<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
- <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I fjor siden lanserte Bitfactory en
-<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
-tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
-inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
-Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
-tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
-informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
-løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
-API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
-langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
-API-dokumentasjon.</p>
-
-<p>Utrolig nok er det i følge
-<a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
-Næringsliv</a> og
-<a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
-Dagbladet</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
-telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
-på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
-samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
-<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
-og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
-oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
-bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
-
-<p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
-Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
-tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
-forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
-trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
-www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
-av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
-
-<p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
-
-<p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
-
-<p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
-tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
-Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
-pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
-siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
-til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
-scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>. Den første verdien
-konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
-konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
-
-<p><b>GetXMLDatabase</b></p>
-
-<p><tt>echo password=X43uP9KS_3ZqR | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
-<p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
-
-<p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
-password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
-genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
-ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
-bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
-ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
-
-<pre>
-&lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
-&lt;STASJONSDATABASE&gt;
-&lt;STASJON&gt;
-&lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
-&lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
-&lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
-&lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
-&lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
-&lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
-&lt;/STASJON&gt;
-&lt;STASJON&gt;
-&lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
-&lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
-&lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
-&lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
-&lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
-&lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
-&lt;/STASJON&gt;
-[...]
-&lt;STASJON&gt;
-&lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
-&lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
-&lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
-&lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
-&lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
-&lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
-&lt;/STASJON&gt;
-&lt;/STASJONSDATABASE&gt;
-</pre>
-
-<p><b>GetBanStatus</b></p>
-
-<p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
-
-<p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
-tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
-bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
-kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
-blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
-ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO'
-for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
-returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
-
-<p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
-
-<p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
-
-<p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
-bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
-kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
-settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
-day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
-det skal hentes ut informasjon.</p>
-
-<p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
-enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
-Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:</p>
-
-<table>
-<tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
-<tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
-<tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
-<tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. </td></tr>
-<tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
-<tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.</td></tr>
-<tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
-<tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
-<tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
-<tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
-<tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
-<tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
-<tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
-<tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
-</table>
-
-<p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
-deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
-disel.</p>
-
-<p><b>PriserVedStasjon</b></p>
-
-<p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
-
-<p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
-Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
-ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
-intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
-
-<p><b>AllePriser</b></p>
-
-<p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
-
-<p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
-priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
-Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en
-dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
-en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
+ <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I am currently working on a
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
+to translate</a> the book
+<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
+to Norwegian. And the source we base our translation on is the
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
+allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
+this to work well the docbook source document need to be properly
+tagged. The source files of this project is available from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
+
+<p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
+no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a
+docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
+well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
+for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a
+well tagged English version (our source document), and make it a lot
+easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want
+to help, please get in touch with me or fork the github project and
+send pull requests with fixes. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
+«<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
+"free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>». Men det er
+ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
+gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
+programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
+går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
+med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
+av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
+oversettelse.</p>
+
+<p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
+fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir
+oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
+"fri bar"».</p>
+
+<p>Noen som har bedre forslag?</p>
+
+<p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
+begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
+<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
+lille folder om temaet</a>.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
+det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
+Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
+og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
+representanter fikk en norsk utgave av boken
+<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
+som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
+prioritere utvikling i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
+stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
+ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
+bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
+sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
+fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
+i debatten.</p>
+
+<p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
+trykking med en av de mange
+<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
+forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
+til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
+oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
+publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
+<a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
+Newth</a> og
+<a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
+Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
+forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
+<a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
+trykketjenester til prosjektet.</p>
+
+<p>Jeg har satt opp
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
+Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
+fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
+oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
+kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
+oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
+oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
+byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
+teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
+igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
+til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
+boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
+oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
+høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
+konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
+gjennomføre oversettelsen.</p>
+
+<p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169
+stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
+bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
+følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
+det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
+så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400
+sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
+ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
+sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
+porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
+
+<p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
+og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
+slik at du kan oppdatere direkte.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</guid>
- <pubDate>Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200</pubDate>
- <description><p>In 2003, a German teacher showed up on the
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
-mailing list with interesting problems and reports proving he setting
-up Linux for a (for us at the time) lot of pupiles. His name was Ralf
-Gesellensetter, and he have been an important tester and contributor
-since then, helping to make sure the
+ <title>Debian Edu interview: George Bredberg</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 9 Jul 2012 00:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>The <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
+Skolelinux</a> project have users all over the globe, but until
+recently we have not known about any users in Norway's neighbour
+country Sweden. This changed when George Bredberg showed up in March
+this year on the mailing list, asking interesting questions about how
+to adjust and scale the just released
<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
-Squeeze</a> release became as good as it is..</p>
+Wheezy</a> setup to his liking. He granted me an interview, and I am
+happy to share his answers with you here.</p>
<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-<p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
-Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12
-years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
-also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
-O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of
-our computer network.</p>
-
-<p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
-spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
-(4 months).</p>
+<p>I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at
+the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational
+background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a
+"folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups. In
+Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master
+in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I
+just like to study how humans and technology interact and that is my
+perspective when working with IT.</p>
<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
project?</strong></p>
-<p>We had tried different Linux based school servers, when members of
-my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
-very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
-("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given
-to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
-months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
-(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more
-than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
-our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
-approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
-locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite
-a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
-(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
-one more reason to stick to Skolelinux.</p>
+I have followed the Skolelinux project for quite some time by
+now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some
+time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be
+a complete solution for schools with necessary tools integrated. When
+K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more
+seriously into Skolelinux instead.
<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
Edu?</strong></p>
-<p>Debian driven, you are given all the advantages of a community
-project including well maintained updates. Once, you are familiar with
-the network layout, you can easily roll out an entire educational
-computer infrastructure, from just one installation media. As only
-free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
-up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
-labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your
-administration costs tend towards zero.</p>
+The big point of Skolelinux to me is that it is a complete
+distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows
+integration tools and so forth already configured, saving an
+administrator a lot of time and headache. We were using another Linux
+based thin-client system called Thinlinc, that has served us very
+well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better
+when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is
+showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to
+mix thin clients with workstations, since the user settings will be the
+same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by
+setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the
+workstations, because they will be different from the ones used on the
+thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very
+convenient since a school today often need to use a class room
+projector showing videos in full screen. That is easily done with a
+small integrated media computer running as a diskless workstation. You
+have only two installs to update and configure. One for the thin
+clients and one for the workstations. Also saving a lot of time. Our
+old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very
+nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it
+comes to updating multimedia support and multimedia programs (even
+such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is
+quicker to update.
<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
Edu?</strong></p>
-<p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this
-might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
-budget might buy new hardware with components that are not yet
-supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
-office packages or desktop environments. These schools have the
-option to run Debian testing or other distributions - if they have the
-capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles
-include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
-power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
-within the new setting of the version to come. During this process,
-the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
-i.e. harder to understand for novices.</p>
+<p>Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example
+we use old HP terminals as thinclients, and two times already this
+year (2012) the updates you get from the repositories has stopped
+sound from working with them. It's a kernel/ALSA issue. So you have
+to be more careful properly testing the updates before you run them in
+a production environment. This has never happened with CentOS.</p>
+
+<p>I also would like to be able to set my own domain-settings at
+install time. In Skolelinux they are kind of hard coded into the
+distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration.
+That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem.
+Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs
+to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and
+support for single-sign on. That will make the transition to free
+software easier, because you can keep the applications you really
+need. No support will make it impossible if you work in a school where
+some applications can't be open source. As for us we really need to
+run Adobe InDesign in our journalist classes. We run a journalist
+education, and is one of the very few non university ones that is ok:d
+by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association). Our
+education gives the pupils the right of membership there, once they
+are done. This is important if you want to get a job.</p>
+
+<p>Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and
+magazines. We used Quark Express before, but they seem to loose there
+market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource
+world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according
+to the teacher. I think it would be possible to use it, because they
+are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to
+edit and compile a newspaper. But politically at our school we are not
+there yet. And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.</p>
+
+<p>We used even a windows program for sound editing when it comes to
+the radio-journalist part. The year to come we are going to try
+Audacity. That software has the same kind of limitations compared to
+Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have
+tried Ardour also, but that instead is more like a music studio
+program, not intended for the kind of editing taking place in a radio
+studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only
+want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise. Those
+things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You
+have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old
+fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from
+one channel to another, which is a thing that you do frequently
+because you often find yourself needing to rearrange parts of the
+sound file.</p>
+
+<p>So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we
+will try. The problem is the students have certain expectations when
+they start an education towards a profession. So the programs has to
+look and feel professional. Good thing with radio, there are many
+programs out there, that radio studios use, so its not as standardised
+as Newspaper editing. That means, it does not really matter what
+program they learn, because once they start working they still have to
+learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn
+the editing part without to much focus on a specific software.</p>
<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-<p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
-KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
-PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p>
+<p>Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days. I use almost
+only open source software, and preferably Linux based. When it comes
+to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;)
+)</p>
<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
get schools to use free software?</strong></p>
-<p><ol>
-
-<li>Support computer science as regular subject in schools to make
-people really "own" their hardware, to make them understand the
-difference between proprietary software products, and free software
-developing.</li>
-
-<li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools
-there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
-licenses), so schools won't benefit from any savings here. This
-privilege is left to private schools which have consequently a large
-share among German Skolelinux schools.</li>
-
-<li>Get free software in the seminars where would-be teachers are
-trained. In many cases, teachers' software customs are respected by
-decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li>
-
-<li>Don't stick to free software as to be run natively. Everybody uses
-free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
-general concept should get expanded to free educational content to be
-shared world wide (school books e.g.).</li>
-
-<li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
-office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't
-need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li>
-
-<li>Talk about the difference between freeware and free software.</li>
-
-<li>Spread free software, or even collections of portable free apps
-for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
-Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And
-keep sending documents in ODF formats.</li>
-
-</ol></p>
+<p>To get schools to use free software there has to be good open
+source software that are windows based, to ease the transition. But
+it's also very important that the multimedia support is working
+flawlessly. The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever
+will create problems when it comes to both teachers and
+students. Economy are also important for schools, so using thin
+clients, as long as they have good multimedia support, is a very good
+idea. It's also important that the open source software works even for
+the administration. It's hard to convince the teachers to stick with
+open source, if the principal has to run Windows. It also creates a
+problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that
+will create a difference in "status" between classes, so a good
+support for running windows applications via the thin client (Linux)
+desktop is essential. At least at our school, where we have mixed
+level of educations, from high-school to journalist-school.</p>
+
+<p>Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three
+useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN
+article <a href="https://lwn.net/Articles/481607/">Radio station
+management with Airtime</a>,
+<a href="http://www.sourcefabric.org/en/airtime/">Airtime</a> which
+claim to be a Free open source radio automation software and
+<a href="http://www.rivendellaudio.org/">Rivendell</a> which claim to
+be complete radio broadcast automation solution. All of them seem
+useful to the aspiring radio producer.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>The cost of ODF and OOXML</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
- <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
-claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
-government. I just sent him an email to let him know that his
-assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
-blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
-
-<p><blockquote> <p>Hi. I just noted your
-<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
-comment:</p>
-
-<p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
-with the help of Google Translate I can't find any figures about the
-savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
-Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
-it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
-</blockquote></p>
-
-<p>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
-the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
-and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
-at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
-will be so costly, is based on the assumption that this mean every
-existing document need to be converted from one of the MS Office
-formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
-ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
-10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
-reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
-receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
-would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
-of wasted effort.</p>
-
-<p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
-transfer the original files from MS Office instead of spending 10
-minutes converting to ODF. :)</p>
-
-<p>See
-<a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
-and
-<a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
-for background information. Norwegian only, sorry. :)</p>
-</blockquote></p>
+ <title>Why do schools waste money on IT?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_do_schools_waste_money_on_IT_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_do_schools_waste_money_on_IT_.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 8 Jul 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>In the Debian Edu / Skolelinux project, we have realised that one
+of the major blockers for the project success is the purchasing skills
+in schools and municipalities. We provide what the happy users of
+Debian Edu / Skolelinux say they need and to a lower cost than the
+alternatives, and yet so few schools decide to use our solution. I
+was pleased to discover the same observation done by mySociety and Tom
+Steinberg in his blog post
