Bedre intro.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index b17eaee40b28cd99ab8d224d266a2abffe957f79..8f4c3eb6e6ab364fb3269cd6d76a0bd6eacf67a9 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,752 +7,801 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Broken umask handling with sshfs</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
+               <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;My file system sematics program
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html&quot;&gt;presented
-a few days ago&lt;/a&gt; is very useful to verify that a file system can
-work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I&#39;m
-looking into alternatives for home directory access here at the
-University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
-Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
-Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
-where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
-Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
-script:&lt;/p&gt;
-
-&lt;pre&gt;
-mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
-  mode_t retval = 0;
-  int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
-  if (-1 != fd) {
-    unlink(name);
-    struct stat statbuf;
-    if (-1 != fstat(fd, &amp;statbuf)) {
-      retval = statbuf.st_mode &amp; 0x1ff;
-    }
-    close(fd);
-  }
-  return retval;
-}
-
-/* Try to detect problem discovered using sshfs */
-int test_umask(void) {
-  printf(&quot;info: testing umask effect on file creation\n&quot;);
-
-  mode_t orig_umask = umask(000);
-  mode_t newmode;
-  if (0666 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
-    printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n&quot;,
-           newmode);
-  }
-  umask(007);
-  if (0660 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
-    printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n&quot;,
-           newmode);
-  }
-
-  umask (orig_umask);
-  return 0;
-}
-
-int main(int argc, char **argv) {
-  [...]
-  test_umask();
-  return 0;
-}
-&lt;/pre&gt;
-
-&lt;p&gt;Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:&lt;/p&gt;
-
-&lt;pre&gt;
-Testing POSIX/Unix sematics on file system
-info: testing symlink creation
-info: testing subdirectory creation
-info: testing fcntl locking
-  Read-locking 1 byte from 1073741824
-  Read-locking 510 byte from 1073741826
-  Unlocking 1 byte from 1073741824
-  Write-locking 1 byte from 1073741824
-  Write-locking 510 byte from 1073741826
-  Unlocking 2 byte from 1073741824
-info: testing umask effect on file creation
-&lt;/pre&gt;
-
-&lt;p&gt;When mounting the same directory using sshfs, I get this
-result:&lt;/p&gt;
-
-&lt;pre&gt;
-Testing POSIX/Unix sematics on file system
-info: testing symlink creation
-info: testing subdirectory creation
-info: testing fcntl locking
-  Read-locking 1 byte from 1073741824
-  Read-locking 510 byte from 1073741826
-  Unlocking 1 byte from 1073741824
-  Write-locking 1 byte from 1073741824
-  Write-locking 510 byte from 1073741826
-  Unlocking 2 byte from 1073741824
-info: testing umask effect on file creation
-  error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
-  error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
-&lt;/pre&gt;
-
-&lt;p&gt;So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
-Windows server, but not good enough to be used as a home
-directory.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
+mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
+flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-oppsettet i
+Florø.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
+vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
+skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
+Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
+unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
+Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
+alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
+først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
+Skulelinux for alvor.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
+levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
+ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
+tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
+fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
+kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
+Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
+fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
+utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
+justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
+den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
+Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
+framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
+fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
+skulle få levert med Skulelinux.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
+januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
+dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
+på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
+og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
+kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
+samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
+på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
+tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
+og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
+og det er lett å utvide med fleire.
+
+&lt;li&gt;Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
+nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
+lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
+halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
+heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
+krav til kraftigare tenar heller.
+
+&lt;li&gt;Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
+der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
+elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
+øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
+
+&lt;/ul&gt;
+
+&lt;p&gt;Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
+av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
+god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
+kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
+viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
+Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
+installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
+heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
+med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
+samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
+og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
+Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
+som passar best til kvar del av jobben.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
+manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
+har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
+gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
+enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
+lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
+desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
+profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
+innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
+Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
+regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
+vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
+Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
+store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
+Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
+dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
+ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
+ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
+nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
+«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
+det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
+hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
+Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til____stole_p_____heller_ikke_i_Norge.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til____stole_p_____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
+               <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
-&lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
-stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
-introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
-vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
-oppe til høring i 2006 forfattet jeg
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
-høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
-hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
-og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
-stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
-boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
-boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
-dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
-må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
-mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
-etter land.  En
-&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
-samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
-der valgkomisjonen har valgt
-&lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
-pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
-valgsystemet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
-med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
-sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
-valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
-valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
-opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
-svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
-Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
-mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
-elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
+masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
+med tittelen
+&quot;&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475&quot;&gt;Investigation
+of security features in Near-field communication (NFC)&lt;/a&gt;&quot; og følgende
+oppsummering:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
+to look at the security, both for the user and for the system owner to
+see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
+the RFID standards and it is important to see how the old standards
+have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
+RFID systems that are already in use, which is especially close to
+NFC. For example is
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE&quot;&gt;Mifare&lt;/a&gt; a system used
+in many public transportation systems as ticket and in contactless
+access cards. Another example is
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;electronic
+passports&lt;/a&gt; which uses a standard which is included in
+NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
+NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
+som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
+spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
+Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
+&lt;a href=&quot;http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html&quot;&gt;CCC
+i 2007&lt;/a&gt;.  Det er i dag mulig å klone slike kort.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Robot, reis deg...</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
+               <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
-har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
-aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
-&lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
-BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
-lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
-å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
-protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
-kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
-måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
-den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
-hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
-av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
-er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
-for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
-denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
-utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
-tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
-til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
-som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
-(act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
-socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
-klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
-skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
-(armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
-klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
-før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
-implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
-eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
-samle notater og referanser på &lt;a
-href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
-der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Neste ut i min intervjuserie med folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt; er
+lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
+Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
+lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
+jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
+Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
+40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
+IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
+på skolen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
+skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
+meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
+fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
+PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
+pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
+tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
+skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
+tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
+klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
+tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
+er ferdig og det er &quot;enkelt&quot; å designe lokale mappestrukturer via
+skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
+&quot;mot-kultur&quot;. Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
+spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald&#39;s når vi er på bytur
+osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
+skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
+før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
+er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
+går på &quot;utrangert&quot; utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n___skal_det_lekes.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n___skal_det_lekes.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
+               <title>Radiomerking med RFID</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
-&lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
-leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
-eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
-ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
-en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
-fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
-vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
-det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
-og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
-jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
-mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
-Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
-firmwaren. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;&lt;a href=http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
-&lt;/ul&gt;
+&lt;p&gt;Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
+studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
+følge med på hvor de beveger seg.
+&lt;a href=&quot;http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898&quot;&gt;Historien
+fra Enterprise Charter School&lt;/A&gt; i Buffalo, New York beskriver
+drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
+vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
+ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
+rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
+til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
+beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
+overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
+rundt med radiopeilesender på meg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
+og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
+folk går med er radiomerking av befolkningen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
+leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
+som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
+at Ruter sitt
+&lt;a href=&quot;http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf&quot;&gt;Flexus-kort&lt;/a&gt;
+bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
+typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
+finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
+rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
+&lt;a href=&quot;http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html&quot;&gt;Robonor&lt;/a&gt; har
+endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
+er tilgjengelig fra blant andre &lt;a href=&quot;http://www.openpcd.org/&quot;&gt;Open
+Proximity Coupling Devices&lt;/a&gt;-prosjektet og
+&lt;a href=&quot;http://www.rfdump.org/&quot;&gt;RFDump&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
+kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
+stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
+Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
+metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
+følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
+avstand.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
+kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
+nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
+og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
+massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
+Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;wikipedia har
+mer&lt;/a&gt; om de nye biometriske passene.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Rob Weir: How to Crush Dissent</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 15 Aug 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
+               <title>The video format most supported in web browsers?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;I found the notes from Rob Weir on
-&lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html&quot;&gt;how
-to crush dissent&lt;/a&gt; matching my own thoughts on the matter quite
-well.  Highly recommended for those wondering which road our society
-should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
-long time.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
+contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
+seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
+the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
+H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
+the Wikipedia article on
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
+this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
+different browsers there.  The format supported by most browsers is
+Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
+Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
+BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
+The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
+Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
+Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
+Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
+Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
+Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
+without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
+HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
+handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
+plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
+we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
+Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
+href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
+from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
+the least supported is simple.  Implementing and using H.264
+require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
+are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
+was without royalties and license terms, check out
+&quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
+Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
+available from
+&lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
+Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look.  I&#39;m not aware of a
+similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
+realise that I failed to make it clear enough this text is about the
+&amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
+provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>No hardcoded config on Debian Edu clients</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 9 Aug 2010 20:15:00 +0200</pubDate>
+               <title>Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &amp;lt;video&amp;gt;</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
-Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
-configuration settings on the clients.  I believe the work to be
-mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
-generated configuration.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
-Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
-without any manual configuration.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;This is what happens when installing a Debian Edu client here at
-the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
-asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
-layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
-accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
-popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
-these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
-after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
-installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
-ready and kdm asks for login information, I enter my university
-username and password, am told by kdm that a local home directory has
-been created and that I must log in again, and finally log in with the
-same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
-this process did it ask for university specific settings, and all the
-required configuration was dynamically detected using information
-fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
-use.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
-list of things that need to be configured on the client to get it
-working properly out of the box:&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-&lt;li&gt;IP address/netmask and DNS server.&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Web proxy URL.&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Kerberos server for PAM password checking.&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;SMB mount point to access the network home directory. (*)&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Central syslog server to send syslog messages to. (*)&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)&lt;/li&gt;
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The points marked (*) are not required to be able to use the
-machine, but needed to provide central storage and allowing system
-administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
-but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
-and installation time in the svn version of Debian Edu.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
-When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
-http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
-configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
-/etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
-hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
-it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
-proxy present on the new network when it moves around.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
-configuration are generated using DNS information at boot.  First the
-installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
-not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
-LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
-attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
-determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
-namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
-LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
-the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
-object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
-such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
-search is done by first looking for a host named kerberos, and then
-for the _kerberos._tcp SRV record.  I&#39;ve been unable to find a way to
-look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
-current DNS domain is used.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
-for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
-found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
-Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
-server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
-save these settings during installation, to make sure moving to a
-different network does not change the set of users being allowed to
-log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
-will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
-network, and will not change as the laptop move around.  For a
-non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
-supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
-should switch those to use sssd too?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The user&#39;s SMB mount point for the network home directory is
-located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
-consulted to look for the user&#39;s LDAP object and the sambaHomePath
-attribute is used if found.  If it isn&#39;t found, the home directory
-path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
-form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
-DNS and used to generate a SMB URL of the form
-smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
-edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
-to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
-do for now. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
-into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
-more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
-client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
-existing network infrastructure, but I have not had time to test this
-yet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
-Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
-detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
-before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
-implement it for Debian Edu. :)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Today I discovered
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome&quot;&gt;via
+digi.no&lt;/a&gt; that the Chrome developers, in a surprising announcement,
+&lt;a href=&quot;http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html&quot;&gt;yesterday
+announced&lt;/a&gt; plans to drop H.264 support for HTML5 &amp;lt;video&amp;gt; in
+the browser.  The argument used is that H.264 is not a &quot;completely
+open&quot; codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
+to use, I recommend having a look at the essay
+&quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
+Free That Matters&lt;/a&gt;&quot;.  It is not free of cost for creators of video
+tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
+terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
+licensing the patents needed for H.264.  Some background information
+on the Google announcement is available from
+&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome&quot;&gt;OSnews&lt;/a&gt;.
+A good read. :)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
+promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
+the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
+standards, which is only possible if the web browsers provide support
+for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
+camps in the web browser world when it come to video support.  Some
+browsers support H.264, and others support
+&lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg Theora&lt;/a&gt; and
+&lt;a href=&quot;http://www.webmproject.org/&quot;&gt;WebM&lt;/a&gt;
+(&lt;a href=&quot;http://www.diracvideo.org/&quot;&gt;Dirac&lt;/a&gt; is not really an option
+yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
+and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
+H.264 to not reach all potential viewers.
+Wikipedia keep &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;an
+updated summary&lt;/a&gt; of the current browser support.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Not surprising, several people would prefer Google to keep
+promoting H.264, and John Gruber
+&lt;a href=&quot;http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions&quot;&gt;presents
+the mind set&lt;/a&gt; of these people quite well.  His rhetorical questions
+provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
+&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM&quot;&gt;presenting
+the issues with H.264&lt;/a&gt;. Both are worth a read.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn&#39;t free,
+they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
+argument was covered by Simon Phipps in
+&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm&quot;&gt;todays
+blog post&lt;/a&gt;, which I find to put the issue in context.  To me it
+make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
+browser while still allowing plugins.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I suspect the reason this announcement make so many people protest,
+is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
+feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
+broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
+of money has been invested in hardware based on the belief that they
+could use the same video format for both broadcasting and web
+publishing.  Suddenly this belief is shaken.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;An interesting question is why Google is doing this.  While the
+presented argument might be true enough, I believe Google would only
+present the argument if the change make sense from a business
+perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
+with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
+feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
+Google Video would improve the negotiation position of Google.
+Another reason might be that Google want to save money by not having
+to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
+video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
+that the Chrome development team simply want to avoid the
+Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
+I guess time will tell.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
+&lt;a href=&quot;http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html&quot;&gt;more
+background and information on the move&lt;/a&gt; it a blog post yesterday.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Testing if a file system can be used for home directories...</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 8 Aug 2010 21:20:00 +0200</pubDate>
+               <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;A few years ago, I was involved in a project planning to use
-Windows file servers as home directory servers for Debian
-Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
-access would be through the SMB network file system protocol, and we
-knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
-mount home directories without any problems.  But, after months of
-struggling, we had to conclude that our goal was impossible.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The reason is simply that while SMB can be used for home
-directories when the file server is Samba running on Unix, this only
-work because of Samba have some extensions and the fact that the
-underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
-file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
-and several programs will fail if the users home directory where they
-want to store their configuration lack POSIX semantics.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;As part of this work, I wrote a small C program I want to share
-with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
-OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
-it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
-help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:&lt;/p&gt;
-
-&lt;pre&gt;
-/*
- * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
- * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
- * directory.
- * License: GPL v2 or later
- * 
- * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
- * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
-*/
-
-#define _FILE_OFFSET_BITS 64
-#define _LARGEFILE_SOURCE 1
-#define _LARGEFILE64_SOURCE 1
-
-#define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
-
-#include &amp;lt;errno.h&gt;
-#include &amp;lt;fcntl.h&gt;
-#include &amp;lt;stdio.h&gt;
-#include &amp;lt;string.h&gt;
-#include &amp;lt;stdlib.h&gt;
-#include &amp;lt;sys/file.h&gt;
-#include &amp;lt;sys/stat.h&gt;
-#include &amp;lt;sys/types.h&gt;
-#include &amp;lt;unistd.h&gt;
-
-#ifdef TEST_SQLITE
-/*
- * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
- * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
- * below.
- * See also &amp;lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 &gt;.
- */
-#include &amp;lt;sqlite3.h&gt;
-#define CREATE_TABLE_USERS                                              \
-  &quot;CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); &quot;
-int test_sqlite_open(void) {
-  char *zErrMsg;
-  char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
-  sqlite3 *db=NULL;
-  unlink(name);
-  int rc = sqlite3_open(name, &amp;db);
-  if( rc ){
-    printf(&quot;error: sqlite open of %s failed: %s\n&quot;, name, sqlite3_errmsg(db));
-    sqlite3_close(db);
-    return -1;
-  }
-
-  /* create tables */
-  rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &amp;zErrMsg);
-  if( rc != SQLITE_OK ){
-    printf(&quot;error: sqlite table create failed: %s\n&quot;, zErrMsg);
-    sqlite3_close(db);
-    return -1;
-  }
-  printf(&quot;info: sqlite worked\n&quot;);
-  sqlite3_close(db);
-  return 0;
-}
-#endif /* TEST_SQLITE */
-
-/*
- * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
- * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
- * done in the sqlite3 library.
