<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Vitenskaplig metode i politikken?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</guid>
- <pubDate>Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
-Cabinet Office i England ved navn
-<a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
-Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
-Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
-klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
-<a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
-science</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
-vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
-som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
-fra starten av rapporten:</p>
+ <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 9 Apr 2013 10:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>For cirka en måned siden
+<ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
+jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
+standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
+Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
+innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
+internt i Fornyingsdepartementet:</p>
-<blockquote>
-<p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
- wheather a policy is working. They are now used extensively in
- international development, medicine, and business to identify which
- policy, drug or sales method is most effective. They are also at
- the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
-
-<p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
- public policy interventions in the UK. We think they should be.</p>
-</blockquote>
+<ul>
+
+<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
+
+<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
+
+<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
+
+</ul>
+
+<p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
+Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
+ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
+par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
+avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
+bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
+fikk innsyn i fra DIFI:</p>
+
+<ul>
+
+<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
+
+<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
+
+<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
+
+<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
+
+</ul>
-<p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
-penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
-målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
-elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
-politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
+<p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
+protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
+høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
+fra katalogen.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Debian Edu interview: Giorgio Pioda</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html</guid>
- <pubDate>Mon, 17 Sep 2012 14:10:00 +0200</pubDate>
- <description><p>After a long break in my row of interviews with people in the
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
-community, I finally found time to wrap up another. This time it is
-Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
-this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
-administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
-conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
-in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
-university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
-Management Service server and slowly I got more and more involved with
-IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
-got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
-labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
-the IT-courses during university where sufficient to start. Self
-training is anyway very important</p>
-
-<p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
-<a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
-special sport school for young people who try to became sport pro (for
-all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
-recognised by the Olympic Swiss Organisation.
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
-already several years ago. But since the system was still not
-Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
-use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
-next school year, since the squeeze release solved this security
-hole.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>Many. First of all there is a strong and living community that is
-very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with
-the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well
-engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
-and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
-can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
-platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
-head IT is sick another one could pick up the task without too much
-hassle.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>The only real problem I see is that it is a little too less
-flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
-there are many reasons that force for another choice. For example the
-need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
-devices that have specific software packages for another specific
-distribution (I have such a case for whiteboards that have only
-Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
-and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
-
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-
-<p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
-mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
-combination is exotic... well I discovered right yesterday that
-<a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
-has the same...</p>
-
-<p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
-only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
-something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
-statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
-
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
-
-<P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
-cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
-just because they are normally not open to change.</p>
-
-<p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
-to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
-don't.</p>
-
-<p>We decided to move to Linux because students at our school have own
-laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
-we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
-machine to fix for viral infections... With Linux this has been
-reduced to zero, since people installs almost only from official
-repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
-Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
+ <title>Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 7 Apr 2013 08:50:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>For en stund tilbake gikk nyheten om
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
+Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
+synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
+eksempel at
+«<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
+øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>». Noe senere begynte
+jeg å lese
+<a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
+om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
+skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
+
+<p><blockquote>
+«Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
+tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
+ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
+</blockquote></p>
+
+<p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
+ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
+tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
+satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
+dermed ikke ser øya. :)</p>
+
+<p>I følge
+<a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
+senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
+New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
+spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
+historien hvilken ukedag de var innom.</p>
+
+<p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
+svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
+ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
+Creative Commons-lisens.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</guid>
- <pubDate>Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Veldig morsomt å se at
-<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
-Akershus</a> bruker kart fra
-<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
-<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
-kalendere</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
-på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
-kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
-Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
-det.</p>
-
-<p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
-følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
-kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
-til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
+ <title>Isenkram 0.2 finally in the Debian archive</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram_0_2_finally_in_the_Debian_archive.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram_0_2_finally_in_the_Debian_archive.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 3 Apr 2013 23:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Today the <a href="http://packages.qa.debian.org/isenkram">Isenkram
+package</a> finally made it into the archive, after lingering in NEW
+for many months. I uploaded it to the Debian experimental suite
+2013-01-27, and today it was accepted into the archive.</p>
+
+<p>Isenkram is a system for suggesting to users what packages to
+install to work with a pluggable hardware device. The suggestion pop
+up when the device is plugged in. For example if a Lego Mindstorm NXT
+is inserted, it will suggest to install the program needed to program
+the NXT controller. Give it a go, and report bugs and suggestions to
+BTS. :)</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>IETF activity to standardise video codec</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html</guid>
- <pubDate>Sat, 15 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>After the
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus
-codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as
-<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look
-to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
-too, and I was happy to discover that there is some activity in this
-area. A non-"working group" mailing list
-<a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a>
-was
-<a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>. It is intended to discuss the topic and if a
-formal working group should be formed.</p>
-
-<p>I look forward to see how this plays out. There is already
-<a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an
-email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to
-participate in the ISO group. Given how ISO failed with OOXML and given
-that it so far (as far as I can remember) only have produced
-multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
-joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
-involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p>
-
-<p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
-join this work to standardise a royalty free video codec within
-IETF.</p>
+ <title>EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 27 Mar 2013 09:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
+novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>. I dag ble
+utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
+Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
+
+<p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
+informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
+
+<p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
+å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
+(og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
+1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
+samme år.</p>
+
+<p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
+spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
+2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
+minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
+
+<p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
+leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
+upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
+unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
+mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
+liker..."</p>
+
+<p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
+IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
+tankekors.</p>
+
+<p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
+frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
+novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
+
+<p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
+lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
+fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
+eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
+beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
+andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
+tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
+søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
+mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
+lovlig vis.</p>
+
+<p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
+en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
+lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
+og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
+medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
+lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
+til dette.</p>
+
+<p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
+informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
+full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
+ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
+individets frihet og integritet.</p>
+
+<p>Du finner novellen her:
+<br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
+
+<p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
+finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
+txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
+bidragsytere til dette er velkommen.</p>
+
+<p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
+
+<p>Thomas Gramstad
+<br>thomas@efn.no
+<br>4817 6875</p>
+
+<hr>
+
+<p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
+nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
+åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
+styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
+<br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
+tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
+sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
+opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
+hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
+kommersiell bruk.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>IETF standardize its first multimedia codec: Opus</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html</guid>
- <pubDate>Wed, 12 Sep 2012 13:50:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
-publication of of
-<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
-of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
-intended for both VoIP, film and music. This is the first time, as
-far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec. In
-<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
-standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
-royalty free container for audio, video and movies. I hope IETF will
-continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
-have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
-multimedia content on the Internet.</p>
-
-<p>IETF require two interoperating independent implementations to
-ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
-free specifications. Both are key factors to allow everyone (rich and
-poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
-
-<p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
-you want to learn more about the solution.</p>
+ <title>Change the font, save the world (and save some money in the process)</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Change_the_font__save_the_world__and_save_some_money_in_the_process_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Change_the_font__save_the_world__and_save_some_money_in_the_process_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 26 Mar 2013 15:10:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Would you like to help the environment and save money at the same
+time, without much sacrifice? A small step could be to change the
+font you use when printing.</p>
+
+<p>Three years ago,
+<a href="http://arstechnica.com/business/2010/04/last-year-printer-comparison-website/">Ars
+Technica</a> reported how the University of Wisconsin-Green Bay
+changed their default front from
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Arial">Arial</a> to
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Century_Gothic">Century
+Gothic</a> to save money. The Century Gothic font uses 30% less toner
+than Arial to print the same text. In other word, you could cut your
+toner costs by 30% (or actually, increase your toner supply life time
+by more than 30%), by simply changing the default font used in your
+prints.</p>
+
+<p>But it is not quite obvious how much one will safe by switching.
+The University of Wisconsin-Green Bay said it used $100,000 per year
+on ink and toner cartridges, according to
+<a href="http://www.twincities.com/ci_14833097">a report from
+TwinCities.com</a>, and expected to save between $5,000 and $10,000
+per year by asking staff and students to use a different font. Not
+all PDFs and documents are created internally, and those from external
+sources will most likely still use a different font. Also, the
+Century Gothic font is slightly wider than Arial, and thus might use
+more sheets of paper to print the same text, so the total saving
+depend on the documents printed.</p>
+
+<p>But it is definitely something to consider, if you want to reduce
+the amount of trash, decrease the amount of toner used in the world,
+and save some money in the process.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
- <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
-ute på høring, og
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
-skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
-fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
-innlegg i Bergens Tidende med tittelen
-<a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
-som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
-hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
-kan ha valg over Internet.</p>
-
-<p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
-<a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
-om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
-2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
-kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
-fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
-
-<p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
-lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
-gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
+ <title>Typesetting a short story using docbook for PDF, HTML and EPUB</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Typesetting_a_short_story_using_docbook_for_PDF__HTML_and_EPUB.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Typesetting_a_short_story_using_docbook_for_PDF__HTML_and_EPUB.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 24 Mar 2013 17:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>A few days ago, during a discussion in
+<a href="http://www.efn.no/">EFN</a> about interesting books to read
+about copyright and the data retention directive, a suggestion to read
+the 1968 short story Kodémus by
+<a href="http://web2.gyldendal.no/toraage/">Tore Åge Bringsværd</a>
+came up. The text was only available in old paper books, and thus not
+easily available for current and future generations. Some of the
+people participating in the discussion contacted the author, and
+reported back 2013-03-19 that the author was OK with releasing the
+short story using a <a href="http://www.creativecommons.org/">Creative
+Commons</a> license. The text was quickly scanned and OCR-ed, and we
+were ready to start on the editing and typesetting.</p>
+
+<p>As I already had some experience formatting text in my project to
+provide a Norwegian version of the Free Culture book by Lawrence
+Lessig, I chipped in and set up a
+<a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a> processing framework to
+generate PDF, HTML and EPUB version of the short story. The tools to
+transform DocBook to different formats are already in my Linux
+distribution of choice, <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>, so
+all I had to do was to use the
+<a href="http://dblatex.sourceforge.net/">dblatex</a>,
+<a href="http://docbook.sourceforge.net/release/xsl/current/epub/README">dbtoepub</a>
+and <a href="https://fedorahosted.org/xmlto/">xmlto</a> tools to do the
+conversion. After a few days, we decided to replace dblatex with
+xsltproc/fop (aka
+<a href="http://wiki.docbook.org/DocBookXslStylesheets">docbook-xsl</a>),
+to get the copyright information to show up in the PDF and to get a
+nicer &lt;variablelist&gt; typesetting, but that is just a minor
+technical detail.</p>
+
+<p>There were a few challenges, of course. We want to typeset the
+short story to look like the original, and that require fairly good
+control over the layout. The original short story have three
+parts/scenes separated by a single horizontally centred star (*), and
+the paragraphs do not contain only flowing text, but dialogs and text
+that started on a new line in the middle of the paragraph.</p>
+
+<p>I initially solved the first challenge by using a paragraph with a
+single star in it, ie &lt;para&gt;*&lt;/para&gt;, but it made sure a
+placeholder indicated where the scene shifted. This did not look too
+good without the centring. The next approach was to create a new
+preprocessor directive &lt;?newscene?&gt;, mapping to "&lt;hr/&gt;"
+for HTML and "&lt;fo:block text-align="center"&gt;&lt;fo:leader
+leader-pattern="rule" rule-thickness="0.5pt"/&gt;&lt;/fo:block&gt;"
+for FO/PDF output (did not try to implement this in dblatex, as we had
+switched at this time). The HTML XSL file looked like this:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+&lt;?xml version='1.0'?&gt;
+&lt;xsl:stylesheet xmlns:xsl="http://www.w3.org/1999/XSL/Transform" version='1.0'&gt;
+ &lt;xsl:template match="processing-instruction('newscene')"&gt;
+ &lt;hr/&gt;
+ &lt;/xsl:template&gt;
+&lt;/xsl:stylesheet&gt;
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>And the FO/PDF XSL file looked like this:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+&lt;?xml version='1.0'?&gt;
+&lt;xsl:stylesheet xmlns:xsl="http://www.w3.org/1999/XSL/Transform" version='1.0'&gt;
+ &lt;xsl:template match="processing-instruction('newscene')"&gt;
+ &lt;fo:block text-align="center"&gt;
+ &lt;fo:leader leader-pattern="rule" rule-thickness="0.5pt"/&gt;
+ &lt;/fo:block&gt;
+ &lt;/xsl:template&gt;
+&lt;/xsl:stylesheet&gt;
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>Finally, I came across the &lt;bridgehead&gt; tag, which seem to be
+a good fit for the task at hand, and I replaced &lt;?newscene?&gt;
+with &lt;bridgehead&gt;*&lt;/bridgehead&gt;. It isn't centred, but we
+can fix it with some XSL rule if the current visual layout isn't
+enough.</p>
+
+<p>I did not find a good DocBook compliant way to solve the
+linebreak/paragraph challenge, so I ended up creating a new processor
+directive &lt;?linebreak?&gt;, mapping to &lt;br/&gt; in HTML, and
+&lt;fo:block/&gt; in FO/PDF. I suspect there are better ways to do
+this, and welcome ideas and patches on github. The HTML XSL file now
+look like this:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+&lt;?xml version='1.0'?&gt;
+&lt;xsl:stylesheet xmlns:xsl="http://www.w3.org/1999/XSL/Transform" version='1.0'&gt;
+ &lt;xsl:template match="processing-instruction('linebreak)"&gt;
+ &lt;br/&gt;
+ &lt;/xsl:template&gt;
+&lt;/xsl:stylesheet&gt;
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>And the FO/PDF XSL file looked like this:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+&lt;?xml version='1.0'?&gt;
+&lt;xsl:stylesheet xmlns:xsl="http://www.w3.org/1999/XSL/Transform" version='1.0'
+ xmlns:fo="http://www.w3.org/1999/XSL/Format"&gt;
+ &lt;xsl:template match="processing-instruction('linebreak)"&gt;
+ &lt;fo:block/&gt;
+ &lt;/xsl:template&gt;
+&lt;/xsl:stylesheet&gt;
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>One unsolved challenge is our wish to expose different ISBN numbers
+per publication format, while keeping all of them in some conditional
+structure in the DocBook source. No idea how to do this, so we ended
+up listing all the ISBN numbers next to their format in the colophon
+page.</p>
+
+<p>If you want to check out the finished result, check out the
+<a href="https://github.com/sickel/kodemus">source repository at
+github</a>
+(<a href="https://github.com/EFN/kodemus">future/new/official
+repository</a>). We expect it to be ready and announced in a few
+days.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 18 Mar 2013 21:10:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I
+<a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
+høring</a> om
+<a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
+for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
+(DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
+standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
+videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
+langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
+når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
+oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
+Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
+konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
+dokument
+<a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
+«Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
+har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
+
+<p><blockquote>
+Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
+obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
+ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
+</blockquote></p>
+
+<p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
+redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
+er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
+et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
+aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
+penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
+verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
+formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
+korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
+når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
+fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
+etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
+en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
+måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
+når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
+Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
+
+<p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
+Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
+trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
+finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
+Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
+
+<p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
+har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8. Ble nektet innsyn i
+dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
+forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
+off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
+høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
+på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
+tre PDFer tilsendt fra FAD,
+<a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
+<a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
+<a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Skolelinux 6 got a video review from Pcwizz</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_6_got_a_video_review_from_Pcwizz.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_6_got_a_video_review_from_Pcwizz.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 17 Mar 2013 10:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Via
+<a href="https://twitter.com/pcwizz/status/313044373262716930">twitter</a>
+I just discovered that <a href="http://pcwizz.net/">Pcwizz</a> have
+done a <a href="http://www.youtube.com/watch?v=wPzTZ61Pcuc">video
+review</a> on Youtube of <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
+/ Debian Edu</a> version 6. He installed the standalone profile and
+the video show a walk-through of of the menu content, demonstration of
+a few programs and his view of our distribution.</p>
+
+<p>There is also some really nice quotes (transcribed by me, might
+have heard wrong). While looking thought the Graphics menu:</p>
<blockquote>
-<p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
-stemmegivning</strong></p>
-
-<p>Petter Reinholdtsen
-<br>Leder i foreningen NUUG
-<br>2006-09-30</p>
-
-<p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
-kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
-innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
-NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
-Naggum og Håvard Fosseng.</p>
-
-<p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
-å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
-listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
-of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
-hvilke egenskaper som er viktige:</p>
-
-<ul>
-
-<li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
-stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
-opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
-i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
-den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
-unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
-korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
-nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
-
-<li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
-å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
-gang.</li>
-
-<li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
-arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
-som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
-på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
-av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
-måte.</li>
-
-<li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
-uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
-
-</ul>
-
-<p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
-med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
-
-<p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
-opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
-være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
-å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
-lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
-avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
-ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
-annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
-for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
-stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
-stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
-talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
-sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
-sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
-opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
-kontrolleres på nytt.</p>
-
-<p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
-kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
-skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
-systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
-fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
-at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
-velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
-tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
-det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
-kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
-som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
-som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
-f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
-leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
-og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
-programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
-programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
-systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
-valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
-2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
-enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
-slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
-
-<p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
-
-<p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
-markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
-papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
-de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
-voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
-opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
-opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
-det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
-resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
-ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
-er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
-forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
-
-<p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
-1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
-avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
-påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
-ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
-
-<p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
-
-<p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
-valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
-dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
-Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
-systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
-avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
-kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
-nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
-bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
-USA.</p>
-
-<p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
-på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
-et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
-som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
-ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
-påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
-(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
-påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
-valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
-problemene.</p>
-
-<p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
-
-<p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
-trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
-mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
-stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
-kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
-fri programvare.</p>
-
-<p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
-sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
-seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
-hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
-mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
-mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
-inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
-sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
-fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
-et fri programvaresystem.</p>
-
-<p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
-rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
-bør vurderes nøye.</p>
-
-<p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
-"brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
-er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
-til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
-brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
-et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
-sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
-sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
-sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
-unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
-nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
-sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
-brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
-annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
-trafikk som den første ikke tar høyde for.
-
-<p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
-antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
-forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
-sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
-hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
-konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
-
-<p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
-rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
-oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
-ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
-
-<p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
-Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
-et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
-vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
-applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
-kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
-er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
-sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
-valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
-tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
-kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
-tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
-kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
-at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
-
-<p><strong>Referanser</strong></p>
-
-<ul>
-
-<li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
-Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
-Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
-http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
-
-<li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
-fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
-
-<li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
-http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
-
-<li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
-vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
-
-<li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
-elektroniske valgsystemer må være
-etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
-
-<li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
-elektronisk stemmegivingssystem
-http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
-
-<li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
-http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
+"Basically everything you ever need in a school environment."
+</blockquote>
-<li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
-Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
-W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
-http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
+<p>And as a general evaluation of the entire distribution:</p>
-<li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
-Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
+<blockquote>
+"So, yeah, a bit bloated. It kept all the Debian stuff in there, just
+to keep it nice and GNU. So, I do not want to go on about it, but
+lets give it 7 out of 10. I am not going to use it. That is because
+I am not deploying a school network. There may be some mythical
+feature to help you deploy Skolelinux on a school network."
+</blockquote>
-<li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
-UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
-http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
-http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
+<p>To bad he did not test the server profile, and discovered the PXE
+installation option. It make it possible to install only the main
+server from CD, and the rest of the machines via the net, and might be
+considered the mythical feature he talk about. :)</p>
-<li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
-Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
-http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
+<p>While looking through the menus, there is also this funny comment
+about the part of the K menu generated from the Debian menu subsystem:
-<li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
+<blockquote>
+"[The K menu] have a special Debian section for software that no-one
+is going to look at, because it contain lots of junky stuff that you
+actually don't need in the education distribution, but have just been
+included because it isn't stripped out for some reason."
+</blockquote>
-<li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
+<p>I guess it is yet another argument for merging the Debian menu and
+Gnome/KDE desktop menu entries into
+<a href="http://wiki.debian.org/Proposals/DebianMenuUsingDesktopEntries">one
+consistent menu system</a> instead of two incomplete and partly
+inconsistent menu systems.</p>
-</ul>
-</blockquote>
+<p>The entire video is available below for those accepting iframe
+embedding:</p>
-<p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
-hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
-e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
-<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
-wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
-artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Git repository for song book for Computer Scientists</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html</guid>
- <pubDate>Fri, 7 Sep 2012 13:50:00 +0200</pubDate>
- <description><p>As I
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned
-this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few
-years ago, and today I finally found time to create a public
-<a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious
-repository for the project</a>.</p>
-
-<p>If you want to help out, please clone the source and submit patches
-to the HTML version. To generate the PDF and PostScript version,
-please use prince XML, or let me know about a useful free software
-processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p>
-
-<p>Want to sing? You can still find the song book in HTML, PDF and
-PostScript formats at
-<a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer
-Science Songbook</a>.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</guid>
- <pubDate>Fri, 24 Aug 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
-Piratparti er
-<a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
-gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
-seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
-<a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
-i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
-(på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
-
-<p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
-området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
-som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
-forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
-har laget og publisert
-<a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
-kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
-i.</p>
-
-<p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
-stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
-har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
-mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs 5000 underskrifter før
-nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
-eneste dag frem til 31. desember. Her er det mye arbeide som det
-haster med å få gjort.</p>
-
-<p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
-<a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
-individuell signering</a> finnes på hans websider. Hvis en vil få
-andre til å signere er det
-<a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
-egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
-bare å sette igang!</p>
+<iframe width="560" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/wPzTZ61Pcuc" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>
</description>
</item>
<item>
- <title>Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html</guid>
- <pubDate>Thu, 23 Aug 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
-<a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
-have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
-revisit the great site
-<a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
-to check out how different programs present the ODF file format. I
-recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
+ <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 13 Mar 2013 11:15:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
+<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
+<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
+epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
+på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
+finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
+<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
+trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
+inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
+<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
+med Erik</a>.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Til Frikanalens støttespillere</p>
+
+<p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
+sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
+vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
+vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
+berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
+finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
+på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
+muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
+TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
+
+<p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
+programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
+man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
+samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
+France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
+support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
+ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
+nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
+allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
+samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
+en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
+direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
+TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
+oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
+avviklingen av deres innslag.</p>
+
+<p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
+på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
+nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
+etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
+i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
+for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
+på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
+at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
+har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
+HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
+enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
+nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
+HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
+Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
+fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
+utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
+workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
+tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
+mobile enheter og hybrid TV.</p>
+
+<p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
+Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
+flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
+events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
+
+<p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
+Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
+internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
+medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
+
+<p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
+kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
+byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
+for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
+<a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
+og
+<a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
+gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
+Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
+
+<p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
+tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
+dagsaktuelt innhold.</p>
+
+<p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
+viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
+dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
+tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
+juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
+også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
+Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
+
+<p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
+grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
+bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
+å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
+driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
+etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
+allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
+generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
+deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
+medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
+eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
+mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
+
+<p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
+sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
+gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
+leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
+
+<p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
+formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
+kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
+
+<p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
+fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
+går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
+kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
+långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
+opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
+jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
+
+<p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
+tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
+utviklere er i kopifeltet).</p>
+
+<p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
+er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
+styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
+stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
+om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
+søknad/spons innen det.</p>
+
+<p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
+kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
+tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
+
+<p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
+
+<p>Med vennlig hilsen
+<br>Styret i Frikanalen</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
+og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
+Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
+straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
+NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
+finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
+dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
+til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
+
+<p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
+fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
+for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
+oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Half way there with translated docbook version of Free Culture</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html</guid>
- <pubDate>Fri, 17 Aug 2012 21:50:00 +0200</pubDate>
- <description><p>In my spare time, I currently work on a Norwegian
-<a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book
-<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig,
-to get a Norwegian text explaining the problems with the copyright law
-I can give to my parents and others that are reluctant to read an
-English book. It is a marvellous set of examples on how the ever
-expanding copyright regulations hurt culture and society. When the
-translation is done, I hope to find funding to print and ship a copy
-to all the members of the Norwegian parliament, before they sit down
-to debate the latest revisions to the Norwegian copyright law. This
-summer I
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
-for volunteers</a> to help me, and I have been able to secure the
-valuable contribution from at least one other Norwegian.</p>
-
-<p>Two days ago, we finally broke the 50% mark. Then more than 50% of
-the number of strings to translate (normally paragraphs, but also
-titles and index entries are also counted). All parts from the
-beginning up to and including chapter four is translated. So is
-chapters six, seven and the conclusion. I created a graph to show the
-progress:</p>
-
-<img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
-
-<p>The number of strings to translate increase as I insert the index
-entries into the docbook. They were missing with the docbook version
-I initially started with. There are still quite a few index entries
-missing, but everyone starting with A, B, O, Z and Y are done. I
-currently focus on completing the index entries, to get a complete
-english version of the docbook source.</p>
-
-<p>There is still need for translators and people with docbook
-knowledge, to be able to get a good looking book (I still struggle
-with dblatex, xmlto and docbook-xsl) as well as to do the draft
-translation and proof reading. And I would like the figures to be
-redrawn as SVGs to make it easy to translate them. Any SVG master
-around? I am sure there are some legal terms that are unfamiliar to
-me. If you want to help, please get in touch, and check out the
-project files currently available from <a
-href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
-
-<p>If you are curious what the translated book currently look like,
-the updated
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
-and
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
-are published on github. The HTML version is published as well, but
-github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
-saw no point in linking to that version.</p>
+ <title>Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 10 Mar 2013 21:10:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
+skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
+og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
+enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
+krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
+narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
+interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
+
+<ul>
+
+ <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
+ klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
+
+ <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
+ menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
+ (2012-03-12)</li>
+
+</ul>
+
+<p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
+vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
+denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
+andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
+ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
+privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
+den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
+over mange år i Norge. </p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff