<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 27 Mar 2013 09:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
+novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>. I dag ble
+utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
+Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
+
+<p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
+informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
+
+<p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
+å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
+(og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
+1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
+samme år.</p>
+
+<p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
+spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
+2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
+minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
+
+<p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
+leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
+upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
+unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
+mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
+liker..."</p>
+
+<p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
+IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
+tankekors.</p>
+
+<p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
+frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
+novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
+
+<p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
+lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
+fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
+eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
+beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
+andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
+tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
+søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
+mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
+lovlig vis.</p>
+
+<p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
+en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
+lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
+og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
+medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
+lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
+til dette.</p>
+
+<p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
+informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
+full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
+ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
+individets frihet og integritet.</p>
+
+<p>Du finner novellen her:
+<br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
+
+<p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
+finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
+txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
+bidragsytere til dette er velkommen.</p>
+
+<p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
+
+<p>Thomas Gramstad
+<br>thomas@efn.no
+<br>4817 6875</p>
+
+<hr>
+
+<p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
+nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
+åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
+styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
+<br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
+tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
+sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
+opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
+hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
+kommersiell bruk.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>Change the font, save the world (and save some money in the process)</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Change_the_font__save_the_world__and_save_some_money_in_the_process_.html</link>
font you use when printing.</p>
<p>Three years ago,
-<a href="http://arstechnica.com/business/2010/04/last-year-printer-comparison-website/">Arts
+<a href="http://arstechnica.com/business/2010/04/last-year-printer-comparison-website/">Ars
Technica</a> reported how the University of Wisconsin-Green Bay
changed their default front from
<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Arial">Arial</a> to
Gothic</a> to save money. The Century Gothic font uses 30% less toner
than Arial to print the same text. In other word, you could cut your
toner costs by 30% (or actually, increase your toner supply life time
-by 30%, by simply changing the default font used in your prints.</p>
+by more than 30%, by simply changing the default font used in your
+prints.</p>
<p>But it is not quite obvious how much one will safe by switching.
The University of Wisconsin-Green Bay said it used $100,000 per year
depend on the documents printed.</p>
<p>But it is definitely something to consider, if you want to reduce
-the amount of trash, decrease the amount of toner used in the world
+the amount of trash, decrease the amount of toner used in the world,
and save some money in the process.</p>
</description>
</item>
</description>
</item>
- <item>
- <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</guid>
- <pubDate>Fri, 22 Feb 2013 08:10:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
-samlet et nytt intervju med en av folkene i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
-Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
-epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
-<a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>. Uno IT er eit lite firma som
-drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
-Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
-er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
-server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
-maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
-vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
-har eg hatt i forbindelse med drifting av
-<a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
-grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
-hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
-driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
-fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
-hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
-interesse for prosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
-mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
-klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
-hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
-sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
-mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
-system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
-Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
-som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
-Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
-ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
-at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
-utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
-for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
-program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
-OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
-fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
-Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
-sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
-må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
-med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
-mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
-opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
-versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
-må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
-dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
-kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
-viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
-bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
-mot desse fagsystema.</p>
-
-<p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
-lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
-men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff