+<th>Publisert alle priser</th>
+<th>Publisert database</th>
+<th>Lands-dekkende</th>
+</tr>
+
+<tr>
+<td>Dinside</td>
+<td>(ja)</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>ja</td>
+<td>(ja)</td>
+<td>ja</td>
+</tr>
+
+<tr>
+<td>Bitfactorys mobilapp</td>
+<td>nei</td>
+<td>ja</td>
+<td>(ja)</td>
+<td>(ja)</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>ja</td>
+</tr>
+
+<tr>
+<td>drivstoffpriser.no</td>
+<td>ja</td>
+<td>ja</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>ja</td>
+</tr>
+
+<tr>
+<td>bensinpris.net</td>
+<td>ja</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+<td>nei</td>
+</tr>
+
+</table>
+
+<p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
+georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
+informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
+informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
+dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
+løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
+innlegging og uthenting av informasjon.</p>
+
+<p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
+drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
+uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
+legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
</div>
<div class="date">
- 15th March 2009
+ 30th May 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Jeg kom over bloggposten
-"<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
-and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
-skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
-forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
-eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
+ <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
+<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
+sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
+landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
+mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
+tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
+dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
+database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
+en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
+innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
+lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
+et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
+tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
+strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
+titt på
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
+med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
+dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
+bensinprisene i Norge
+<a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
+deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
+bensinstasjoner.</p>
+
+<p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
+informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
+problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
+dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
+mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
+informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
+bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
+gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
+av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 28th May 2012
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>I fjor lanserte Bitfactory en
+<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
+tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
+inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
+Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
+tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
+informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
+løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
+API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
+langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
+API-dokumentasjon.</p>
+
+<p>Utrolig nok er det i følge
+<a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
+Næringsliv</a> og
+<a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
+Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
+telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
+på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
+samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
+<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
+og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
+oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
+bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
+
+<p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
+Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
+tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
+forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
+trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
+www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
+av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
+
+<p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
+
+<p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
+
+<p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
+tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
+Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
+pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
+siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
+til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
+scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>. Den første verdien
+konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
+konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
+
+<p><b>GetXMLDatabase</b></p>
+
+<p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
+
+<p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
+password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
+genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
+ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
+bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
+ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
+
+<p><pre>
+<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
+<STASJONSDATABASE>
+<STASJON>
+<NAME></NAME>
+<ADDRESS></ADDRESS>
+<ID>0</ID>
+<LATITUDE>0.000000</LATITUDE>
+<LONGITUDE>0.000000</LONGITUDE>
+<COMPANY></COMPANY>
+</STASJON>
+<STASJON>
+<NAME>Statoil Best Eidsvoll Verk</NAME>
+<ADDRESS>Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk</ADDRESS>
+<ID>1</ID>
+<LATITUDE>60.303902</LATITUDE>
+<LONGITUDE>11.168100</LONGITUDE>
+<COMPANY>Best</COMPANY>
+</STASJON>
+[...]
+<STASJON>
+<NAME>Esso Andenes</NAME>
+<ADDRESS>Falcksgate 9, 8480 Andenes</ADDRESS>
+<ID>1822</ID>
+<LATITUDE>69.320999</LATITUDE>
+<LONGITUDE>16.118700</LONGITUDE>
+<COMPANY>Esso</COMPANY>
+</STASJON>
+</STASJONSDATABASE>
+</pre></p>
+
+<p><b>GetBanStatus</b></p>
+
+<p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
+
+<p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
+tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
+bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
+kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
+blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
+ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO'
+for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
+returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
+
+<p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
+
+<p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
+
+<p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
+bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
+kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
+settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
+day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
+det skal hentes ut informasjon.</p>
+
+<p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
+enkelt stasjon, med <br> som skillemarkør mellom hver stasjon.
+Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:</p>
+
+<p><table>
+<tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
+<tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
+<tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
+<tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. </td></tr>
+<tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
+<tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
+<tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
+<tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
+<tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
+<tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
+<tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
+<tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
+<tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
+<tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
+</table></p>
+
+<p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
+deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
+disel.</p>
+
+<p><b>PriserVedStasjon</b></p>
+
+<p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
+
+<p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
+Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
+ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
+intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
+
+<p><b>AllePriser</b></p>
+
+<p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
+
+<p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
+priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
+Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en
+dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av <br> og deretter
+en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
</div>
<div class="date">
- 19th March 2009
+ 21st May 2012
</div>
<div class="body">
- <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
-z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
-skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
-z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
-reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
-testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
-fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
-å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
-ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
-å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
-har nok kraft til å få hele akslingen til å
-rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
-annet problem med monteringen så langt. Under testingen
-begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
-reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
-å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller
-muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
-finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
-må strammes skikkelig til før første
-utskrift.</p>
+ <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
+standardkatalog v3.1 blitt
+<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
+på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
+<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
+uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
+er
+<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
+fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
+med sin blinde kone blant annet
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
+høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
-<p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
-egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
-limingen, som
-<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
-på reprap-wikien</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
-elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
-Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
-fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
-hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
-limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
+<p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
+skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
+grunnlag:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Bruk av fri programvare
+
+<p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
+<a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
+sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
+generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
+universelt utformet."</p>
+
+<p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
+for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
+universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
+Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
+eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
+syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
+
+<p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
+kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
+og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
+ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
+fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
+har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
+bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
+utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
+programvareleverandør/produsent.</p>
+
+<p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
+for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
+ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
+
+<p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
+brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
+grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
+programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
+leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
+utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
+hjelpemiddelprogramvare.</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
+kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
+være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
+fungerer fint også for blinde.</p>
+
+<p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
+"<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
+State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
+utmerket for blinde.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
</div>
<div class="date">
- 27th March 2009
+ 20th May 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
-samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
-evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
-vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
-forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
-observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
-vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
-antagelsene som legges til grunn.</p>
+ <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
+musiker og mannen bak
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
+i Rosegarden</a>
+(<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
+utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
+intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
+Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
+gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
+ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
-<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
-verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
-en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
-jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
-f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
-jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
-etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
-middelalderen.</p>
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
-overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
-virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
-sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
-skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
-på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
-ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
-i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
-lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
-denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
-eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
-Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
-kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
-har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
-dag.</p>
+<p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
+etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
+ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
+forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
+ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
+ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
+musikkundervisning.</p>
-<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
-å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
-(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
-gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
-forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
-er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
-motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
-noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
-er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
-å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
-måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
-virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
-eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
-hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
-vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
-observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
-og matematikk.</p>
+<p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
+programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
-<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
-til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
-forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
-vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
-eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
-matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
-disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
-for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
-fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
-skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
-Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
-gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
-velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
-virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
-England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
-skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p>
+<p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
+falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
+Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
+dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
+av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
+dette operativsystemet.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
+havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
+Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
+Skolelinuxprosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
+geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
+gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
+PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
+de har 512 MB RAM eller mer.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
+å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
+blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
+
+<p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
+programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
+<a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
+<a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
+noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
+ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
+jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
+for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
+plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
+ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
+kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
+opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
+
+<p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
+fullført en ønsket oppgave.</p>
+
+<p>Eksempel:</p>
+
+<p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
+annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
+oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
+Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
+et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
+og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
+
+<p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
+innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
+dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
+
+<p>Det programmet jeg har best erfaring til er
+<a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
+også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
+
+Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
+bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
+disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
+lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
+til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
+lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
+det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
+maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
+k3b, openttd og libreoffice.
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
+og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
+fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
+alternativer.
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
</div>
<div class="date">
- 28th March 2009
+ 15th May 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
-jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
-benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
-standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
-nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
-som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
-LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
-Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
-IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
-mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
-om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
-med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
-fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
-LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
-fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
-Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
-mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
-tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
-jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
-LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
-egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
-måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
-fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
-hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
-vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
-bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
-
-<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
-om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
-type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
-standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
-er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
-f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
-oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
-standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
-dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
-enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
-da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
-gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
-for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
-unngå dette dumme.</p>
+ <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
+<a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
+nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
+da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
+eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
+deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
+"<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
+= uinteressant"</a>.</p>
-<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
-enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
-skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
-tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
-kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
-planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
-typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
-- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
+<p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
+til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
+Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
+er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
+teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
-<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
-standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
-dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
-endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
-opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
-et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
-melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
-opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
-De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
-standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
-Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
-offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
-sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
-opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
-fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
-straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
-som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
-er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
-standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
-dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
-spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
-den måten.</p>
-
-<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
-verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
-slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
-det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
-for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
-hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
-kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
-ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
-sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
-finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
-vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
-gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
-sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
-alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
-
-<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
-komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
-ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
-holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
-spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
-Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
-nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
-komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
-av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
+<p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
+standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
+Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
+ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
+IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
+interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
+et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
+har i dag fokus på Linux.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
</div>
<div class="date">
- 10th April 2009
+ 11th May 2012
</div>
<div class="body">
- <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
-melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
-til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
-ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
-litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
-parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
-<a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
-ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
-etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
+ <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
+<a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
+jeg hadde noen kommentarer til
+<a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
+pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
+kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
+sitater i
+<a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
+dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
-<p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
-<a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
-parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>. Mon tro om
-partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
-rettet mot seg.</p>
+<p><blockquote>
+<p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
+
+<p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
+medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
+at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
+oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
+felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
+
+<p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
+nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
+forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
+bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
+fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
+nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
+tillatelse fra det offentlige.</p>
+
+<p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
+Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
+sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
+med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
+mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
+har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
+båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
+på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
+til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
+</blockquote></p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
</div>
<div class="date">
- 12th April 2009
+ 27th April 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
-til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
-Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
-skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
-skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
-nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
-montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
-Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
-dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
-noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg
-får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
-
-<p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
-å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
-være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
-alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
-plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
-spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
-legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
-tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
-
-<p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
-hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
-hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
-litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
-skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
-sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
-Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
-<a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
-forumposting</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
-helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
-Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
-alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
-brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
-men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
-Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
-krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
-<a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
-venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
-problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
-sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
-ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
-Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
-<a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
-er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
-Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
-<a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
-som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
-Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
-til neste gang. En reprap-variant ved navn
-<a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
-kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
--100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
+ <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
+<a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
+nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
+høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
+glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
+høringen. Anbefaler alle å lese våre
+<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
+sider med innspill</a>.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
</div>
<div class="date">
- 17th April 2009
+ 22nd April 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
-<a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
-deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
-en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
-som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
-og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
-ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
-teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
-distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
-gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
-teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
-De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
-den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
-som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
-rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
-og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
+ <p>I
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
+i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
+som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
+enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
+organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
+som arbeidet mot et lignende mål.</p>
+
+<p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
+hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
+stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
+dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
+datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
+tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
+git</a>.</p>
+
+<p>På
+<a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
+NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
+test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
+hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
+til å ta en sniktitt.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
</div>
<div class="date">
- 21st April 2009
+ 15th April 2012
</div>
<div class="body">
- <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
-avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
-pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
-ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
-<a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
-Israelsfremmende lobbyorganisasjon
-<a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
-stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
-Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
-vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
-avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
-viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
-i Bush-regjeringen. Les mer i
-<a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
-kommentar fra Glenn Greenwald</a>. Overvåkningshistoriene fra
-Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
+ <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
+<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
+hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
+av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
+over det som presenteres der. Her er sammendraget:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
+over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
+økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
+for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
+fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
+økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
+programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
+
+<p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
+programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
+programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
+disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
+manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
+er:</p>
+
+<ul>
+<li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
+<li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
+</ul>
+
+<p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
+modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
+kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
+frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
+dialog med informantene.</p>
+
+<p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
+ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
+for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
+fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
+delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
+operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
+OpenOffice.org.</p>
+
+<p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
+av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
+begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
+vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
+økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
+stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
+omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
+til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
+eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
+inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
+formater.</p>
+
+<p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
+laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
+OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
+skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
+symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
+Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
+mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
+friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
+slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
+komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
+<a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
+til DUO...</p>
+
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
</div>
<div class="date">
- 23rd April 2009
+ 13th April 2012
</div>
<div class="body">
- <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
-melder</a> at
-<a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
-og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
-digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
-øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-,
-1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
-Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
-beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år
-siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
-disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
-dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
-Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
-<a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
-melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
-fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
-
-<p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
-vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
-etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
-på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
-
-<p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
-sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
-fortløpende.</p>
-
+ <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
+Open 2012</a> i Oslo 23. april.
+<a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
+<a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
+programvare i Norge</a> der i år. Kommer du?</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
</div>
<div class="date">
- 23rd April 2009
+ 30th March 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
-ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
-langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
-urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
-kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
-Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
-
-<p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
-selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
-informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
-ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
-fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
-mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
-regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
-mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
-fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
-regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
-fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
-Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
-som kunde.</p>
+ <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 56 kommuner
+som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
+oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
+med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
+Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
+Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
+Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
+Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
+Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
+Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
+Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
-<p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
-eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
-slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
-eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
-elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
-måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
-liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
+<p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
+FiksGataMi.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
</div>
<div class="date">
- 24th April 2009
+ 30th March 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
-synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
-økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
-ting fra noen år tilbake.</p>
+ <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
+sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
+PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
-<p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
-at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
-USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
-rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
-Island</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
-men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
-Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
-<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
-Norge AS</a> og
-<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
-A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
+<p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
+landsgjennomsnittet</strong></p>
-<p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
-S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
-Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
-å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
-sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
-<a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
-om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
+<p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
+
+<p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
+undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
+Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
+skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
+dårligere enn snittet i landet.</p>
+
+<p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
+landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
+PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
+Nord-Odal:</p>
+
+<p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
+til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
+andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
+pengene."</blockquote></p>
+
+<p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
+at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
+med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
+skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
+Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
+Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
+side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
+PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
+
+<p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
+
+<p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
+skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
+godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
+programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
+studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
+med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
+systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
+til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
+
+<p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
+administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
+eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000
+skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
+Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
+over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
+mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
+Norge og verden.</p>
+
+<p><strong>Om FRiSK</strong></p>
+
+<p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
+dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
+
+<p><strong>Kontaktperson</strong></p>
+
+<p>Knut Yrvin</p>
+
+<p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
+
+<p>Epost: knuty at skolelinux.no
+<br>Mobil: +47 93 479 561</p>
+
+<p><strong>Referanser</strong></p>
+
+<p><ul>
+
+ <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
+ <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
+ <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
+ <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
+ <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
+ <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
+
+</ul></p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
</div>
<div class="date">
- 26th April 2009
+ 28th March 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
-<a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
-øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
-fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
-bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
-ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
-ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
-mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
-folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
-rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
-urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
-mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor
-mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
-med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
-I dag er den 70 år.</p>
+ <p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
+denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
+mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
-<p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
-musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
-uten musikk med bruksbegresninger.</p>
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos
+<a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
+og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
+skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
+
+<p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
+hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
+Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
+det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
+daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
+<a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
+består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
+bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
+Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
+var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
+video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
+forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
+Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
+utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
+var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
+framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
+<a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
+fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
+for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
+vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
+ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
+fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
+alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
+Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
+negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
+kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
+samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
+logistikkproblemer.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
+virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
+det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
+kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
+glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
+siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
+hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
+hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
+nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
+brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
+brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
+samarbeid med andre.
+
+Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
+storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
+å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
+til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
+på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
+mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
+dette for enhver pris.</p>
+
+<p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
+og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
+kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
+utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
+skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
+utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
+sliter med uansett OS.</p>
+
+<p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
+drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
+av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
+skrivere og annen daglig drift.</p>
+
+<p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
+(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
+skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
+pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
+men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
+mer som krydder å regne.</p>
+
+<p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
+mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
+fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
+ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
+får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
+en jungel å bevege seg i.</p>
+
+<p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
+<a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
+ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
+eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
+stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
+Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
+men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
+koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
+ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
+lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
+Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
+bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
+jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
+innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
+som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
+villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
+Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
+diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
+IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
+Bill G sine produkter.
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
+fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
+valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
+gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
+igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
+forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
+konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
+par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
+skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
</div>
<div class="date">
- 2nd May 2009
+ 27th March 2012
</div>
<div class="body">
- <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
-IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
-når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
-personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
-at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
-til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
-bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
-komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
-Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
-foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
-sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
-av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
-og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
-Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
-gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
-av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
-Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
-det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
-betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
-maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
+ <p>Næringsminister Trond Giske er av
+<a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
+Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
-<p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
-ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
-krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
-er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
-f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
-maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
-gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
-betydelige.</p>
+<p><blockquote>
+Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
+større hest”
+</blockquote></p>
+
+<p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
+sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
+sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
+wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest,
+men raskere hester.</p>
+
+<p>I følge
+<a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
+Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
+aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
+sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner
+<a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
+hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
+kundene ville bedt om raskere hester .</p>
+
+<p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
+det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
+Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
</div>
<div class="date">
- 7th May 2009
+ 19th March 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Kom over
-<a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
-tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
-å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
-jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490
-(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
-(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
-bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
+ <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
+forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
+Et eksempel er
+<a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
+i Digi</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
+Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
+for diskusjonen har vært undersøkelsen
+<a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
+2011</a>, som bruker informasjon fra
+<a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
+(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
+(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
+hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
+har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
+vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
+opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
+
+<p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
+Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
+andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
+har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
+bekreftet med offentlige kilder.</p>
+
+<p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
+(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
+grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
+koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
+hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
+landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
+notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
+pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
+
+<p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
+flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
+rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
+
+<p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
+feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
+elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0
+elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
+
+<p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
+Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
</div>
<div class="date">
- 9th May 2009
+ 13th March 2012
</div>
<div class="body">
- <ul>
-
-<li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
-<br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
-offentligheten.</li>
-
-<li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
-<br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
-
-<li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
-<br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
-samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
-
-<li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
-Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
-<br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
-
-</ul>
+ <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
+<a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
+er tilgjengelige allerede og
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
+kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
+endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
+hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
+ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
+tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
+likevel.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
</div>
<div class="date">
- 10th May 2009
+ 12th March 2012
</div>
<div class="body">
- <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
-href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
-der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
-skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
-gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
-fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
-reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
-som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
-funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
-stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
-løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
-skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
-<a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
-skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon
-tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
+ <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
+versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
+styremedlem i foreningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
+Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
+<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
+prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
+kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
+Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
+<a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
+som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
+veien.</p>
-<p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
-hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
-som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
-som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
-forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
-dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
-tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
-De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
-dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
-lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
-sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
-økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
-det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
-et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
-halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
-massemarkedet.</p>
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
+som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
+Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
+FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
+eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7
+manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
+slutten.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
+har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
+Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
+offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
+De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
+motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
+admin-siden).</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
+lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
+Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
+så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
+mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
+smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
+kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
+nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
+standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
+maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
+tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
+sette slike krav til leverandørene.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
+desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
+programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
+alle programarkivene som finnes.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
+/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
+at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
+plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
+mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
+Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
+for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
+som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
+Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
+potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
+nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
+Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
+brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
+integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
+nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
+<a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
+<a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
+<a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
</div>
<div class="date">
- 16th May 2009
+ 5th March 2012
</div>
<div class="body">
- <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
-og
-<a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
-protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
-trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
-bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
-hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
-ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
-alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
-passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
-er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
-Osloområdet.</p>
+ <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
+<a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
+og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
+<a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
+Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
+brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
+18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
+for folkene i Hamar kommune!</p>
+
+<p>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
+tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
+
+<p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
+uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
+
+<p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
+innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
+FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke
+til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
+tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
</div>
<div class="date">
- 16th May 2009
+ 2nd March 2012
</div>
<div class="body">
- <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
-å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
-teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
-fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
-har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
-mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
-en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
-oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
-å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
-en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
-ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
-en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
-feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
-serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
-
-<p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
-tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
-CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
-brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
-initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
-hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
-behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
-felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
-uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
-ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
-det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
-mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
-å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
-er tilgjengelig i eksporten.</p>
+ <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
+Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
+overraske over at den så ut til å kjøre
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
+Professional</a>.</p>
-<p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
-strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
-registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
-registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
-å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
+<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
-<p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
-verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
-Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
-av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
-ham.</p>
+<p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
+Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
+I følge Wikipedia og
+<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
+har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en
+ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
+år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
-<p>Høres dette interessant ut, besøk
-<a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
-titt.</p>
+<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
+<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
+Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
</div>
<div class="date">
- 17th May 2009
+ 27th February 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
-programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
-de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
-ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
-dager siden kom
-<a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
-rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
-dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
-<a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
-höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
+ <p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
+denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
+passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
+av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
-<blockquote>
-I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
-Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
-företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
-exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
-</blockquote>
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er <a
-href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
-piracy figures need a shot of reality</a> og <a
-href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
-Copyright Treaty Work?</a></p>
+<p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
+IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
+Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
-<p>Fant lenkene via <a
-href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
-på Slashdot</a>.</p>
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
- </div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
- </div>
- <div class="date">
- 19th May 2009
- </div>
- <div class="body">
- <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
-fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
-bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
-uttalelsene som er kommet inn til
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
-om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
-annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
-innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
-standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
-sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
-høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
-standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
-bidrar positivt.</p>
+<p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
+sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
+noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
+Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
- </div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
- </div>
- <div class="date">
- 17th June 2009
- </div>
- <div class="body">
- <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
-melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
-gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
-kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
-veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
-derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
-tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
-tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
-En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
-kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
-i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
-stemmene har vært oppbevart.</p>
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
+<br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
-i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
-kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
-over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
-kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
-problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
-jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
-innført.</p>
+<p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
+hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
-<p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
-inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
-over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
-spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
-kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
-Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
-inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
+løsninger.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
+basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
+under dette.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
</div>
<div class="date">
- 26th June 2009
+ 21st February 2012
</div>
<div class="body">
- <p>I
-<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
-sin høringsuttalelse</a> til
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
-til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
-de av seg følgende FUD-perle:</p>
+ <p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
-<p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
- spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
- ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
- standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
- innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
- Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
- hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
- spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
- standarder."</blockquote></p>
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
-standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
-IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
-IETF står bak. Ogg er spesifisert i
-<a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
-tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
-<a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>. Theora er
+<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
+med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
+friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
+åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
+på like vilkår. Nå er det
+<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
+1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
+forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
-under standardisering via IETF, med
-<a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
-utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
-skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
-bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
-jeg ikke finner tegn til at <a
-href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
-tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
-standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
-og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
-bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
-til FLAC.</p>
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-<p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
-spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
-misvisende påstander etter i sømmene.</p>
+<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
+med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
+forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
+regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
+gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
+vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
+lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
+kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
+IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
+
+<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
+manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
+kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
+en periode på 5-6 år.</p>
+
+<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
+viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
+nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
+oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
+arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
+nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
+prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
+frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
+gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
+Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
+på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
+enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
+med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
+
+<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
+med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
+LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
+noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
+nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
+rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
+Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
+lisensbetaling til godseid programvare.</p>
+
+<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
+av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
+personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
+Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
+datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
+kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
+som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
+på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
+PC-er.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
+IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
+snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
+arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
+privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
+siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
+rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
+Foundation.</p>
+
+<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
+arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
+interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
+Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
+teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
+jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
+
+<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
+underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
+gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
+hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
+blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
+fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
+
+<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
+som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
+boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
+Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
+Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
+skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
+kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
+Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
+3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
+finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
+det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
+begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
+pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
+enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
+svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.</p>
+
+<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
+Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
+presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
+selges til kommuner.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
</div>
<div class="date">
- 6th July 2009
+ 18th February 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Jeg ble glad da regjeringen
-<a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
-versjon 2 av
-<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
-referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
-faktisk var vedtatt etter
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
-De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
-alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
-noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
-spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
-royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
-for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
-Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
-fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
-betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
-de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
-Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
-royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
-lyden.</p>
+ <p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
+høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a>.</p>
-<p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
-at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
-være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
-all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
-likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
-mot dette i
-<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
-høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
+prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
+LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
+stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
+norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
+koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
+involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
+familien.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
+kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
+prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
+av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
+av bakgrunn og ferdigheter.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
+pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
+verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
+erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
+bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
+operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men
+hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
+og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
+bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
+Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
+og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
+også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
+mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
+gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
+programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
+ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
+til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
+framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
+programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
+selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
</div>
<div class="date">
- 9th July 2009
+ 7th February 2012
</div>
<div class="body">
- <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
-den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
-for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
-wiki, direkte tilgjengelig via "<a
-href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
-v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
-href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
-for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
-UTKAST</a>".</p>
+ <p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
+fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
-<p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
-høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
-forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
-programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
-royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
-FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
-standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
-høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
-Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
-politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
- </div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
- </div>
- <div class="date">
- 23rd August 2009
- </div>
- <div class="body">
- <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
-oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
-En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
-ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
-det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
+<p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
+mere.</p>
-<p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
-sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
-mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
-Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-<p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
-livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
-lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
-oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
-som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
-losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
-oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
-uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
+<p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
+være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
+prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
+prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
-<p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
-fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
-brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
-gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
-eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
-sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
-Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
-ikke har sjøkart i båten.</p>
+<p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
+Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
+en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
+med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
+det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
+tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
-<p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
-sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
-en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
-og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
-formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
-kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
-konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
-gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
-om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
-viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
-enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
+<p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
+og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
+at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
+også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
+delta og forme sin egen datahverdag.</p>
-<p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
-fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
-bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
-på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
-<a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er
-OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
-gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
-det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
+<p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
+versjoner.</p>
- </div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
- </div>
- <div class="date">
- 23rd September 2009
- </div>
- <div class="body">
- <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
-<a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
-hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
-bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
-på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
-en
-<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
-jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
-bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
-kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
-imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
-mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
-plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
-papirbøker.</p>
+<p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
+svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
+jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
+var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
+fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
+som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
+KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
-<p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
-materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
-DRM må anses som et kjøp.</p>
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
+Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole. Og
+en hel haug andre ved behov :-)</p>
+
+<p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
+siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
+gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
+<a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
+på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
+også.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
+er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
+bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
+prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
+særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
+en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
+bruker.</p>
+
+<p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
+oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
+attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
+tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
+vil ha det.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
</div>
<div class="date">
- 10th October 2009
+ 26th January 2012
</div>
<div class="body">
- <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
-melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
-hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
-Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
-resultatet fra den rettsaken.</p>
+ <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
+neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
+(Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
-<p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
-Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
-utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
-sensur". Jeg tok en titt på
-<a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
-som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
-Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
-av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
-virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
-tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
-korrekt sitert.</p>
+<p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
+vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
+ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
+språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
+av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
+fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
-<p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
-etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
-ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
-musikkbransjenes egne tall? De har
-<a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
-demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
-bruk av musikk.</p>
+<p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
+debian installer</a> for detaljert status. Jeg har tipset
+<a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
+men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
+
+<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
</div>
<div class="date">
- 30th October 2009
+ 18th January 2012
</div>
<div class="body">
- <p>Min hovedbankforbindelse,
-<a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
-blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
-for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
-bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
-kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
-lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
-hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
-BankID-avtalen.</p>
+ <p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
+lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
+men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
+ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
+mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
-<p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
-meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
-bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
-oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
-Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
-all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
-uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
-min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
-konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
-er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
-seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
-(eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
-rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
-offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
-"signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
-nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
-sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
-skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
-passord.</p>
+<p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
+<a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>. I dag er jeg
+IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
+<a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
+tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
+grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
+driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
+som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
+Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
+følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-<p>I postbankens
-<a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
-for BankID</a> står følgende:</p>
+<p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i
+beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
+dette ble levert.</p>
-<blockquote>
- <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
- <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
- avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
- identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
- meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
- elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
- tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
- har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
-</blockquote>
+<p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
+klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
+funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
+programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
+prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
-<p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
-å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
-også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
-signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
-banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
-for å få BankID.</p>
+<p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
+utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
+at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
+klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
+2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
+klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
+med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
-<p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
-banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
-kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
-nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
-altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
-signere avtaler på vegne av meg.</p>
+<p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
+legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
+tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
+vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
+elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
+dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
+som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
-<p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
-alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
-sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
-dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
-fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
-og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.] Det som er situasjonen er
-dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
-vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
-gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
+<p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
+Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
+midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
+etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
+starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
+medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
+Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
+det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
+enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
+dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
+nå.</p>
-<p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
-til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
-bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
-kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
-begrensing.</p>
+<p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
+og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
+en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
+oss.</p>
-<p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
-href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
-regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
-nettbankkontroll over egne midler. :(
+<p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
+Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
+når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
+Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
- </div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2nd November 2009
- </div>
- <div class="body">
- <p>Under helgens utviklersamling i
-<a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
-satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
-medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
-skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
-memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
-medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
-registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
-hjertelig velkommen til
-<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
-inn</a>. Formålet lyder:</p>
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
-av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
-2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
-GNU.</blockquote>
+<p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
+kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
+programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
+på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
+generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
+at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
- </div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
- </div>
- <div class="date">
- 6th November 2009
- </div>
- <div class="body">
- <p>Det er svært gledelig å se at
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
-fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
-opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
-er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
-behandlet, som har
-<a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
-å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
-Polen.</p>
+<p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
+brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
+ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
+finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
+av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
+hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
+som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
+på hvilket OS man bruker.</p>
-<p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
-kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
-Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
-en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
-det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
-eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
-tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
-katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
-De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
-en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
-publiserer, ikke noen andre.</p>
+<p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
+oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
-<p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
-publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
+Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
+med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
+jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
+fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
+bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
+elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
+programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
+begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
+ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
+benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
+hjemme.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
</div>
<div class="date">
- 12th November 2009
+ 11th December 2011
</div>
<div class="body">
- <p>Dagens
-<a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
-er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
-en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
-kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
-oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
-interesse.</p>
+ <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
+intervjuer av
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
-<p>I går publiserte Ivan Sanchez
-<a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
-som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
-eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
-enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
-fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
-toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
-jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
-ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
-ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
+Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
+som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
-<p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
-kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
-og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
-nok fortsette å bruke data fra
-<a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
-har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
-underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
-<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
-tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
-er ubrukelig til dette.</p>
+<p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
+i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
+Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
+er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
+generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
-<p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
-<a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
-nye i stedet</a>.</p>
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
- </div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
- </div>
- <div class="date">
- 8th December 2009
- </div>
- <div class="body">
- <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
-TV. Foredraget om
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
-Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
-var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
-teksting av video skulle gjøres.</p>
+<p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
+gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
+etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
+Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
+par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
-<p>NUUG har vært involvert i
-<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
-forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
-er en sped start på det vi har planlagt.</p>
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
-bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
-ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
-19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
-meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
+<p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
+prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
+programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
+ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
+og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
+fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
+og foreldre.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
+kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
+føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
+til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
+helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
+OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
+avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
+standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
+LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
+for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
+forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
+på
+<a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
+
+<p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
+vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
+mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
+via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
+gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
+
+<p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
+sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
+demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
+mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
+'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
+forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
+som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
+to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
+mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
+holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
+aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
+eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
+mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
+organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
</div>
<div class="date">
- 17th December 2009
+ 9th November 2011
</div>
<div class="body">
- <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
-av en avgjørelse på årsmøtet i
-<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
-Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
-initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
-å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
-Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
-mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
-møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
-2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
-hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
-Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
-til å arrangere
-<a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
-demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak
-demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
-Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
-som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
-deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
-initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
-besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
-behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
-av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
-interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
-<a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
-sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
-Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
-Resten er historie. :)</p>
+ <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
+det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
+liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
+de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
+den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
+2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
+Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
+Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
+blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
+landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
+
+<p>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
+Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
+til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
+til å overføre min skjerv. Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
+oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
+
+<p>Besøk
+<a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
+til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
+bidra.</p>
+
+<p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
+stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
+til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
+
+<ul>
+
+<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
+ bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
+ bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
+
+<li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
+ bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
+
+<li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
+ Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
+
+<li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
+ om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
+ i foreningen Digitalt Personvern</li>
+
+<li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
+ vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
+ Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
+ blogg</li>
+
+<li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
+ personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
+
+<li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
+ kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
+
+</ul>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
</div>
<div class="date">
- 30th December 2009
+ 5th November 2011
</div>
<div class="body">
- <p>Via Slashdot fant jeg en
-<a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
-kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
-forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
-totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
-sikrere. Anbefales på det varmeste.</p>
+ <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
+å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
+tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
+innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
+jeg et lite script som fikser jobben.</p>
-<p>Oppdatering: Kom over
-<a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
-en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
-på flyplassene.</p>
+<p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
+<a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
+og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør <tt>nrk-downloader.sh
+http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
+innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
+http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
+episodene i en serie.</p>
+
+<p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
+tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
+Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
+at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
+påstanden fra NRKs ansatte om at det er
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
+å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
+meningsløs.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
</div>
<div class="date">
- 29th January 2010
+ 28th October 2011
</div>
<div class="body">
- <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
-<a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
-fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
-brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
+ <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
+gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
+for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
+av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
+det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
+dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
+FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
+sin egen. Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
+utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
-<p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
-kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
-til artikkelen og
-<a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
-annen artikkel</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:</p>
+<p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
+Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
+Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
+kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
+Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
+kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
+kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
+kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
+kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
+Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
+og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
+sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
-<p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
-implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
-platforme.</blockquote></p>
+<p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
+kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
+kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
-<p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
+<p><blockquote>
+<pre>
+Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
+To: kontakt@min.kommune.no
+
+Hei,
+
+Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
+til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
+gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
+liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
+kommune-siden.
+
+Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
+ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
+lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
+
+Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
+andre kommuner og fiksgatami.
+Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
+De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
+<a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
+
+F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
+overskriften "Min side / Selvbetjening".
+
+Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
+tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
+
+ 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
+ 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
+ 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
+ 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
+ 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
+ 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
+ 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
+ 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
+ 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
+ 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
+ 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
+ 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
+ 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
+ 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
+ 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
+ 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
+ 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
+ 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
+ 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
+ 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
+ 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
+ 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
+ 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
+ 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
+ 25. Nissedal kommune,
+ http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
+ 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
+ 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
+ 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
+ 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
+ 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
+ 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
+ 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
+ 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
+ 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
+ 35. Ullensvang Herad,
+ http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
+ 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
+ 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
+ 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
+ 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
+ 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
+</pre>
+</blockquote></p>
+
+<p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
+inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
+tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
+implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
+håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
+dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
+fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
+<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
+i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
+Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
</div>
<div class="date">
- 3rd March 2010
+ 14th September 2011
</div>
<div class="body">
- <p>Den norske bokbransjen har
-<a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
-digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
-<a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
-har sagt nei</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
-bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
-eller nei.
-<a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
-medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
-lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
-(DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
-gjerne gjøre for min del.</p>
-
-<p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
-kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
-restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
-mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
-Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
-lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
-få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
-
-<p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
-DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
-til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
-Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
-de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
-tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
-Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
-tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
-<a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
-der</a> for å se hva de har.
+ <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
+<a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
+regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger. Det høres for meg ut
+som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
+mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
+jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
+valgsystemet.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
</div>
<div class="date">
- 6th March 2010
+ 13th September 2011
</div>
<div class="body">
- <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
-melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
-provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
-fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
-ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
-uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
-utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
-Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
+ <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
+opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
+<a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
+stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
+ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
+svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
+løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
+hemmelige valg.</p>
-<p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
+<p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
+hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
+meg:</p>
+
+<p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
+med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
+dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
+sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
+er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
+Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
+stemmer.</p>
+
+<p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
+avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
+avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
+løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
+gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
+løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
+sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
+har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
+(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
+opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
+person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
+partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
+ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
+
+<p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
+dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
+hindre dette.</p>
+
+<p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
+ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
+opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
+innbyggerne avgir sin stemme.</p>
+
+<p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
+County, California hvordan
+<a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
+system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
+arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
+før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
+slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
+Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
+programvare, og tilgjengelig fra
+<a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
</div>
<div class="date">
- 21st May 2010
+ 9th September 2011
</div>
<div class="body">
- <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
-titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
-ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
-skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
-
-<p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
-Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
-magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
+ <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
+Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
+programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
+de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
+ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
+Den siste rapporten er tilgjengelig fra
+<a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
+nettsted</a>.</p>
-<pre>
-Flytoget Airport Express Train
+<p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
+tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
+<a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
+<a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
+og
+<a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
-Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
-Kategori : Voksen
-Pris : Nok 170,00
-Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
-Betaling : Kontant
-Til - Fra : Oslo Lufthavn
-Utstedt: : 08.05.10
-Gyldig Fra-Til : 08.05.10-07.11.10
-Billetttype : Enkeltbillett
+<p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
+har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
+referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
-102-1015-100508-48382-01-08
-</pre>
+<p><ul>
-<p>På selve magnetstripen er innholdet
-<tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
-Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
-det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
-magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
-for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
+<li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
+ nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
-<p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
-strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
-fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
+<li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
+höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
-<p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
+<li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
+ piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
-<pre>
-Romnummer 727
-Hurtigruten
-Midnatsol
-Reinholdtsen
-Petter
-Bookingno: SAX69 0742193
-Harstad-Bergen
-Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
-Lugar fra Risøyhamn
-Kost: FRO=4
-</pre>
+<li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
-<p>På selve magnetstripen er innholdet
-<tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>. Heller ikke her
-ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
+<li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
+ govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
+
+<li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
+ one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
+ 2006.</li>
+
+<li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
+ kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
+
+</ul></p>
+
+<p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
+i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
+allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
+nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
+føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
</div>
<div class="date">
- 2nd June 2010
+ 23rd August 2011
</div>
<div class="body">
- <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
-med sykkel</a>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
-fikset på togproblemene i Norge.</p>
-
-<p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
-effekt på området der?</p>
+ <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
+vi ble brått eier av et hus og skal
+<a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
+vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
+flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
+holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
+for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
+blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
+Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
</div>
<div class="tags">
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
</div>
<div class="date">
- 9th June 2010
+ 7th August 2011
</div>
<div class="body">
- <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
-myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
-tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
-<a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
-Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
-blygsel:</p>
-
-<blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
-om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
-Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
-driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
-desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
-og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
-
-<p>En <a
-href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
-sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
-at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
-i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
-overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
-nettet sendte meg til
-<a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
-IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
-
-<blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
-Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
-var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
-forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
-til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
-
-<p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
-over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
-Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
-av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
-Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
-Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
-driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
-jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
-artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
-
-<blockquote>
-<p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
-meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
-mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
-sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
-avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
-skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
-noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
-sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
+ <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
+det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
+slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
-<p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
-harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
-programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
-mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
-millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
-oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
-problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
-elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
-nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
-linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
+<p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
+jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
+borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
+nettleser over Internet. Slike valg
+<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
+mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
+årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
+system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
-<p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
-ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
-klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
-administrasjon av brukarar.</p>
+<p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
+<a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
+brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
+EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
+Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
+med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
+ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
+bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
+Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
+fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
+valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
+www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
+bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
+kunde/husstand.</p>
-<p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
-boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
-var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
-oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
-arbeid.</p>
-</blockquote>
+<p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
+koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
+ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
+annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
+datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
+hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
+finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
+kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
+mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
+tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
+ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
+som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
-<p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
-sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
-IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
-minner.</p>
+<p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
+umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
+samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
+stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
+identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
+mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
+til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
+de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
+sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
+kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
+elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
+stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
+stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
+egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
+innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
+systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
</div>
<div class="date">
- 12th June 2010
+ 6th August 2011
</div>
<div class="body">
- <p>Veldig glad for å oppdage via
-<a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
-at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
-Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
-ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
-glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
-med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
-Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
-SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
-så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
-slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
-organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
-blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
-at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
-og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
-forståelse for. En kan ikke eksistensen av forbrytere styre hvordan
-samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
-ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
-hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
-anstrenge oss for å beholde.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
- </div>
- <div class="date">
- 16th June 2010
- </div>
- <div class="body">
- <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
-melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
-Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
-sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
-kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
-Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
-soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
-jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
-kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
-anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
-personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
-
-<p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
-i sentralbankloven</a> lyder:</p>
-
-<blockquote>
-<p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
-
-<p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
-er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
-hver enhet.</p>
-
-<p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
-betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
-bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
-
-<p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
-pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
-betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
-</blockquote>
+ <p>Via
+<a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
+artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
+interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
+at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
+som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
+har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
+usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
+en befinner seg.</p>
-<p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
-kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
-håndheves strengt.</p>
+<p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
+NUUG en
+<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
+temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
</div>
<div class="date">
- 8th July 2010
+ 2nd August 2011
</div>
<div class="body">
- <p>De siste dagene har Aftenposten
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
-politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
-tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
-løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
-en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
-teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
-språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
-at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
-MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
-skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
-OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
-la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
-er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
-ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
-Office.</p>
+ <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
+dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
+ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig
+må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
+og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
+Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
+militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
+si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
+mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
+ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
-<p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
-offentlig myndighet?</p>
+<p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
+enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
+mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
+sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
+tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
</div>
<div class="date">
- 22nd July 2010
+ 1st August 2011
</div>
<div class="body">
- <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
-musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
-gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
-hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
-plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
-anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
-penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
-
-<p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
-lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
-ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
-musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
-fornøyd.</p>
-
-<p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
-setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
-antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
+ <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
+<a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
+på Stortinget</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
+For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
+håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
+registrerer at det i Danmark
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
+å redusere friheten</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
+berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
+å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
+er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
+innføres.</p>
-<p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
-filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
-holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
-Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
-«Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
+<p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
+uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
+stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
+ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
+ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
+begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
+noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
+noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
+mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
+og bør aldri glemmes.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
</div>
<div class="date">
- 18th August 2010
+ 27th July 2011
</div>
<div class="body">
- <p>Jeg kjøpte nettopp to
-<a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
-leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
-eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
-ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
-en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
-fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
-vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
-det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
+ <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
+personer er en tidligere styreleder i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
+fra starten av
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
-<p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
-og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
-jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
-mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
-Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
-firmwaren. :)</p>
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<ul>
-<li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
-<li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
-<li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
-</ul>
+<p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
+driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
+kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
+har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
+helhet.</p>
- </div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
- </div>
- <div class="date">
- 21st August 2010
- </div>
- <div class="body">
- <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
-har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
-aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
-<a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
-BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
-lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
-å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
-protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
-kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
-måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
-den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
-hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
-av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
-er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
-for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
-denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
-utgangspunkt i den.</p>
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-<p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
-tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
-til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
-som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
-(act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
-socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
-klienten om til en tjener.</p>
+<p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
+de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
+bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
-<p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
-skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
-(armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
-klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
-før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
-implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
-eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
-samle notater og referanser på <a
-href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>. Ta en titt
-der hvis du er nysgjerrig.</p>
+<p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
+alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
+løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
+plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
+tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
+kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
- </div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
- </div>
- <div class="date">
- 23rd August 2010
- </div>
- <div class="body">
- <p>I Norge pågår en prosess for å
-<a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
-stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
-introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
-vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
-oppe til høring i 2006 forfattet jeg
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
-høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
-hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
-og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
-stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
-boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
-boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
-dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
-må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
-mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
-etter land. En
-<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
-samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
-der valgkomisjonen har valgt
-<a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
-pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
-valgsystemet.</p>
+<p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
+nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
+kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
+utfordringer.</p>
-<p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
-med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
-sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
-valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
+<p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
+enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
+da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
+last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
+løsningen.</p>
-<p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
-valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
-opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
-svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
-Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
-mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
-elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
+<p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
+skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
+skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
+forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
+webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
+liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
+utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
- </div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
- </div>
- <div class="date">
- 26th August 2010
- </div>
- <div class="body">
- <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>. Ny IT-løsning
-har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
-sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
-høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
-ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
-PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
-arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
-bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
-Løsningen leveres av
-<a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
-<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
-underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
-via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
-fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
-alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
-løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
-<a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
-brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
+<p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
+programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
+er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
+kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
+det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
+eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
+utfordring også for andre plattformer.</p>
+
+<p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
+det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
+skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
+profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
+drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
+nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
+og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
+større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
+som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
+stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
+man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
+gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
+banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
+har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
+monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
+myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
+også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
+SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
+programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
+skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
+Kontact, Kopete, Amarok,
+<a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
+rsync, backuppc m.m.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
+
+<p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
+ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
+ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
+som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
+forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
+effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
+
+<p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
+programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
+forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
+
+<p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
+må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
+skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
+siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
+stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
+etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
+prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
+i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
+også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
+lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
+produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
+argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
+sidelinjen.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
</div>
<div class="date">
- 28th August 2010
+ 23rd July 2011
</div>
<div class="body">
- <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
-kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>. Kom
-nettopp over en
-<a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
-fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
-kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
-veldig sans for piloten omtalt i <a
-href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
-og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
-ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
-flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
-stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
-forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
-sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
-tiltakene.</p>
+ <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
+tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
+Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
+jeg kjenner har klart seg.</p>
-<p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
-fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
-flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
-passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
-problemet.</p>
+<p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
+tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
+at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
+Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
+overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
+gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
+holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
+Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
+vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
+og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
+kriminelt).</p>
-<p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
-forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
-er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
-delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
-at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
-en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
+<p>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
+til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
+de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
+sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
+mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
+ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
+kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
+å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
+åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
+jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
</div>
<div class="date">
- 31st August 2010
+ 22nd July 2011
</div>
<div class="body">
- <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
-elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
-<a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
-behandling</a> i Stortinget.
-<a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
-er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
-
-<p>Håper det får flertall.</p>
+ <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
+sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
+skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
+og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
+borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
+frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
+borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
+se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
+dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
</div>
<div class="date">
- 7th September 2010
+ 21st July 2011
</div>
<div class="body">
- <p>Jeg ble riktig fascinert av
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
-artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
-kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
-"på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
-kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
-som er tilgjengelig på
-<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
-oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
-kan kjøpe for penger får til.</p>
+ <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
+folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
+siden
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
+skrev om prosjektet</a>. Siden sist har vi fått kontakt med
+organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
+som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
+voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
-<p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
-ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
-web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
-personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
-OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
-kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
-uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
-Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
-Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
-gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
+<p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
+med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
+stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
+representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
+noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
+datasettene kan brukes.</p>
+
+<p>Det første datasettet er kopiert og publisert
+<a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
+filtjener</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med
+tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
+hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
+kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
+og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
+strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
+med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
+unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
+resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
+men har ikke funnet tid til det.</p>
+
+<p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
+irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
+<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
+Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
+utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
</div>
<div class="date">
- 15th September 2010
+ 18th June 2011
</div>
<div class="body">
- <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
-radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
-hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
-kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
-kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
+ <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
+<a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
+det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
+grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
+koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
+opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
+eiendommen.</p>
-<p>Fant en grei kilde for dette i et
-<a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
-fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
+<p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
+å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
+grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
+å gjøre et geometrisk søk.
-<blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
-menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
-Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
-må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
-personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
-selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
-uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
-samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
+<p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
+tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
+
+<p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
+konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
+
+<blockquote><pre>
+% GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
+{"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
+%
+</pre></blockquote>
+
+<p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
+eiendom basert på koordinat:</p>
+
+<blockquote><pre>
+% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
+{"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
+%
+</pre></blockquote>
+
+<p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
+tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
+detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
+en HTML-side med informasjon:</p>
+
+<blockquote><pre>
+% GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
+<!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
+<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
+ <head>
+ <title>Matrikkel informasjon</title>
+[...]
+</pre></blockquote>
+
+<p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
+dokumentert og tilgjengelig på
+<a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
+hjelpeside</a>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
+kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
+får en masse informasjon om en eiendom:</p>
+
+<blockquote><pre>
+% echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
+ POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
+[...]
+%
+</pre></blockquote>
+
+<p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
+mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
+skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
+vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
+knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
+vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
+bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
+trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
+form.</p>
+
+<p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
+beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
+ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
+
+<blockquote><pre>
+% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
+[...]
+%
+</pre></blockquote>
+
+<p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
+veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
+gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
+Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.</p>
-<p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
-bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
-forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
-registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
-uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
-ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
-oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
-kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
</div>
<div class="date">
- 22nd September 2010
+ 21st May 2011
</div>
<div class="body">
- <p>For ca. et og et halvt år siden
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
-jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
-<a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>. Det har
-blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
-spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
-Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
-sakte men sikkert i riktig retning.</p>
+ <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
+href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
+twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
+href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
+offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>. Forslaget ble
+<a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
+i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
+oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
+forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
+bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
+er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
+offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
+viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
+kortene.</p>
-<p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
-<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
-automatisk over i
-<a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
-når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
-OSM-dumpen for Norge.</p>
+<p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
+vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
+offentlige bør skrinlegges.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
</div>
<div class="date">
- 23rd September 2010
+ 20th May 2011
</div>
<div class="body">
- <p>Jeg er med i
-<a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
-og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
-fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
-rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
-som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
-lese.</p>
-
-<p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
-over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
-administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
-noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
-Bilkollektivet.
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
-til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
-finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
-bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
-endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
-f.eks. andelseiermøtet. Ser at
-<a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
-bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
-2010-08-26:</p>
+ <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
+<a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
+<a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
+og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
+parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
+Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
+stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
+forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
+igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
+Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
+med FiksGataMi.</p>
-<blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
-utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
-spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
+<p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
+representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
+representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
+alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
+hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
+se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
+kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
+kontroversielle (mange utbrytere).</p>
-<p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
-seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
-når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
-om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
-eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
+<p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
+strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
+skrapeprosjektet
+<a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
+det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
+referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
+På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
+hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
+er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
+begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
+relevant informasjon er
+<a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
+samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
+på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
+stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
+kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
+
+<p>Første
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
+av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
+tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
+plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
+forannevnte, eller den polske
+<a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
+
+<p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
+irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
+<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
+Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
+utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
</div>
<div class="date">
- 1st October 2010
+ 4th May 2011
</div>
<div class="body">
- <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
-talks</a> kringkastet på
-<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
-variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
-Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
-og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
-mine favoritter er
-<a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
-<a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
-Specter</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
-TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
-allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
-undertekster. Registrer deg på
-<a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
-dag!</p>
+ <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
+bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
+ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
+<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
+oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
-<p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
-på Frikanalen</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
-oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
-teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
-IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
-href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
-brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
-ser i dag ut til å være
-<a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
-lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
+<p><blockquote>
+<p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
+<br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
+grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
+ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
+av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
+ikke ble varslet.</p>
+</blockquote>
+
+<p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
+som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
+benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
+tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
+synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
+som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
+suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
+SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
+så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
+bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
+både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
+vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
+trenger den.</p>
+
+<p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
+bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over 50%
+av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
+ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
+tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
+i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
+mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
+antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
+dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
+så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
+
+<p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
+innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
+tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
+relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
+mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
+fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
+skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
+flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
</div>
<div class="date">
- 14th October 2010
+ 15th April 2011
</div>
<div class="body">
- <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
-stemmer i debatten.</p>
-
-<p><ul>
-
-<li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
- "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
- pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
- lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
-
-<li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
- av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
- oppdagelsen fra EFN.</li>
-
-<li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
- personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
- Dagbladet</li>
+ <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
+over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
+de (for tiden) 200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
+FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
+GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
-<li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
- Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
+<ul>
-<li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
-forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
+ <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
+ <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
+ <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
+ <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
+ <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
+ <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
+ <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
+ <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
+ <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
+ <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
+ <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
+ <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
+ <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
+ <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
+ <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
+ <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
+ <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
+ <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
+ <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
-<li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
- terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
- gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
- årene.</li>
+</ul>
-<li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
- hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
- Bjørn Remseth i EFN</li>
+<p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
+hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
+tjenesten.</p>
-</ul></p>
+<p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
+navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
</div>
<div class="date">
- 14th October 2010
+ 10th April 2011
</div>
<div class="body">
- <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
-å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
-(<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
-tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
-href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
-oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
-så langt.</p>
+ <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
+bidragsyter i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
-<p><blockquote>
-Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
-<br>From: Petter Reinholdtsen
-<br>To: postkasse@datatilsynet.no
-<br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
-orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
-at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
-bruksvilkårene[2]:</p>
+<p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
+daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
+bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
+jeg har noe å bidra med.</p>
-<p><blockquote>
- Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
- sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
- som brukes utenfor gyldig reservasjon.
-</blockquote></p>
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-<p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
-meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
-på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
+<p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
+hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
+opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
+skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
+IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
+Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
+klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
+på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
-<p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
-bil?</p>
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
-radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
-i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
-prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
-som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
-sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
-kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
-bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
+<p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
+klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
+er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
+maskinvare for god ytelse.</p>
-<p>1 <URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
-<br>2 <URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
-<br>3 <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Vennlig hilsen,
-<br>--
-<br>Petter Reinholdtsen
-</blockquote></p>
+<p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
+installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
+litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
+Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
+distribusjoner i tillegg?</p>
-<p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
-
-<p><blockquote>
-Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
-<br>From: Henok Tesfazghi
-<br>To: Petter Reinholdtsen
-<br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
-
-<p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
-
-<p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
-personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
-enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
-personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
-er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
-grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
-veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
-andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
-relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
-
-<p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
-her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
-forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
-fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
-opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
-
-<p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
-personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
-meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
-7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
-karakteriseres som kunder, vil unntak etter
-personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
-lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
-
-<p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
-henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
-se lenke:
-<br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
-<br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+<p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
+Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
+Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
+Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
+OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
+bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
+og boost-bibliotekene for C++.</p>
-<p>Vennlig hilsen
-<br>Henok Tesfazghi
-<br>Rådgiver, Datatilsynet
-</blockquote></p>
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-<p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
-Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
-dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
+<p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
+fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
+lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
+fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
+elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
+bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
+uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
+ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
+konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
+utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
+av.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
</div>
<div class="date">
- 17th October 2010
+ 4th April 2011
</div>
<div class="body">
- <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
-leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
-systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
-så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
-forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
-anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
-seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
-leveranser.</p>
+ <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
+planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
+og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
+et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
+Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
+samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
+er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
-<p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
-som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
-tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
-som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
-at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
-støtter.</p>
+<p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
+gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
+etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
+<a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
+innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
-<p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
-admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
-inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
-aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
-oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
-VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
-terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
-via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
-VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
-fungere:</p>
+<p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
+likegodt
+<ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
+tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
<p><blockquote>
-BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
-bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
-(RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
-når en kobler seg til oppstart via ssh.
-</blockquote></p>
-<p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
-VT100-spesifikasjonen.</p>
+<p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
+mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
+negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
-<p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
-JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
+<p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
+treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
+sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
+mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
+høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
+lommen.</p>
-<p><blockquote>
-Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
-standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
-definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
-(http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
-validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
-(http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
-være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
-overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
-relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
-Opera 9, etc.
+<p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
+deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
+
+<p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
+mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
+han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
+tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
+
+<p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
+myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
+kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
+noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
+noe galt.</p>
+
+<p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
+sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
+som følger etter og overvåker oss.</p>
+
+<p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
+forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
+eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
+overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
+som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
+hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
+du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
+samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
+smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
+
+<p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
+selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
+samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
+si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
+i disse dager.</p>
</blockquote></p>
-<p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
-lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
-nettlesere?</p>
+<p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
+er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
-<p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
-nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
-for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
-burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
-i anbudsutlysninger?</p>
+<p><ul>
-<p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
-code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
-basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
-skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
+<li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
+ DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
+ jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
+ innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
+ formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
+ enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
+ uten offentlige debatt.</li>
+
+<li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
+ DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
+ Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
+ datalagringsarkiv.</li>
+
+<li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
+ er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
+ forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
+ kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
+ datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
+
+<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
+ avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
+ Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
+ datalagringsdirektivet.</li>
+
+<li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
+ personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
+ forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
+ personvernet.</li>
+
+<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
+ mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
+ hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
+ innføre datalagringdirektivet.</li>
+
+<li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
+ Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
+ som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
+ til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
+ motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
+ snakkes om konsekvensen.
+
+</ul></p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
</div>
<div class="date">
- 30th October 2010
+ 30th March 2011
</div>
<div class="body">
- <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
-<a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
-hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
-filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
-<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
-åpent format</a>. Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
+ <p>I 2005 fortalte
+<a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
+fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
+romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
+telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
+forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
+gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
+2005 enn i dag.</p>
-<p><blockquote>
-<p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
-nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
-som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
-nødvendige forkunnskapen."</p>
-
-<p>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
-beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
-er å forlede leseren.</p>
-
-<p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
-vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
-
-<p>Anbefaler forresten å lese
-<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
-om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
-(DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
-derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
-men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
-opp under.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
-NRKBeta:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: Anders Hofseth <XXX@gmail.com>
-<br>To: "pere@hungry.com" <pere@hungry.com>
-<br>Cc: Eirik Solheim <XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen <XXX@gmail.com>, Henrik Lied <XXX@gmail.com>
-<br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
-<br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
-
-<p>Hei Petter.
-<br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
-men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
-om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
-særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
-
-<p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
-fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
-konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
-
-<p>Med hilsen,
-<br>-anders</p>
-
-<p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
-over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
-kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
-Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
-unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: Petter Reinholdtsen <pere@hungry.com>
-<br>To: Anders Hofseth <XXX@gmail.com>
-<br>Cc: Eirik Solheim <XXX@gmail.com>,
-<br> Jon Ståle Carlsen <XXX@gmail.com>,
-<br> Henrik Lied <XXX@gmail.com>
-<br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
-<br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
-
-<p>[Anders Hofseth]
-<br>> Hei Petter.</p>
-
-<p>Hei.</p>
-
-<p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
-<br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
-<br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
-<br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
-
-<p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
-vil nok fortsette en stund til. :)</p>
-
-<p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
-vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
-fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
-
-<p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
-faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
-som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
-det.</p>
-
-<p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
-web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
-Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
+<p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
+vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
+som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
+samfunnet.</p>
-<p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
-<br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
-<br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
+<p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
+om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
-<p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
-heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
-mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
-godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
-skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
-formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
-H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
+<ul>
-<p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
-påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
-til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
+<li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
+ - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
+ advokan Jon Wessel-Aas.</li>
-<p>Anbefaler <URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
-titt på
-<URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
-for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
+<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
+ bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
+ hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
+ personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
+ om datalagringsdirektivet blir innført</li>
-<p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
-kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
-samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
-synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
-langt på overtid.</p>
+<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
+ Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
+ det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
-<p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
+<li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
+ og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
+ Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
+ dag.</li>
-<p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
-Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
-gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
-for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
-ryggraden på plass.</p>
+<li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
+ svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
+ av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
+ situasjon.</li>
-<p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
+<li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
+ å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
+ forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
+ demokratiet.</li>
-<p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
-<URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
-<URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
-NRK1. :)</p>
+</ul>
-<p>Vennlig hilsen,
-<br>--
-<br>Petter Reinholdtsen</p>
+<p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
+i dag. Ta en titt på
+<a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
+fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
</div>
<div class="date">
- 1st November 2010
+ 28th March 2011
</div>
<div class="body">
- <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
-tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
-eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
-fribrukskart til sine tjenester:</p>
-
-<p><ul>
+ <p>Høyre har i dag annonsert at
+<a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
+ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
+og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
+gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
+kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
+det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
+de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
+mistenkt for noe kriminelt.</p>
-<li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
-bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
-XML feature extracts via
-<a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
-nedlastingssider</a>.</li>
+<p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
+innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
+rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
+registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så
+langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
+Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
+og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
-<li>Geofabric tilbyr
-<a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
-XML</a>,
-<a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
-protobuf binærformat</a> og
-<a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
-Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
+<p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
+datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
+overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
+Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
+fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
+kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
+gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
-<li>Frikart.no tilbyr
-<a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
-varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
+<p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
+undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
+Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
+F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
+Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
+forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
+å fjerne dem nå når VM er over.</p>
-</ul></p>
+<p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
+kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
+Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
+men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
+offentlige rom.</p>
-<p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
-dermed være noe for enhver smak.</p>
+<p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
+over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
+noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
+href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
+Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
+ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
</div>
<div class="date">
- 9th November 2010
+ 28th March 2011
</div>
<div class="body">
- <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
-å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
-enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
-overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
-registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
-følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
-merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
-jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
-<br>From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
-<br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
-<br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
+ <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
+og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
+Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
+fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
+men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
+rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
-<p>Hei.</p>
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
-spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
-dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
+<p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
+Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
+Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
-<p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
-søke på i <URL:
-<a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> >.
-Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
-<URL:
-<a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> >.
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-<p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
-Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
+<p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
+med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
+forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
+RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
+har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
+hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
+RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
+klientsiden.</p>
-<p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
-tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
-andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
-gjøre egne søk.</p>
+<p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
+som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
+harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
+sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
+virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
+IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
-<p>Vennlig hilsen,
-<br>--
-<br>Petter Reinholdtsen
-</blockquote></p>
+<p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
+<a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
-<p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
+<p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
+ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
+Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
+oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
+nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
+system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
+selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
+mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
+fra ErgoGroup).</p>
-<p><blockquote>
-<p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
-<br>From: "juridisk" <juridisk (at) Datatilsynet.no>
-<br>To: Petter Reinholdtsen
-<br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
+<p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
+IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
+kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800
+maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
+maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
+tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
+IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
+hvordan vi gjør ting :-)</p>
-<p>Viser til e-post av 2. november.
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
-personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
-enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
-personopplysninger.</p>
+<p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
+systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
+betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
+(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
+heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
+moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
+<strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
+oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
+et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
-<p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
-omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
+<p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
+billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
+som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
+programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
+det!</p>
-<p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
-kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
-finner her:
-<a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
+<p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
+vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
+måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
+vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
+til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
+trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
+interessert i en liten del av den.</p>
-<p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
-kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
-ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
-opp.</p>
+<p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
+i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
+<strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
+fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
+dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
+windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
-<p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
-enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
-kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
-du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
-meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
-oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
-overvåke med kamera, se lenke:
-<a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
+<p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
+programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
+i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
+"programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
+f.eks. AskiRaski.</p>
-<p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
-vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
-avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
-du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
-kameraet anmeldes til politiet.</p>
+<p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
+få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
+nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
-<p>Med vennlig hilsen</p>
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>Maria Bakke
-<br>Juridisk veiledningstjeneste
-<br>Datatilsynet</p>
-</blockquote></p>
+<p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
+bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
+<strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
+over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
+sluttbrukerprogrammer.</p>
-<p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
-overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
-kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
-enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
-i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
-være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
-regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
-som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
-burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
-slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
-konsekvenser.</p>
+<p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
+osv.</p>
-<p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
-når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
-kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
-det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
-å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
-attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
-ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
+<p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
+men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
+programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
+IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
+skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
+har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
+skvettbillig.</p>
+
+<p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
+antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
+særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
+ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
+Microsoft-løsning.</p>
+
+<p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
+vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
+vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
+<strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
+også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
+
+<p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
+det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
+å gjøre det ;-)</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
</div>
<div class="date">
- 10th November 2010
+ 24th March 2011
</div>
<div class="body">
- <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
-<a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
-Not Theft</a> av Nina Paley. Den vil jeg at
-<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
-<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
-fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
-sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
+ <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
+offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
+Jeg la inn to kommentarer på
+<a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
+der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
-Selve teksten finner en på bloggen til
-<a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
+<blockquote>
-<p><blockquote>
-<p>Copying is not theft.
-<br>Stealing a thing leaves one less left
-<br>Copying it makes one thing more;
-<br>that's what copying's for.</p>
+<p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
+bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
+OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
+konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
+nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
-<p>Copying is not theft.
-<br>If I copy yours you have it too
-<br>One for me and one for you
-<br>That's what copies can do</p>
+<p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
+forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
+opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
+kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
+som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
+sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
+navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
+sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
+“offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
+sikrer at en får den “offisielle” versjonen
+(dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
-<p>If I steal your bicycle
-<br>you have to take the bus,
-<br>but if I just copy it
-<br>there's one for each of us!</p>
+<p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
+"public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
+hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
+frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
+navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
+hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
+(tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
+Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
+åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
+vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
+kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
+ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
+trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
-<p>Making more of a thing,
-<br>that is what we call "copying"
-<br>Sharing ideas with everyone
-<br>That's why copying
-<br>is
-<br>FUN!</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
-gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Kopiering er ikke tyveri.
-<br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
-<br>Kopier den og det er ting til.
-<br>det er derfor vi har kopiering.</p>
-
-<p>Kopiering er ikke tyveri.
-<br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
-<br>En for meg og en for deg.
-<br>Det er det kopier gir oss</p>
-
-<p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
-<br>så må du ta bussen,
-<br>men hvis jeg bare kopierer den,
-<br>så får vi hver vår!</p>
-
-<p>Lage mer av en ting,
-<br>det er det vi kaller "kopiering".
-<br>Deler ideer med enhver
-<br>Det er derfor kopiering
-<br>er
-<br>MORSOMT!</p>
-</blockquote></p>
+</blockquote>
-<p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
-til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
-(at) nuug.no.</p>
+<p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
+blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
+allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
+for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
+bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
+gjenbruk av offentlige data.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
</div>
<div class="date">
- 18th November 2010
+ 9th March 2011
</div>
<div class="body">
- <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
-startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
-plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
-tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
-nå ikke lenger er gyldig (se
-<a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
-melding</a>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
-databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
-søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
-(dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
-meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
+ <p>Etter mandagens lansering av
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
+enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen
+saker er allerede løst, og responstiden til
+<a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
+<a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
+stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
-<p>Det er dukket opp kamera på
-<a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
-i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
-Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
-bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
-offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
-kamera finnes på websiden for kartet hos
-<a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
+<p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
+som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
+at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
+geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
+grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
+georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
+riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
+håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
+fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
+litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
+
+<p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
+til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
+instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
+så vidt jeg kan se
+<a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>. All kudos
+til dem!</p>
+
+<p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
+FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
+det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
+<a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
+NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
+veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
+som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
+På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
+hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
+for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
</div>
<div class="date">
- 23rd November 2010
+ 8th March 2011
</div>
<div class="body">
- <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
-<a
-href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
-overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>. Jeg
-er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
+ <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
+<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
+på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
+landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
+Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
+henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
+stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
+Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
+<a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
+FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
-<p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
-men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
-egne valg.</p>
+<p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
+til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
+nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
+land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
+godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
+via FiksGatami så langt.</p>
-<p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
-<a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
-med Computerworld Norge</A>:</p>
+<table>
+<tr><th>count</th><th>category</th></tr>
+<tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
+<tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
+<tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
+<tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
+<tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
+<tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
+<tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
+<tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
+<tr><td> 7</td><td>Parkering</td></tr>
+<tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
+<tr><td> 4</td><td>Trafikklys</td></tr>
+<tr><td> 4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
+<tr><td> 4</td><td>Forsøpling</td></tr>
+<tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
+<tr><td> 3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
+<tr><td> 3</td><td>Universell utforming</td></tr>
+<tr><td> 3</td><td>Trær</td></tr>
+<tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
+<tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
+<tr><td> 1</td><td>Park/landskap</td></tr>
+<tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
+<tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
+</table>
-<p><blockquote>
-- For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
-hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
-har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
-sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
-i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
-dette.
-</blockquote></p>
+<p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
+ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
+hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
+å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
-<p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
-slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
-virtuell
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
-grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
-burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
+<p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
+en ting å si. Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
+å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
+bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
-<p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
-Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
-overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
-gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
-liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
-lese alle de tre bøkene.</p>
+<p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
+<a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
+ses kanskje der?</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
</div>
<div class="date">
- 9th December 2010
+ 27th February 2011
</div>
<div class="body">
- <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
-<a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
-følgende
-<a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
-oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
-her.</p>
+ <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
+i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
+intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
-<p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
-innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
-title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
-har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
-tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
-<acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
-innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
-er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
-store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
-hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
+<p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
+skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
+utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
+lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
-<ul>
-<li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
-<li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
-<li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
-<li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
-<li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
-<li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
-<li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
-</ul>
+<p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
+5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
+slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
+gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
-<p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
-rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
-for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
-lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
-mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
-atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
+<p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
+i IKT arbeidet ved skolen.</p>
-<p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
-<acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-<p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
-hvis du har spørsmål om <acronym
-title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
-gjelde.</p>
+<p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
+det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
+alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
+Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
+etc.</p>
-<p class="info">Denne teksten er å anse som <a
-href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
-Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
-den!</p>
-</blockquote></p>
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
-fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
-til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
-fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
-får snart se om det stemmer.</p>
+<p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
+produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
+skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
+for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
+læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
+Skolelinux.</p>
- </div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
- </div>
- <div class="date">
- 11th December 2010
- </div>
- <div class="body">
- <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
-blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
-<a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
-artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
-det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
-med tittelen
-"<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
-evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
-characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
-<a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
-som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
-produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
-sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
-flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
-nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn. Jeg vil
-fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
-de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
-kan.</p>
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
+drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
+ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
+Linux.</p>
+
+<p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
+programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
+plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
+departement en jobb å gjøre.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
+VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
+Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
+og Joomla som hjemmeside.<p>
+
+<p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
+installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
+også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
+er en god strategi å bruke.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
</div>
<div class="date">
- 24th December 2010
+ 27th February 2011
</div>
<div class="body">
- <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
-tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
-overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
-i Norge som
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
-laget</a> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
-man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
-med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
-fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
+ <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
+finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
+med at ideen om
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
+ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
+er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
+brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
+organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
+kategoriarbeidet.</p>
+
+<p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
+på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
+IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
+kategoriene til epostlisten for prosjektet,
+<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
+(at) nuug.no</a>.</p>
+
+<p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
+ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
+dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
+Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
+noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
+
+<p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
+med:</p>
+
+<ul>
+
+ <li>Hull i veien</li>
+ <li>Gater/Veier</li>
+ <li>Fortau/gangstier</li>
+ <li>Veinavn-skilt</li>
+ <li>Sykkelvei</li>
+ <li>Glatt vei</li>
+ <li>Snøbrøyting</li>
+ <li>Gatelys</li>
+ <li>Dumpet skrot</li>
+ <li>Forsøpling</li>
+ <li>Parkering</li>
+ <li>Grafitti/tagging</li>
+ <li>Hundedritt</li>
+ <li>Gaterydding</li>
+ <li>Trafikkskilter</li>
+ <li>Forlatte kjøretøy</li>
+ <li>Trær</li>
+ <li>Trafikklys</li>
+ <li>Park/landskap</li>
+ <li>Ulovlige oppslag</li>
+ <li>Buss- og togstopp</li>
+ <li>Offentlige toalett</li>
+ <li>Vannforsyning</li>
+ <li>Tett avløpsrist</li>
+ <li>Oljesøl</li>
+ <li>Annet</li>
+
+</ul>
+
+<p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
+kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen
+av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
+Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
+med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
-<a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
-er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
-legg inn ved å følge instruksene fra
-<a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
-Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
-kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
</div>
<div class="date">
- 2nd January 2011
+ 22nd February 2011
</div>
<div class="body">
- <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
-laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
-andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
-er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
-andre kamera. Resultatet er lagt ut på
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
-over overvåkningskamera i Norge</a>. Det er nå 93 fotobokser av 380
-totalt
-<a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
-følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
-Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
-langt.</p>
+ <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
+uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
+kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
+vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
+går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
+flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
+tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
+pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
+hvor kommunegrensa går.</p>
+
+<p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
+<a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
+dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
+lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
+Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
+stemmer.</p
+
+<p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
+grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
+at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
+kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
+bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
+informasjon til riktig kommune.<p>
+
+<p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
+og
+<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
+går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
+Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
+Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
+for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
+fortsettelsen.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
</div>
<div class="date">
- 4th January 2011
+ 16th February 2011
</div>
<div class="body">
- <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
-<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
-hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
-<a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
-i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
-fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
+ <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
+flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
+kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
-<blockquote>
-<p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
-<br>av Inspektør Siri (gjest)
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
-ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
-elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
-elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
+<p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
+på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
+og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
+forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
+erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
+Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
+Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
+Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
+SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
+har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
-<ul>
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-<li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
-bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
-ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
-være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
-at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
-skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
-raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
-egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
-datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
-aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
-klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
-40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
-resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
-brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
-
-<li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
-vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
-rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
-som er mulig å fjernstyre.</li>
-
-<li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
-vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
-bærbare PCer til lærere osv.</li>
-
-<li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
-en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
-om.</li>
-
-</ul>
-
-<p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
-selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
-sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
-skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
-kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
-hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
-datamaskiner som de andre til sammen. </p>
+<p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
+ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
+var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
+(Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
-<ul>
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
-det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
-de horrible tingene begynner å skje. </li>
+<p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
+prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
+det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
+på.</p>
-<li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
-hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
-dette.</li>
+<p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
+deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
+hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
+inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
+operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
+dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
+rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
+dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
+forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
+samhandling på tvers av grenser.</p>
-<li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
-at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
-et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
-faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
+<p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
+på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
+kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
+community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
+community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
+påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
+programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
+som burde fokuseres mer på.</p>
-<li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
-nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
-elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
-aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
+<p>De største ulempene er:</p>
+<ul>
+<li>Mangel på kompetanse</li>
+<li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
+ avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
+ terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
</ul>
-<p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
-få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
-har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
-sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
-om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
-videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
+<p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
+problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
+IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
+hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
+løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
+måte.</p>
-<p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
-høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
-være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
-og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
-del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
-blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
-hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
-vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
-vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
-tilsidesette. </p>
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
-runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
-systematisk motarbeidet. </p>
+<p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
+dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
+som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
+dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
-<p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
-lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
-her. </p>
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-<ul>
+<p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
+programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
+løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
+opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
-<li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
-det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
-mulig.</li>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 13th February 2011
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
+tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
+<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
+tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
+Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
+testing.</p>
-<li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
-sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
-så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
-skolene.</li>
+<p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
+informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
+sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
+<a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
+<a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
+og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>. Jeg
+tittet også på
+<a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
+som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
-<li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
-å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
-perioder.</li>
+<p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
+adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
+oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
+tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
+kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
-</ul>
+<table>
+<tr><th>Tromsø</th> <th>Porsgrunn</th> <th>Kongsvinger</th></tr>
+<tr><td>Vei</td> <td>Hull i veg</td> <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
+<tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
+<tr><td>Gatelys</td> <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
+<tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td> <td>Vann/Avløp</td></tr>
+<tr><td>Park</td> <td>Park</td> <td>Park/Grønt</td></tr>
+<tr><td>Friluftsliv</td> <td>Friluft</td></tr>
+<tr><td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
+<tr><td> <td>Grafitti-Tagging</td> <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
+<tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling</td></tr>
+<tr><td>Annet</td> <td>Annet</td> <td>Annet</td></tr>
+</table>
-<p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
-men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
-hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
-rutine her nå. </p>
+<p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
+epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
+Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
+eller via post.</p>
-<ul>
+<p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
+uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
+slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
+trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
+epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
-<li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
-<li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
-<li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
-<li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
-<li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
-<li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
-<li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
-<li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 7th February 2011
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
+<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
+at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
+<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
+piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
+denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
+kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
+styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
+styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
+I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
+av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
+ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
+publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
+upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
-</ul>
+<p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
+Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
+bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
+i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor
+piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
+konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
+for Oslogrensa.</p>
-<p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
+<p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
+høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
+datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
+de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
+ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
+etc.</p>
+
+<p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
+kartet tilgjengelig fra
+<a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
+gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
+så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
+grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
+også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
+til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
+Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
+gang.<p>
+
+<p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
+hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
+nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
+vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
+kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
+minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
+vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
+
+<p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
+da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
+kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
+OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
+klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
+i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
+bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
+for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
+
+<p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
+videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
+fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
+interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
+Oslogrensa krysser vei. De ble
+<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
+til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
+å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
+noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
+har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
+bedre. :)</p>
+
+<p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
+hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
+informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
+et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
+De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
+kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
+href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
+fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
+på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
+støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
+informasjon.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 23rd January 2011
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
+styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
+FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
+<a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
+ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
+Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
+"<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
+Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
+løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
+en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
+entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
+
+<p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
+Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
+kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
+skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
+osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
+elevene skal jobbe.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
+fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
+alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
+de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
+glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
+hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
+litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
+og det er synd.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
+og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
+som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
+skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
+jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
+av maskinvaren.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
+sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
+alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
+å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
+få mest mulig læring for pengene man har.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 19th January 2011
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
+mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
+flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
+Florø.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
+vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
+skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
+Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
+unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
+Universitetet i Oslo.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
+alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
+først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
+Skulelinux for alvor.</p>
+
+<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
+levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
+ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
+tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
+fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
+kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
+Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
+fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
+utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
+justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
+den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
+Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
+framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
+fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
+skulle få levert med Skulelinux.</p>
+
+<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
+januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
+dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p>
+
+<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
+på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
+og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
+kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
+samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
+på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
+
+<ul>
+
+<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
+tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
+og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
+og det er lett å utvide med fleire.
+
+<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
+nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
+lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
+halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
+heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
+krav til kraftigare tenar heller.
+
+<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
+der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
+elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
+øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
+
+</ul>
+
+<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
+av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
+god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
+kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
+viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
+Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
+installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
+heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
+med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
+samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
+og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
+Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
+som passar best til kvar del av jobben.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
+manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
+har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
+gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
+enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
+lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
+desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
+
+<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
+profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
+innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
+Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
+regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
+vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
+Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
+store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
+Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
+dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
+ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
+ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
+nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
+«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
+det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
+hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
+Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 18th January 2011
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
+masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
+med tittelen
+"<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
+of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
+oppsummering:</p>
+
+<blockquote>
+<p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
+to look at the security, both for the user and for the system owner to
+see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
+the RFID standards and it is important to see how the old standards
+have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
+RFID systems that are already in use, which is especially close to
+NFC. For example is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
+in many public transportation systems as ticket and in contactless
+access cards. Another example is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
+passports</a> which uses a standard which is included in
+NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
+NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
+</blockquote>
+
+<p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
+som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
+spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
+Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
+<a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
+i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 16th January 2011
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
+lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
+Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
+lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
+jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
+Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
+40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
+IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
+på skolen.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
+skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
+meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
+fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
+PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
+pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
+tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
+skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
+tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
+klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
+tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
+er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
+skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
+"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
+spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
+osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
+skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
+før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
+er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
+
+<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 16th January 2011
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
+studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
+følge med på hvor de beveger seg.
+<a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
+fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
+drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
+vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
+ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
+rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
+til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
+beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
+overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
+rundt med radiopeilesender på meg.</p>
+
+<p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
+og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
+folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
+
+<p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
+leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
+som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
+at Ruter sitt
+<a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
+bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
+typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
+finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
+rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
+<a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
+endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
+er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
+Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
+<a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
+
+<p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
+kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
+stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
+Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
+metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
+følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
+avstand.</p>
+
+<p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
+kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
+nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
+og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
+massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
+Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
+mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 12th January 2011
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne
+gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
+bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
+Han er styremedlem i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
+FRISK</a>.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
+IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17
+servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
+mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
+LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
+Joomla-installasjoner.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
+Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
+
+<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
+av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
+oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
+ny jobb i Narvik kommune.</p>
+
+<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
+skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
+med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
+virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
+skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
+i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
+bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
+infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
+dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
+basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
+Kubuntu.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
+enn for andre systemer.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
+flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
+plasser.</p>
+
+<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
+(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
+
+<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
+nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
+enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
+lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
+kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
+servere.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 11th January 2011
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
+laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
+<a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
+borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
+gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
+representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
+representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
+gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
+
+<p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
+over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
+sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
+detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
+ansvarlig.</p>
+
+<p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
+brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
+stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+Fra: Petter Reinholdtsen
+Sendt: 11. januar 2011 10:42
+Til: info (at) stortinget.no
+Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+
+Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
+stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
+Stortinget?
+
+Vennlig hilsen,
+--
+Petter Reinholdtsen
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>Svaret kom noen timer senere:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+From: Postmottak Informasjonshjornet
+To: Petter Reinholdtsen
+Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
+
+Hei.
+Takk for henvendelsen.
+
+Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
+muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
+pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
+funksjon.
+<a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
+
+Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
+har vært behandlet i Stortinget.
+
+Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
+ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
+utskrift.
+
+Med vennlig hilsen
+Elin B. Relander Tømte
+Stortingets Informasjonsseksjon
+tlf 23313596
+
+www.stortinget.no
+www.tinget.no
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
+fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
+på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
+gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
+at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
+<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 9th January 2011
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Inspirert av
+<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
+som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
+lyst til å gjøre det samme med folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet
+er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
+skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
+skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
+til Skolelinux-prosjektet.</p>
+
+<p>Først ut er nyvalgt leder i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
+organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
+alltid flere medlemmer, så
+<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
+deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
+for tiden bor Trondheim. -->
+Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
+
+Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
+som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
+hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
+fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
+bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
+primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
+<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
+jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
+FRISK sin hjemmeside.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
+Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
+og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller
+2003.</p>
+
+<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
+ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
+det selv.</p>
+
+<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
+Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
+bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
+pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
+men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
+på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
+Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
+nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
+en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
+tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
+bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
+Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
+Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
+GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
+læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
+
+<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
+Thunderbird og Evolution til e-post,
+
+<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
+
+<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
+som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
+veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
+å bli hektet :)</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 9th January 2011
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
+at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
+noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
+Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
+politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
+generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
+bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
+
+<p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
+kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
+det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
+nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
+Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
+datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
+vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
+kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
+
+<p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
+mer.</p>
+
+<ul>
+
+<li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
+ opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen
+ stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
+ deg å gjøre det samme</li>
+
+<li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
+ <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
+ 2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
+ god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
+ <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
+ av semantisk web</a> kl. 18:30.
+
+<li>Stopp DLD har fått et
+ <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
+ fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
+ misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
+ å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
+ ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
+
+<li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
+ innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
+ derfor Datatilsynet ut og forklarte at
+ <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
+ uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
+ feil.</li>
+
+<li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
+ grunnloven i Tyskland, og
+ <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
+ artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
+ vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
+ seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
+ konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
+ tyske grunnloven, men ikke den norske.
+
+<li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
+ <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
+ liste</a> er tilgjengelig fra
+ <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
+ Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
+
+<li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
+ overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
+ gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
+ utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
+ hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
+ forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
+ folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en <a
+ href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
+ datatilsynets sider</a>.
+
+<li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
+ jeg at du tar en titt på
+ <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
+ liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
+
+</ul>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 5th January 2011
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
+dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
+MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
+signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
+hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
+kameraet tar opp. :)</p>
+
+<p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
+overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
+trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
+signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
+titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
+se hva det er som sendes ut.</p>
+
+<p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
+
+<blockquote><pre>
+SupraLink
+Outdoor Transmitter 5.8 GHz
+
+default channel [ ]
+ identity code [ ]
+
+VTQ Videotronik
+06268 Querfurt
+<a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
+Made in Germany
+
+AC 230V [strekkode]
+max 10W 84230936
+</pre></blockquote>
+
+<p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
+sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
+min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8
+GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en
+kraftigere scanner. :)</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 4th January 2011
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
+<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
+hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
+<a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
+i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
+fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
+
+<blockquote>
+<p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
+<br>av Inspektør Siri (gjest)
+
+<p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
+ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
+elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
+elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
+
+<ul>
+
+<li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
+bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
+ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
+være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
+at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
+skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
+raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
+egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
+datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
+aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
+klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
+40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
+resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
+brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
+
+<li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
+vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
+rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
+som er mulig å fjernstyre.</li>
+
+<li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
+vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
+bærbare PCer til lærere osv.</li>
+
+<li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
+en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
+om.</li>
+
+</ul>
+
+<p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
+selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
+sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
+skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
+kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
+hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
+datamaskiner som de andre til sammen. </p>
+
+<ul>
+
+<li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
+det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
+de horrible tingene begynner å skje. </li>
+
+<li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
+hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
+dette.</li>
+
+<li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
+at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
+et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
+faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
+
+<li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
+nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
+elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
+aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
+
+<li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
+
+</ul>
+
+<p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
+få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
+har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
+sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
+om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
+videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
+
+<p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
+høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
+være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
+og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
+del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
+blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
+hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
+vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
+vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
+tilsidesette. </p>
+
+<p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
+runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
+systematisk motarbeidet. </p>
+
+<p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
+lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
+her. </p>
+
+<ul>
+
+<li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
+det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
+mulig.</li>
+
+<li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
+sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
+så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
+skolene.</li>
+
+<li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
+å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
+perioder.</li>
+
+</ul>
+
+<p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
+men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
+hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
+rutine her nå. </p>
+
+<ul>
+
+<li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
+<li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
+<li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
+<li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
+<li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
+<li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
+<li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
+<li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
+
+</ul>
+
+<p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
<p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
</blockquote>
-<p>Det kom raskt et lite svar:</p>
+<p>Det kom raskt et lite svar:</p>
+
+<blockquote>
+<p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
+<br>av captain_obvious</p>
+
+<p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
+historien videre?</p>
+
+<p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
+lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
+IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
+raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
+</blockquote>
+
+<p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
+
+<blockquote>
+<p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
+<br>av Inspektør Siri (gjest)
+
+<p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
+leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
+brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
+har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
+større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
+flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
+IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
+slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
+
+<p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
+politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
+det vil bare rote til igjen. </p>
+
+<p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
+systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
+støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
+første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
+til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
+og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
+undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
+nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
+men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
+utrolig hva som kommer fram. </p>
+
+<ul>
+
+<li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
+SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
+utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
+med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
+fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
+samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
+unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
+bare en bonus. </li>
+
+<li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
+andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
+samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
+utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
+kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
+samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
+kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
+gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
+kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
+inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
+overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
+fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
+ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
+administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
+kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
+smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
+er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
+stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
+nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
+problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
+beste læremester. </li>
+
+</ul>
+
+<p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
+tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
+kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
+utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
+ettertid.</p>
+
+<p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
+vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
+mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
+håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
+bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
+testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
+fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
+det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
+"Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
+jeg da lære?"</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Det er veldig hyggelig å høre at
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
+skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2nd January 2011
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
+laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
+andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
+er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
+andre kamera. Resultatet er lagt ut på
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
+over overvåkningskamera i Norge</a>. Det er nå 93 fotobokser av 380
+totalt
+<a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
+følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
+Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
+langt.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 24th December 2010
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
+tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
+overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
+i Norge som
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
+laget</a> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
+man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
+med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
+fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
+
+<a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
+er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
+legg inn ved å følge instruksene fra
+<a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
+Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
+kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 11th December 2010
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
+blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
+<a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
+artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
+det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
+med tittelen
+"<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
+evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
+characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
+<a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
+som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
+produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
+sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
+flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
+nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn. Jeg vil
+fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
+de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
+kan.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 9th December 2010
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
+<a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
+følgende
+<a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
+oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
+her.</p>
+
+<p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
+innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
+title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
+har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
+tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
+
+<p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
+<acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
+innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
+er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
+store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
+hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
+
+<ul>
+<li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
+<li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
+<li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
+<li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
+<li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
+<li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
+<li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
+</ul>
+
+<p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
+rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
+for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
+lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
+mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
+atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
+
+<p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
+<acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
+
+<p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
+hvis du har spørsmål om <acronym
+title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
+gjelde.</p>
+
+<p class="info">Denne teksten er å anse som <a
+href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
+Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
+den!</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
+fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
+til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
+fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
+får snart se om det stemmer.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 23rd November 2010
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
+<a
+href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
+overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>. Jeg
+er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
+
+<p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
+men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
+egne valg.</p>
+
+<p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
+<a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
+med Computerworld Norge</A>:</p>
+
+<p><blockquote>
+- For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
+hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
+har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
+sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
+i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
+dette.
+</blockquote></p>
+
+<p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
+slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
+virtuell
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
+grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
+burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
+
+<p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
+Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
+overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
+gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
+liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
+lese alle de tre bøkene.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 18th November 2010
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
+startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
+plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
+tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
+nå ikke lenger er gyldig (se
+<a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
+melding</a>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
+databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
+søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
+(dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
+meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
+
+<p>Det er dukket opp kamera på
+<a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
+i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
+Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
+bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
+offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
+kamera finnes på websiden for kartet hos
+<a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 10th November 2010
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
+<a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
+Not Theft</a> av Nina Paley. Den vil jeg at
+<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
+<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
+fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
+sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
+
+Selve teksten finner en på bloggen til
+<a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
+
+<p><blockquote>
+<p>Copying is not theft.
+<br>Stealing a thing leaves one less left
+<br>Copying it makes one thing more;
+<br>that's what copying's for.</p>
+
+<p>Copying is not theft.
+<br>If I copy yours you have it too
+<br>One for me and one for you
+<br>That's what copies can do</p>
+
+<p>If I steal your bicycle
+<br>you have to take the bus,
+<br>but if I just copy it
+<br>there's one for each of us!</p>
+
+<p>Making more of a thing,
+<br>that is what we call "copying"
+<br>Sharing ideas with everyone
+<br>That's why copying
+<br>is
+<br>FUN!</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
+gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Kopiering er ikke tyveri.
+<br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
+<br>Kopier den og det er ting til.
+<br>det er derfor vi har kopiering.</p>
+
+<p>Kopiering er ikke tyveri.
+<br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
+<br>En for meg og en for deg.
+<br>Det er det kopier gir oss</p>
+
+<p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
+<br>så må du ta bussen,
+<br>men hvis jeg bare kopierer den,
+<br>så får vi hver vår!</p>
+
+<p>Lage mer av en ting,
+<br>det er det vi kaller "kopiering".
+<br>Deler ideer med enhver
+<br>Det er derfor kopiering
+<br>er
+<br>MORSOMT!</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
+til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
+(at) nuug.no.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 9th November 2010
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
+å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
+enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
+overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
+registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
+følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
+merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
+jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
+<br>From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
+<br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
+<br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
+
+<p>Hei.</p>
+
+<p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
+spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
+dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
+
+<p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
+søke på i <URL:
+<a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> >.
+Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
+<URL:
+<a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> >.
+
+<p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
+Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
+
+<p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
+tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
+andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
+gjøre egne søk.</p>
+
+<p>Vennlig hilsen,
+<br>--
+<br>Petter Reinholdtsen
+</blockquote></p>
+
+<p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
+<br>From: "juridisk" <juridisk (at) Datatilsynet.no>
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
+
+<p>Viser til e-post av 2. november.
+
+<p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
+personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
+enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
+personopplysninger.</p>
+
+<p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
+omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
+
+<p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
+kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
+finner her:
+<a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
+
+<p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
+kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
+ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
+opp.</p>
+
+<p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
+enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
+kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
+du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
+meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
+oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
+
+<p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
+overvåke med kamera, se lenke:
+<a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
+
+<p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
+vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
+avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
+du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
+kameraet anmeldes til politiet.</p>
+
+<p>Med vennlig hilsen</p>
+
+<p>Maria Bakke
+<br>Juridisk veiledningstjeneste
+<br>Datatilsynet</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
+overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
+kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
+enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
+i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
+være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
+regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
+som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
+burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
+slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
+konsekvenser.</p>
+
+<p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
+når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
+kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
+det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
+å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
+attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
+ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 1st November 2010
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
+tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
+eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
+fribrukskart til sine tjenester:</p>
+
+<p><ul>
+
+<li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
+bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
+XML feature extracts via
+<a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
+nedlastingssider</a>.</li>
+
+<li>Geofabric tilbyr
+<a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
+XML</a>,
+<a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
+protobuf binærformat</a> og
+<a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
+Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
+
+<li>Frikart.no tilbyr
+<a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
+varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
+
+</ul></p>
+
+<p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
+dermed være noe for enhver smak.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 30th October 2010
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
+<a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
+hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
+filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
+<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
+åpent format</a>. Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
+nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
+som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
+nødvendige forkunnskapen."</p>
+
+<p>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
+beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
+er å forlede leseren.</p>
+
+<p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
+vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
+
+<p>Anbefaler forresten å lese
+<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
+om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
+(DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
+derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
+men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
+opp under.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
+NRKBeta:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>From: Anders Hofseth <XXX@gmail.com>
+<br>To: "pere@hungry.com" <pere@hungry.com>
+<br>Cc: Eirik Solheim <XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen <XXX@gmail.com>, Henrik Lied <XXX@gmail.com>
+<br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
+<br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
+
+<p>Hei Petter.
+<br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
+men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
+om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
+særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
+
+<p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
+fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
+konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
+
+<p>Med hilsen,
+<br>-anders</p>
+
+<p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
+over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
+kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
+Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
+unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>From: Petter Reinholdtsen <pere@hungry.com>
+<br>To: Anders Hofseth <XXX@gmail.com>
+<br>Cc: Eirik Solheim <XXX@gmail.com>,
+<br> Jon Ståle Carlsen <XXX@gmail.com>,
+<br> Henrik Lied <XXX@gmail.com>
+<br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
+<br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
+
+<p>[Anders Hofseth]
+<br>> Hei Petter.</p>
+
+<p>Hei.</p>
+
+<p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
+<br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
+<br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
+<br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
+
+<p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
+vil nok fortsette en stund til. :)</p>
+
+<p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
+vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
+fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
+
+<p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
+faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
+som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
+det.</p>
+
+<p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
+web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
+Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
+
+<p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
+<br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
+<br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
+
+<p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
+heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
+mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
+godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
+skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
+formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
+H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
+
+<p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
+påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
+til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
+
+<p>Anbefaler <URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
+titt på
+<URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
+for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
+
+<p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
+kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
+samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
+synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
+langt på overtid.</p>
+
+<p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
+
+<p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
+Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
+gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
+for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
+ryggraden på plass.</p>
+
+<p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
+
+<p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
+<URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
+<URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
+NRK1. :)</p>
+
+<p>Vennlig hilsen,
+<br>--
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 17th October 2010
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
+leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
+systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
+så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
+forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
+anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
+seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
+leveranser.</p>
+
+<p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
+som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
+tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
+som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
+at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
+støtter.</p>
+
+<p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
+admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
+inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
+aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
+oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
+VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
+terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
+via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
+VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
+fungere:</p>
+
+<p><blockquote>
+BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
+bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
+(RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
+når en kobler seg til oppstart via ssh.
+</blockquote></p>
+
+<p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
+VT100-spesifikasjonen.</p>
+
+<p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
+JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
+
+<p><blockquote>
+Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
+standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
+definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
+(http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
+validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
+(http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
+være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
+overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
+relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
+Opera 9, etc.
+</blockquote></p>
+
+<p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
+lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
+nettlesere?</p>
+
+<p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
+nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
+for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
+burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
+i anbudsutlysninger?</p>
+
+<p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
+code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
+basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
+skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 14th October 2010
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
+å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
+(<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
+tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
+href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
+oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
+så langt.</p>
+
+<p><blockquote>
+Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
+<br>From: Petter Reinholdtsen
+<br>To: postkasse@datatilsynet.no
+<br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
+
+<p>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
+orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
+at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
+bruksvilkårene[2]:</p>
+
+<p><blockquote>
+ Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
+ sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
+ som brukes utenfor gyldig reservasjon.
+</blockquote></p>
+
+<p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
+meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
+på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
+
+<p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
+bil?</p>
+
+<p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
+radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
+i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
+prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
+som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
+sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
+kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
+bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
+
+<p>1 <URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
+<br>2 <URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
+<br>3 <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
+
+<p>Vennlig hilsen,
+<br>--
+<br>Petter Reinholdtsen
+</blockquote></p>
+
+<p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
+
+<p><blockquote>
+Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
+<br>From: Henok Tesfazghi
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
+
+<p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
+
+<p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
+personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
+enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
+personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
+er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
+grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
+veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
+andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
+relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
+
+<p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
+her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
+forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
+fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
+opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
-<blockquote>
-<p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
-<br>av captain_obvious</p>
-
-<p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
-historien videre?</p>
+<p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
+personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
+meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
+7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
+karakteriseres som kunder, vil unntak etter
+personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
+lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
-<p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
-lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
-IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
-raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
-</blockquote>
+<p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
+henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
+se lenke:
+<br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
+<br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
-<p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
-<blockquote>
-<p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
-<br>av Inspektør Siri (gjest)
-
-<p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
-leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
-brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
-har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
-større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
-flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
-IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
-slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
+<p>Vennlig hilsen
+<br>Henok Tesfazghi
+<br>Rådgiver, Datatilsynet
+</blockquote></p>
-<p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
-politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
-det vil bare rote til igjen. </p>
+<p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
+Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
+dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
-<p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
-systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
-støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
-første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
-til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
-og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
-undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
-nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
-men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
-utrolig hva som kommer fram. </p>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 14th October 2010
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
+stemmer i debatten.</p>
-<ul>
+<p><ul>
-<li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
-SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
-utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
-med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
-fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
-samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
-unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
-bare en bonus. </li>
+<li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
+ "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
+ pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
+ lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
-<li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
-andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
-samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
-utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
-kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
-samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
-kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
-gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
-kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
-inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
-overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
-fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
-ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
-administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
-kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
-smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
-er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
-stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
-nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
-problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
-beste læremester. </li>
+<li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
+ av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
+ oppdagelsen fra EFN.</li>
-</ul>
+<li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
+ personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
+ Dagbladet</li>
-<p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
-tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
-kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
-utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
-ettertid.</p>
+<li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
+ Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
-<p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
-vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
-mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
-håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
-bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
-testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
-fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
-det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
-"Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
-jeg da lære?"</p>
+<li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
+forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
-</blockquote>
+<li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
+ terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
+ gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
+ årene.</li>
+
+<li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
+ hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
+ Bjørn Remseth i EFN</li>
+
+</ul></p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 1st October 2010
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
+talks</a> kringkastet på
+<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
+variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
+Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
+og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
+mine favoritter er
+<a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
+<a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
+Specter</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
+TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
+allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
+undertekster. Registrer deg på
+<a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
+dag!</p>
+
+<p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
+på Frikanalen</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
+oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
+teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
+IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
+href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
+brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
+ser i dag ut til å være
+<a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
+lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 23rd September 2010
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Jeg er med i
+<a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
+og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
+fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
+rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
+som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
+lese.</p>
+
+<p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
+over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
+administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
+noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
+Bilkollektivet.
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
+til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
+finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
+bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
+endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
+f.eks. andelseiermøtet. Ser at
+<a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
+bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
+2010-08-26:</p>
+
+<blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
+utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
+spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
-<p>Det er veldig hyggelig å høre at
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
-skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
+<p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
+seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
+når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
+om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
+eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
</div>
<div class="date">
- 5th January 2011
+ 22nd September 2010
</div>
<div class="body">
- <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
-dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
-MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
-signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
-hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
-kameraet tar opp. :)</p>
-
-<p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
-overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
-trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
-signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
-titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
-se hva det er som sendes ut.</p>
-
-<p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
-
-<blockquote><pre>
-SupraLink
-Outdoor Transmitter 5.8 GHz
-
-default channel [ ]
- identity code [ ]
-
-VTQ Videotronik
-06268 Querfurt
-<a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
-Made in Germany
-
-AC 230V [strekkode]
-max 10W 84230936
-</pre></blockquote>
+ <p>For ca. et og et halvt år siden
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
+jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
+<a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>. Det har
+blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
+spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
+Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
+sakte men sikkert i riktig retning.</p>
-<p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
-sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
-min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8
-GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en
-kraftigere scanner. :)</p>
+<p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
+<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
+automatisk over i
+<a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
+når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
+OSM-dumpen for Norge.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
</div>
<div class="date">
- 9th January 2011
+ 15th September 2010
</div>
<div class="body">
- <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
-at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
-noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
-Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
-politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
-generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
-bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
-
-<p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
-kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
-det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
-nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
-Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
-datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
-vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
-kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
-
-<p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
-mer.</p>
-
-<ul>
-
-<li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
- opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen
- stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
- deg å gjøre det samme</li>
-
-<li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
- <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
- 2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
- god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
- <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
- av semantisk web</a> kl. 18:30.
-
-<li>Stopp DLD har fått et
- <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
- fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
- misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
- å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
- ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
-
-<li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
- innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
- derfor Datatilsynet ut og forklarte at
- <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
- uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
- feil.</li>
-
-<li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
- grunnloven i Tyskland, og
- <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
- artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
- vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
- seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
- konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
- tyske grunnloven, men ikke den norske.
-
-<li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
- <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
- liste</a> er tilgjengelig fra
- <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
- Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
+ <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
+radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
+hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
+kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
+kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
-<li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
- overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
- gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
- utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
- hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
- forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
- folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en <a
- href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
- datatilsynets sider</a>.
+<p>Fant en grei kilde for dette i et
+<a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
+fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
-<li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
- jeg at du tar en titt på
- <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
- liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
+<blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
+menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
+Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
+må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
+personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
+selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
+uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
+samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
-</ul>
+<p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
+bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
+forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
+registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
+uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
+ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
+oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
+kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
- </div>
- <div class="date">
- 9th January 2011
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
</div>
- <div class="body">
- <p>Inspirert av
-<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
-som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
-lyst til å gjøre det samme med folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet
-er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
-skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
-skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
-til Skolelinux-prosjektet.</p>
-
-<p>Først ut er nyvalgt leder i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
-organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
-alltid flere medlemmer, så
-<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
-deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
-for tiden bor Trondheim. -->
-Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
-
-Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
-som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
-hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
-fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
-bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
-primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
-<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
-jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
-FRISK sin hjemmeside.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
-Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
-og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller
-2003.</p>
-
-<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
-ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
-det selv.</p>
-
-<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
-Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
-bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
-pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
-men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
-på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
-Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
-nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
-en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
-tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
-bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
-Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
-Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
-GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
-læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
-
-<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
-Thunderbird og Evolution til e-post,
-
-<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
+ <div class="date">
+ 7th September 2010
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Jeg ble riktig fascinert av
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
+artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
+kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
+"på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
+kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
+som er tilgjengelig på
+<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
+oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
+kan kjøpe for penger får til.</p>
-<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
-som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
-veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
-å bli hektet :)</p>
+<p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
+ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
+web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
+personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
+OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
+kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
+uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
+Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
+Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
+gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
</div>
<div class="date">
- 11th January 2011
+ 31st August 2010
</div>
<div class="body">
- <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
-laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
-<a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
-borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
-gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
-representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
-representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
-gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
-
-<p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
-over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
-sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
-detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
-ansvarlig.</p>
-
-<p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
-brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
-stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
-
-<p><blockquote><pre>
-Fra: Petter Reinholdtsen
-Sendt: 11. januar 2011 10:42
-Til: info (at) stortinget.no
-Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
-
-Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
-stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
-Stortinget?
-
-Vennlig hilsen,
---
-Petter Reinholdtsen
-</pre></blockquote></p>
-
-<p>Svaret kom noen timer senere:</p>
-
-<p><blockquote><pre>
-From: Postmottak Informasjonshjornet
-To: Petter Reinholdtsen
-Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
-Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
-
-Hei.
-Takk for henvendelsen.
-
-Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
-muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
-pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
-funksjon.
-<a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
-
-Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
-har vært behandlet i Stortinget.
-
-Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
-ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
-utskrift.
-
-Med vennlig hilsen
-Elin B. Relander Tømte
-Stortingets Informasjonsseksjon
-tlf 23313596
-
-www.stortinget.no
-www.tinget.no
-</pre></blockquote></p>
+ <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
+elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
+<a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
+behandling</a> i Stortinget.
+<a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
+er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
-<p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
-fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
-på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
-gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
-at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
-<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
+<p>Håper det får flertall.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
</div>
<div class="date">
- 12th January 2011
+ 28th August 2010
</div>
<div class="body">
- <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne
-gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
-bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
-Han er styremedlem i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
-FRISK</a>.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
-IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17
-servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
-mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
-LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
-Joomla-installasjoner.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
-Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
-
-<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
-av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
-oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
-ny jobb i Narvik kommune.</p>
-
-<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
-skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
-med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
-virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
-skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
-i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
-bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
-infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
-dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
-basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
-Kubuntu.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+ <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
+kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>. Kom
+nettopp over en
+<a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
+fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
+kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
+veldig sans for piloten omtalt i <a
+href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
+og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
+ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
+flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
+stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
+forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
+sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
+tiltakene.</p>
-<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
-enn for andre systemer.</p>
+<p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
+fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
+flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
+passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
+problemet.</p>
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+<p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
+forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
+er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
+delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
+at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
+en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
-<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
-flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
-plasser.</p>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 26th August 2010
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>. Ny IT-løsning
+har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
+sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
+høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
+ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
+PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
+arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
+bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
+Løsningen leveres av
+<a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
+<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
+underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
+via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
+fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
+alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
+løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
+<a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
+brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
-<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
-(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 23rd August 2010
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>I Norge pågår en prosess for å
+<a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
+stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
+introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
+vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
+oppe til høring i 2006 forfattet jeg
+<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
+høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
+hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
+og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
+stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
+boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
+boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
+dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
-<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
-nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
-enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
-lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
+<p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
+må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
+mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
+etter land. En
+<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
+samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
+der valgkomisjonen har valgt
+<a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
+pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
+valgsystemet.</p>
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+<p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
+med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
+sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
+valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
-<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
-kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
-servere.</p>
+<p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
+valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
+opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
+svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
+Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
+mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
+elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
</div>
<div class="date">
- 16th January 2011
+ 21st August 2010
</div>
<div class="body">
- <p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
-studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
-følge med på hvor de beveger seg.
-<a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
-fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
-drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
-vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
-ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
-rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
-til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
-beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
-overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
-rundt med radiopeilesender på meg.</p>
-
-<p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
-og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
-folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
+ <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
+har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
+aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
+<a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
+BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
+lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
+å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
+protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
+kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
+måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
+den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
+hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
+av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
+er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
+for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
+denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
+utgangspunkt i den.</p>
-<p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
-leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
-som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
-at Ruter sitt
-<a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
-bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
-typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
-finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
-rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
-<a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
-endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
-er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
-Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
-<a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
+<p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
+tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
+til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
+som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
+(act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
+socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
+klienten om til en tjener.</p>
-<p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
-kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
-stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
-Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
-metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
-følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
-avstand.</p>
+<p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
+skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
+(armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
+klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
+før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
+implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
+eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
-<p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
-kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
-nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
-og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
-massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
-Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
-mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
+<p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
+samle notater og referanser på <a
+href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>. Ta en titt
+der hvis du er nysgjerrig.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
</div>
<div class="date">
- 16th January 2011
+ 18th August 2010
</div>
<div class="body">
- <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
-lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
-Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
-lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
-jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
-Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
-40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
-IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
-på skolen.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
-skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
-meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
-fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
-PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
-pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
-tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
-skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
-tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
-klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
-tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
-er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
-skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
-"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
-spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
-osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
-skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
-før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
-problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
-mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
-Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
-Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
-de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
-datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
-programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
-osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
-elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
-lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+ <p>Jeg kjøpte nettopp to
+<a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
+leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
+eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
+ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
+en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
+fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
+vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
+det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
-<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
-videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
-undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
-favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
-bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
-Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
-tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
-installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
-datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
-jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
-recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
-(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
+<p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
+og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
+jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
+mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
+Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
+firmwaren. :)</p>
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+<ul>
+<li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
+<li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
+<li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
+</ul>
-<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
-Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
-er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
-kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
-like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
-få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
-samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
-som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
-firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
-går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
-alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
-foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
-brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
-tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
-Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
-Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 22nd July 2010
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
+musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
+gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
+hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
+plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
+anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
+penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
-<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
-spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
+<p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
+lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
+ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
+musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
+fornøyd.</p>
+
+<p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
+setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
+antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
+
+<p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
+filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
+holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
+Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
+«Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
</div>
<div class="date">
- 18th January 2011
+ 8th July 2010
</div>
<div class="body">
- <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
-masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
-med tittelen
-"<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
-of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
-oppsummering:</p>
-
-<blockquote>
-<p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
-to look at the security, both for the user and for the system owner to
-see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
-the RFID standards and it is important to see how the old standards
-have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
-RFID systems that are already in use, which is especially close to
-NFC. For example is
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
-in many public transportation systems as ticket and in contactless
-access cards. Another example is
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
-passports</a> which uses a standard which is included in
-NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
-NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
-</blockquote>
+ <p>De siste dagene har Aftenposten
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
+politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
+tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
+løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
+en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
+teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
+språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
+at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
+MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
+skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
+OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
+la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
+er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
+ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
+Office.</p>
-<p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
-som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
-spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
-Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
-<a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
-i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
+<p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
+offentlig myndighet?</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
</div>
<div class="date">
- 19th January 2011
+ 16th June 2010
</div>
<div class="body">
- <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
-mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
-flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
-Florø.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
-vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
-skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
-Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
-unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
-Universitetet i Oslo.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
-alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
-først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
-Skulelinux for alvor.</p>
-
-<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
-levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
-ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
-tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
-fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
-kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
-Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
-fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
-utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
-justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
-den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
-Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
-framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
-fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
-skulle få levert med Skulelinux.</p>
-
-<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
-januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
-dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p>
-
-<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
-på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
-og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
-kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
-samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
-på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
-
-<ul>
-
-<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
-tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
-og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
-og det er lett å utvide med fleire.
-
-<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
-nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
-lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
-halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
-heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
-krav til kraftigare tenar heller.
-
-<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
-der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
-elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
-øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
-
-</ul>
-
-<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
-av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
-god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
-kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
-viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
+ <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
+melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
+Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
+sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
+kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
+Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
+soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
+jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
+kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
+anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
+personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+<p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
+i sentralbankloven</a> lyder:</p>
-<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
-Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
-installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
-heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
-med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
+<blockquote>
+<p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+<p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
+er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
+hver enhet.</p>
-<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
-samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
-og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
-Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
-som passar best til kvar del av jobben.</p>
+<p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
+betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
+bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+<p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
+pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
+betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
+</blockquote>
-<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
-manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
-har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
-gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
-enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
-lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
-desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
+<p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
+kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
+håndheves strengt.</p>
-<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
-profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
-innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
-Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
-regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
-vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
-Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
-store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
-Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
-dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
-ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
-ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
-nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
-«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
-det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
-hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
-Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 12th June 2010
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Veldig glad for å oppdage via
+<a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
+at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
+Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
+ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
+glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
+med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
+Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
+SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
+så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
+slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
+organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
+blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
+at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
+og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
+forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
+samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
+ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
+hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
+anstrenge oss for å beholde.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
</div>
<div class="date">
- 23rd January 2011
+ 9th June 2010
</div>
<div class="body">
- <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
-styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
-FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
-<a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
-ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
-Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
-"<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
-Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
-løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
-en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
+ <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
+myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
+tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
+<a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
+Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
+blygsel:</p>
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+<blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
+om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
+Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
+driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
+desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
+og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
-<p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
-entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
+<p>En <a
+href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
+sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
+at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
+i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
+overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
+nettet sendte meg til
+<a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
+IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
-<p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
-Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
-kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
-skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
+<blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
+Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
+var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
+forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
+til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+<p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
+over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
+Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
+av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
+Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
+Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
+driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
+jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
+artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
-<p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
-osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
-elevene skal jobbe.</p>
+<blockquote>
+<p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
+meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
+mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
+sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
+avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
+skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
+noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
+sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+<p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
+harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
+programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
+mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
+millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
+oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
+problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
+elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
+nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
+linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
-<p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
-fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
-alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
-de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
-glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
-hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
-litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
-og det er synd.</p>
+<p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
+ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
+klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
+administrasjon av brukarar.</p>
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+<p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
+boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
+var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
+oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
+arbeid.</p>
+</blockquote>
-<p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
-og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
-som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
-skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
-jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
-av maskinvaren.</p>
+<p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
+sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
+IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
+minner.</p>
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2nd June 2010
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
+med sykkel</a>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
+fikset på togproblemene i Norge.</p>
-<p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
-sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
-alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
-å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
-få mest mulig læring for pengene man har.</p>
+<p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
+effekt på området der?</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
</div>
<div class="date">
- 7th February 2011
+ 21st May 2010
</div>
<div class="body">
- <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
-<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
-at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
-<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
-piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
-denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
-kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
-styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
-styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
-I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
-av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
-ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
-publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
-upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
+ <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
+titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
+ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
+skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
-<p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
-Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
-bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
-i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor
-piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
-konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
-for Oslogrensa.</p>
+<p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
+Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
+magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
-<p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
-høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
-datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
-de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
-ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
-etc.</p>
+<pre>
+Flytoget Airport Express Train
-<p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
-kartet tilgjengelig fra
-<a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
-gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
-så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
-grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
-også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
-til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
-Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
-gang.<p>
+Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
+Kategori : Voksen
+Pris : Nok 170,00
+Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
+Betaling : Kontant
+Til - Fra : Oslo Lufthavn
+Utstedt: : 08.05.10
+Gyldig Fra-Til : 08.05.10-07.11.10
+Billetttype : Enkeltbillett
-<p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
-hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
-nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
-vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
-kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
-minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
-vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
+102-1015-100508-48382-01-08
+</pre>
-<p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
-da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
-kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
-OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
-klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
-i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
-bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
-for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
+<p>På selve magnetstripen er innholdet
+<tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
+Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
+det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
+magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
+for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
-<p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
-videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
-fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
-interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
-Oslogrensa krysser vei. De ble
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
-til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
-å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
-noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
-har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
-bedre. :)</p>
+<p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
+strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
+fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
-<p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
-hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
-informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
-et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
-De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
-kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
-href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
-fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
-på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
-støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
-informasjon.</p>
+<p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
+
+<pre>
+Romnummer 727
+Hurtigruten
+Midnatsol
+Reinholdtsen
+Petter
+Bookingno: SAX69 0742193
+Harstad-Bergen
+Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
+Lugar fra Risøyhamn
+Kost: FRO=4
+</pre>
+
+<p>På selve magnetstripen er innholdet
+<tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>. Heller ikke her
+ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
</div>
<div class="date">
- 13th February 2011
+ 6th March 2010
</div>
<div class="body">
- <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
-tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
-<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
-tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
-Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
-testing.</p>
-
-<p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
-informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
-sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
-<a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
-<a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
-og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>. Jeg
-tittet også på
-<a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
-som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
-
-<p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
-adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
-oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
-tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
-kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
-
-<table>
-<tr><th>Tromsø</th> <th>Porsgrunn</th> <th>Kongsvinger</th></tr>
-<tr><td>Vei</td> <td>Hull i veg</td> <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
-<tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
-<tr><td>Gatelys</td> <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
-<tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td> <td>Vann/Avløp</td></tr>
-<tr><td>Park</td> <td>Park</td> <td>Park/Grønt</td></tr>
-<tr><td>Friluftsliv</td> <td>Friluft</td></tr>
-<tr><td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
-<tr><td> <td>Grafitti-Tagging</td> <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
-<tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling</td></tr>
-<tr><td>Annet</td> <td>Annet</td> <td>Annet</td></tr>
-</table>
-
-<p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
-epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
-Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
-eller via post.</p>
+ <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
+melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
+provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
+fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
+ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
+uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
+utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
+Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
-<p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
-uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
-slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
-trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
-epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
+<p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
</div>
<div class="date">
- 16th February 2011
+ 3rd March 2010
</div>
<div class="body">
- <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
-flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
-kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
-på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
-og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
-forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
-erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
-Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
-Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
-Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
-SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
-har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
-ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
-var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
-(Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
-prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
-det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
-på.</p>
-
-<p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
-deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
-hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
-inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
-operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
-dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
-rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
-dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
-forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
-samhandling på tvers av grenser.</p>
-
-<p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
-på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
-kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
-community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
-community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
-påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
-programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
-som burde fokuseres mer på.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>De største ulempene er:</p>
-
-<ul>
-<li>Mangel på kompetanse</li>
-<li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
- avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
- terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
-</ul>
-
-<p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
-problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
-IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
-hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
-løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
-måte.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
-dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
-som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
-dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
+ <p>Den norske bokbransjen har
+<a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
+digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
+<a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
+har sagt nei</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
+bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
+eller nei.
+<a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
+medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
+lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
+(DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
+gjerne gjøre for min del.</p>
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+<p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
+kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
+restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
+mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
+Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
+lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
+få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
-<p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
-programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
-løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
-opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
+<p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
+DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
+til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
+Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
+de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
+tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
+Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
+tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
+<a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
+der</a> for å se hva de har.
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
</div>
<div class="date">
- 22nd February 2011
+ 29th January 2010
</div>
<div class="body">
- <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
-uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
-kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
-vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
-går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
-flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
-tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
-pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
-hvor kommunegrensa går.</p>
-
-<p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
-<a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
-dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
-lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
-Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
-stemmer.</p
+ <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
+<a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
+fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
+brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
-<p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
-grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
-at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
-kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
-bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
-informasjon til riktig kommune.<p>
+<p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
+kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
+til artikkelen og
+<a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
+annen artikkel</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:</p>
-<p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
-og
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
-går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
-Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
-Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
-for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
-fortsettelsen.</p>
+<p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
+implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
+platforme.</blockquote></p>
+
+<p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
</div>
<div class="date">
- 27th February 2011
+ 30th December 2009
</div>
<div class="body">
- <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
-finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
-med at ideen om
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
-ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
-er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
-brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
-organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
-kategoriarbeidet.</p>
-
-<p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
-på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
-IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
-kategoriene til epostlisten for prosjektet,
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
-(at) nuug.no</a>.</p>
-
-<p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
-ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
-dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
-Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
-noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
-
-<p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
-med:</p>
-
-<ul>
-
- <li>Hull i veien</li>
- <li>Gater/Veier</li>
- <li>Fortau/gangstier</li>
- <li>Veinavn-skilt</li>
- <li>Sykkelvei</li>
- <li>Glatt vei</li>
- <li>Snøbrøyting</li>
- <li>Gatelys</li>
- <li>Dumpet skrot</li>
- <li>Forsøpling</li>
- <li>Parkering</li>
- <li>Grafitti/tagging</li>
- <li>Hundedritt</li>
- <li>Gaterydding</li>
- <li>Trafikkskilter</li>
- <li>Forlatte kjøretøy</li>
- <li>Trær</li>
- <li>Trafikklys</li>
- <li>Park/landskap</li>
- <li>Ulovlige oppslag</li>
- <li>Buss- og togstopp</li>
- <li>Offentlige toalett</li>
- <li>Vannforsyning</li>
- <li>Tett avløpsrist</li>
- <li>Oljesøl</li>
- <li>Annet</li>
-
-</ul>
-
-<p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
-kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen
-av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
-Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
-med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
+ <p>Via Slashdot fant jeg en
+<a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
+kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
+forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
+totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
+sikrere. Anbefales på det varmeste.</p>
+<p>Oppdatering: Kom over
+<a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
+en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
+på flyplassene.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
</div>
<div class="date">
- 27th February 2011
+ 17th December 2009
</div>
<div class="body">
- <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
-i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
-intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
-skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
-utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
-lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
-
-<p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
-5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
-slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
-gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
-
-<p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
-i IKT arbeidet ved skolen.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
-det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
-alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
-Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
-etc.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
-produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
-skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
-for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
-læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
-Skolelinux.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
-drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
-ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
-Linux.</p>
-
-<p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
-programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
-plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
-departement en jobb å gjøre.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
-VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
-Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
-og Joomla som hjemmeside.<p>
-
-<p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
-installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
-også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
-er en god strategi å bruke.</p>
+ <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
+av en avgjørelse på årsmøtet i
+<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
+Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
+initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
+å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
+Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
+mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
+møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
+2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
+hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
+Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
+til å arrangere
+<a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
+demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak
+demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
+Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
+som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
+deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
+initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
+besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
+behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
+av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
+interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
+<a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
+sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
+Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
+Resten er historie. :)</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
</div>
<div class="date">
- 8th March 2011
+ 8th December 2009
</div>
<div class="body">
- <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
-på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
-landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
-Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
-henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
-stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
-Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
-<a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
-FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
-
-<p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
-til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
-nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
-land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
-godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
-via FiksGatami så langt.</p>
-
-<table>
-<tr><th>count</th><th>category</th></tr>
-<tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
-<tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
-<tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
-<tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
-<tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
-<tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
-<tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
-<tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
-<tr><td> 7</td><td>Parkering</td></tr>
-<tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
-<tr><td> 4</td><td>Trafikklys</td></tr>
-<tr><td> 4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
-<tr><td> 4</td><td>Forsøpling</td></tr>
-<tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
-<tr><td> 3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
-<tr><td> 3</td><td>Universell utforming</td></tr>
-<tr><td> 3</td><td>Trær</td></tr>
-<tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
-<tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
-<tr><td> 1</td><td>Park/landskap</td></tr>
-<tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
-<tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
-</table>
-
-<p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
-ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
-hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
-å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
+ <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
+TV. Foredraget om
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
+Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
+var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
+teksting av video skulle gjøres.</p>
-<p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
-en ting å si. Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
-å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
-bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
+<p>NUUG har vært involvert i
+<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
+forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
+er en sped start på det vi har planlagt.</p>
-<p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
-<a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
-ses kanskje der?</p>
+<p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
+bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
+ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
+19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
+meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
</div>
<div class="date">
- 9th March 2011
+ 12th November 2009
</div>
<div class="body">
- <p>Etter mandagens lansering av
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
-enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen
-saker er allerede løst, og responstiden til
-<a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
-<a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
-stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
+ <p>Dagens
+<a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
+er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
+en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
+kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
+oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
+interesse.</p>
-<p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
-som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
-at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
-geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
-grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
-georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
-riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
-håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
-fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
-litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
+<p>I går publiserte Ivan Sanchez
+<a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
+som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
+eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
+enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
+fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
+toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
+jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
+ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
+ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
-<p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
-til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
-instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
-så vidt jeg kan se
-<a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>. All kudos
-til dem!</p>
+<p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
+kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
+og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
+nok fortsette å bruke data fra
+<a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
+har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
+underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
-<p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
-FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
-det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
-<a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
-NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
-veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
-som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
-På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
-hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
-for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
+<p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
+<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
+tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
+er ubrukelig til dette.</p>
+
+<p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
+<a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
+nye i stedet</a>.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
</div>
<div class="date">
- 24th March 2011
+ 6th November 2009
</div>
<div class="body">
- <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
-offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
-Jeg la inn to kommentarer på
-<a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
-der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
-
-<blockquote>
-
-<p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
-bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
-OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
-konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
-nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
-
-<p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
-forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
-opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
-kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
-som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
-sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
-navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
-sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
-“offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
-sikrer at en får den “offisielle” versjonen
-(dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
-
-<p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
-"public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
-hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
-frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
-navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
-hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
-(tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
-Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
-åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
-vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
-kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
-ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
-trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
+ <p>Det er svært gledelig å se at
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
+fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
+opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
+er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
+behandlet, som har
+<a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
+å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
+Polen.</p>
-</blockquote>
+<p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
+kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
+Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
+en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
+det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
+eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
+tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
+katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
+De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
+en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
+publiserer, ikke noen andre.</p>
-<p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
-blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
-allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
-for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
-bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
-gjenbruk av offentlige data.</p>
+<p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
+publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
</div>
<div class="date">
- 28th March 2011
+ 2nd November 2009
</div>
<div class="body">
- <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
-og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
-Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
-fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
-men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
-rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
-Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
-Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
-med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
-forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
-RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
-har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
-hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
-RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
-klientsiden.</p>
-
-<p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
-som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
-harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
-sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
-virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
-IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
-
-<p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
-<a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
-
-<p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
-ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
-Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
-oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
-nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
-system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
-selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
-mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
-fra ErgoGroup).</p>
-
-<p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
-IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
-kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800
-maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
-maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
-tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
-IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
-hvordan vi gjør ting :-)</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
-systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
-betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
-(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
-heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
-moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
-<strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
-oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
-et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
-
-<p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
-billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
-som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
-programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
-det!</p>
-
-<p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
-vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
-måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
-vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
-til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
-trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
-interessert i en liten del av den.</p>
+ <p>Under helgens utviklersamling i
+<a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
+satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
+medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
+skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
+memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
+medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
+registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
+hjertelig velkommen til
+<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
+inn</a>. Formålet lyder:</p>
-<p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
-i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
-<strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
-fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
-dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
-windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
+<blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
+av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
+2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
+GNU.</blockquote>
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 30th October 2009
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Min hovedbankforbindelse,
+<a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
+blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
+for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
+bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
+kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
+lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
+hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
+BankID-avtalen.</p>
-<p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
-programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
-i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
-"programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
-f.eks. AskiRaski.</p>
+<p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
+meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
+bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
+oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
+Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
+all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
+uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
+min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
+konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
+er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
+seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
+(eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
+rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
-<p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
-få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
-nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
+<p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
+offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
+"signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
+nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
+sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
+skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
+passord.</p>
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
-bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
-<strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
-over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
-sluttbrukerprogrammer.</p>
+<p>I postbankens
+<a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
+for BankID</a> står følgende:</p>
-<p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
-osv.</p>
+<blockquote>
+ <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
-<p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
-men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
-programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
+ <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
+ avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
+ identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
+ meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
+ elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
+ tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
+ har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
+</blockquote>
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+<p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
+å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
+også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
+signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
+banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
+for å få BankID.</p>
-<p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
-IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
-skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
-har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
-skvettbillig.</p>
+<p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
+banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
+kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
+nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
+altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
+signere avtaler på vegne av meg.</p>
-<p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
-antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
-særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
-ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
-Microsoft-løsning.</p>
+<p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
+alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
+sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
+dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
+fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
+og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.] Det som er situasjonen er
+dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
+vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
+gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
-<p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
-vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
-vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
-<strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
-også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
+<p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
+til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
+bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
+kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
+begrensing.</p>
-<p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
-det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
-å gjøre det ;-)</p>
+<p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
+href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
+regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
+nettbankkontroll over egne midler. :(
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
</div>
<div class="date">
- 28th March 2011
+ 10th October 2009
</div>
<div class="body">
- <p>Høyre har i dag annonsert at
-<a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
-ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
-og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
-gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
-kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
-det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
-de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
-mistenkt for noe kriminelt.</p>
-
-<p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
-innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
-rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
-registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så
-langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
-Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
-og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
-
-<p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
-datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
-overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
-Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
-fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
-kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
-gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
-
-<p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
-undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
-Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
-F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
-Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
-forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
-å fjerne dem nå når VM er over.</p>
+ <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
+melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
+hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
+Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
+resultatet fra den rettsaken.</p>
-<p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
-kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
-Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
-men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
-offentlige rom.</p>
+<p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
+Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
+utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
+sensur". Jeg tok en titt på
+<a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
+som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
+Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
+av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
+virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
+tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
+korrekt sitert.</p>
-<p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
-over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
-noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
-href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
-Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
-ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
+<p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
+etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
+ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
+musikkbransjenes egne tall? De har
+<a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
+demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
+bruk av musikk.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
</div>
<div class="date">
- 30th March 2011
+ 23rd September 2009
</div>
<div class="body">
- <p>I 2005 fortalte
-<a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
-fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
-romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
-telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
-forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
-gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
-2005 enn i dag.</p>
-
-<p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
-vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
-som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
-samfunnet.</p>
-
-<p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
-om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
-
-<ul>
-
-<li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
- - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
- advokan Jon Wessel-Aas.</li>
-
-<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
- bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
- hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
- personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
- om datalagringsdirektivet blir innført</li>
-
-<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
- Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
- det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
-
-<li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
- og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
- Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
- dag.</li>
-
-<li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
- svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
- av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
- situasjon.</li>
-
-<li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
- å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
- forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
- demokratiet.</li>
-
-</ul>
+ <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
+<a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
+hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
+bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
+på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
+en
+<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
+jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
+bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
+kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
+imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
+mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
+plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
+papirbøker.</p>
-<p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
-i dag. Ta en titt på
-<a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
-fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
+<p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
+materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
+DRM må anses som et kjøp.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
</div>
<div class="date">
- 4th April 2011
+ 23rd August 2009
</div>
<div class="body">
- <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
-planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
-og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
-et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
-Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
-samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
-er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
-
-<p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
-gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
-etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
-<a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
-innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
-
-<p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
-likegodt
-<ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
-tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
-mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
-negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
-
-<p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
-treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
-sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
-mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
-høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
-lommen.</p>
-
-<p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
-deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
-
-<p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
-mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
-han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
-tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
-
-<p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
-myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
-kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
-noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
-noe galt.</p>
-
-<p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
-sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
-som følger etter og overvåker oss.</p>
-
-<p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
-forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
-eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
-overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
-som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
-hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
-du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
-samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
-smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
-
-<p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
-selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
-samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
-si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
-i disse dager.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
-er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
-
-<p><ul>
-
-<li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
- DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
- jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
- innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
- formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
- enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
- uten offentlige debatt.</li>
+ <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
+oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
+En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
+ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
+det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
-<li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
- DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
- Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
- datalagringsarkiv.</li>
+<p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
+sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
+mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
+Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
-<li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
- er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
- forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
- kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
- datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
+<p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
+livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
+lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
+oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
+som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
+losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
+oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
+uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
-<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
- avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
- Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
- datalagringsdirektivet.</li>
+<p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
+fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
+brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
+gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
+eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
+sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
+Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
+ikke har sjøkart i båten.</p>
-<li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
- personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
- forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
- personvernet.</li>
+<p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
+sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
+en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
+og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
+formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
+kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
+konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
-<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
- mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
- hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
- innføre datalagringdirektivet.</li>
+<p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
+gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
+om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
+viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
+enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
-<li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
- Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
- som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
- til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
- motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
- snakkes om konsekvensen.
+<p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
+fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
+bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
-</ul></p>
+<p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
+på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
+<a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er
+OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
+gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
+det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
</div>
<div class="date">
- 10th April 2011
+ 9th July 2009
</div>
<div class="body">
- <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
-bidragsyter i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
-daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
-bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
-jeg har noe å bidra med.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
-hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
-opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
-skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
-IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
-Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
-klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
-på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
-klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
-er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
-maskinvare for god ytelse.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
-installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
-litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
-Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
-distribusjoner i tillegg?</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
-Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
-Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
-Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
-OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
-bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
-og boost-bibliotekene for C++.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+ <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
+den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
+for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
+wiki, direkte tilgjengelig via "<a
+href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
+v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
+href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
+for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
+UTKAST</a>".</p>
-<p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
-fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
-lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
-fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
-elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
-bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
-uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
-ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
-konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
-utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
-av.</p>
+<p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
+høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
+forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
+programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
+royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
+FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
+standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
+høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
+Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
+politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
</div>
<div class="date">
- 15th April 2011
+ 6th July 2009
</div>
<div class="body">
- <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
-over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
-de (for tiden) 200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
-FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
-GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
-
-<ul>
-
- <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
- <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
- <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
- <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
- <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
- <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
- <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
- <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
- <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
- <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
- <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
- <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
- <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
- <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
- <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
- <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
- <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
- <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
- <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
-
-</ul>
+ <p>Jeg ble glad da regjeringen
+<a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
+versjon 2 av
+<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
+referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
+faktisk var vedtatt etter
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
+De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
+alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
+noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
+spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
+royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
+for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
+Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
+fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
+betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
+de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
+Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
+royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
+lyden.</p>
-<p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
-hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
-tjenesten.</p>
+<p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
+at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
+være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
+all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
+likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
+mot dette i
+<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
+høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
-<p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
-navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
+<p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
+http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
+rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
+er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
</div>
<div class="date">
- 4th May 2011
+ 26th June 2009
</div>
<div class="body">
- <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
-bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
-ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
-<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
-oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
+ <p>I
+<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
+sin høringsuttalelse</a> til
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
+til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
+de av seg følgende FUD-perle:</p>
-<p><blockquote>
-<p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
-<br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
-grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
-ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
-av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
-ikke ble varslet.</p>
-</blockquote>
+<p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
+ spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
+ ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
+ standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
+ innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
+ Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
+ hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
+ spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
+ standarder."</blockquote></p>
-<p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
-som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
-benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
-tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
-synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
-som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
-suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
-SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
-så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
-bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
-både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
-vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
-trenger den.</p>
+<p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
+standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
+IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
+IETF står bak. Ogg er spesifisert i
+<a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
+tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
+<a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>. Theora er
-<p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
-bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over 50%
-av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
-ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
-tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
-i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
-mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
-antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
-dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
-så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
+under standardisering via IETF, med
+<a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
+utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
+skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
+bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
+jeg ikke finner tegn til at <a
+href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
+tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
+standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
+og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
+bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
+til FLAC.</p>
-<p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
-innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
-tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
-relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
-mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
-fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
-skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
-flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
+<p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
+spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
+misvisende påstander etter i sømmene.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
</div>
<div class="date">
- 20th May 2011
+ 17th June 2009
</div>
<div class="body">
- <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
-<a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
-<a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
-og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
-parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
-Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
-stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
-forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
-igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
-Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
-med FiksGataMi.</p>
-
-<p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
-representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
-representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
-alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
-hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
-se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
-kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
-kontroversielle (mange utbrytere).</p>
+ <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
+melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
+gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
+kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
+veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
+derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
+tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
+tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
+En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
+kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
+i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
+stemmene har vært oppbevart.</p>
-<p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
-strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
-skrapeprosjektet
-<a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
-det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
-referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
-På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
-hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
-er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
-begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
-relevant informasjon er
-<a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
-samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
-på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
-stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
-kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
+<p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
+i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
+kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
+over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
+kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
+problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
+jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
+innført.</p>
-<p>Første
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
-av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
-tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
-plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
-forannevnte, eller den polske
-<a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
+<p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
+inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
+over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
+spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
+kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
+Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
+inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
-<p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
-irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
-Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
-utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 19th May 2009
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
+fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
+bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
+uttalelsene som er kommet inn til
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
+om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
+annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
+innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
+standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
+sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
+høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
+standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
+bidrar positivt.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
</div>
<div class="date">
- 21st May 2011
+ 17th May 2009
</div>
<div class="body">
- <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
-href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
-twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
-href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
-offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>. Forslaget ble
-<a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
-i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
-oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
-forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
-bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
-er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
-offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
-viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
-kortene.</p>
+ <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
+programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
+de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
+ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
+dager siden kom
+<a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
+rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
+dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
+<a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
+höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
-<p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
-vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
-offentlige bør skrinlegges.</p>
+<blockquote>
+I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
+Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
+företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
+exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
+</blockquote>
+
+<p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er <a
+href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
+piracy figures need a shot of reality</a> og <a
+href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
+Copyright Treaty Work?</a></p>
+
+<p>Fant lenkene via <a
+href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
+på Slashdot</a>.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
</div>
<div class="date">
- 18th June 2011
+ 16th May 2009
</div>
<div class="body">
- <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
-<a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
-det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
-grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
-koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
-opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
-eiendommen.</p>
-
-<p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
-å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
-grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
-å gjøre et geometrisk søk.
-
-<p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
-tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
-
-<p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
-konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
-
-<blockquote><pre>
-% GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
-{"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
-%
-</pre></blockquote>
-
-<p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
-eiendom basert på koordinat:</p>
-
-<blockquote><pre>
-% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
-{"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
-%
-</pre></blockquote>
-
-<p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
-tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
-detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
-en HTML-side med informasjon:</p>
-
-<blockquote><pre>
-% GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
-<!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
-<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
- <head>
- <title>Matrikkel informasjon</title>
-[...]
-</pre></blockquote>
-
-<p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
-dokumentert og tilgjengelig på
-<a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
-hjelpeside</a>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
-kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
-får en masse informasjon om en eiendom:</p>
-
-<blockquote><pre>
-% echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
- POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
-[...]
-%
-</pre></blockquote>
-
-<p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
-mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
-skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
-vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
-knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
-vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
-bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
-trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
-form.</p>
+ <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
+å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
+teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
+fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
+har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
+mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
+en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
+oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
+å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
+en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
+ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
+en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
+feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
+serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
-<p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
-beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
-ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
+<p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
+tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
+CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
+brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
+initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
+hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
+behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
+felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
+uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
+ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
+det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
+mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
+å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
+er tilgjengelig i eksporten.</p>
-<blockquote><pre>
-% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
-[...]
-%
-</pre></blockquote>
+<p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
+strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
+registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
+registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
+å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
-<p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
-veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
-gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
-Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.</p>
+<p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
+verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
+Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
+av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
+ham.</p>
+<p>Høres dette interessant ut, besøk
+<a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
+titt.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
</div>
<div class="date">
- 21st July 2011
+ 16th May 2009
</div>
<div class="body">
- <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
-folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
-siden
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html">jeg
-skrev om prosjektet</a>. Siden sist har vi fått kontakt med
-organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
-som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
-voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
-
-<p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
-med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
-stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
-representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
-noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
-datasettene kan brukes.</p>
+ <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
+og
+<a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
+protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
+trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
+bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
+hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
+ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
+alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
+passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
+er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
+Osloområdet.</p>
-<p>Det første datasettet er kopiert og publisert
-<a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
-filtjener</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med
-tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
-hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
-kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
-og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
-strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
-med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
-unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
-resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
-men har ikke funnet tid til det.</p>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 10th May 2009
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
+href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
+der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
+skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
+gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
+fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
+reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
+som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
+funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
+stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
+løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
+skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
+<a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
+skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon
+tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
-<p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
-irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
-Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
-utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
+<p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
+hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
+som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
+som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
+forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
+dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
+tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
+De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
+dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
+lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
+sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
+økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
+det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
+et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
+halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
+massemarkedet.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
</div>
<div class="date">
- 22nd July 2011
+ 9th May 2009
</div>
<div class="body">
- <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
-sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
-skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
-og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
-borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
-frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
-borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
-se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
-dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
+ <ul>
+
+<li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
+<br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
+offentligheten.</li>
+
+<li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
+<br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
+
+<li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
+<br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
+samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
+
+<li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
+Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
+<br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
+
+</ul>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
</div>
<div class="date">
- 23rd July 2011
+ 7th May 2009
</div>
<div class="body">
- <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
-tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
-Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
-jeg kjenner har klart seg.</p>
-
-<p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
-tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
-at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
-Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
-overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
-gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
-holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
-Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
-vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
-og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
-kriminelt).</p>
-
-<p>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
-til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
-de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
-sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
-mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
-ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
-kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
-å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
-åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
-jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
+ <p>Kom over
+<a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
+tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
+å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
+jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490
+(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
+(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
+bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
</div>
<div class="date">
- 27th July 2011
+ 2nd May 2009
</div>
<div class="body">
- <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
-personer er en tidligere styreleder i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
-fra starten av
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
-driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
-kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
-har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
-helhet.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
-de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
-bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
-alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
-løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
-plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
-tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
-kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
-nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
-kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
-utfordringer.</p>
-
-<p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
-enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
-da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
-last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
-løsningen.</p>
-
-<p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
-skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
-skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
-forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
-webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
-liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
-utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
-
-<p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
-programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
-er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
-kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
-det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
-eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
-utfordring også for andre plattformer.</p>
-
-<p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
-det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
-skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
-profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
-drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
-nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
-og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
-større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
-som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
-stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
-man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
-gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
-banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
-har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
-monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
-myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
-også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
-SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
-programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
-skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
-Kontact, Kopete, Amarok,
-<a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
-rsync, backuppc m.m.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
-
-<p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
-ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
-ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
-som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
-forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
-effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
-
-<p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
-programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
-forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
-
-<p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
-må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
-skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
-siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
-stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
-etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
-prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
-i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
-også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
-lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
-produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
-argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
-sidelinjen.</p>
+ <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
+IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
+når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
+personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
+at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
+til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
+bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
+komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
+Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
+foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
+sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
+av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
+og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
+Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
+gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
+av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
+Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
+det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
+betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
+maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
+
+<p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
+ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
+krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
+er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
+f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
+maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
+gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
+betydelige.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
</div>
<div class="date">
- 1st August 2011
+ 26th April 2009
</div>
<div class="body">
- <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
-<a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
-på Stortinget</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
-For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
-håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
-registrerer at det i Danmark
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
-å redusere friheten</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
-berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
-å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
-er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
-innføres.</p>
+ <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
+<a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
+øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
+fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
+bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
+ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
+ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
+mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
+folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
+rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
+urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
+mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor
+mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
+med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
+I dag er den 70 år.</p>
-<p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
-uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
-stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
-ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
-ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
-begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
-noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
-noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
-mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
-og bør aldri glemmes.</p>
+<p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
+musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
+uten musikk med bruksbegresninger.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
</div>
<div class="date">
- 2nd August 2011
+ 24th April 2009
</div>
<div class="body">
- <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
-dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
-ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig
-må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
-og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
-Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
-militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
-si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
-mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
-ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
+ <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
+synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
+økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
+ting fra noen år tilbake.</p>
-<p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
-enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
-mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
-sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
-tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
+<p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
+at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
+USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
+rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
+Island</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
+men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
+Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
+<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
+Norge AS</a> og
+<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
+A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
+
+<p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
+S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
+Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
+å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
+sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
+<a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
+om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
</div>
<div class="date">
- 6th August 2011
+ 23rd April 2009
</div>
<div class="body">
- <p>Via
-<a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
-artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
-interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
-at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
-som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
-har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
-usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
-en befinner seg.</p>
+ <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
+ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
+langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
+urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
+kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
+Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
-<p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
-NUUG en
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
-temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
+<p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
+selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
+informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
+ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
+fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
+mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
+regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
+mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
+fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
+regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
+fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
+Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
+som kunde.</p>
+
+<p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
+eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
+slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
+eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
+elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
+måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
+liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
</div>
<div class="date">
- 7th August 2011
+ 23rd April 2009
</div>
<div class="body">
- <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
-det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
-slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
+ <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
+melder</a> at
+<a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
+og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
+digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
+øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-,
+1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
+Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
+beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år
+siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
+disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
+dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
+Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
+<a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
+melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
+fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
-<p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
-jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
-borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
-nettleser over Internet. Slike valg
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
-mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
-årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
-system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
+<p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
+vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
+etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
+på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
-<p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
-<a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
-brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
-EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
-Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
-med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
-ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
-bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
-Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
-fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
-valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
-www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
-bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
-kunde/husstand.</p>
+<p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
+sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
+fortløpende.</p>
-<p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
-koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
-ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
-annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
-datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
-hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
-finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
-kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
-mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
-tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
-ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
-som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
-<p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
-umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
-samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
-stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
-identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
-mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
-til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
-de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
-sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
-kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
-elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
-stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
-stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
-egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
-innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
-systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 21st April 2009
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
+avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
+pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
+ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
+<a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
+Israelsfremmende lobbyorganisasjon
+<a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
+stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
+Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
+vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
+avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
+viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
+i Bush-regjeringen. Les mer i
+<a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
+kommentar fra Glenn Greenwald</a>. Overvåkningshistoriene fra
+Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
</div>
<div class="date">
- 23rd August 2011
+ 17th April 2009
</div>
<div class="body">
- <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
-vi ble brått eier av et hus og skal
-<a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
-vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
-flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
-holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
-for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
-blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
-Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
+ <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
+<a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
+deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
+en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
+som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
+og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
+ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
+teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
+distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
+gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
+teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
+De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
+den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
+som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
+rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
+og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
</div>
<div class="date">
- 9th September 2011
+ 12th April 2009
</div>
<div class="body">
- <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
-Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
-programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
-de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
-ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
-Den siste rapporten er tilgjengelig fra
-<a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
-nettsted</a>.</p>
-
-<p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
-tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
-<a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
-<a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
-og
-<a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
-
-<p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
-har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
-referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
-
-<p><ul>
-
-<li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
- nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
-
-<li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
-höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
-
-<li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
- piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
-
-<li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
-
-<li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
- govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
-
-<li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
- one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
- 2006.</li>
-
-<li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
- kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
+ <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
+til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
+Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
+skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
+skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
+nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
+montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
+Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
+dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
+noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg
+får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
-</ul></p>
+<p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
+å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
+være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
+alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
+plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
+spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
+legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
+tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
-<p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
-i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
-allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
-nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
-føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
+<p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
+hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
+hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
+litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
+skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
+sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
+Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
+<a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
+forumposting</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
+helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
+Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
+alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
+brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
+men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
+Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
+krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
+<a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
+venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
+problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
+sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
+ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
+Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
+<a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
+er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
+Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
+<a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
+som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
+Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
+til neste gang. En reprap-variant ved navn
+<a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
+kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
+-100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
</div>
<div class="date">
- 13th September 2011
+ 10th April 2009
</div>
<div class="body">
- <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
-opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
-<a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
-stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
-ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
-svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
-løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
-hemmelige valg.</p>
+ <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
+melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
+til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
+ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
+litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
+parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
+<a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
+ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
+etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
-<p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
-hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
-meg:</p>
+<p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
+<a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
+parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>. Mon tro om
+partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
+rettet mot seg.</p>
-<p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
-med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
-dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
-sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
-er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
-Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
-stemmer.</p>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 28th March 2009
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
+jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
+benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
+standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
+nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
+som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
+LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
+Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
+IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
+mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
+om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
+med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
+fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
+LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
+fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
+Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
+mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
+tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
+jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
+LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
+egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
+måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
+fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
+hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
+vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
+bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
-<p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
-avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
-avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
-løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
-gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
-løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
-sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
-har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
-(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
-opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
-person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
-partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
-ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
+<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
+om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
+type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
+standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
+er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
+f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
+oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
+standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
+dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
+enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
+da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
+gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
+for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
+unngå dette dumme.</p>
-<p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
-dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
-hindre dette.</p>
+<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
+enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
+skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
+tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
+kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
+planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
+typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
+- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
-<p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
-ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
-opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
-innbyggerne avgir sin stemme.</p>
+<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
+standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
+dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
+endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
+opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
+et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
+melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
+opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
+De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
+standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
+Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
+offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
+sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
+opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
+fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
+straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
+som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
+er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
+standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
+dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
+spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
+den måten.</p>
-<p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
-County, California hvordan
-<a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
-system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
-arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
-før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
-slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
-Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
-programvare, og tilgjengelig fra
-<a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
+<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
+verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
+slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
+det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
+for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
+hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
+kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
+ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
+sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
+finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
+vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
+gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
+sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
+alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
- </div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
- </div>
- <div class="date">
- 14th September 2011
- </div>
- <div class="body">
- <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
-<a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
-regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger. Det høres for meg ut
-som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
-mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
-jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
-valgsystemet.</p>
+<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
+komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
+ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
+holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
+spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
+Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
+nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
+komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
+av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
</div>
<div class="date">
- 28th October 2011
+ 27th March 2009
</div>
<div class="body">
- <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
-gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
-for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
-av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
-det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
-dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
-FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
-sin egen. Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
-utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
-
-<p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
-Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
-Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
-kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
-Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
-kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
-kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
-kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
-kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
-Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
-og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
-sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
-
-<p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
-kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
-kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
-
-<p><blockquote>
-<pre>
-Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
-To: kontakt@min.kommune.no
-
-Hei,
-
-Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
-til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
-gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
-liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
-kommune-siden.
-
-Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
-ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
-lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
-
-Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
-andre kommuner og fiksgatami.
-Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
-De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
-<a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
-
-F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
-overskriften "Min side / Selvbetjening".
+ <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
+samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
+evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
+vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
+forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
+observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
+vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
+antagelsene som legges til grunn.</p>
-Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
-tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
+<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
+verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
+en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
+jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
+f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
+jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
+etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
+middelalderen.</p>
- 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
- 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
- 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
- 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
- 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
- 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
- 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
- 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
- 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
- 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
- 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
- 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
- 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
- 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
- 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
- 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
- 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
- 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
- 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
- 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
- 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
- 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
- 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
- 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
- 25. Nissedal kommune,
- http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
- 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
- 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
- 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
- 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
- 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
- 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
- 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
- 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
- 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
- 35. Ullensvang Herad,
- http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
- 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
- 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
- 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
- 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
- 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
-</pre>
-</blockquote></p>
+<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
+overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
+virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
+sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
+skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
+på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
+ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
+i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
+lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
+denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
+eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
+Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
+kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
+har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
+dag.</p>
-<p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
-inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
-tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
-implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
-håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
-dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
-fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
-<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
-i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
-Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
+<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
+å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
+(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
+gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
+forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
+er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
+motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
+noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
+er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
+å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
+måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
+virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
+eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
+hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
+vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
+observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
+og matematikk.</p>
+
+<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
+til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
+forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
+vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
+eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
+matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
+disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
+for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
+fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
+skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
+Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
+gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
+velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
+virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
+England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
+skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
</div>
<div class="date">
- 5th November 2011
+ 19th March 2009
</div>
<div class="body">
- <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
-å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
-tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
-innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
-jeg et lite script som fikser jobben.</p>
-
-<p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
-<a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
-og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør <tt>nrk-downloader.sh
-http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
-innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
-http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
-episodene i en serie.</p>
+ <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
+z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
+skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
+z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
+reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
+testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
+fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
+å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
+ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
+å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
+har nok kraft til å få hele akslingen til å
+rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
+annet problem med monteringen så langt. Under testingen
+begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
+reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
+å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller
+muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
+finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
+må strammes skikkelig til før første
+utskrift.</p>
-<p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
-tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
-Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
-at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
-påstanden fra NRKs ansatte om at det er
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
-å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
-meningsløs.</p>
+<p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
+egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
+limingen, som
+<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
+på reprap-wikien</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
+elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
+Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
+fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
+hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
+limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
</div>
<div class="date">
- 9th November 2011
+ 15th March 2009
</div>
<div class="body">
- <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
-det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
-liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
-de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
-den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
-2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
-Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
-Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
-blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
-landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
-
-<p>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
-Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
-til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
-til å overføre min skjerv. Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
-oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
-
-<p>Besøk
-<a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
-til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
-bidra.</p>
-
-<p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
-stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
-til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
-
-<ul>
-
-<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
- bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
- bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
+ <p>Jeg kom over bloggposten
+"<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
+and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
+skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
+forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
+eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
-<li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
- bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 13th March 2009
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
+fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
+Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
-<li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
- Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
+<p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
+Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
+ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
+oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
+vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
+lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
+ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
+interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
+domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
+tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
+ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
+domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
+rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
+publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
-<li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
- om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
- i foreningen Digitalt Personvern</li>
+<p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
+eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
+kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
+Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
+publisert offentlig på web.</p>
-<li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
- vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 12th March 2009
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
+i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
+montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
+til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
+der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
+antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
+en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
+få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
+Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
+er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
+delen jeg mangler på denne.</p>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
- Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
- blogg</li>
+<p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
+min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
+enn meg. Jeg fikk i dag testet
+<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
+motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
+med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
+fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
+beskrevet på
+<a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
+om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
+Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
+Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
+vha. et Google-søk
+<a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
+meg</A> om at en nedgradering
+til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
+0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
+snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
+reprap-en kvikner til.</p>
-<li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
- personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 11th March 2009
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>I går
+<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
+NUUGs videogruppe
+<a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
+standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
+endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
+Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
+kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
+glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
+kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
+Silverlight for å spille av opptakene.</p>
-<li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
- kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
+<p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
+helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
+er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
+rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
+foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
+konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
-</ul>
+<p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
+av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
+religiøst sludder, fra
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
+i jerusalem</a> via
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
+vinklede nyheter</a> til
+<a
+href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
+retorikk</a>, men også fine
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
+om redningsselskapet</a> og
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
+tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
+er
+
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
+i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
+NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
</div>
<div class="date">
- 11th December 2011
+ 6th March 2009
</div>
<div class="body">
- <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
-intervjuer av
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
-
-Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
-som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
-i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
-Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
-er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
-generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
-gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
-etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
-Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
-par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
-prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
-programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
-ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
-og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
-fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
-og foreldre.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
-kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
-føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
-til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
-helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
-OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
-avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
-standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
-LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
-for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
-forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
-på
-<a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
-
-<p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
-vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
-mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
-via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
-gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
-
-<p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
-sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
-demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
-mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
-'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
-forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
-som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
-to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
-mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
-holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
-aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
-eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
-mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
-organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
+ <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
+bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
+gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
+blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
+Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
+glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
+Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
+på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
+i denne sammenhengen.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
</div>
<div class="date">
- 18th January 2012
+ 5th March 2009
</div>
<div class="body">
- <p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
-lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
-men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
-ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
-mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
-<a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>. I dag er jeg
-IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
-<a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
-tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
-grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
-driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
-som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
-Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
-følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i
-beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
-dette ble levert.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
-klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
-funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
-programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
-prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
-
-<p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
-utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
-at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
-klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
-2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
-klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
-med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
-
-<p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
-legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
-tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
-vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
-elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
-dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
-som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
-
-<p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
-Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
-midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
-etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
-starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
-medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
-Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
-det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
-enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
-dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
-nå.</p>
-
-<p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
-og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
-en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
-oss.</p>
-
-<p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
-Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
-når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
-Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
-kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
-programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
-på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
-generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
-at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
-
-<p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
-brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
-ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
-finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
-av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
-hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
-som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
-på hvilket OS man bruker.</p>
-
-<p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
-oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
+ <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
+tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
+2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
+å dømme blir det disse 9:</p>
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+<ul>
-<p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
-Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
-med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
-jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
-fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
+<li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
+ Jon "maddog" Hall</li>
+<li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
+<li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
+ technology used" med Andy Allan </li>
+<li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
+<li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
+<li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
+<li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
+ source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
+ JavaBin-miljøet</li>
+<li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
+<li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
+ Trachtenberg</li>
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+</ul>
-<p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
-bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
-elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
-programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
-begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
-ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
-benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
-hjemme.</p>
+<p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
+forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
+flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
+stort.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
</div>
<div class="date">
- 26th January 2012
+ 15th February 2009
</div>
<div class="body">
- <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
-neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
-(Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
-
-<p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
-vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
-ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
-språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
-av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
-fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
-
-<p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
-debian installer</a> for detaljert status. Jeg har tipset
-<a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
-men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
-
-<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
+ <p>I regi av
+<a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
+startet på
+<a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
+kart over overvåkningskamera i Norge</a>. Bakgrunnen er at det etter
+min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
+finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
+gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
+små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
+har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
+ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
+sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
+fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
+om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
+22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
+alle. Informasjonen registreres direkte inn i <a
+href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
+automatisk over i spesialkartet.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
</div>
<div class="date">
- 7th February 2012
+ 15th February 2009
</div>
<div class="body">
- <p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
-fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
-mere.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
-være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
-prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
-prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
-
-<p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
-Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
-en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
-med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
-det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
-tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
-og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
-at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
-også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
-delta og forme sin egen datahverdag.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
-versjoner.</p>
+ <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
+<a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
+Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
+programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
+stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
+oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
+slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
+gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
+bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
+<tt>insserv</tt>.</p>
-<p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
-svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
-jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
-var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
-fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
-som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
-KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 11th February 2009
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Jeg ble glad for å se under
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
+medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
+fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
+sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
+videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
+kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
+under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
+Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
+webserver og komprimert.</p>
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 3rd February 2009
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
+blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
+hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
+blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
+ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
+tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
+forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
+relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
-<p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
-Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole. Og
-en hel haug andre ved behov :-)</p>
+<p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
+tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
+Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
+blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
+inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
+stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
-<p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
-siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
-gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
-<a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
-på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
-også.</p>
+<p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
+dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
+fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+<p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
+Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
+koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
+optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
+ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
-<p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
-er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
-bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
-prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
-særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
-en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
-bruker.</p>
+<p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
+Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
+plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
+de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
+arbeidet.</p>
-<p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
-oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
-attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
-tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
-vil ha det.</p>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 1st February 2009
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
+<a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge
+trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
+og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
+personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
+får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
+lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
+nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
+å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
+vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
+tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
+sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
+nå får vi se om noen er enig.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
</div>
<div class="date">
- 18th February 2012
+ 1st February 2009
</div>
<div class="body">
- <p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
-høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
-Skolen</a>.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
-prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
-LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
-stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
-norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
-koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
-involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
-familien.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
-kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
-prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
-av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
-av bakgrunn og ferdigheter.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
-pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
-verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
-erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
-bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
-operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men
-hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
-og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
-bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
-Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
-og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+ <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
+patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
+begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
+begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
+for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
+at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
+sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
+<a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
-<p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
-også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
-mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
-gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
-programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
-ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
-til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
-framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
-programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
-selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
+<p>I dag kom jeg over
+<a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
+bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
+privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
+er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
+forteller videre at noen jobber med å skrive
+<a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
+tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
+Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
+privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
+forretningshemmeligheter framover.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
</div>
<div class="date">
- 21st February 2012
+ 31st January 2009
</div>
<div class="body">
- <p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
-høre fra nyvalgt leder i foreningen
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
-Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
-med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
-friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
-åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
-på like vilkår. Nå er det
-<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
-1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
-forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
-med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
-forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
-regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
-gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
-vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
-lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
-kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
-IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
-
-<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
-manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
-kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
-en periode på 5-6 år.</p>
-
-<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
-viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
-nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
-oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
-arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
-nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
-prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
-frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
-gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
-Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
-på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
-enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
-med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
-
-<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
-med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
-LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
-noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
-nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
-rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
-Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
-lisensbetaling til godseid programvare.</p>
-
-<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
-av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
-personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
-Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
-datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
-kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
-som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
-på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
-PC-er.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
-IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
-snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
-arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
-privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
-siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
-rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
-Foundation.</p>
-
-<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
-arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
-interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
-Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
-teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
-Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
-for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
-jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
-
-<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
-underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
-gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
-motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
-hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
-tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
-blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
-fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
-
-<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
-som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
-hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
-boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
-nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
-Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
-Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
-skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
-kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
-Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
+ <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
+og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
+pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
+<a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
+<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
+European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
+<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+<p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
+ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
+arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
+kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
+noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
-<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
-Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
-3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
-finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
-det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
-begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
+<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
+<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
+<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
+definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
+ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
+ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
+fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
+oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+<blockquote>
+<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
-<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
-pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
-enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
-svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
-og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
-anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
-støttetjenester.</p>
+<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
+som følger:</p>
+<ul>
+<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
+stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
+det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
+tid.</li>
+<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
+organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
+beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
+å delta.</li>
+<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
+tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
+bruke den uten begresninger.</li>
+<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
+ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
+<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
+</ul>
+<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
+måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
+produkter basert på standarden.</p>
+</blockquote>
-<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
-Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
-presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
-selges til kommuner.</p>
+<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
</div>
<div class="date">
- 27th February 2012
+ 24th January 2009
</div>
<div class="body">
- <p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
-denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
-passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
-av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
-IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
-Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
-sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
-noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
-Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
-<br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
-hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+ <p>Kom over
+<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
+bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
+Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
+Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
+<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
+Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
+svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
+utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
-<p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
-løsninger.</p>
+<p>Innlegget minner meg på
+<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
+presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
+utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
+se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
+<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
+og
+<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
+oppløsning.</p>
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 22nd January 2009
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>I går publiserte
+<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
+<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
+og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
+Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
+regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
+at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
+en titt på de andre statlige instansene også.</p>
-<p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
-basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
-under dette.</p>
+<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
+henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
+hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
+Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
</div>
<div class="date">
- 2nd March 2012
+ 22nd January 2009
</div>
<div class="body">
- <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
-Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
-overraske over at den så ut til å kjøre
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
-Professional</a>.</p>
+ <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
+ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
+og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
+noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
+var involvert i
+<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
+(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
+"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
+hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
+hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
+hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
+kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
+utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
+kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
+et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
+opphavsrettsloven.</p>
-<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
+<p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
+i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
+ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
+slike lesere.</p>
-<p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
-Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
-I følge Wikipedia og
-<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
-har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en
-ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
-år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
+<p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
+materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
+som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
+for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
+De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
+kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
+bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
+tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
+til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
+gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
+og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
+intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
+eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
-<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
-<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
-Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
+<p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
+For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
+seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
+dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
+for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
+opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
+med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
+til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
+er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
+sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
+utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
+det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
+fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
+rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
+begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
+å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
+de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
+
+<p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
+<a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
+institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i
+dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
+innholdet hvis de endres):</p>
+
+<blockquote><p>Betingelser for bruk av data
+<br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
+eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
+(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
+PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
+dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
+brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
+PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
+opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
+gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
+kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
+kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
+PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
+oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
+uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
+vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
+
+<p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
+tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
+reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
+at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
+resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
+videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
+ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
+strid med kriteriene for Free Software
+<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
+av FSF</a>,
+<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
+Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
+publisert i
+<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
+folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
+ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
+Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
+GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
+og endrer på betingelsene.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
</div>
<div class="date">
- 5th March 2012
+ 15th January 2009
</div>
<div class="body">
- <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
-<a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
-og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
-<a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
-Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
-brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
-18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
-for folkene i Hamar kommune!</p>
-
-<p>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
-tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
-
-<p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
-uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
-
-<p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
-innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
-FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke
-til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
-tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
+ <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
+med en norsk utgave av
+<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
+et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
+rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
+å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En
+testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
+USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
+Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
+finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
+Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
+til ny funksjonalitet.
+<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
+trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
+hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
+kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
+lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
+med dem. Dette blir bra.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
</div>
<div class="date">
- 12th March 2012
+ 8th January 2009
</div>
<div class="body">
- <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
-<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
-versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
-styremedlem i foreningen
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
-Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
-Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
-<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
-prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
-kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
-Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
-<a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
-som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
-veien.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
-som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
-Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
-FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
-eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7
-manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
-slutten.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
-har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
-Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
-offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
-De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
-motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
-admin-siden).</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
-lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
-Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
-så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
-mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
-smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
-kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
-nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
-standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
-maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
-tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
-sette slike krav til leverandørene.</p>
+ <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
+følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
+fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
+verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
+tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
+synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
+er skammelig.</p>
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+<p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
+registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
+kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
+er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
+skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
+intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
+flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
+et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
+totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
+konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
+ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
+arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
+direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
+jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
-<p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
-desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
-programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
-alle programarkivene som finnes.</p>
+<p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
+at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
+henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
+har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
+femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
+i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
+uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
+penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
+vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
+beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
+blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
+den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
+motsatte er bevist.</p>
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+<p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
+når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
+at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
+femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
+Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
+direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
+en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
+kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
+gangen.</p>
-<p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
-/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
-at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
-plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
-mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
-Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
-for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
-som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
-Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
-potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
-nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
-Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
-brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
-integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
-nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
-<a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
-<a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
-<a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
+<p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
+kontanter for noen dager siden.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
</div>
<div class="date">
- 13th March 2012
+ 2nd January 2009
</div>
<div class="body">
- <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
-<a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
-er tilgjengelige allerede og
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
-kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
-endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
-hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
-ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
-tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
-likevel.</p>
+ <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
+<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
+i dag.</p>
+
+<p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
+elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
+sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
+pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
+som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
+lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
+av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
+utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
+skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
+posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
+ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
+
+<p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
+Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
+20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
+fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
+bidra med sin kompetanse. :)</p>
+
+<p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
+før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
+hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
+siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
+slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
+kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
+Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
+feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan
+bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
+når rammen begynner å ta form.</p>
+
+<p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
+ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
+<a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
+Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
+<a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
+påstår det skulle skje i 2008.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
</div>
<div class="date">
- 19th March 2012
+ 26th December 2008
</div>
<div class="body">
- <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
-forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
-Et eksempel er
-<a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
-i Digi</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
-Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
-for diskusjonen har vært undersøkelsen
-<a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
-2011</a>, som bruker informasjon fra
-<a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
-(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
-(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
-hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
-har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
-vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
-opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
-
-<p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
-Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
-andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
-har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
-bekreftet med offentlige kilder.</p>
-
-<p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
-(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
-grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
-koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
-hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
-landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
-notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
-pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
-
-<p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
-flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
-rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
-
-<p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
-feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
-elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0
-elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
+ <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
+<a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
+og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
+endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
+gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
+stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
+kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
+stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
+liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
+byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
+gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk 4, der de
+foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
+kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
+Kleveland laget i sin tid.</p>
-<p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
-Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
+<p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
+med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
+<a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
+og
+<a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
+for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
+skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
+stavekontrollen.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
</div>
<div class="date">
- 27th March 2012
+ 17th December 2008
</div>
<div class="body">
- <p>Næringsminister Trond Giske er av
-<a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
-Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
+ <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
+programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
+reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
+nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
+foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
+har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
+konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
+<a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
+kildekoden er tilgjengelig fra
+<a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
+En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
+men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
+FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
+prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
+"egenutviklet" prosjekt.</p>
-<p><blockquote>
-Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
-større hest”
-</blockquote></p>
+<p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
+Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I
+tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
+lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
+flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var
+irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
+HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
+gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
+en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
+<pre><blockquote><object
+ data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
+ width="100%"
+ height="100%"
+></blockquote></pre></p>
-<p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
-sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
-sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
-wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest,
-men raskere hester.</p>
+<p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
+Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
+distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
+linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
+Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
+Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
+programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
+<a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>. Jeg spurte
+utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
+Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
+heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
-<p>I følge
-<a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
-Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
-aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
-sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner
-<a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
-hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
-kundene ville bedt om raskere hester .</p>
+<p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
+lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
+Eclipse-utvidelse i
+<a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
+betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
+for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
+teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
+interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
+Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
+og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
+fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
+programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
+dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
+av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
+men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
+å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
-<p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
-det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
-Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
+<p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
+og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
+senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
+der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
+ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
+utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
+klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
+med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
+skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
+Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
+programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
+del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
+eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
+personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
+slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
+lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
+gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
</div>
<div class="date">
- 28th March 2012
+ 16th December 2008
</div>
<div class="body">
- <p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
-denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
-mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos
-<a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
-og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
-skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
-
-<p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
-hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
-Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
-det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
-daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
-<a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
-består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
-bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
-Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
-var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
-video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
-forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
-Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
-utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
-var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
-framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
-<a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
-fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
-for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
-vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
-ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
-fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
-alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
-Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
-negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
-kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
-samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
-logistikkproblemer.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
-virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
-det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
-kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
-glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
-siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
-hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
-hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
-nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
-brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
-brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
-samarbeid med andre.
-
-Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
-storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
-å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
-til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
-på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
-mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
-dette for enhver pris.</p>
-
-<p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
-og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
-kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
-utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
-skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
-utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
-sliter med uansett OS.</p>
-
-<p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
-drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
-av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
-skrivere og annen daglig drift.</p>
-
-<p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
-(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
-skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
-pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
-men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
-mer som krydder å regne.</p>
-
-<p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
-mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
-fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
-ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
-får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
-en jungel å bevege seg i.</p>
-
-<p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
-<a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
-ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
-eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
-stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
-Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
-men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
-koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
-ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
-lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
-Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
-bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
-jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
-innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
-som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
-villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
-Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
-diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
-IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
-Bill G sine produkter.
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+ <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
+elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
+Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
+aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
+pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
+bedre denne gangen.</p>
-<p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
-fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
-valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
-gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
-igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
-forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
-konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
-par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
-skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
+<p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
+<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
+har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
+seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
+på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
+med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
+hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
+er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
+jul.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
</div>
<div class="date">
- 30th March 2012
+ 9th December 2008
</div>
<div class="body">
- <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
-sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
-PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
-
-<p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
-landsgjennomsnittet</strong></p>
-
-<p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
-
-<p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
-undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
-Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
-skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
-dårligere enn snittet i landet.</p>
-
-<p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
-landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
-PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
-Nord-Odal:</p>
-
-<p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
-til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
-andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
-pengene."</blockquote></p>
-
-<p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
-at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
-med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
-skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
-Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
-Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
-side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
-PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
-
-<p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
-
-<p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
-skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
-godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
-programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
-studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
-med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
-systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
-til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
-
-<p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
-administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
-eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000
-skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
-Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
-over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
-mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
-Norge og verden.</p>
-
-<p><strong>Om FRiSK</strong></p>
-
-<p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
-dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
+ <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
+i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
+for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
+Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
-<p><strong>Kontaktperson</strong></p>
+<p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
+3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
+STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
+dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
+jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
+snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
+blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
+skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
+steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
+dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
+første. Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
+og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
-<p>Knut Yrvin</p>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2nd December 2008
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
+England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
+kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
+dager, hvis alt går bra.</p>
-<p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
+<p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
+vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
+på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
+bort første pakke.</p>
-<p>Epost: knuty at skolelinux.no
-<br>Mobil: +47 93 479 561</p>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 27th November 2008
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
+at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
+det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
+håpe det går bedre denne gangen.</p>
-<p><strong>Referanser</strong></p>
+<p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
+England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
+lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
+2009</a> i april, så er det greit.</p>
-<p><ul>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 26th November 2008
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
+<a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
+og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
+minnet meg på prosjektet Aros.
+<a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
+lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
+fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
+at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
+pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
- <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
- <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
- <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
- <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
- <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
- <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 24th November 2008
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
+å få min replikator på plass, har jeg som del av
+<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
+3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
+<a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
+bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
+Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
+fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
+Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
+på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
+hjemmelagede utgaven. :)</p>
-</ul></p>
+<p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
+byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
+gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
+fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
+henting. Det var 2008-11-07. Postens sporingssystem forteller at
+pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
+omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
+fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
+håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
</div>
<div class="entry">
<div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
</div>
<div class="date">
- 30th March 2012
+ 4th November 2008
</div>
<div class="body">
- <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 56 kommuner
-som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
-oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
-med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
-Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
-Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
-Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
-Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
-Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
-Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
-Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
-
-<p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
-FiksGataMi.</p>
+ <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
+å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
+forsøk.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
</div>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (3)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (56)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (111)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (96)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (120)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (147)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (21)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (14)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (22)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (193)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (156)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (142)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (120)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (46)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (48)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
+
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (3)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (23)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (32)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (18)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
</ul>
projects / homepage.git / blobdiff