- * See also
- * &amp;lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html&gt; and the
- * POSIX specification
- * &amp;lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html&gt;.
- */
-int test_gcompris_locking(void) {
-  struct flock fl;
-  char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
-  unlink(name);
-  int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
-  printf(&quot;info: testing fcntl locking\n&quot;);
-
-  fl.l_whence = SEEK_SET;
-  fl.l_pid    = getpid();
-  printf(&quot;  Read-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
-  fl.l_start  = 1073741824;
-  fl.l_len    = 1;
-  fl.l_type   = F_RDLCK;
-  if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
-
-  printf(&quot;  Read-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
-  fl.l_start  = 1073741826;
-  fl.l_len    = 510;
-  fl.l_type   = F_RDLCK;
-  if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
-
-  printf(&quot;  Unlocking 1 byte from 1073741824&quot;);
-  fl.l_start  = 1073741824;
-  fl.l_len    = 1;
-  fl.l_type   = F_UNLCK;
-  if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
-
-  printf(&quot;  Write-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
-  fl.l_start  = 1073741824;
-  fl.l_len    = 1;
-  fl.l_type   = F_WRLCK;
-  if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
-
-  printf(&quot;  Write-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
-  fl.l_start  = 1073741826;
-  fl.l_len    = 510;
-  if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
-
-  printf(&quot;  Unlocking 2 byte from 1073741824&quot;);
-  fl.l_start  = 1073741824;
-  fl.l_len    = 2;
-  fl.l_type   = F_UNLCK;
-  if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
-
-  close(fd);
-  return 0;
-}
-
-/*
- * Test if permissions of freshly created directories allow entries
- * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
- * Mounting with option &#39;sync&#39; seem to solve this problem while
- * slowing down file operations.
- */
-int test_subdirectory_creation(void) {
-#define LEVELS 5
-  char *path = strdup(&quot;test&quot;);
-  char *dirs[LEVELS];
-  int level;
-  printf(&quot;info: testing subdirectory creation\n&quot;);
-  for (level = 0; level &amp;lt; LEVELS; level++) {
-    char *newpath = NULL;
-    if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
-      printf(&quot;  error: Unable to create directory &#39;%s&#39;: %s\n&quot;,
-            path, strerror(errno));
-      break;
-    }
-    asprintf(&amp;newpath, &quot;%s/%s&quot;, path, &quot;test&quot;);
-    free(path);
-    path = newpath;
-  }
-  return 0;
-}
-
-/*
- * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
- * KDE.
- */
-int test_symlinks(void) {
-  printf(&quot;info: testing symlink creation\n&quot;);
-  unlink(&quot;symlink&quot;);
-  if (-1 == symlink(&quot;file&quot;, &quot;symlink&quot;))
-    printf(&quot;  error: Unable to create symlink\n&quot;);
-  return 0;
-}
-
-int main(int argc, char **argv) {
-  printf(&quot;Testing POSIX/Unix sematics on file system\n&quot;);
-  test_symlinks();
-  test_subdirectory_creation();
-#ifdef TEST_SQLITE
-  test_sqlite_open();
-#endif /* TEST_SQLITE */
-  test_gcompris_locking();
-  return 0;
-}
-&lt;/pre&gt;
-
-&lt;p&gt;When everything is working, it should print something like
-this:&lt;/p&gt;
-
-&lt;pre&gt;
-Testing POSIX/Unix sematics on file system
-info: testing symlink creation
-info: testing subdirectory creation
-info: sqlite worked
-info: testing fcntl locking
-  Read-locking 1 byte from 1073741824
-  Read-locking 510 byte from 1073741826
-  Unlocking 1 byte from 1073741824
-  Write-locking 1 byte from 1073741824
-  Write-locking 510 byte from 1073741826
-  Unlocking 2 byte from 1073741824
-&lt;/pre&gt;
-
-&lt;p&gt;I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
-of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
-read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
-the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
-CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
-meta information would be wrong for a fraction of a second, making
-OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
-not allowed to create files in its freshly created directory.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
-it. :)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Denne
+gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
+bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
+Han er styremedlem i
+&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
+FRISK&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
+IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
+servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
+mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
+LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
+Joomla-installasjoner.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
+Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
+av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
+oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
+ny jobb i Narvik kommune.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt; I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
+skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
+med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
+virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
+skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
+i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
+bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
+infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
+dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
+basert på tynne, &quot;halvtykke&quot; og et stort antall bærbare pcer basert på
+Kubuntu.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
+enn for andre systemer.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
+flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
+plasser.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
+(matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt; Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
+nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
+enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
+lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
+kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
+servere.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 7 Aug 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
+               <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;A few days ago, I
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html&quot;&gt;tried
-to install&lt;/a&gt; a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
-while on the university network here at the University of Oslo, and
-noticed how much had to change to get it operational using the
-university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
-that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
-connect without any changes at all, and thus let the client configure
-itself during installation and first boot to use the infrastructure
-around it.  Now I am a huge step further along that road.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
-workstation profile and get a working laptop connecting to the
-university LDAP server for user and group and our active directory
-servers for Kerberos authentication.  All this without any
-configuration at all during installation.  My users home directory got
-a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
-In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
-this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
-proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
-/etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
-configured to look for the same wpad configuration and also do not use
-a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
-network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
-gave it a IP address.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
-entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
-_ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
-server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
-namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
-pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
-algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
-uppercase version of $domain.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
-directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
-Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
-the cause.  These are not properly configured during installation, and
-had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
-but SMB mounting still do not work. :(&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
-roaming profile installation would be able to automatically detect and
-connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
-authentication.  It should also work out of the box in a Active
-Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
-with UID and GID values.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
-Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
+laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
+&lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
+borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
+gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
+representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
+representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
+gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
+over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
+sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
+detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
+ansvarlig.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
+brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
+stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+Fra: Petter Reinholdtsen
+Sendt: 11. januar 2011 10:42
+Til: info (at) stortinget.no
+Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+
+Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
+stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
+Stortinget?
+
+Vennlig hilsen,
+--
+Petter Reinholdtsen
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+From: Postmottak Informasjonshjornet
+To: Petter Reinholdtsen
+Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
+
+Hei.
+Takk for henvendelsen.
+
+Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
+muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
+pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
+funksjon.
+&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
+
+Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
+har vært behandlet i Stortinget.
+
+Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
+ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
+utskrift.
+
+Med vennlig hilsen
+Elin B. Relander Tømte
+Stortingets Informasjonsseksjon
+tlf 23313596
+
+www.stortinget.no
+www.tinget.no
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
+fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
+på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
+gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
+at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
+&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 3 Aug 2010 23:30:00 +0200</pubDate>
+               <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
-similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
-University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
-hard it would be to integrate that profile into the university
-infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
-Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
-servers.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
-changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
-/etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
-(/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
-Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
-for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
-coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
-.uio.no.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
-Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
-workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
-so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
-only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
-university servers.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
-fetch all their initial setup during installation and first boot, to
-allow them to be inserted also into environments where the default
-setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
-the environment is different but provides the protocols Debian Edu
-uses.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Inspirert av
+&lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;intervjurunden&lt;/a&gt;
+som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
+lyst til å gjøre det samme med folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Håpet
+er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
+skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
+skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
+til Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Først ut er nyvalgt leder i
+&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen FRISK&lt;/a&gt; som
+organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
+alltid flere medlemmer, så
+&lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup&quot;&gt;meld
+deg gjerne inn&lt;/a&gt; hvis du vil støtte oss.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
+for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
+som heter &lt;a href=&quot;http://www.geomatikk-ikt.no/&quot;&gt;Geomatikk IKT AS&lt;/a&gt;,
+hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
+fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
+bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
+primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
+&lt;a href=&quot;http://linuxveiviseren.no/&quot;&gt;Linux-veiviseren&lt;/a&gt; jeg har
+jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
+FRISK sin hjemmeside.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
+Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
+og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
+2003.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
+ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
+det selv.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
+Trondheim &quot;Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag&quot; . Hvor vi var med å
+bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
+pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
+men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
+på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
+Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
+nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
+en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
+tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
+bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;P&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
+Drillpro om jeg ikke husker feil.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
+Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
+GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
+læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
+
+&lt;p&gt;Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
+Thunderbird og Evolution til e-post,
+
+&lt;p&gt;På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
+
+&lt;p&gt;Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
+som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
+veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
+å bli hektet :)&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Circular package dependencies harms apt recovery</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
+               <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;I discovered this while doing
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html&quot;&gt;automated
-testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze&lt;/a&gt;.  A few packages
-in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
-that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
-some times these dependency loops causes apt to fail.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;An example is from todays
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt&quot;&gt;upgrade
-of KDE using aptitude&lt;/a&gt;.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
-causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
-package fail to unpack, then only part of packages with the circular
-dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
-ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
-because its dependencies are unavailable.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;In this log, the problem manifest itself with this error:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
- perl-modules depends on perl (&gt;= 5.10.1-1); however:
-  Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
-dpkg: error processing perl-modules (--configure):
- dependency problems - leaving unconfigured
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;The perl/perl-modules circular dependency is already
-&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/527917&quot;&gt;reported as a bug&lt;/a&gt;, and will
-hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
-and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
-failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
-packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
-the failure of one package causes the problem to become worse because
-of dependency loops.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Thanks to
-&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html&quot;&gt;the
-tireless effort by Bill Allombert&lt;/a&gt;, the number of circular
-dependencies
-&lt;a href=&quot;http://debian.semistable.com/debgraph.out.html&quot;&gt;left in Debian
-is dropping&lt;/a&gt;, and perhaps it will reach zero one day. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Todays testing also exposed a bug in
-&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590605&quot;&gt;update-notifier&lt;/a&gt; and
-&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590604&quot;&gt;different behaviour&lt;/a&gt; between
-apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
-dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
-it.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
+at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
+noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
+Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
+politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
+generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
+bakgrunn av et direktiv fra EU.&lt;/p
+
+&lt;p&gt;Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
+kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
+det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
+nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
+Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
+datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
+vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
+kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
+mer.&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/&quot;&gt;Stopp DLD&lt;/a&gt; er en organisasjon
+  opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
+  stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
+  deg å gjøre det samme&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
+  &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;tirsdag
+  2011-01-11 kl. 17:00&lt;/a&gt; utenfor stortinget.  Det kan være en
+  god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
+  &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;presentasjon
+  av semantisk web&lt;/a&gt; kl. 18:30.
+
+&lt;li&gt;Stopp DLD har fått et
+  &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/&quot;&gt;Svarbrev
+  fra regjeringen &lt;/a&gt; der regjeringen innrømmer at en må regne med
+  misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
+  å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
+  ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
+  innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
+  derfor Datatilsynet ut og forklarte at
+  &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;DLD
+  uten tvil vil svekke personvernet&lt;/a&gt; og at justisministeren tar
+  feil.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
+  grunnloven i Tyskland, og
+  &lt;a href=&quot;http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld&quot;&gt;en
+  artikkel i linux1.no&lt;/a&gt; forteller at Tysklands justisminister ikke
+  vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
+  seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
+  konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
+  tyske grunnloven, men ikke den norske.
+
+&lt;li&gt;Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
+  &lt;a href=&quot;http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies&quot;&gt;En
+  liste&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra
+  &lt;a href=&quot;http://www.vorratsdatenspeicherung.de/&quot;&gt;Stoppt die
+  Vorratsdatenspeicherung&lt;/a&gt; i Tyskland.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
+  overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
+  gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
+  utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
+  hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
+  forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
+  folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en &lt;a
+  href=&quot;http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx&quot;&gt;på
+  datatilsynets sider&lt;/a&gt;.
+
+&lt;li&gt;Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
+  jeg at du tar en titt på
+  &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095&quot;&gt;en
+  liten video&lt;/a&gt; som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>