+"<a href="http://www.mysociety.org/2012/06/19/can-you-recognize-the-million-pound-chair/">Can
+you recognize the million pound chair?</a>". Read it and weep for the
+spending of your tax money.</p>
+
+<p>Of course there are other factors involved as well, like our
+projects bad marketing skills and the Linux community fragmentation
+causing worry with the people on the outside, so we as a project need
+to keep working hard to gain users, but it is a up-hill battle when
+public decision makers are unable to understand computer system
+purchases.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
- <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
-standardkatalog v3.1 blitt
-<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
-på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
-<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
-uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
-er
-<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
-fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
-med sin blinde kone blant annet
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
-høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
-
-<p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
-skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
-grunnlag:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Bruk av fri programvare
-
-<p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
-<a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
-sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
-generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
-universelt utformet."</p>
-
-<p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
-for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
-universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
-Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
-eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
-syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
-
-<p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
-kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
-og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
-ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
-fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
-har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
-bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
-utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
-programvareleverandør/produsent.</p>
-
-<p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
-for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
-ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
-
-<p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
-brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
-grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
-programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
-leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
-utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
-hjelpemiddelprogramvare.</p>
+ <title>Free Timetabling Software - nice free software</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Timetabling_Software___nice_free_software.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Timetabling_Software___nice_free_software.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 7 Jul 2012 09:50:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Included in <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
+Skolelinux</a> is a large collection of end user and school specific
+software. It is one of the packages not installed by default but
+provided in the Debian archive for schools to install if they want to,
+is a system to automatically plan the school time table using
+information about available teachers, classes and rooms, combined with
+the list of required courses and how many hours each topic should
+receive. The software is
+
+<a href="http://lalescu.ro/liviu/fet/">named FET</a>, and it provide a
+graphical user interface to input the required information, save the
+result in a fairly simple XML format, and generate time tables for
+both teachers and students. It is available both for
+<a href="http://lalescu.ro/liviu/fet/download.html">Linux, MacOSX and
+Windows</a>.</p>
+
+<p>This is <a href="http://lalescu.ro/liviu/fet/features.html">the
+feature list</a>, liftet from the project web site:</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
-kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
-være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
-fungerer fint også for blinde.</p>
+<p><ul>
-<p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
-"<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
-State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
-utmerket for blinde.</p>
-</description>
- </item>
+ <li>FET is free software, licensed under the GNU GPL v2 or later.
+ You can freely use, copy, modify and redistribute it </li>
- <item>
- <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
- <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
- <description><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
-musiker og mannen bak
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
-i Rosegarden</a>
-(<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
-utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
-intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
-Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
-gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
-ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
-etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
-ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
-forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
-ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
-ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
-musikkundervisning.</p>
-
-<p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
-programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
-
-<p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
-falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
-Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
-dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
-av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
-dette operativsystemet.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
-havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
-Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
-Skolelinuxprosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
-geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
-gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
-PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
-de har 512 MB RAM eller mer.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
-å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
-blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
-
-<p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
-programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
-<a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
-<a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
-noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
-ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
-jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
-for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
-plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
-ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
-kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
-opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
-
-<p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
-fullført en ønsket oppgave.</p>
-
-<p>Eksempel:</p>
-
-<p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
-annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
-oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
-Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
-et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
-og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
-
-<p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
-innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
-dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
-
-<p>Det programmet jeg har best erfaring til er
-<a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
-også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
-
-Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
-bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
-disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
-lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
-til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
-lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
-det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
-maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
-k3b, openttd og libreoffice.
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
-og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
-fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
-alternativer.
