Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 592436ecd47b1f6d08dc639e4994da8d3e6470cf..95b1fe2b5189b9c70e9d40492e1899abc756b929 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,650 +7,697 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Vitenskaplig metode i politikken?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
-Cabinet Office i England ved navn
-&lt;a href=&quot;http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials&quot;&gt;Test,
-Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
-Trials&lt;/a&gt;, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
-klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
-&lt;a href=&quot;http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G&quot;&gt;Battling bad
-science&lt;/a&gt;).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
-vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
-som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
-fra starten av rapporten:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
-  wheather a policy is working.  They are now used extensively in
-  international development, medicine, and business to identify which
-  policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
-  the heart of the Behavioural Insights Team&#39;s methodology.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
-  public policy interventions in the UK.  We think they should be.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
-penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
-målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
-elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
-politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.&lt;/p&gt;
+               <title>Ledger - double-entry accounting using text based storage format</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 18 Dec 2012 23:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;A few days ago I came across
+&lt;a href=&quot;http://joeyh.name/blog/entry/hledger/&quot;&gt;a blog post from Joey
+Hess&lt;/a&gt; describing &lt;a href=&quot;http://ledger-cli.org/&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt; and
+hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
+interesting, as I am involved with several organizations where
+accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
+the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
+look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
+the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
+text files that can be stored in a version control system, and there
+
+are at least &lt;a href=&quot;https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports&quot;&gt;five
+different implementations&lt;/a&gt; able to read the format.  An example
+entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
+generate entries based on CVS files fetched from the bank:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+2004-05-27 Book Store
+      Expenses:Books                 $20.00
+      Liabilities:Visa
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;The concept seemed interesting enough for me to check it out and
+look for others using it.  I found blog posts from
+&lt;a href=&quot;http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/&quot;&gt;Christine
+Spang&lt;/a&gt;,
+&lt;a href=&quot;http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html&quot;&gt;Pete
+Keen&lt;/a&gt;,
+&lt;a href=&quot;http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/&quot;&gt;Andrew
+Cantino&lt;/a&gt; and
+&lt;a href=&quot;http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/&quot;&gt;Ronald
+Ip&lt;/a&gt; describing how they use it, as well as a post from
+&lt;a href=&quot;https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo&quot;&gt;Bradley
+M. Kuhn&lt;/a&gt; at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
+recommendations fitting my need.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt;
+package is available in Debian Squeeze, while the
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html&quot;&gt;hledger&lt;/a&gt;
+package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
+seemed the best choice to get started.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;To get some real data to test on, I wrote a
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger&quot;&gt;web scraper&lt;/a&gt; for
+&lt;a href=&quot;http://www.lodo.no/&quot;&gt;LODO&lt;/a&gt;, the accounting system used by
+the &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; association, and started to
+play with the data set.  I&#39;m not really deeply into accounting, but I
+am able to get a simple balance and accounting status for example
+using the &quot;&lt;tt&gt;ledger balance&lt;/tt&gt;&quot; command.  But I will have to
+gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
+for the organisations I am involved in.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Debian Edu interview: Giorgio Pioda</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 17 Sep 2012 14:10:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;After a long break in my row of interviews with people in the
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
-community, I finally found time to wrap up another.  This time it is
-Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
-this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
-administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
-conduced in May, but I only found time to publish it now.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
-in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of &quot;light&quot;
-university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
-Management Service server and slowly I got more and more involved with
-IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
-got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
-labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
-the IT-courses during university where sufficient to start. Self
-training is anyway very important&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
-&lt;a href=&quot;http://www.spse.ch/&quot;&gt;SPSE school&lt;/a&gt; (secondary) is a very
-special sport school for young people who try to became sport pro (for
-all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
-recognised by the Olympic Swiss Organisation.
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
-already several years ago. But since the system was still not
-Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn&#39;t
-use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
-next school year, since the squeeze release solved this security
-hole.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Many. First of all there is a strong and living community that is
-very generous for help and hints.  Chat help is crucial, together with
-the mailing list.  Second. With Skolelinux you get an already well
-engineered platform and you don&#39;t have to start to build up your PDC
-and your clients from GNU/scratch; I&#39;ve already done this once and I
-can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
-platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
-head IT is sick another one could pick up the task without too much
-hassle.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The only real problem I see is that it is a little too less
-flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
-there are many reasons that force for another choice. For example the
-need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
-devices that have specific software packages for another specific
-distribution (I have such a case for whiteboards that have only
-Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
-and eduroaming, hoping not to use them ;-)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
-mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
-combination is exotic... well I discovered right yesterday that
-&lt;a href=&quot;http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html&quot;&gt;Perceus&lt;/a&gt;
-has the same...&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
-only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
-something breaks.  Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
-statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;P&gt;I think that the only real argument that school managers &quot;hear&quot; is
-cost reduction. They don&#39;t give too much weight on quality, stability,
-just because they are normally not open to change.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
-to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
-don&#39;t.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;We decided to move to Linux because students at our school have own
-laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
-we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
-machine to fix for viral infections... With Linux this has been
-reduced to zero, since people installs almost only from official
-repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
-Those who don&#39;t have such needs will hardly move to Linux.&lt;/p&gt;
+               <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 11 Dec 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
+&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 61 kommuner
+som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
+(av 429 kommuner).  Siden
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html&quot;&gt;siste
+oppdatering i november&lt;/a&gt; har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
+slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
+Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
+Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
+Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
+Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
+Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
+Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
+Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
+Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
+&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
+wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
+brukere av FiksGataMi?  Se
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
+tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
+innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Veldig morsomt å se at
-&lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/&quot;&gt;Naturvernforbundet Oslo og
-Akershus&lt;/a&gt; bruker kart fra
-&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;a/&gt; i
-&lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html&quot;&gt;sine
-kalendere&lt;/a&gt;.  Vidar Gundersen i kartgruppa
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html&quot;&gt;forteller
-på den norske epostlisten&lt;/a&gt; til prosjektet at hvert blad i
-kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
-Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
-det.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
-følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
-kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
-til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.&lt;/p&gt;
+               <title>Scripting the Cerebrum/bofhd user administration system using XML-RPC</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Scripting_the_Cerebrum_bofhd_user_administration_system_using_XML_RPC.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Scripting_the_Cerebrum_bofhd_user_administration_system_using_XML_RPC.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 6 Dec 2012 10:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Where I work at the &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of
+Oslo&lt;/a&gt;, we use the
+&lt;a href=&quot;http://sourceforge.net/projects/cerebrum/&quot;&gt;Cerebrum user
+administration system&lt;/a&gt; to maintain users, groups, DNS, DHCP, etc.
+I&#39;ve known since the system was written that the server is providing
+an &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/XML-RPC&quot;&gt;XML-RPC&lt;/a&gt; API, but
+I have never spent time to try to figure out how to use it, as we
+always use the bofh command line client at work.  Until today.  I want
+to script the updating of DNS and DHCP to make it easier to set up
+virtual machines.  Here are a few notes on how to use it with
+Python.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I started by looking at the source of the Java
+&lt;a href=&quot;http://cerebrum.svn.sourceforge.net/viewvc/cerebrum/trunk/cerebrum/clients/jbofh/&quot;&gt;bofh
+client&lt;/a&gt;, to figure out how it connected to the API server.  I also
+googled for python examples on how to use XML-RPC, and found
+&lt;a href=&quot;http://tldp.org/HOWTO/XML-RPC-HOWTO/xmlrpc-howto-python.html&quot;&gt;a
+simple example in&lt;/a&gt; the XML-RPC howto.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;This simple example code show how to connect, get the list of
+commands (as a JSON dump), and how to get the information about the
+user currently logged in:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+#!/usr/bin/env python
+import getpass
+import xmlrpclib
+server_url = &#39;https://cerebrum-uio.uio.no:8000&#39;;
+username = getpass.getuser()
+password = getpass.getpass()
+server = xmlrpclib.Server(server_url);
+#print server.get_commands(sessionid)
+sessionid = server.login(username, password)
+print server.run_command(sessionid, &quot;user_info&quot;, username)
+result = server.logout(sessionid)
+print result
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Armed with this knowledge I can now move forward and script the DNS
+and DHCP updates I wanted to do.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>IETF activity to standardise video codec</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 15 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;After the
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html&quot;&gt;Opus
-codec made&lt;/a&gt; it into &lt;a href=&quot;http://www.ietf.org/&quot;&gt;IETF&lt;/a&gt; as
-&lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/rfc6716&quot;&gt;RFC 6716&lt;/a&gt;, I had a look
-to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
-too, and I was happy to discover that there is some activity in this
-area.  A non-&quot;working group&quot; mailing list
-&lt;a href=&quot;https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec&quot;&gt;video-codec&lt;/a&gt;
-was
-&lt;a href=&quot;http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html&quot;&gt;created 2012-08-20&lt;/a&gt;.  It is intended to discuss the topic and if a
-formal working group should be formed.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I look forward to see how this plays out.  There is already
-&lt;a href=&quot;http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html&quot;&gt;an
-email from someone&lt;/a&gt; in the MPEG group at ISO asking people to
-participate in the ISO group.  Given how ISO failed with OOXML and given
-that it so far (as far as I can remember) only have produced
-multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
-joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
-involved in any codec work and my opinion will not matter much.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
-join this work to standardise a royalty free video codec within
-IETF.&lt;/p&gt;
+               <title>Lenker for 2012-11-28</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 28 Nov 2012 21:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
+jeg har hatt glede av å lese.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet&quot;&gt;-
+Kan du hjelpe Piratpartiet?&lt;/a&gt; - Piratpartiet mangler 600
+borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
+har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F&quot;&gt;Who
+is harmed by a &quot;Real Names&quot; policy?&lt;/a&gt; - en fin oversikt over hvem
+som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
+&quot;ekte navn&quot; for å delta.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html&quot;&gt;Kan
+vi stole på alle i politiet?&lt;/a&gt; - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
+litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
+informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk&quot;&gt;-
+Opphavsretten må vekk&lt;/a&gt; - En av stifterne til
+&lt;a href=&quot;http://www.eff.org/&quot;&gt;EFF&lt;/a&gt; besøkte Oslo i forrige uke, og
+ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece&quot;&gt;Sparer
+100 millioner kroner med Linux&lt;/a&gt; - München har beregnet hvor mye de
+har spart på sin overgang til Linux.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece&quot;&gt;Oslo
+Børs kjøres nå på Linux&lt;/a&gt; - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
+løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
+kvalitet.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece&quot;&gt;It-milliardær
+vil bygge Mars-koloni&lt;/a&gt; - inspirerende for oss som savner en
+selvforsynt koloni på Mars.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>IETF standardize its first multimedia codec: Opus</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 12 Sep 2012 13:50:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Yesterday, &lt;a href=&quot;http://www.ietf.org/&quot;&gt;IETF&lt;/a&gt; announced the
-publication of of
-&lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/rfc6716&quot;&gt;RFC 6716, the Definition
-of the Opus Audio Codec&lt;/a&gt;, a low latency, variable bandwidth, codec
-intended for both VoIP, film and music.  This is the first time, as
-far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec.  In
-&lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/rfc3533&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, IETF
-standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
-royalty free container for audio, video and movies.  I hope IETF will
-continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
-have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
-multimedia content on the Internet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;IETF require two interoperating independent implementations to
-ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
-free specifications.  Both are key factors to allow everyone (rich and
-poor), to compete on equal terms on the Internet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Visit the &lt;a href=&quot;http://opus-codec.org/&quot;&gt;Opus project page&lt;/a&gt; if
-you want to learn more about the solution.&lt;/p&gt;
+               <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 27 Nov 2012 15:20:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
+&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/&quot;&gt;politiet
+hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler&lt;/a&gt; i
+området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
+med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
+2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
+artikkelen at&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;
+- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
+samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
+bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
+lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
+finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
+egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
+befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
+seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
+og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
+Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
+kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
+noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
+sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
+også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
+Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
+politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
+annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
+(noe de kanskje angret på
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett&quot;&gt;da
+mobilnettet brøt sammen&lt;/a&gt;), hvilket betyr at alle samtaler
+journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
+dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
+mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
+mediehus nå for tiden.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
+informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
+og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
+ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
+problemstillingen i sin bok
+&lt;a href=&quot;http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&amp;bokId=978-82-7147-358-7&quot;&gt;Digitalt
+kildevern&lt;/a&gt; som ble lansert i år og
+&lt;a href=&quot;http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/&quot;&gt;presentert
+på et NONA-møte i april&lt;/a&gt;.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
+flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
+at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
+flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
+den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
+mange år nå.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
-ute på høring, og
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
-skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
-fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
-innlegg i Bergens Tidende med tittelen
-&lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
-som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
-hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
-kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
-&lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
-om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
-2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
-kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
-fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
-lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
-gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
+               <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 21 Nov 2012 17:10:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html&quot;&gt;forespørsel
+om å reservere meg mot at BankID&lt;/a&gt; brukes til å få tilgang til
+informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
+beskjed om at min henvendelse har fått
+&lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&amp;searchType=advanced&amp;list2=94&amp;caseSearch=true&amp;sortField=doknr&quot;&gt;saksnummer
+12/3446 hos FAD&lt;/a&gt;, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
+Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:&lt;/p&gt;

 
 &lt;blockquote&gt;
 
 &lt;blockquote&gt;

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
-stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
-&lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
-&lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
+&lt;br&gt;From: Hornnes Stig &amp;lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&amp;gt;
+&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
+&lt;br&gt;Subject: Reservasjon mot BankID&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hei Petter,&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
+av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
+reservere seg på denne måten.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
+ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
+valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
+Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
+skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
+egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
+ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
+Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
+selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
+denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
+revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
+negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
+fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
+papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
+identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
+risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
+Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
+hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
+på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
+med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
+bedre grunnidentifisering av innbyggere.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Mvh
+&lt;br&gt;Stig Hornnes
+&lt;br&gt;Rådgiver - FAD&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
-kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
-innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
-NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
-Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
+reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
+problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
+presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
+år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
+slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
+vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
+steg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
+forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
+nøkkel-kryptering, eller
+&lt;a href=&quot;http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi&quot;&gt;asymmetrisk
+kryptografi&lt;/a&gt; som det også kalles.  En fin beskrivelse
+&lt;a href=&quot;http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068&quot;&gt;finnes på
+matematikk.org&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
-å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
-listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
-of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
-hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
+&lt;blockquote&gt;
+Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
+åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
+hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
+låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
+&lt;/blockquote&gt;

 
 

-&lt;ul&gt;
+&lt;p&gt;Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
+som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
+problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
+til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
+ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
+der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
+avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
+informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
+er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
+på mine vegne.  BankID er ikke en slik.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Why isn&#39;t the value of copyright taxed?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 17 Nov 2012 11:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;While working on a
+&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;Norwegian
+translation of the Free Culture by Lawrence Lessig&lt;/a&gt; (76% done),
+which cover the problems with todays copyright law and how it stifles
+creativity, one idea occurred to me.  The idea is to get the tax
+office to help make more works enter the public domain and also help
+make it easier to clear rights for using copyrighted works.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I mentioned this idea briefly during Yesterdays
+&lt;a href=&quot;http://www.farmann.no/2012/11/14/john-perry-barlow-in-oslo-friday-nov-16
+-15-30-19-00/&quot;&gt;presentation
+by John Perry Barlow&lt;/a&gt;, and concluded that it was best to put it
+in writing for a wider audience.  The idea is not really based on the
+argument that copyrighted works are &quot;intellectual property&quot;, as the
+core requirement is that copyrighted work have value for the copyright
+holder and the tax office like to collect their share from any value
+controlled by the citizens in a country.  I&#39;m sharing the idea here to
+let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of
+arguments.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Most valuables are taxed by the government.  At least here in
+Norway, the amount of money you have, the value of our land property,
+the value of your house, the value of your car, the value of our
+stocks and other valuables are all added together.  If the tax value
+of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some
+taxes for these values.  And copyrighted work have value.  It have
+value for the rights holder, who can earn money selling access to the
+work.  But it is not included in the tax calculations?  Why not?&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If the government want to tax copyrighted works, it would want to
+maintain a database of all the copyrighted works and who are the
+rights holders for a given works, to be able to associate the works
+value to the right citizen or company for tax purposes.  If such
+database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to
+for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very
+hard operation with todays copyright law.  To ensure that copyright
+holders keep the database up-to-date, it would have to become a
+requirement to be able to collect money for granting access to
+copyrighted works that the work is listed in the database with the
+correct right holder.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes,
+they will have a small incentive to &quot;disown&quot; their copyright, and let
+the work enter the public domain. For works with several right holders
+one of the right holders could state (and get it registered in the
+database) that she do not need to be consulted when clearing rights to
+use the work in question and thus will not get any income from that
+work.  Stating this would have to be impossible to revert and stop the
+tax office from adding the value of that work to the given citizens
+tax calculation.  I assume the copyright law would stay the same,
+allowing creators to pick a license of their choosing, and also
+allowing them to put their work directly in the public domain.  The
+existence of such database will make it even easier to clear rights,
+and if the right holders listed in the database is taxed, this system
+would increase the amount of works that enter the public domain.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The effect would be that the tax office help to make it easier to
+get rights to use the works that have not yet entered the public
+domain and help to get more work into the public domain and .&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Why have such taxing not happened yet?  I am sure the tax office
+would like to tax copyrighted work values if they could.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 16 Nov 2012 12:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Onsdag i denne uka annonserte
+&lt;a href=&quot;http://www.fad.dep.no/&quot;&gt;Fornyingsdepartementet&lt;/a&gt; at de har
+inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
+logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
+personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html&quot;&gt;hvorfor
+jeg ikke vil ha BankID&lt;/a&gt; &amp;mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
+å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
+jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har derfor valgt å bruke
+&lt;a href=&quot;http://www.skandibanken.no/&quot;&gt;Skandiabanken&lt;/a&gt; (det er flere
+banker som ikke krever BankID, se
+&lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/BankID&quot;&gt;Wikipedia for en
+liste&lt;/a&gt;) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
+BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
+kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
+BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
+forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
+spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
+fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
+Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
+ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Når en i tillegg fra
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;oppslag
+i Aftenposten&lt;/a&gt; vet at de som jobber i alle bankene som bruker
+BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
+falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
+mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
+viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
+ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
+epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
+&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
+&lt;br&gt;To: postmottak (at) fad.dep.no
+&lt;br&gt;Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
+levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
+Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
+pressemelding[2].&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;1) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&quot;&gt;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&lt;/a&gt; &amp;gt;
+&lt;br&gt;2) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
+offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
+tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
+innlogging med BankID.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
+logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
+BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
+å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
+informasjon om meg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
+2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
+mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
+til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
+BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
+nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;3) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
+Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
+det gjelder tilgang til &quot;min&quot; informasjon hos det offentlige, i
+forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
+pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;-- 
+&lt;br&gt;Vennlig hilsen
+&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;
+                 
+&lt;p&gt;Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
+beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
+på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
+mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
+Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
+på både &quot;min&quot; offentlige og private nøkkel.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Debian Edu interview: Angela Fuß</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 14 Nov 2012 21:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Here is another interview with one of the people in the &lt;a
+href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
+community.  I am running short on people willing to be interviewed, so
+if you know about someone I should interview, Please send me an email.
+After asking for many months, I finally managed to lure another one of
+the people behind the German
+&quot;&lt;a href=&quot;http://wiki.it-zukunft-schule.de/&quot;&gt;IT-Zukunft Schule&lt;/a&gt;&quot;
+project out from maternity leave to conduct an interview.  Give a warm
+welcome to Angela Fuß. :)&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
-stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
-opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
-i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
-den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
-unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
-korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
-nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
-å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
-gang.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
-arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
-som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
-på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
-av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
-måte.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
-uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;/ul&gt;
+&lt;p&gt;I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near
+Denmark. I live in a patchwork family with &quot;my man&quot; Mike Gabriel, my
+two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.
+
+&lt;p&gt;At the moment - because of our little baby - I am spending most of
+the day by being a caring and organising mom for all the kids.
+Besides that I am really involved into and occupied with several inner
+growth processes: New born souls always bring the whole familiar
+system into movement and that needs time and focus ;-).  We are also
+in the middle of buying a house and moving to it.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;In 2013 I will work again in my job in a German foundation for
+nature conservation. I am doing public relation work there.  Besides
+that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am
+working in our own school project &quot;IT-Zukunft Schule&quot; in North
+Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer
+relationship management and the communication processes in the
+project.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Since 2001 I constantly have been training myself in communication
+and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener
+and a yoga teacher.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
+project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
-med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
-opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
-være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
-å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
-lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
-avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
-ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
-annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
-for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
-stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
-stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
-talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
-sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
-sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
-opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
-kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
-kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
-skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
-systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
-fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
-at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
-velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
-tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
-det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
-kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
-som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
-som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
-f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
-leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
-og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
-programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
-programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
-systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
-valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
-2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
-enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
-slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
-markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
-papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
-de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
-voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
-opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
-opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
-det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
-resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
-ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
-er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
-forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
-1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
-avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
-påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
-ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
-valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
-dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
-Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
-systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
-avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
-kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
-nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
-bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
-USA.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
-på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
-et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
-som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
-ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
-påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
-(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
-påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
-valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
-problemene.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
-trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
-mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
-stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
-kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
-fri programvare.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
-sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
-seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
-hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
-mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
-mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
-inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
-sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
-fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
-et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
-rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
-bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
-&quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
-er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
-til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
-brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
-et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
-sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
-sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
-sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
-unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
-nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
-sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
-brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
-annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
-trafikk som den første ikke tar høyde for.
-
-&lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
-antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
-forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
-sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
-hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
-konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
-rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
-oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
-ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
-Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
-et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
-vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
-applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
-kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
-er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
-sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
-valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
-tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
-kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
-tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
-kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
-at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I fell in love with Mike ;-).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Very soon after getting to know him I was completely enrolled into
+Free Software.  At this time Mike did IT-services for one newly
+founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for
+their IT environment.  Often when Mike came home from working at the
+newly founded school I found myself listening to his complaints about
+several points where the communication with the schools head or the
+teachers did not work.  So we were clear that he would not work for
+one more school if we did not set up a structure for communication
+between him, the schools head, the teachers, the students and the
+parents.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we
+started to get an overview of free software solutions suitable for
+schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt
+Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building
+networks of people and in being in communication we dived into
+Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern
+Germany.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For information about our school project you can read
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html&quot;&gt;the
+interview with Mike Gabriel&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;ul&gt;
+&lt;p&gt;First I have to say: I cannot answer this question technically. My
+answer comes rather from a social point of view.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
-Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
-Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
-http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large
+and strong international community of Debian Developers in the
+background which is very alive and connected over mailinglists, blogs
+and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If
+something does not work they will somehow fix it. All is well
+;-). This is of course a user experience.  What I also get as a big
+advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and
+works with it can also contribute to it - that includes students,
+teachers, parents...&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
-fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
-http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;I will answer this question relating to the internal structure of
+Skolelinux / Debian Edu.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
-vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;What I see as a major disadvantage is that there is a gap between
+the group of developers for Debian Edu and the people who make the
+marketing, that means the people that bring Skolelinux to the
+schools. There is a lack of communication between these two groups and
+I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
-elektroniske valgsystemer må være
-etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a
+do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a
+democracy or some kind of hierarchical project structure would be good
+and helpful.  I am also missing some kind of contact between the
+Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international
+level. I think it would be good if there was more sharing between the
+different countries using Skolelinux / Debian Edu.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
-elektronisk stemmegivingssystem
-http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
-http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop
+on.  As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin,
+LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of
+my N900 running with Maemo.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
-Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
-W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
-http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
-Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;I am really convinced that in our school project &quot;IT-Zukunft
+Schule&quot; we have developed (and keep developing) a great way to get
+schools to use Free Software. We have written a detailed concept for
+that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the
+strategy has three crucial pillars:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
-UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
-http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
-http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
+&lt;ul&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
-Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
-http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;We really take time to get what sort of stories, questions and
+concerns the schools head and the teachers have about using different
+kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Our solution for schools is never just technical. In the centre
+are always the people who are going to use the software. From the very
+beginning of the planning for a school, we tell the schools head that
+they are paying us not only for a technical solution for their school,
+they also pay us for leading all the communication processes
+needed. If they do not want that, we are not working with them because
+we cannot give a guarantee for the quality of our work then.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Another focus lies in the training of teachers and students in
+co-administrating the IT-System at their school. They start getting in
+contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the
+offer to become more and more independent from us.&lt;/li&gt;

 
 &lt;/ul&gt;
 
 &lt;/ul&gt;

-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
-hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
-e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
-&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
-wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
-artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Git repository for song book for Computer Scientists</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 7 Sep 2012 13:50:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;As I
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html&quot;&gt;mentioned
-this summer&lt;/a&gt;, I have created a Computer Science song book a few
-years ago, and today I finally found time to create a public
-&lt;a href=&quot;https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook&quot;&gt;Gitorious
-repository for the project&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;If you want to help out, please clone the source and submit patches
-to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
-please use prince XML, or let me know about a useful free software
-processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
-PostScript formats at
-&lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/&quot;&gt;Petter&#39;s Computer
-Science Songbook&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 24 Aug 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
-Piratparti er
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat&quot;&gt;i
-gang med å samle inn sine 5000 underskrifter&lt;/a&gt; for å få registrert
-seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget&quot;&gt;annonsert
-i sommer&lt;/a&gt;, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
-(på papir, med penn og frimerke for innsending. :).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
-området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
-som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
-forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
-har laget og publisert
-&lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;et
-kjerneprogram&lt;/a&gt; som inneholder mange punkter en kan si seg enig
-i.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
-stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
-har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
-mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
-nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
-eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
-haster med å få gjort.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
-&lt;a href=&quot;http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/&quot;&gt;skjema for
-individuell signering&lt;/a&gt; finnes på hans websider.  Hvis en vil få
-andre til å signere er det
-&lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf&quot;&gt;et
-egen skjema i PDF-format&lt;/a&gt; en kan skrive ut og sende inn. Her er det
-bare å sette igang!&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Free software forced Microsoft to open Office (and don&#39;t forget Officeshots)</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 23 Aug 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
-&lt;a href=&quot;http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233&quot;&gt;Microsoft
-have been forced to open Office&lt;/a&gt;, and it made me remember and
-revisit the great site
-&lt;a href=&quot;http://www.officeshots.org/&quot;&gt;officeshots&lt;/a&gt; which allow you
-to check out how different programs present the ODF file format.  I
-recommend both to those of my readers interested in ODF. :)&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Half way there with translated docbook version of Free Culture</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 17 Aug 2012 21:50:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;In my spare time, I currently work on a Norwegian
-&lt;a href=&quot;http://www.docbook.org/&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version of the 2004 book
-&lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig,
-to get a Norwegian text explaining the problems with the copyright law
-I can give to my parents and others that are reluctant to read an
-English book.  It is a marvellous set of examples on how the ever
-expanding copyright regulations hurt culture and society.  When the
-translation is done, I hope to find funding to print and ship a copy
-to all the members of the Norwegian parliament, before they sit down
-to debate the latest revisions to the Norwegian copyright law.  This
-summer I
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;called
-for volunteers&lt;/a&gt; to help me, and I have been able to secure the
-valuable contribution from at least one other Norwegian.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Two days ago, we finally broke the 50% mark.  Then more than 50% of
-the number of strings to translate (normally paragraphs, but also
-titles and index entries are also counted).  All parts from the
-beginning up to and including chapter four is translated.  So is
-chapters six, seven and the conclusion.  I created a graph to show the
-progress:&lt;/p&gt;
-
-&lt;img width=&quot;80%&quot; align=&quot;center&quot; src=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png&quot;&gt;
-
-&lt;p&gt;The number of strings to translate increase as I insert the index
-entries into the docbook.  They were missing with the docbook version
-I initially started with.  There are still quite a few index entries
-missing, but everyone starting with A, B, O, Z and Y are done.  I
-currently focus on completing the index entries, to get a complete
-english version of the docbook source.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;There is still need for translators and people with docbook
-knowledge, to be able to get a good looking book (I still struggle
-with dblatex, xmlto and docbook-xsl) as well as to do the draft
-translation and proof reading.  And I would like the figures to be
-redrawn as SVGs to make it easy to translate them.  Any SVG master
-around?  I am sure there are some legal terms that are unfamiliar to
-me.  If you want to help, please get in touch, and check out the
-project files currently available from &lt;a
-href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;If you are curious what the translated book currently look like,
-the updated
-&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true&quot;&gt;PDF&lt;/a&gt;
-and
-&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true&quot;&gt;EPUB&lt;/a&gt;
-are published on github.  The HTML version is published as well, but
-github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
-saw no point in linking to that version.&lt;/p&gt;
+               <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 11 Nov 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Leste nettopp
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale&quot;&gt;Digiartikkel om
+Idex&lt;/a&gt;, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
+fingeravtrykksløsningen de lager:
+
+&lt;blockquote&gt;
+Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
+produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
+tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
+erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
+direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
+sveiper en innrullert finger over sensoren.
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
+til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
+fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
+blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
+tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
+som har testet, f.eks. 
+&lt;a href=&quot;http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/&quot;&gt;Chris
+Paget&lt;/a&gt;), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
+eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
+holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
+eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates&quot;&gt;De forente
+Arabiske Emirater&lt;/a&gt; av at
+&lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database&quot;&gt;de
+har verdens største biometriske database&lt;/a&gt;, der databasen inneholder
+103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
+Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
+tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
+Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
+på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
+befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>