Generated.

[homepage.git] / blog / Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html

diff --git a/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html b/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
index 8e17f5e56b6f57a0dc974fd10fe595f1c4b46267..4225597de041fd174d435f75306d4a8db6191fcf 100644 (file)
--- a/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
+++ b/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
@@ -18,7 +18,7 @@
 
  <div class="entry">
   <div class="title">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</div>
-  <div class="date">2011-07-27 11:00</div>
+  <div class="date">2011-07-27 08:50</div>
   <div class="body">
 <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
 personer er en tidligere styreleder i
@@ -51,7 +51,7 @@ kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
 
 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 
-<p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på feks
+<p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
 utfordringer.</p>
@@ -63,9 +63,9 @@ last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
 løsningen.</p>
 
 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
-skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en skolelinux
-løsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de forskjellige
-installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
+skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
+skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
+forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
@@ -102,8 +102,9 @@ også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
-Kontact, Kopete, Amarok, Gramps, Kate, ssh, bash, rsync, backuppc
-m.m.</p>
+Kontact, Kopete, Amarok,
+<a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
+rsync, backuppc m.m.</p>
 
 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
@@ -122,13 +123,13 @@ programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
 
 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
-må tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter skal
-gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
+må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
+skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
-i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
+i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske