+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a></div>
+ <div class="date">2009-10-30 13:05</div>
+ <div class="body">
+<p>Min hovedbankforbindelse,
+<a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
+blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
+for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
+bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
+kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
+lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
+hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
+BankID-avtalen.</p>
+
+<p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
+meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
+bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
+oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
+Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
+all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
+uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
+min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
+konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
+er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
+seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
+(eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
+rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
+
+<p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
+offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
+"signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
+nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
+sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
+skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
+passord.</p>
+
+
+<p>I postbankens
+<a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
+for BankID</a> står følgende:</p>
+
+<blockquote>
+ <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
+
+ <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
+ avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
+ identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
+ meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
+ elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
+ tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
+ har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
+</blockquote>
+
+<p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
+å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
+også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og
+signering av meldigner synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
+banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
+for å få BankID.</p>
+
+<p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
+banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
+kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
+nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
+altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
+signere avtaler på vegne av meg.</p>
+
+<p>Postbankens kundesupport sier videre at "Det har blitt et krav til
+alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av sikkerhet",
+uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt dette kravet.
+Det som er situasjonen er dog at det er svært få banker igjen som ikke
+bruker BankID, og jeg vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ
+for meg som ikke vil gi banken rett til å signere avtaler på mine
+vegne.</p>
+
+<p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
+til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
+bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
+kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
+begrensing.</p>
+
+<p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
+href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
+regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
+nettbankkontroll over egne midler. :(
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a></div>
+ <div class="date">2009-10-10 22:00</div>
+ <div class="body">
+<p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
+melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
+hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
+Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
+resultatet fra den rettsaken.</p>
+
+<p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
+Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
+utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
+sensur". Jeg tok en titt på
+<a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
+som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
+Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
+av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
+virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
+tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
+korrekt sitert.</p>
+
+<p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
+etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
+ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
+musikkbransjenes egne tall? De har
+<a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
+demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
+bruk av musikk.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a></div>
+ <div class="date">2009-09-23 10:00</div>
+ <div class="body">
+<p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
+<a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
+hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
+bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
+på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
+en
+<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
+jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
+bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
+kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
+imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
+mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
+plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
+papirbøker.</p>
+
+<p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
+materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
+DRM må anses som et kjøp.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a></div>
+ <div class="date">2009-08-23 10:00</div>
+ <div class="body">
+<p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
+oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
+En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
+ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
+det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
+
+<p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
+sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
+mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
+Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
+
+<p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
+livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
+lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
+oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
+som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
+losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
+oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
+uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
+
+<p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
+fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
+brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
+gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
+eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
+sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
+Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
+ikke har sjøkart i båten.</p>
+
+<p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
+sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
+en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
+og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
+formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
+kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
+konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
+
+<p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
+gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
+om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
+viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
+enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
+
+<p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
+fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
+bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
+
+<p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
+på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
+<a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er
+OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
+gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
+det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a></div>
+ <div class="date">2009-08-12 15:50</div>
+ <div class="body">
+<p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
+and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
+OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
+'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
+
+<table>
+<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
+<tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
+<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
+<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
+</table>
+
+<p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
+got these numbers:</p>
+
+<table>
+<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
+<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
+<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299 </td> <td>pptx:741</td></tr>
+<tr><td>Regneark</td> <td>ods:187 </td> <td>xlsx:372</td></tr>
+</table>
+
+<p>I wonder how these numbers change over time.</p>
+
+<p>I am aware of Google returning different results and numbers based
+on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
+they are conduced in another country. Because of this, I did the same
+search from a machine in California, USA, a few minutes after the
+search done from a machine here in Norway.</p>
+
+
+<table>
+<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
+<tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
+<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
+<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
+</table>
+
+<p>And with 'site:no':
+
+<table>
+<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
+<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
+<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
+<tr><td>Regneark</td> <td>ods:186 </td> <td>xlsx:296</td></tr>
+</table>
+
+<p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
+numbers.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/web">web</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a></div>
+ <div class="date">2009-08-08 14:00</div>
+ <div class="body">
+<p>According to <a
+href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
+blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
+29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the
+defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
+Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
+can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
+and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
+close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
+involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
+Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
+
+<p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
+with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
+seminar this autumn.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
projects / homepage.git / blobdiff