-</description>
- </item>
+ <li>Localized to en_US (US English, default), ar (Arabic), ca
+ (Catalan), da (Danish), de (German), el (Greek), es (Spanish), fa
+ (Persian), fr (French), gl (Galician), he (Hebrew), hu
+ (Hungarian), id (Indonesian), it (Italian), lt (Lithuanian), mk
+ (Macedonian), ms (Malay), nl (Dutch), pl (Polish), pt_BR
+ (Brazilian Portuguese), ro (Romanian), ru (Russian), si (Sinhala),
+ sk (Slovak), sr (Serbian), tr (Turkish), uk (Ukrainian), uz
+ (Uzbek) and vi (Vietnamese) (incompletely for some languages)
+ </li>
- <item>
- <title>ColorHug - USB and free software based screen color calibration</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</guid>
- <pubDate>Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>In january, I
-<a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered
-the ColorHug</a>, a USB dongle from
-<a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate
-the color on a computer screen. The software required is
-<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included
-in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next
-batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the
-opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the
-delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
-should go in the mail on monday. :)</p>
-
-<p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended
-colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
-drivers. :)</p>
+ <li>Fully automatic generation algorithm, allowing also
+ semi-automatic or manual allocation</li>
+
+ <li>Platform independent implementation, allowing running on
+ GNU/Linux, Windows, Mac and any system that Qt supports </li>
+
+ <li>Flexible modular XML format for the input file, allowing editing
+ with an XML editor or by hand (besides FET interface)</li>
+
+ <li>Import/export from CSV format</li>
+
+ <li>The resulted timetables are exported into HTML, XML and CSV
+ formats </li>
+
+ <li>Flexible students structure, organized into sets: years, groups
+ and subgroups. FET allows overlapping years and groups and
+ non-overlapping subgroups. You can even define individual students
+ (as separate sets)</li>
+
+ <li>Each constraint has a weight percentage, from 0.0% to 100.0%
+ (but some special constraints are allowed to have only 100% weight
+ percentage)</li>
+
+ <li>Limits for the algorithm (all these limits can be increased on
+ demand, as a custom version, because this would require a bit more
+ memory):
+ <ul>
+ <li>Maximum total number of hours (periods) per day: 60</li>
+ <li>Maximum number of working days per week: 35</li>
+ <li>Maximum total number of teachers: 6000</li>
+ <li>Maximum total number of sets of students: 30000</li>
+ <li>Maximum total number of subjects: 6000</li>
+ <li>Virtually unlimited number of activity tags</li>
+ <li>Maximum number of activities: 30000</li>
+ <li>Maximum number of rooms: 6000</li>
+ <li>Maximum number of buildings: 6000</li>
+ <li>Possibility of adding multiple teachers and
+ students sets for each activity. (it is possible
+ also to have no teachers or no students sets for an
+ activity)</li>
+ <li>Virtually unlimited number of time constraints</li>
+ <li>Virtually unlimited number of space constraints</li>
+ </ul></li>
+
+ <li>A large and flexible palette of time constraints:
+ <ul>
+ <li>Break periods</li>
+ <li>For teacher(s):
+ <ul>
+ <li>Not available periods</li>
+ <li>Max/min days per week</li>
+ <li>Max gaps per day/week</li>
+ <li>Max hours daily/continuously</li>
+ <li>Min hours daily</li>
+ <li>Max hours daily/continuously with an activity tag</li>
+
+ <li>Respect working in an hourly interval a max number of
+ days per week</li>
+ </ul></li>
+ <li>For students (sets):
+ <ul>
+ <li>Not available periods</li>
+ <li>Begins early (specify max allowed beginnings at second hour)</li>
+ <li>Max gaps per day/week</li>
+ <li>Max hours daily/continuously</li>
+ <li>Min hours daily</li>
+ <li>Max hours daily/continuously with an activity tag</li>
+
+ <li>Respect working in an hourly interval a max number of
+ days per week</li>
+ </ul></li>
+ <li>For an activity or a set of activities/subactivities:
+ <ul>
+ <li>A single preferred starting time</li>
+ <li>A set of preferred starting times</li>
+ <li>A set of preferred time slots</li>
+ <li>Min/max days between them</li>
+ <li>End(s) students day</li>
+ <li>Same starting time/day/hour</li>
+ <li>Occupy max time slots from selection (a complex and
+ flexible constraint, useful in many situations)</li>
+ <li>Consecutive, ordered, grouped (for 2 or 3 (sub)activities)</li>
+ <li>Not overlapping</li>
+ <li>Max simultaneous in selected time slots</li>
+ <li>Min gaps between a set of (sub)activities</li>
+ </ul></li>
+ </ul></li>
+
+ <li>A large and flexible palette of space constraints:
+ <ul>
+ <li>Room not available periods</li>
+ <li>For teacher(s):
+ <ul>
+ <li>Home room(s)</li>
+ <li>Max building changes per day/week</li>
+ <li>Min gaps between building changes</li>
+ </ul>
+ </li>
+
+ <li>For students (sets):
+ <ul>
+ <li>Home room(s)</li>
+ <li>Max building changes per day/week</li>
+ <li>Min gaps between building changes</li>
+ </ul>
+ </li>
+ <li>Preferred room(s):
+ <ul>
+ <li>For a subject</li>
+ <li>For an activity tag</li>
+ <li>For a subject and an activity tag</li>
+ <li>Individually for a (sub)activity</li>
+ </ul>
+ </li>
+
+ <li>For a set of activities:
+ <ul>
+ <li>Occupy a maximum number of different rooms</li>
+ </ul>
+ </li>
+ </ul>
+ </li>
+</ul></p>
+
+<p>I have not used it myself, as I am not involved in time table
+planning at a school, but it seem to work fine when I test it. If you
+need to set up your schools time table, and is tired of doing it
+manually, check it out.
+
+A quick summary on how to use it can be found in
+<a href="http://marvelsoft.co.in/wp/2012/03/generate-timetable-for-state-cbse-icse-igcse-schools-free/">a
+blog post from MarvelSoft</a>. If you find FET useful, please provide
+a recipe for the Debian Edu project in the
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu#Howtos">Debian Edu HowTo
+section</a>.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
- <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
-<a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
-nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
-da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
-eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
-deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
-"<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
-= uinteressant"</a>.</p>
-
-<p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
-til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
-Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
-er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
-teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
-
-<p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
-standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
-Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
-ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
-IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
-interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
-et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
-har i dag fokus på Linux.</p>
+ <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I føljetongen om H.264
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
+jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
+hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
+MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
+og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
+<br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
+<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
+<br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
+<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
+
+<p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
+office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
+
+<p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
+AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
+the License is provided as a convenience and for informational
+purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
+provided by MPEG LA may be used.</p>
+
+<p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
+according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
+is very easy to search.</p>
+
+<p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
+assistance, please let me know.</p>
+
+<p>Kind regards,</p>
+
+<p>Sidney A. Wolf
+<br>Manager, Global Licensing
+<br>MPEG LA</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
+et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
+som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
+fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
+opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
+<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
+<br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
+<br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
+<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>Thank you for your reply.</p>
+
+<p>[Sidney Wolf]
+<br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
+<br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
+<br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
+<br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
+<br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
+
+<p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
+Internet address of the licensing document was to ensure I could
+publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
+in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
+the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
+is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
+others to read?</p>
+
+<p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
+<br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
+<br>&gt; it is very easy to search.</p>
+
+<p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
+list of Licensees. I do not know the name of all companies and
+organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
+Norwegian ones on that list.</p>
+
+<p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
+<br>&gt; please let me know.</p>
+
+<p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
+
+<p>--
+<br>Happy hacking
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
+mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
+i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
+
+<p><blockquote>
+<p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
+<br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
+<br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
+<br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
+<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
+
+<p>Thank you for your reply.</p>
+
+<p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
+asking our permission to publish the electronic copy of the License in
+advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
+electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
+please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
+website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
+their further reference.</p>
+
+<p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
+standing on our website according to each program. Due to the large
+volume of Licensees, it would be administratively impractical to
+provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
+afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
+
+<p>Kind regards,</p>
+
+<p>Sidney A. Wolf
+<br>Manager, Global Licensing
+<br>MPEG LA</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
+setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
+been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
+Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
+og lokalisere en kopi fra 2007 av
+<a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
+mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
+avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
+har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
+
+<p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
+MPEG-LA.</p>
+
+<p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
+klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
+interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
+"<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
+answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>. Anbefales!</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Debian Edu interview: Jürgen Leibner</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</guid>
- <pubDate>Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
-publish another interview with the people behind
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
-This time it is one of our German developers, who have helped out over the
-years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
-details get right before release.
+ <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
+en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
+inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
+til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
+Postjournal</a>.
+<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
+ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
+jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
+
+<table border="1">
+<tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
+<tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
+</table>
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+<p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
+den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
+og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
+et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
+postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
-<p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
-Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as
-certified engineer in the department for plant design and layout of an
-international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a
-certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
-documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year
-I will manage the department of technical documentation at a
-manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
+<p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
-<p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
-it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
-home since 2006.</p>
+<p><blockquote>
+<p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
+<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
+Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
+postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
+Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
-<p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
-daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
-middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
-him to get them booting. That was seen by the school director and she
-asked me if I would like to manage that the school gets all that old
-computers in use. I answered: "Yes".</p>
-
-<p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
-running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
-gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
-network. I did my work at school without being payed in my spare time
-and with a lot of fun. About one year later the school was connected
-to Internet and a local area network was installed in the school
-building. That was the time to have a server and I knew it must be a
-Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
-being able to do this in a transparent and economic way, without extra
-costs for things like licence and software. So I searched for a
-school server system running under Linux and I found a couple of
-people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
-prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I
-managed the IT of that school until the municipal authority took over
-the IT management and centralised the services for all schools in
-Bielefeld in December of 2006.</p>
+<hr/>
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
+<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
-<p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
-for me as today.</p>
+<p>Hei</p>
-<p>In the past there were advantages like:</p>
+<p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
+oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
+og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
+vi til OEP 1 gang i uken.</p>
+</blockquote></p>
-<p><ul>
+<p><strong>Medietilsynet</strong></p>
+<p><blockquote>
+<p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
-<li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
-they had little money to spent for computers and software.</li>
+<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
+Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
+leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
+til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
+leveringfrekvens?</p>
-<li>It has a licence which grands all rights to use it without
-cost.</li>
+<hr>
+<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
-<li>It was more able to fit all requirements of a server system for
-schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
-clients because of it's preconfigured overall concept of being a
-infrastructure solution and community for schools, not only a
-server</li>
+<p>Hei!</p>
-<li>I was able to configure the server to the needs of the
-school.</li>
+<p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
+tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
+løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
+leveringsfrekvens.</p>
+</blockquote></p>
-</ul></p>
+<p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
+<p><blockquote>
+<p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
+<br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
-<p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
-came up in this way:</p>
+<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
+Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
+postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor
+ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
+Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
-<p><ul>
+<hr/>
-<li>Most schools here do have money to buy hardware and software
-now.</li>
+<p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
+<br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
-<li>They are today mostly managed from central IT departments which
-have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
-because they are to close to Microsoft ideology.</li>
+<p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
+institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
+dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
+gikk tapt.</p>
-<li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
-management I feel more able to manage the daily tasks than with the
-interfaces used in the past.</li>
+<p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
-<li>It is more modular than in the past and fits even better to the
-different needs.</li>
+<hr/>
+<p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
+<br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
-<li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
+<p>Hei!</p>
-<li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
-world and so the community, which is an very important part I think,
-is sharing knowledge and minds.</li>
+<p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
+forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
+OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den
+etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
+journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
+offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
+tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
+offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
+gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
+plass de manglende journalene.</p>
-<li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
-solved today by Debian Edu. </li>
+</blockquote></p>
-</ul></p>
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
+<p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
+<p><blockquote>
+<p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
-<p><ul>
+<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
+Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
+Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
+Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
+fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
-<li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
-their product portfolio for serving schools with concepts or even
-whole municipality areas.</li>
+<hr/>
-<li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
-enough lobbyists which promote free and open software to
-politicians.</li>
+<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
-<li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
+<p>Hei,</p>
-</ul></p>
+<p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
+uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
+</blockquote></p>
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+<p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
+<p><blockquote>
+<p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
+<br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
-<p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
-computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
-use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
-KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
-need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt,
-screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
-<p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
-and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
-rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
-with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
-and the whole family. I probably forgot something.</p>
+<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
+Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
+Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
+siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og
+avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
+leveringfrekvens?</p>
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
+<hr>
+
+<p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
+<br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
+
+<p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
-<p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
-Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
-countries and areas all over the world.</p>
+<p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
+
+<p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
+(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
+stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
+
+<p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
+ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
+har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
+kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
+bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
+
+<p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
+alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
+det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
+at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
- <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I går ble jeg kontaktet på epost av
-<a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
-jeg hadde noen kommentarer til
-<a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
-pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
-kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
-sitater i
-<a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
-dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
+ <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
+ <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
+spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
+er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
<p><blockquote>
-<p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
-
-<p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
-medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
-at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
-oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
-felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
-
-<p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
-nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
-forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
-bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
-fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
-nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
-tillatelse fra det offentlige.</p>
-
-<p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
-Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
-sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
-med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
-mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
-har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
-båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
-på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
-til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
+<p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
+<br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
+ postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
+<br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
+
+<p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
+Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
+1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
+
+<p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
+tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
+opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
+pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
+kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
+uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
+NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
+konsesjonen.</p>
+
+<p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
+administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
+NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
+spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
+
+<p>Mvh</p>
+
+<p>Arve Lindboe</p>
+
+<p>rådgiver,
+<br>Medietilsynet</p>
</blockquote></p>
+
+<p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
+krypteringen av Frikanalen.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Cutting it short - and picking the right tool for the job</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html</guid>
- <pubDate>Mon, 30 Apr 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p><!-- IMG_5869.JPG -->
-<img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/panasonic-er-1611.jpeg"></p>
-
-<p>I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a
-common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway.
-But the last ones have not really been up to the task. My last
-cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the
-time, and cutting my head took forever. And the one before that did
-not work very well either. We have looked for something better for a
-while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we
-discovered that there are indeed better tools available. But these
-are not marketed and sold to "regular consumers". The hair saloons
-can get them through their suppliers, but their suppliers only sell
-companies. The models they sell, are very different from the ones
-available from Elkjøp and Lefdal. The main difference is their
-efficiency. It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40
-minutes required by my impotent Braun. The hairdresser I visited had
-a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the
-producer. But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.</p>
-
-<p>The next step was to find somewhere to buy it. This was not
-straight forward. The list of suppliers I got from the hairdresser
-did not want to sell anything to me. But searching for the model on
-the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for
-around NOK 4000,-. This was a bit much. We kept searching and
-finally found a Danish supplier
-<a href="http://nicehair.dk/panasonic-er-1611-professionel-hartrimmer.html">selling
-it for around NOK 1800,-</a>. We ordered one, and it arrived a few
-days ago.</p>
-
-<p>The instructions said it had to charge for 8 hours when we started
-to use it, so we left it charging over night. Normally it will only
-need one hour to charge. The following evening we successfully tested
-it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair
-cutter. The ones we have used until now have been hair cutter
-toys.</p>
+ <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
+project (Norwegian version of
+<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
+<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
+a problem with the municipalities using
+<a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>. When FiksGataMi send a
+problem report to the government, the email From: address is set to
+the address of the person reporting the problem, while envelope sender
+is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
+sure the municipality send any replies to the person reporting the
+problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
+This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
+Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
+send an automatic reply to report that the message has been received,
+and this message is sent to the envelope sender and not the address in
+the From: header.</p>
+
+<p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
+request-tracker instance instead of to the person reporting the
+problem. We can not really change the envelope sender address, as
+this would make it impossible for us to discover when there are
+problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
+contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
+to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
+behaviour.</p>
+
+<p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
+to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
+messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
+But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
+differently. Anyone know? Please let us know at
+<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
+(at) nuug.no</a>.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff