+ <item>
+ <title>«Når «på» blir «pÃ¥»: Et reservoar av tegn sett fra depotet» i tidsskriftet Aksess</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/_N_r__p___blir__p_____Et_reservoar_av_tegn_sett_fra_depotet__i_tidsskriftet_Aksess.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/_N_r__p___blir__p_____Et_reservoar_av_tegn_sett_fra_depotet__i_tidsskriftet_Aksess.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 15 Nov 2023 09:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>For noen uker siden skrev en kamerat og meg
+<a href="https://www.aksess-tidsskrift.no/fordypning/175530">en
+artikkel om tegnsett</a> i
+<a href="https://www.aksess-tidsskrift.no/">arkivtidsskriftet
+Aksess</a> både på web og i papirutgave nr. 3 2023. Her er det som
+nettopp ble publisert.</p>
+
+<blockquote>
+
+<p><strong>Når «på» blir «pÃ¥»: Et reservoar av tegn sett fra
+depotet</strong></p>
+
+<p>av Thomas Sødring og Petter Reinholdtsen</p>
+
+<p>De færreste av oss tenker over hva som skjer dypere i datamaskinen
+mens vi sitter der og skriver noe på tastaturet. Når du trykker på
+tasten «Å», så vises bokstaven Å. Men noen ganger blir det
+feil. Hvorfor det – og hva er viktig å være klar over i
+arkivsammenheng?</p>
+
+<p>Dersom bokstaver tolkes forskjellig mellom systemer, blir det fort
+rot, dette kalles mojibake blant kjennere, etter det japanske
+uttrykket for tegnomforming. Det er en lang historie her som tidvis
+har vært preget av rot. Noen husker kanskje tilbake til en tid der
+bokstavene æ, ø og å ofte var ødelagt i e-poster – et klassisk
+eksempel på tegnsettproblemstilling.</p>
+
+<p id="tegnsett_access_nå_og_før"><strong>«Nå» og «før»</strong></p>
+
+<p>Tid er et skjult problem for depot fordi vi danner dokumentasjon i
+en kontekst som er preget av å være «nå». Vår forståelse av verden og
+bruken av teknologi er utgangspunktet for denne konteksten. Tenk selv
+hvordan verden har utviklet seg de siste 20 årene, hva samfunnet er
+opptatt av, og hvordan vi bruker teknologi i hverdagen. Tid er et
+skjult problem fordi når vi trekker dokumentasjon ut av systemer og
+deponerer for langtidsbevaring, er konteksten til materialet «nå», men
+verden går videre. Ettersom teknologien og måten vi bruker den på,
+utvikler seg, blir «nå» til «før», og dokumentasjonen befinner seg
+snart i en «før»-kontekst.</p>
+
+<p>Dette med «før» og «nå» i forhold til dokumentasjonens kontekst er
+noe vi er veldig lite bevisste på, men det er en problemstilling
+depotarkivene eier og forvalter. En av disse utfordringene er hvorfor
+«Ø» ikke nødvendigvis er det samme som «Ø», og hvorfor det i det hele
+tatt gir mening å si noe sånt. Vi snakker her om noe som heter
+tegnsett, som er en avtalt måte å representere bokstaver, tall og
+andre symboler på slik at vi på en feilfri måte kan utveksle tekst
+mellom datasystemer.</p>
+
+<p>Tegnsettproblemstillingen er satt sammen av fire fasetter;
+repertoar, representasjon, koding og uttegning.</p>
+
+<p id="tegnsett_access_repertoarer"><strong>Repertoarer</strong></p>
+
+<p>Repertoar er en samling med tegn og symboler som kan
+representeres. Tenk norsk alfabet eller japanske piktogrammer, men
+også matematiske og elektroniske symboler. Bokstaven «stor a» kan være
+en oppføring i et slikt repertoar. For å kunne brukes i en datamaskin
+trenger hver oppføring i et slikt repertoar en representasjon, hvilket
+i datamaskinsammenheng betyr at det tilordnes et tall. Tallet kan
+lagres på ulike vis i en eller flere kodingsformater. For eksempel kan
+en skrive tallet ti som både 10, X og A, i henholdsvis
+titallssystemet, romertallssystemet og sekstentallssystemet.</p>
+
+<p>Hvis en skal kunne lese inn filer og vite hvilket tall og hvilken
+representasjon og instans i et repertoar det er snakk om, så må en
+vite hvordan tallet er kodet. Sist, men ikke minst, for å kunne bruke
+symbolet til noe må det kunne være kjent hvordan det skal se ut eller
+tegnes på ark. Det finnes utallige skrifttyper med norske bokstaver,
+alle litt forskjellige, og skal en kunne tegne en stor A på skjermen,
+så må datamaskinen vite hva den skal tegne. Skrifttyper inneholder
+informasjon om hvordan ulike tall skal tegnes. De inneholder ikke
+alltid alle symbolene som er brukt i en tekst, hvilket gjør at ikke
+alle forståtte tegn vil kunne vises på skjerm eller ark.</p>
+
+<p>Hver av disse fasettene må være avklart for å kunne ta vare på og vise
+frem tekst med en datamaskin. Kombinasjon av repertoar, representasjon
+og koding er det en kaller et tegnsett. Kombinasjonen av
+representasjon og uttegning kalles en skrifttype. De fleste
+skrifttyper har også informasjon om repertoar, men det finnes
+skrifttyper som kun kobler mellom tallkode og uttegning, uten å
+fortelle noe om hvordan tallkodene egentlig skal tolkes.</p>
+
+<p id="tegnsett_access_fra_ascii_til_iso_8859"><strong>Fra ASCII til ISO-8859</strong></p>
+
+<p>Vi begynner historien med ASCII (American Standard Code for
+Information Interchange) som har en historie som spores tilbake til
+1963. Utgangspunktet til ASCII var at det kunne kode opp til 128
+forskjellige symboler i vanlig bruk i USA. De visuelle symbolene i
+ASCII er de små og store bokstavene (a til z og A til Z), tall (0 til
+9) og tegnsettingssymboler (for eksempel semikolon, komma og
+punktum). ASCII har også noen usynlige symboler som ble brukt for
+bl.a. kommunikasjon. Før ASCII var det for eksempel teleks-tegnsett
+med plass til bare 32 tegn og EBCDIC med plass til 256 tegn, alle med
+en helt annen rekkefølge på symbolene enn ASCII, men de har vært lite
+brukt de siste femti årene. Et eksempel på noen utvalgte symboler i
+repertoaret til ASCII vises i tabell 1.</p>
+
+<table align="center" width="50%">
+
+<caption>Tabell 1. Eksempel på utvalgte symboler hentet fra
+ASCII-tegnsettet. Kolonnen «Binær» viser symbolets verdi i
+totallssystemet (1 og 0 tall), mens kolonnen «Desimal» viser symbolets
+verdi i titallssystemet.</caption>
+
+<tbody>
+<tr>
+<th>Grafisk</th>
+<th>Binær</th>
+<th>Desimal</th>
+</tr>
+<tr>
+<td>A</td>
+<td>1000001</td>
+<td align="right">65</td>
+</tr>
+<tr>
+<td>M</td>
+<td>1001101</td>
+<td align="right">77</td>
+</tr>
+<tr>
+<td>Z</td>
+<td>1011010</td>
+<td align="right">90</td>
+</tr>
+<tr>
+<td>a</td>
+<td>1100001</td>
+<td align="right">97</td>
+</tr>
+<tr>
+<td>m</td>
+<td>1101101</td>
+<td align="right">109</td>
+</tr>
+<tr>
+<td>z</td>
+<td>1111010</td>
+<td align="right">122</td>
+</tr>
+<tr>
+<td>0</td>
+<td>0110000</td>
+<td align="right">48</td>
+</tr>
+<tr>
+<td>9</td>
+<td>0111001</td>
+<td align="right">58</td>
+</tr>
+<tr>
+<td>;</td>
+<td>0111011</td>
+<td align="right">59</td>
+</tr>
+</tbody>
+</table>
+
+<p>Det opprinnelige ASCII-tegnsettet ble også omtalt som ASCII-7 og
+brukte 7 bits (0 og 1) for å representere symboler. Datamaskiner er
+ofte konfigurert til å jobbe med enheter der bits er gruppert som 4
+eller 8 bits . Det lå en mulighet i å ta i bruk bit åtte. En slik
+endring ville gjøre det mulig for datamaskiner å øke antall symboler
+de kunne representere, noe som ga en økning fra 128 forskjellige
+symboler til 256 forskjellige symboler. Det ble åpnet for å innlemme
+de nordiske bokstavene sammen med ASCII, og dette ble etter hvert
+standardisert som ISO-8859-1. Tabell 2 viser deler av ISO-8859-1 som
+støtter de norske bokstavene.</p>
+
+<p>Det sier seg selv at muligheten til å representere inntil 256 symboler
+ikke holder når vi snakker om en global verden, og det ble gjort et
+standardiseringsløp som tok utgangspunkt i ASCII-7 med en utvidelse
+til å bruke den åttende biten for ulike språkgrupper. Denne standarden
+heter ISO-8859 og er inndelt i opptil 16 varianter, altså fra
+ISO-8859-1 til ISO-8859-16.</p>
+
+<table align="center" width="50%">
+
+<caption>Tabell 2. Koding av de norske symbolene slik de er definert i
+ISO-8859-1 tegnsettet.</caption>
+
+<tbody>
+<tr>
+<th>Grafisk</th>
+<th>Binær</th>
+<th>Desimal</th>
+</tr>
+<tr>
+<td>Æ</td>
+<td>11000110</td>
+<td align="right">198</td>
+</tr>
+<tr>
+<td>Ø</td>
+<td>11011000</td>
+<td align="right">216</td>
+</tr>
+<tr>
+<td>Å</td>
+<td>11000101</td>
+<td align="right">197</td>
+</tr>
+<tr>
+<td>æ</td>
+<td>11100110</td>
+<td align="right">230</td>
+</tr>
+<tr>
+<td>ø</td>
+<td>11111000</td>
+<td align="right">248</td>
+</tr>
+<tr>
+<td>å</td>
+<td>11100101</td>
+<td align="right">229</td>
+</tr>
+</tbody>
+</table>
+
+<p>Norske tegn er definert i ISO-8859-1, som også omtales som Latin 1, de
+fleste samiske tegn er definert i ISO-8859-4 (Latin 4) mens tilgang
+til €-symbolet kom med ISO-8859-15 (Latin 9). ISO-8859-15 er en
+revisjon av ISO-8859-1 som fjerner noen lite brukte symboler og
+erstatter bokstaver som er mer brukt, og introduserer €-symbolet. Det
+er viktig å merke at alle ISO-8859-variantene har overlapp med
+ASCII-7, noe som ga samvirke med de engelskspråklige landene som ikke
+trengte å gjøre noe. Det innebærer også at de første 128 verdiene i
+ISO-8859-variantene representerer de samme symbolene. Det er først når
+du kommer til tolkningen av de resterende 128 verdiene med nummer 128
+til 255, at det oppsto tolkningsutfordringer mellom
+ISO-8859-variantene.</p>
+
+<p>ISO-8859-verdenen fungerte godt så lenge tegnsettet som ble brukt når
+innhold ble skapt, også ble brukt når innhold ble gjengitt og du ikke
+trengte å kombinere innhold fra forskjellige tegnsett i samme
+dokument. Utfordringen med bruken av ISO-8859-variantene ble raskt
+tydelig i en mer globalisert verden med utveksling av tekst på tvers
+av landegrenser der tekstlig innhold i dokumenter, e-poster og
+websider kunne bli skrevet med ett tegnsett og gjengitt med et annet
+tegnsett.</p>
+
+<table align="center" width="60%">
+
+<caption>Tabell 3. Viser tolkning av verdiene som er tilegnet de
+norske symbolene i ISO-8859-1 i de andre ISO 8859-variatene. Merk
+ISO-8859-12 ikke finnes da arbeidet ble avsluttet.<sup>[<a id="tegnsett_access_footnoteref_1" href="#tegnsett_access_footnotedef_1" title="View footnote.">1</a>]</sup></caption>
+
+<tbody>
+<tr>
+<th>Binærverdi</th>
+<th>1</th>
+<th>2</th>
+<th>3</th>
+<th>4</th>
+<th>5</th>
+<th>6</th>
+<th>7</th>
+<th>8</th>
+<th>9</th>
+<th>10</th>
+<th>11</th>
+<th>13</th>
+<th>14</th>
+<th>15</th>
+<th>16</th>
+</tr>
+<tr>
+<td>11000110</td>
+<td>Æ</td>
+<td>Ć</td>
+<td>Ĉ</td>
+<td>Æ</td>
+<td>Ц</td>
+<td>ئ</td>
+<td>Ζ</td>
+<td></td>
+<td>Æ</td>
+<td>Æ</td>
+<td>ฦ</td>
+<td>Ę</td>
+<td>Æ</td>
+<td>Æ</td>
+<td>Æ</td>
+</tr>
+<tr>
+<td>11011000</td>
+<td>Ø</td>
+<td>Ř</td>
+<td>Ĝ</td>
+<td>Ø</td>
+<td>и</td>
+<td>ظ</td>
+<td>Ψ</td>
+<td></td>
+<td>Ø</td>
+<td>Ø</td>
+<td>ุ</td>
+<td>Ų</td>
+<td>Ø</td>
+<td>Ø</td>
+<td>Ű</td>
+</tr>
+<tr>
+<td>11000101</td>
+<td>Å</td>
+<td>Ĺ</td>
+<td>Ċ</td>
+<td>Å</td>
+<td>Х</td>
+<td>إ</td>
+<td>Ε</td>
+<td></td>
+<td>Å</td>
+<td>Å</td>
+<td>ล</td>
+<td>Å</td>
+<td>Å</td>
+<td>Å</td>
+<td>Ć</td>
+</tr>
+<tr>
+<td>11100110</td>
+<td>æ</td>
+<td>ć</td>
+<td>ĉ</td>
+<td>æ</td>
+<td>ц</td>
+<td>ن</td>
+<td>ζ</td>
+<td>ז</td>
+<td>æ</td>
+<td>æ</td>
+<td>ๆ</td>
+<td>ę</td>
+<td>æ</td>
+<td>æ</td>
+<td>v</td>
+</tr>
+<tr>
+<td>11111000</td>
+<td>ø</td>
+<td>ř</td>
+<td>ĝ</td>
+<td>ø</td>
+<td>ј</td>
+<td></td>
+<td>ψ</td>
+<td>ר</td>
+<td>ø</td>
+<td>ø</td>
+<td>๘</td>
+<td>ų</td>
+<td>ø</td>
+<td>ø</td>
+<td>ű</td>
+</tr>
+<tr>
+<td>11100101</td>
+<td>å</td>
+<td>ĺ</td>
+<td>ċ</td>
+<td>å</td>
+<td>х</td>
+<td>م</td>
+<td>ε</td>
+<td>ו</td>
+<td>å</td>
+<td>å</td>
+<td>ๅ</td>
+<td>å</td>
+<td>å</td>
+<td>å</td>
+<td>ć</td>
+</tr>
+</tbody>
+</table>
+
+<p>Denne problemstillingen er illustrert i tabell 3, der vi ser verdiene
+tilegnet de norske symbolene i ISO-8859-1 i kolonne «1». I de øvrige
+kolonnene ser vi hvilket symbol verdien får i de andre
+ISO-8859-variantene. Tar vi utgangspunkt i tabell 3, kan vi se at
+ordet lærlingspørsmål gjengitt med ISO-8859-2 (kolonne 2) blir
+lćrlingspřrsmĺl, mens det blir lζrlingspψrsmεl med ISO- 8859-7
+(kolonne 7). Med ISO-8859-2 blir «æ» til «ć», «ø» til «ř» og «å» til
+ «ĺ». I ISO-8859-7 blir «æ» til «ζ», «ø» til «ψ», mens «å» blir «ε».</p>
+
+<p>Det er egentlig ingen utfordring med dette så lenge du vet hvilket
+tegnsett innholdet ditt er representert med, og det ikke har skjedd
+omforminger som du ikke er klar over. Det er det siste som er
+problematisk, spesielt de datasystemene som har vært i bruk de siste
+20 årene, som ikke har noe innebygd funksjonalitet for å forvalte
+tegnsettproblematikken. Et godt eksempel på dette er
+Microsoft-tegnsettet Windows-1252, som ble forvekslet som 100 %
+kompatibel med ISO-8859-1, men hadde byttet ut plassene fra 127 til
+159. Historisk vil det finnes en del variasjon i hvilket tegnsett som
+har vært i bruk, og hvor vellykket konvertering mellom tegnsett har
+vært.</p>
+
+<p id="tegnsett_access_unicode_som_løsning"><strong>Unicode som løsning</strong></p>
+
+<p>Tegnsettforvirring ble etter hvert et irritasjonsmoment og
+samvirkeproblem. Ofte fikk man en e-post der æøå var erstattet av rare
+symboler fordi e-posten hadde vært innom et eller annet datasystem som
+ikke brukte samme tegnsett.</p>
+
+<p>For å løse dette samvirkeproblemet for tegnsett ble det startet et
+arbeid og en ny standard så dagens lys etter hvert. Denne standarden
+fikk navnet Unicode (ISO/ IEC 10646) og skulle resultere i et tegnsett
+som alle skulle være enige om. Unicode er et repertoar og en
+representasjon, dvs. navngivning og tilordning av tallverdi til alle
+symboler i bruk i verden i dag. Oppføringer i Unicode skrives gjerne
+U+XXXX der XXXX er tallkoden i sekstentallssystemet som oppføringen
+har i Unicode-katalogen. Her finner vi tegn brukt av både levende og
+døde språk, konstruerte språk, tekniske symboler, morsomme tegninger
+(såkalte emojier) og tegn ingen vet hva betyr eller skal brukes
+til. Et morsomt eksempel er i nettartikkelen: U+237C ⍼ RIGHT ANGLE
+WITH DOWNWARDS ZIGZAG ARROW, av Jonathan Chan.<sup>[<a id="tegnsett_access_footnoteref_2" href="#tegnsett_access_footnotedef_2" title="View footnote.">2</a>]</sup></p>
+
+<p>Sammen med Unicode kom det tre måter å kode disse tallene på; UTF-8,
+UTF-16 og UTF-32. Av datatekniske årsaker er UTF-8 mye brukt, spesielt
+når det gjelder utveksling av tekst over Internett, mens UTF-16 er
+brukt en del til tekstfiler lagret på Windows. En utfordring med
+Unicode og UTF-variantene er at disse gir flere måter å kode samme
+symbol på med en kombinasjonsmekanisme. Dette kan gi utfordringer ved
+søk, hvis en skal søke etter et ord som har ett eller flere symboler
+som kan skrives på ulikt vis, så er det ikke sikkert at søkesystemet
+vil finne alle forekomster. For eksempel kan bokstaven U+00F8 «Latin
+Small Letter O with Stroke» kodes som den tradisjonelle norske tegnet
+ø, men også som o kombinert med skråstrek U+0338. Begge deler er
+gyldig bruk av Unicode, selv om det er tradisjon for å foretrekke å
+«normalisere» kombinasjoner som enkelttegn der det er mulig, nettopp
+for å forenkle søk.</p>
+
+<p id="tegnsett_access_bare_unicode_fremover"><strong>Bare Unicode fremover</strong></p>
+
+<p>Forvaltningens bruk av tegnsett er regulert i Forskrift om
+IT-standarder i offentlig forvaltning<sup>[<a id="tegnsett_access_footnoteref_3" href="#tegnsett_access_footnotedef_3" title="View footnote.">3</a>]</sup>. Her står det: «Ved all
+utveksling av informasjon mellom forvaltningsorganer og fra
+forvaltningsorgan til innbyggere og næringsliv skal tegnsettstandarden
+ISO/IEC 10646 representert ved UTF8 benyttes.» Det er forskjellige
+bruksområder til UTF-8, UTF-16 og UTF-32, men UTF-8 er kodingen vi
+kjenner mest til. Det er flere grunner at UTF-8 «vant» konkurransen
+til å bli den utvalgte. Den kanskje viktigste er at UTF-8 er fullt
+samvirkende med ASCII-7, slik at den engelskspråklige delen av verden
+kunne rulle ut UTF-8 uten å merke noe forskjell. En tekstfil med kun
+ASCII-tekst vil være identisk på disken hvis den lagres som UTF-8 og
+ASCII. UTF-16 og UTF-32 byr på noen optimaliseringer som gjør dem
+relevant for spesifikke problemområder, men for det meste vil vi aldri
+oppleve disse standardene på nært hold i hverdagen. Det er uansett kun
+bruken av UTF-8 som er lovregulert i Norge.</p>
+
+<p>Det er ikke slik at hele verden bruker ISO/IEC 10646 og UTF-8. Kina
+har egne standarder for tegnsett, mye brukt er GB 18030, som er
+Unicode med en annen koding enn UTF-8, mens Taiwan og andre asiatiske
+land gjerne bruker Big5 eller andre tegnsett.</p>
+
+<p>UTF-8 er dominerende i Norge, men det er tidsperioder der forskjellige
+datasystemer utvekslet data i henhold til ISO-8859-1, ISO-8859-15,
+Windows-1252, Codepage 865 og ISO-646-60 / Codepage 1016 mens
+overgangen til UTF-8 pågikk. Det er ikke slik at et datasystem enkelt
+kan tvinges til å bruke et tegnsett, da det er flere lag i et
+datasystem som må settes opp til å bruke riktig tegnsett, og
+tegnsettproblemet fort oppstår når det er et eller annet i
+datasystemet som bruker feil tegnsett.</p>
+
+<p>Et klassisk eksempel på problemet er en utveksling av tekst mellom to
+systemer der teksten i utgangspunktet er kodet i UTF-8, men går
+gjennom noe som er ISO-8859-1 underveis. Dette kan vises med at ordet
+«på» i et slik scenario ender opp som «pÃ¥». Det er mulig å spore
+dette tilbake til verdiene symbolene er tilordnet i tegnsettene. «på»
+blir til «pÃ¥» fordi «å» i UTF-8 er representert med U+C3AF, og dersom
+vi ser på hva disse verdiene representerer, ser vi at
+sekstentallssystemverdien C3 er 1100 0011 i totallssystemet og
+symbolet med dette tallet i ISO-8859-1 er Ã.</p>
+
+<p>Vi ser det samme med sekstentallssystemverdien A5, som er 1010 0101 i
+totallssystemet, og tilsvarende symbol i ISO-8859-1 er ¥. Slik
+mojibake kan lett skje hvis «på» i utgangspunktet var representert med
+UTF-8, men ble behandlet med et system som bruker ISO-8859-1. Det er
+ingen automatikk i å fange opp slike ødeleggelser mens tekstlig
+innhold utveksles mellom datasystemer.</p>
+
+<p>En utfordring for depotarkivene er at bruken av tegnsett ikke alltid
+har vært regulert, og at det kan finnes flere dokumentasjonssamlinger
+som er opprettet med varierende tegnsett før gjeldende forskrift
+inntraff – uten at det er mulig å avlede fra filene hvilket tegnsett
+som ble brukt. Et eksempel på dette er €-symbolet, som kom først etter
+at ISO-8859-1 var tatt i bruk. Det kan bli en utfordring for et
+depotarkiv, men så lenge det er kjent hvilket tegnsett var i bruk, så
+bør det gå bra. Riksarkivarens
+forskrift<sup>[<a id="tegnsett_access_footnoteref_4" href="#tegnsett_access_footnotedef_4" title="View footnote.">4</a>]</sup>
+formaliserer dette ved å kreve følgende:</p>
+
+<blockquote>
+<p>§ 5-11. Tegnsett i arkivuttrekk</p>
+
+<ol>
+ <li>Arkivuttrekk og medfølgende struktur- og innholdsbeskrivelser skal
+ overføres som ren tekst i ukryptert form, og benytte godkjent
+ tegnsett.</li>
+
+ <li>Godkjente tegnsett er:
+ <ol>
+ <li>Unicode UTF-8<br>
+ (ISO/IEC 10646-1:2000 Annex D)</li>
+ <li>ISO 8859-1:1998, Latin 1</li>
+ <li>ISO 8859-4:1998, Latin 4 for samiske tegn.</li>
+ </ol></li>
+
+ <li>Andre tegnsett aksepteres bare etter avtale med Arkivverket.</li>
+</ol>
+</blockquote>
+
+<p id="tegnsett_access_ditt_ansvar"><strong>Ditt ansvar</strong></p>
+
+<p>På mange måter burde ikke tegnsett være et problem i 2023, men sånn er
+det nok ikke. Land som har oppgradert til UTF-8 som primærtegnsett for
+utveksling av tekstlig innhold, begrenser problematikken betraktelig,
+men globalt sett så er tegnsettutfordringen ikke løst fordi ikke alle
+er enige om å bruke samme tegnsett. Det kan være geopolitiske eller
+kulturelle hensyn som ligger til grunn for dette.</p>
+
+<p>Det er uansett verdt å merke at selv om bruken av UTF-8 skulle bli
+100% utbredt, så er det et historisk perspektiv (ASCII-7,
+ISO-8859-variantene, UTF-8) her som gjør tegnsett til et problemområde
+arkivarene må forstå og håndtere. Som danningsarkivar har du et
+ansvar for å vite hvilket tegnsett systemene og databasene dere
+forvalter, er i samsvar med. Det er noe IT-avdelingen din eller
+programvareleverandørene enkelt skal kunne svare på, og svaret skal
+være UTF-8 for alle nye systemer.</p>
+
+<hr>
+
+<p id="tegnsett_access_footnotedef_1"><a href="#tegnsett_access_footnoteref_1">1</a>. Tegnsettkilde <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/ISO/IEC_8859">https://en.wikipedia.org/wiki/ISO/IEC_8859</a></p>
+
+<p id="tegnsett_access_footnotedef_2"><a href="#tegnsett_access_footnoteref_2">2</a>. <a href="https://ionathan.ch/2022/04/09/angzarr.html">https://ionathan.ch/2022/04/09/angzarr.html</a></p>
+
+<p id="tegnsett_access_footnotedef_3"><a href="#tegnsett_access_footnoteref_3">3</a>. <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959/%C2%A78#%C2%A78">https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959/%C2%A78#%C2%A78</a></p>
+
+<p id="tegnsett_access_footnotedef_4"><a href="#tegnsett_access_footnoteref_4">4</a>. <a href="https://lovdata.no/forskrift/2017-12-19-2286/§5-11">https://lovdata.no/forskrift/2017-12-19-2286/§5-11</a></p>
+
+</blockquote>
+
+<p>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i Norge.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>. Merk,
+betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>«Virkninger av angrefristloven», hovedfagsoppgaven som fikk endret en lov</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/_Virkninger_av_angrefristloven___hovedfagsoppgaven_som_fikk_endret_en_lov.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/_Virkninger_av_angrefristloven___hovedfagsoppgaven_som_fikk_endret_en_lov.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 29 Oct 2023 22:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><img src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2023-10-29-bok-angrefrist.svg" width="20%" align="center"></a>
+
+<p>I 1979 leverte Ole-Erik Yrvin en hovedfagsoppgave for Cand. Scient.
+ ved Institutt for sosiologi på Universitetet i Oslo på oppdrag fra
+ Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Oppgaven evaluerte
+ Angrefristloven fra 1972, og det han oppdaget førte til at loven ble
+ endret fire år senere.</p>
+
+<p>Jeg har kjent Ole-Erik en stund, og synes det var trist at hans
+ oppgave ikke lenger er tilgjengelig, hverken fra oppdragsgiver
+ eller fra universitetet. Hans forsøk på å få den avbildet og lagt
+ ut på Internett har vist seg fånyttes, så derfor tilbød jeg meg for
+ en stund tilbake å publisere den og gjøre den tilgjengelig med
+ fribruksvilkår på Internett. Det er nå klart, og hovedfagsoppgaven
+ er tilgjengelig blant annet via <a
+ href="http://www.hungry.com/~pere/publisher/">min liste over
+ publiserte bøker</a>, både som nettside,
+ <a href="https://www.lulu.com/search?contributor=Ole-Erik+Yrvin">digital
+ bok i ePub-format og på papir fra lulu.com</a>. Jeg regner med at
+ den også vil dukke opp på nettbokhandlere i løpet av en måned eller
+ to.</p>
+
+<p>Alle tabeller og figurer er gjenskapt for bedre lesbarhet, noen
+ skrivefeil rettet opp og mange referanser har fått flere detaljer
+ som ISBN-nummer og DOI-referanse. Selv om jeg ikke regner med at
+ dette blir en kioskvelter, så håper jeg denne nye utgaven kan komme
+ fremtiden til glede.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>. Merk,
+betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>«underordnet tjenestemann blir inhabil fordi en overordnet er inhabil».</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/_underordnet_tjenestemann_blir_inhabil_fordi_en_overordnet_er_inhabil__.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/_underordnet_tjenestemann_blir_inhabil_fordi_en_overordnet_er_inhabil__.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 7 Sep 2023 09:10:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Medlemmene av Norges regjering har demonstert de siste månedene at
+habilitetsvureringer ikke er deres sterke side og det gjelder både
+Arbeiderpartiets og Senterpartiers representater. Det er heldigvis
+enklere i det private, da inhabilitetsreglene kun gjelder de som
+jobber for folket, ikke seg selv. Sist ut er utenriksminister
+Huitfeldt. I går kom nyheten om at
+<a href="https://www.nrk.no/nyheter/riksadvokaten_-okokrim-nestsjef-kan-behandle-huitfeldt-saken-1.16545162">Riksadvokaten
+har konkludert med at nestsjefen i Økokrim kan behandle sak om
+habilitet og innsidekunnskap</a> for Huitfeldt, på tross av at hans
+overordnede, sjefen for Økokrim, har meldt seg inhabil i saken. Dette
+er litt rart. I veilednigen
+«<a href="https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/krd/vedlegg/komm/veiledere/habilitet_i_kommuner_og_fylkeskommuner.pdf">Habilitet
+i kommuner og fylkeskommuner</a>» av Kommunal- og regionaldepartementet
+forteller de hva som gjelder, riktig nok gjelder veiledningen ikke for
+Økokrim som jo ikke er kommune eller fylkeskommune, men jeg får ikke
+inntrykk av at dette er regler som kun gjelder for kommune og
+fylkeskommune:
+
+<blockquote>
+<p>«<strong>2.1 Oversikt over inhabilitetsgrunnlagene</strong>
+
+<p>De alminnelige reglene om inhabilitet for den offentlige
+forvaltningen er gitt i
+<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/KAPITTEL_2#KAPITTEL_2">forvaltningsloven
+§§ 6 til 10</a>. Forvaltningslovens hovedregel om inhabilitet framgår
+av § 6. Her er det gitt tre ulike grunnlag som kan føre til at en
+tjenestemann eller folkevalgt blir inhabil. I § 6 første ledd
+bokstavene a til e er det oppstilt konkrete tilknytningsforhold mellom
+tjenestemannen og saken eller sakens parter som automatisk fører til
+inhabilitet. Annet ledd oppstiller en skjønnsmessig regel om at
+tjenestemannen også kan bli inhabil etter en konkret vurdering av
+inhabilitetsspørsmålet, der en lang rekke momenter kan være
+relevante. I tredje ledd er det regler om såkalt avledet
+inhabilitet. Det vil si at en underordnet tjenestemann blir inhabil
+fordi en overordnet er inhabil.»</p>
+</blockquote>
+
+<p>Loven sier ganske enkelt «Er den overordnede tjenestemann ugild,
+kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet
+tjenestemann i samme forvaltningsorgan.» Jeg antar tanken er at en
+underordnet vil stå i fare for å tilpasse sine konklusjoner til det
+overordnet vil ha fordel av, for å fortsatt ha et godt forhold til sin
+overordnede. Men jeg er ikke jurist og forstår nok ikke kompliserte
+juridiske vurderinger. For å sitere «Kamerat Napoleon» av George
+Orwell: «Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre».
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Få en slutt på Digitale utslipp</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/F__en_slutt_p__Digitale_utslipp.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/F__en_slutt_p__Digitale_utslipp.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 14 Mar 2022 22:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>På onsdag sendte jeg følgende epost til Utdanningsetaten i Oslo
+kommune (UDE). Fikk beskjed om at min henvendelse har saksnummer
+22/7559-1 i den
+<a href="https://www.oslo.kommune.no/etater-foretak-og-ombud/utdanningsetaten/postjournal-utdanningsetaten/">offentlige
+postjournalen til UDE</a>. Jeg er spent på hva slags respons jeg får.
+Mistenker jo de fleste som sprer sine nettsideleseres
+personopplysninger til utlandet ikke har tenkt så nøye igjennom hva de
+gjør, og at det er håp om at de tenker seg litt nøyere om hvis de blir
+klar over problemstillingen. Vet du noen som burde få tilsvarede
+beskjed og spørsmål? Kanskje du kan sende dem en epost. Hvis alle
+bidrar blir det kanskje litt bedre.</p>
+
+<blockquote>
+<p>To: postmottak (at) osloskolen.no
+<br>Subject: Digitale utslipp fra osloskolens nettsider</p>
+
+<p>Hei.</p>
+
+<p>Jeg ser at osloskolens nettsider har digitale utslipp av
+personopplysninger til Google, Facebook og andre, blant annet omtalt
+på &lt;URL: <a href="https://aktuelt.osloskolen.no/personvernerklaring-for-osloskolen/informasjonskapsler/">https://aktuelt.osloskolen.no/personvernerklaring-for-osloskolen/informasjonskapsler/</a>
+>.</p>
+
+<p>&lt;URL: <a href="https://webbkoll.dataskydd.net/">https://webbkoll.dataskydd.net/</a> > kan være et nyttig verktøy for å holde øye med utslippsomfanget på ulike sider.</p>
+
+<p>Kanskje det er en ide å gjøre noe med det, jamfør &lt;URL: <a href="https://www.digi.no/artikler/debatt-det-enkleste-tiltaket-er-a-skru-av-google-analytics/517378">https://www.digi.no/artikler/debatt-det-enkleste-tiltaket-er-a-skru-av-google-analytics/517378</a> >?</p>
+
+<p>Et alternativ til Google Analytics kan være en lokalt installert
+utgave av &lt;URL:
+<a href="https://matomo.org/">https://matomo.org/</a> >. Den og flere
+andre alternativer kan finnes via
+&lt;URL: <a href="https://www.digi.no/artikler/sverige-vil-skrote-amerikansk-skytjeneste-her-er-alternativene/516223?key=5QsV0wRG">https://www.digi.no/artikler/sverige-vil-skrote-amerikansk-skytjeneste-her-er-alternativene/516223?key=5QsV0wRG</a> >
+på bakgrunn av at svenske myndigheter har innsett at dagens praksis
+nok er både lite lur og ulovlig. Der henger Norge litt etter, men
+osloskolen har her mulighet til å være litt i forkant. :)</p>
+
+<p>Fint om dere kan gi beskjed hvilket saksnummer denne henvendelsen får i
+offentlig postjournal når den er mottatt.</p>
+
+</blockquote>
+
+</p>Flere og flere innser at slik spredning av personopplysninger er
+ugreit. Det har pågått i mange år. Ser jeg blogget
+<a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html">første
+gang om Google Analytics i 2013</a> og
+<a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html">analyserte
+omfanget i 2015</a>, men det er et langt lerret å bleke.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Hvilke partier støttet datalagringsdirektivet 2 og 3?</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvilke_partier_st_ttet_datalagringsdirektivet_2_og_3_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvilke_partier_st_ttet_datalagringsdirektivet_2_og_3_.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 10 Sep 2021 08:35:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Relativt stille har Stortinget den siste perioden vedtatt
+<a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">datalagringsdirektivet</a> versjon to og tre, og slik økt
+overvåkningstrykket på Internett i Norge betraktelig. Det blir mer og
+mer viktig å <a href="https://www.torproject.org/">bruke Tor</a> og
+god kryptering for å sikre sin privatsfære på Internett.</p>
+
+<p>Først ut var
+<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=79451">ny
+etterretningstjenestelov</a> vedtatt 2020-06-11, der samtlige partier
+på stortinget (Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
+Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk
+Venstreparti, Venstre og et forhenværende Fremskrittspartimedlem)
+unntatt Rødt støttet loven i sin helhet da den ble vedtatt.
+
+<p>Dernest kom
+<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=84446">ny
+ekomlov</a> vedtatt 2021-06-08 med støtte fra Arbeiderpartiet,
+Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
+Venstre og et forhenværende Fremskrittspartimedlem mot stemmene fra
+Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.</p>
+
+<p>Intet parti som støtter slike inngrep i privatsfæren får min støtte
+i valg. Heldigvis er det mange parter også utenfor Stortinget som kan
+ha nytte av den økonomiske støtten som følger av hver stemme de får i
+stortingsvalget i år, selv om de ikke kommer inn på Stortinget i denne
+omgang.</p>
+
+<p>Som et annet målepunkt på hvor mye vern av privatsfæren betyr for
+stortingspartiene kan jeg fortelle at ikke et eneste av partiene på
+Stortinget har besvart
+<a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_mener_partiene_om_vern_av_privatsf_ren_og_sporing_av_befolkningen_.html">brevet
+med spørsmål rundt vern av privatsfæren</a> som de fikk i sommer.</p>
+
+<p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
+anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
+fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Hva mener partiene om vern av privatsfæren og sporing av befolkningen?</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_mener_partiene_om_vern_av_privatsf_ren_og_sporing_av_befolkningen_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_mener_partiene_om_vern_av_privatsf_ren_og_sporing_av_befolkningen_.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 31 Jul 2021 13:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Årsaken til at vi på dugnad oversatte og ga ut boken
+«<a href="http://www.hungry.com/~pere/publisher/">Hvordan knuse
+overvåkningskapitalismen</a>» av Cory Doctorow er at vi mener den tar
+opp et viktig tema og bør leses av så mange som mulig. Temaene boken
+tok opp, og det kommende valget, inspirerte nylig oss som sto bak
+utgivelsen til å sende inn spørsmål til partiene sammen med et
+eksemplar av boken. Vi er veldig spent på hva de ulike partiene
+kommer til å svare. Spørsmålene er sendt til samtlige partier som er
+representert på stortinget, men vi tar naturligvis imot svar også fra
+andre partier. Det er for mange partier i Norge til å ta kostnaden
+med å sende til alle, så vi begrenset oss til de som er representert
+på Stortinget.</p>
+
+<p>Her er brevet som ble postlagt til partiene tidligere i uka:</p>
+
+<p><strong>OM DIGITALE PLATTFORMER OG STORDATA – MED SEKS KONKRETE
+FORSLAG</strong></p>
+
+<p>Det er en økende grad av mistillit til digitale plattformer fordi
+den delen av vårt samfunn mangler helt grunnleggende demokratiske
+kjøreregler. Begrepet «privatlivets fred» er i ferd med å dø som et
+resultat av digitaliseringen. Som brukere har vi ikke kontroll over
+våre personlige data og er helt frarøvet et digitalt privatliv. Dette
+dels fordi samfunnet rundt oss samler inn data om oss og våre
+bevegelser, samtidig som noen globale aktører samler data om
+alle. Denne utviklingen er preget av kaos og manglende regulering.</p>
+
+<p>Disse digitale utfordringene kan være vanskelig å formulere enkelt
+inn i et partiprogram og enda vanskeligere å dekke helhetlig. Vi har
+derfor valgt å sette søkelys på noen utvalgte områder som vi mener
+partiene burde ta klare standpunkt til.</p>
+
+<p><strong>Personvern</strong></p>
+
+<p>I følge tekologirådets direktør Tore Tennøe kan det, når offentlige
+virksomheter som Sivilombudsmannen, Likestillings- og
+diskrimineringsombudet og Medietilsynet alle deler brukerdata med
+Google-tjenestene Analytics, remarketing audiences og annonsebørsen
+Doubleclick, fort komme i veien for samfunnsoppdraget
+deres. Uttalelsen kommer i forbindelse med en rapport fra
+Teknologirådet som viser at en stor andel av offentlige virksomheter
+deler personinformasjon om de som besøker virksomhetenes nettsider med
+kommersielle
+aktører.<a href="#fn1" class="footnote-ref" id="fnref1"><sup>1</sup></a>
+Stortinget er i følge rapporten en av disse.</p>
+
+<p>I forbindelse med Covid 19 har bruken av videokonferanseløsninger
+økt dramatisk. Løsninger som Microsoft Teams og Zoom har
+åndsverksbruksvilkår som hindrer brukerne å undersøke sikkerheten i
+systemene ved å forby omvent utvikling. Fri programvareløsninger som
+Jitsi og Big Blue Button, har ikke slike begrensinger, kan tas i bruk
+uavhengig av utenlandske leverandører og gir brukerne slik bedre
+sikkerhet.</p>
+
+<p><strong>Facebook er ikke offentlig digital infrastruktur</strong></p>
+
+<p>Leder for det tyske datatilsynet BfDI, Ulrich Kelber, anbefalte sterkt
+i et brev til tyske myndigheter nylig at de stengte sine
+Facebook-sider og avslutter kobling mellom egne sider og Facebook.<a href="#fn2" class="footnote-ref" id="fnref2"><sup>2</sup></a> <a href="#fn3" class="footnote-ref" id="fnref3"><sup>3</sup></a>
+Bakgrunnen er at bruken av Facebook ikke er i tråd med EU- og
+EØS-lovgivingen om vern av privatsfæren, personvernforordningen
+GDPR.</p>
+
+<p><strong>Massiv overvåkning av digitale brukere</strong></p>
+
+<p>De store globale plattformene samler inn data om oss alle gjennom sine
+tjenester. Data akkumuleres og videreselges, med påstand om at
+informasjonen er anonymisert. Data om geoposisjon er også noe
+teleselskapene samler inn om alle brukere, selv de som har helt enkle
+mobiltelefoner.<a href="#fn4" class="footnote-ref" id="fnref4"><sup>4</sup></a> <a href="#fn5" class="footnote-ref" id="fnref5"><sup>5</sup></a>
+EUs personvernmyndighet, har i sitt arbeid med GDPR, presisert at
+anonymisering ikke må forveksles med pseudoanonymisering<a href="#fn6" class="footnote-ref" id="fnref6"><sup>6</sup></a>, som fortsatt er
+underlagt personvernlovgivningen, og at mobilers geografiske
+plassering (lokasjonsdata) ikke kan anonymiseres.</p>
+
+<p>En av mange saker som dokumenterer disse utfordringene er NRK som
+kjøpte «anonymiserte» lokasjonsdata<a href="#fn7" class="footnote-ref" id="fnref7"><sup>7</sup></a>, og ved hjelp av enkel analyse kunne
+identifisere enkeltindivider.</p>
+
+<p>Grunnskolen i Norge har i stor grad tatt i bruk Internett-baserte
+løsninger, og de fleste av disse samler inn personopplysninger om
+elever og lærere som lagres på datamaskiner utenfor både Norge og
+EU. I tillegg til å rapportere bruk til for eksempel Google
+Analytics, så bruker mange av tjenestene datamaskiner eid av Amazon
+og Microsoft. Dette fører totalt til en massiv spredning og innsamling
+av personopplysninger utenfor skolene om elever i norske skoler.</p>
+<p>Spørsmålene vi stiller til de politiske partiene er som følger:</p>
+
+<ol type="1">
+
+<li>Er dere enige med det tyske datatilsynet om at offentlige
+instanser ikke bør dele informasjon om sine ansatte og lesere med
+selskaper i strid med GDPR, og derfor bør stenge sine
+Facebook-sider?</li>
+
+<li>Er dere enig med Teknologirådet i at offentlig sektor bør velge
+løsninger og verktøy som følger personvernprinsippene, og samler inn
+minimalt med data til helt spesifikke formål?</li>
+
+<li>Bør det være mulig å bevege seg i Norge med mobiltelefon uten at
+ens posisjon samles inn og selges videre av teleselskapene?</li>
+
+<li>Bør det offentlige velge videoløsninger som sikrer
+brukernes rettigheter når det gjelder sikkerhet, personvern og
+innsyn?</li>
+
+<li>Hva tenker deres parti man burde gjøre for å forhindre
+massiv overvåkning av brukere i Norge?</li>
+
+<li>Er deling av elevenes personopplysninger til aktører utenfor
+skolen, potensielt i strid med GDPR, en akseptabel kostnad for å
+forenkle kommunenes drift av skoler?<a href="#fn8" class="footnote-ref" id="fnref8"><sup>8</sup></a></li>
+
+</ol>
+
+<p><em>Om det er behov for ytterligere avklaringer og
+bakgrunnsinformasjon, ta gjerne kontakt! Epostadressen vår er til
+Petter Reinholdtsen: pere-valg2021 (at) hungry.com. Spørsmålene samt
+svarene vi mottar vil bli publisert.</em></p>
+
+<p><strong>Den internasjonale bakgrunnen</strong></p>
+
+<p>Internasjonalt pågår det en stadig bredere faglig og politisk
+drøfting av de viktige bakenforliggende problemstillingene. Ett
+eksempel er vedlagte bok der dr. Cory nettopp drøfter definerende
+problemstillinger fom følger den nasjonale og internasjonale
+utviklingen av «stordata». Boken peker også på helt konkrete
+innsatsområder.</p>
+
+<p>Når for eksempel Rand Worldwide viser til at Facebook
+«radikaliseres», og når Facebook i sin tur sprer feilinformasjon om
+coronaviruset med en forklaring om sine algoritmer, blir det
+implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
+oppfattelse av hva som er sant. Begrepet «overvåkingskapitalisme» er
+nå blitt det vanlig brukte ordet for å kjennetegne både beskivelsene
+og debatten på dette vide stordata-området. Begrepet ble popularisert
+i 2018-boken «Overvåkingskapitalismens tidsalder» av Shoshana Zuboff,
+som igjen ledet Cory Doctorow til å skrive sin bok.</p>
+
+<p><em>Legger ved boken fordi en gjennomgang er ment å være til hjelp
+som nyttig bakgrunnsmateriale i det generelle politiske arbeidet på
+dette stadig viktigere samfunnsområdet.</em></p>
+
+<p>Boken ble oversatt til bokmål <em>på dugnad</em> og utgitt
+<em>samtidig</em> med den engelske utgaven. Den kan fritt lastes ned
+og også bestilles i trykt format på bokmål direkte fra trykkeriet<a href="#fn9" class="footnote-ref" id="fnref9"><sup>9</sup></a>. Nærmere
+informasjon om utgivelsen fremgår av kolofon-siden.</p>
+
+<p>Med vennlig hilsen</p>
+<p>For Oversettergruppen</p>
+
+<p>Petter Reinholdtsen (prosjektleder) og Ole-Erik Yrvin (gruppekontakt)</p>
+
+
+<section class="footnotes">
+<hr />
+<ol>
+
+<li id="fn1"><p>Offentlige nettsteder sporer oss. Teknologirådet 2021-03-26. <a href="https://teknologiradet.no/offentlige-nettsteder-sporer-oss/" class="uri">https://teknologiradet.no/offentlige-nettsteder-sporer-oss/</a> <a href="#fnref1" class="footnote-back">↩</a></p></li>
+
+<li id="fn2"><p>Brombach, Harald. Tyske myndigheter må trolig slette Facebook-sidene sine innen nyttår. digi.no 2021-07-02. <a href="https://www.digi.no/artikler/tyske-myndigheter-ma-trolig-slette-facebook-sidene-sine-innen-nyttar/511719" class="uri">https://www.digi.no/artikler/tyske-myndigheter-ma-trolig-slette-facebook-sidene-sine-innen-nyttar/511719</a> <a href="#fnref2" class="footnote-back">↩</a></p></li>
+
+<li id="fn3"><p>Lomas, Natasha. German government bodies urged to remove their Facebook Pages before next year. TechCrunch 2021-07-01. <a href="https://techcrunch.com/2021/07/01/german-government-bodies-urged-to-remove-their-facebook-pages-before-next-year/" class="uri">https://techcrunch.com/2021/07/01/german-government-bodies-urged-to-remove-their-facebook-pages-before-next-year/</a> <a href="#fnref3" class="footnote-back">↩</a></p></li>
+
+<li id="fn4"><p>Gundersen, Martin. Telia og Telenor selger analyser av hvor kundene befinner seg. NRK Beta 2019-10-11. <a href="https://nrkbeta.no/2019/10/11/telia-og-telenor-selger-analyser-av-hvor-mobilbrukere-befinner-seg/" class="uri">https://nrkbeta.no/2019/10/11/telia-og-telenor-selger-analyser-av-hvor-mobilbrukere-befinner-seg/</a> <a href="#fnref4" class="footnote-back">↩</a></p></li>
+
+<li id="fn5"><p>de Montjoye, YA., Gambs, S., Blondel, V. med flere<em>.</em> On the privacy-conscientious use of mobile phone data. <em>Sci Data</em> <strong>5, </strong>180286 (2018). <a href="https://doi.org/10.1038/sdata.2018.286" class="uri">https://doi.org/10.1038/sdata.2018.286</a> <a href="#fnref5" class="footnote-back">↩</a></p></li>
+
+<li id="fn6"><p>Guidelines 04/2020 on the use of location data and contact tracing tools in the context of the COVID-19 outbreak. The European Data Protection Board 2020-04-21. <a href="https://edpb.europa.eu/sites/default/files/files/file1/edpb_guidelines_20200420_contact_tracing_covid_with_annex_en.pdf" class="uri">https://edpb.europa.eu/sites/default/files/files/file1/edpb_guidelines_20200420_contact_tracing_covid_with_annex_en.pdf</a> <a href="#fnref6" class="footnote-back">↩</a></p></li>
+
+<li id="fn7"><p>Lied, Henrik med flere. 8300 mobiler sporet på sykehus og krisesentre. NRK 2020-05-11. <a href="https://www.nrk.no/norge/mobilsporing_-8300-mobiler-sporet-pa-sykehus-og-krisesentre-1.15008085" class="uri">https://www.nrk.no/norge/mobilsporing_-8300-mobiler-sporet-pa-sykehus-og-krisesentre-1.15008085</a> <a href="#fnref7" class="footnote-back">↩</a></p></li>
+
+<li id="fn8"><p>Barn, unge og skole. Datatilsynet 2021-07-01. <a href="https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/skole-barn-unge/" class="uri">https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/skole-barn-unge/</a> <a href="#fnref8" class="footnote-back">↩</a></p></li>
+
+<li id="fn9"><p>Boken kan leses via <a href="http://www.hungry.com/~pere/publisher/" class="uri">http://www.hungry.com/~pere/publisher/</a>. I tillegg er den tilgjengelig som papirbok fra
+<a href="https://www.lulu.com/en/en/shop/cory-doctorow/hvordan-knuse-overvåkningskapitalismen/ebook/product-yk8neg.html" class="uri">https://www.lulu.com/en/en/shop/cory-doctorow/hvordan-knuse-overvåkningskapitalismen/ebook/product-yk8neg.html</a> <a href="#fnref9" class="footnote-back">↩</a></p></li>
+</ol>
+</section>
+
+<hr />
+
+<h2 id="hvordan-knuse-overvåkningskapitalismen-2021">Hvordan knuse overvåkningskapitalismen (2021)</h2>
+<p>av Cory Doctorow, se også
+<a href="https://craphound.com/category/destroy/" class="uri">https://craphound.com/category/destroy/</a>
+og
+<a href="http://www.hungry.com/~pere/publisher/" class="uri">http://www.hungry.com/~pere/publisher/</a>.</p>
+
+<p>I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og kommersiell
+overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten talegaver
+til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant oss og
+ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, sette vettet
+deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere,
+vaksineskeptikere eller til og med nynazister. Når RAND beskylder
+Facebook for «radikalisering», og når Facebook i sin tur sprer
+feilinformasjon om coronaviruset og bortforklarer det ved å henvise
+til algoritmene sine, er det implisitte budskapet at maskinlæring og
+overvåkning kan endre vår oppfattelse av hva som er sant.</p>
+
+<p>Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de
+materielle forutsetningene som har endret seg til fordel for disse
+manipulatorene? Hva om det er opplevelsen av å leve i en verden full
+av ekte konspirasjoner, slik de viser seg i samhandlingen mellom rike
+mennesker, lobbyistene deres og lovgiverne, der de enes om å begrave
+ubehagelige sannheter og bevis på ugjerninger, slikt som gjerne kalles
+korrupsjon — hva om det er denne opplevelsen som gjør folk sårbare for
+de tåpelige konspirasjonsteoriene?</p>
+
+<hr/>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Kart over Oslo Kommunes eiendomsoversikt fra 2017-06</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_Oslo_Kommunes_eiendomsoversikt_fra_2017_06.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_Oslo_Kommunes_eiendomsoversikt_fra_2017_06.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 4 Jul 2021 13:15:00 +0200</pubDate>
+ <description><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2021-07-04-kart-oslos-kommunale-eiendommer.kmz"><img src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2021-07-04-kart-oslos-kommunale-eiendommer.png" align="right"></a>
+
+<p><a href="https://www.ivarjohansen.no/temaer/annet/3651-eiendomsregister.html">I
+følge Ivar Johansen</a> er det ca ti år siden Finanskomiteen i Oslo
+kommune vedtok "Byrådet bes legge til rette for at en elektronisk
+oversikt over alle kommunale eiendommer er tilgjengelig for oppslag på
+kommunens nettsider." Har ikke klart å finne vedtaket i offisielle
+nettsider fra kommunen, men i og med at kommunen har
+<a href="https://www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom/kart-og-eiendomsinformasjon/kommunal-eiendom/eiendomsoversikt/">publisert
+oversikt over eiendommer de eier</a> selv, desverre sist oppdatert for
+fire år siden (juni 2017), så kan det virke som vedtaket i hvert fall
+for en periode tok effekt.</p>
+
+<p>Oversikten fra kommunen er et regneark med tomter og bygg, med
+tilhørende metainformasjon om adresse, areal etc. Det er jo et greit
+datagrunnlag, men ikke spesielt egnet for å få oversikt. Det
+inspirerte meg til å lage
+<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Kml">en KML-fil</a> der
+informasjon fra kommunens liste kombineres med geografisk posisjon og
+utstrekning fra Matrikkelen slik den vises frem på Kartverkets tjeneste
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/">Se Eiendom</a>, og slik få
+et interaktivt kart som viser komunens eiendommer. I første omgang
+viser den de 6824 tomtene i listen over eiendommer i Oslo kommune (og
+ikke utenbys tomter), unntatt de 268 gårds- og bruksnummerene uten
+informasjon om geografisk posisjon i Matrikkelen og de 346 gårds- og
+bruksnummerene som mangler helt i Matrikkelen. Det er vanskelig å
+vite hvilke av de sistenevnte som er feil i datagrunnlaget fra
+kommunen og hvilke som er et resultat av utdatert informasjon i et
+fire år gammelt datasett. Mer om det senere.</p>
+
+<p>Hvis du vil se på KML-datasettet, så kan du enten gjøre som meg,
+bruke <a href="https://marble.kde.org/">Marble<a/> på Linux, eller du
+kan laste ned et av de mange andre verktøyene som leser KML-filer, som
+<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Google_Earth">Google Earth</a>,
+<a href="https://wiki.openstreetmap.org/wiki/JOSM">JOSM</a> og
+<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/QGIS">QGis</a>. Har desverre
+ikke funnet en nettjeneste som kan vise frem filen i en nettleser, på
+grunn av filstørrelsen. Fant en
+<a href="https://www.openstreetmap.org/">OpenstreetMap</a>-basert
+nettside som håndterte mindre filer, men den ga opp da hele kommunens
+areal var inkludert i filen.</p>
+
+<p>KML-datasettet
+<a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2021-07-04-kart-oslos-kommunale-eiendommer.kmz">kan lastes ned her fra min blogg</a>. Tomter med bygninger i følge
+matrikkelen er markert i rødt, mens tomter uten bygninger er markert i
+blått. De få tomtene med posisjon men uten utstrekning (tror alle er
+under bakken) har kun fått posisjonsmarkører. Jeg har i denne omgang
+begrenset meg til tomter og ikke tegnet inn hus, da jeg ikke fant noen
+enkel måte å hente ut geografisk utstrekning for husene basert på
+informasjonen i kommunens datasett. Konkret mangler jeg sikker måte å
+identifisere enkeltbygninger basert på kommunens oversikt. Vedlagt er et
+skjermbilde fra Marble som viser hvordan det kan se ut.</p>
+
+<p>På grunn av oppløsningen viser ikke bildet alle gatene og mindre
+eiendommer i sentrum som er eid av kommunen. Dette vises når en
+dykker ned i materialet med en KML-fremviser. Jeg har ikke regnet på
+det, men visuelt ser det ut som om kommunen eier 25-30% av alt arealet
+i kommunen, hvilket jeg fant overraskende. Lurer på hvor stor del av
+arealet i Oslo totalt som er eid av ulike offentlige aktører. Vet jo
+at ulike departementer, direktorater, fylkeskommuner, kommunale
+pensjonskasser, og offentlig majoritetseide selskaper også eier en god
+del av eiendommene i Oslo. Det hadde vært interessant å vise frem,
+men mistenker innsynsforespørslene for å få tak i det datasettet
+kommer til å være en kamp i motbakke, både hvis en forsøker hver
+enkelt offentlig instans eller Matrikkelen.</p>
+
+<p>Fra kartet kan en se at endel tomtearealer er markert flere ganger.
+Det skjer hvis kommunens oversikt henviser til matrikkel-tomter med
+overlappende areal. Hvis det finnes to ulike arealer med og uten
+bygninger så blir fargen lilla, ellers blir fargen sterkere enn hvis
+det bare et gårds- og bruksnummer for et gitt areal. Jeg antar dette
+kommer av utdatert informasjon i oversikten fra kommunen kombinert med
+tilgang på geografisk informasjon om ikke lenger gjeldende tomter i
+Matrikkelen, for eksempel ved at en eiendom er delt i flere biter, og
+kommunens oversikt inneholder oppføring av gårds- og bruksnummer før
+og etter oppdeling. Hver av disse bør undersøkes og korrigeres
+individuelt, men i og med at jeg ikke har mulighet til å fikse feil
+hos hverken kommunen eller kartverket har jeg ikke brukt tid på
+dette.</p>
+
+<p>Det norske eiendomsregisteret, Matrikkelen, endres hele tiden. Det
+skjer blant annet ved ved fradeling og sammenslåing. Fire år er lang
+tid i så måte. Jeg antar det kan forklare noen av eiendommene
+kommunen hevder å eie som mangler informasjon i Matrikkelen, men neppe
+alle. Noen av dem er nok også feil i kommunens datasett.
+Utfordringen er å finne hvilke det gjelder. Hvis du har lyst til å se
+på detaljene, så er lenker til aktuelle gårds- og bruksnummer for de
+to problematiske kategoriene samlet under.</p>
+
+<p>Et eksempel i så måte er
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/11/0/0">0301-999/11</a>,
+som kommunens oversikt forteller er "GULLKROKEN 4M IKKE TINGLYST VEI"
+med Bymiljøetaten som ansvarlig etat, og kartverket sier er 0
+kvadratmeter og uten registrerte teiger. Mitt gjett her er at
+kommunen ikke har registrert det jeg mistenker kan være veien til
+husene i lokalområdet i Matrikkelen, det vil si veien er fradelt fra
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/31/244/0/0">0301-31/244</a>,
+og at kommunen så langt ikke har registrert teigen i Matrikkelen, men
+kan ikke vite sikkert. Det virker litt rart at det ikke er gjort på de fire årene som har gått siden oversikten fra kommunen ble publisert.</p>
+
+<p>Dette er de 268 gårds- og bruksnummerene uten informasjon om
+geografisk posisjon i Matrikkelen:
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/2/173/0/0">2/173</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/2/174/0/0">2/174</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/2/384/0/0">2/384</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/2/58/0/0">2/58</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/3/133/0/0">3/133</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/3/164/0/0">3/164</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/3/346/0/0">3/346</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/3/347/0/0">3/347</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/3/348/0/0">3/348</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/3/349/0/0">3/349</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/3/368/0/0">3/368</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/3/635/0/0">3/635</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/5/14/0/0">5/14</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/5/64/0/0">5/64</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/5/78/0/0">5/78</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/6/187/0/0">6/187</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/6/219/0/0">6/219</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/6/25/0/0">6/25</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/6/56/0/0">6/56</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/6/59/0/0">6/59</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/9/147/0/0">9/147</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/9/149/0/0">9/149</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/9/155/0/0">9/155</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/9/156/0/0">9/156</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/9/158/0/0">9/158</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/9/159/0/0">9/159</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/10/385/0/0">10/385</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/10/445/0/0">10/445</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/27/2382/0/0">27/2382</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/27/677/0/0">27/677</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/27/716/0/0">27/716</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/27/75/0/0">27/75</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/28/430/0/0">28/430</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/30/47/0/0">30/47</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/31/194/0/0">31/194</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/31/195/0/0">31/195</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/1083/0/0">33/1083</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/11/0/0">33/11</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/1194/0/0">33/1194</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/1195/0/0">33/1195</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/1196/0/0">33/1196</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/1197/0/0">33/1197</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/1198/0/0">33/1198</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/1199/0/0">33/1199</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/1239/0/0">33/1239</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/330/0/0">33/330</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/345/0/0">33/345</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/346/0/0">33/346</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/347/0/0">33/347</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/348/0/0">33/348</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/458/0/0">33/458</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/512/0/0">33/512</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/34/3/0/0">34/3</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/35/435/0/0">35/435</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/35/675/0/0">35/675</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/36/185/0/0">36/185</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/36/38/0/0">36/38</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/37/101/0/0">37/101</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/37/25/0/0">37/25</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/38/203/0/0">38/203</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/38/234/0/0">38/234</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/38/235/0/0">38/235</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/41/193/0/0">41/193</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/41/381/0/0">41/381</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/41/406/0/0">41/406</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/47/19/0/0">47/19</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/47/2/0/0">47/2</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/47/75/0/0">47/75</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/47/76/0/0">47/76</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/49/3/0/0">49/3</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/50/10/0/0">50/10</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/50/11/0/0">50/11</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/50/12/0/0">50/12</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/50/13/0/0">50/13</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/50/233/0/0">50/233</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/50/9/0/0">50/9</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/52/1143/0/0">52/1143</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/53/253/0/0">53/253</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/53/35/0/0">53/35</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/54/264/0/0">54/264</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/54/265/0/0">54/265</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/57/279/0/0">57/279</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/57/297/0/0">57/297</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/58/173/0/0">58/173</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/58/196/0/0">58/196</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/58/197/0/0">58/197</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/59/239/0/0">59/239</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/59/66/0/0">59/66</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/64/9/0/0">64/9</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/65/20/0/0">65/20</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/66/15/0/0">66/15</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/66/22/0/0">66/22</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/69/15/0/0">69/15</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/69/20/0/0">69/20</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/69/38/0/0">69/38</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/69/39/0/0">69/39</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/69/40/0/0">69/40</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/69/41/0/0">69/41</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/69/42/0/0">69/42</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/69/43/0/0">69/43</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/70/3/0/0">70/3</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/70/4/0/0">70/4</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/70/6/0/0">70/6</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/72/182/0/0">72/182</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/72/25/0/0">72/25</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/72/26/0/0">72/26</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/72/27/0/0">72/27</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/73/313/0/0">73/313</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/73/638/0/0">73/638</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/73/673/0/0">73/673</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/73/719/0/0">73/719</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/74/8/0/0">74/8</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/77/153/0/0">77/153</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/77/154/0/0">77/154</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/77/155/0/0">77/155</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/77/156/0/0">77/156</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/77/157/0/0">77/157</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/77/22/0/0">77/22</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/79/25/0/0">79/25</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/79/74/0/0">79/74</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/86/50/0/0">86/50</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/86/513/0/0">86/513</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/86/515/0/0">86/515</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/88/209/0/0">88/209</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/88/210/0/0">88/210</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/88/211/0/0">88/211</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/90/536/0/0">90/536</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/93/158/0/0">93/158</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/93/200/0/0">93/200</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/93/204/0/0">93/204</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/93/205/0/0">93/205</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/93/207/0/0">93/207</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/93/208/0/0">93/208</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/93/217/0/0">93/217</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/93/218/0/0">93/218</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/93/351/0/0">93/351</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/93/5/0/0">93/5</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/93/603/0/0">93/603</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/94/531/0/0">94/531</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/94/81/0/0">94/81</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/95/16/0/0">95/16</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/96/180/0/0">96/180</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/97/44/0/0">97/44</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/98/12/0/0">98/12</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/98/13/0/0">98/13</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/98/14/0/0">98/14</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/98/19/0/0">98/19</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/102/424/0/0">102/424</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/102/447/0/0">102/447</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/104/6/0/0">104/6</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/105/188/0/0">105/188</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/105/189/0/0">105/189</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/107/167/0/0">107/167</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/109/3/0/0">109/3</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/112/24/0/0">112/24</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/112/27/0/0">112/27</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/114/23/0/0">114/23</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/120/13/0/0">120/13</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/122/19/0/0">122/19</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/122/25/0/0">122/25</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/122/369/0/0">122/369</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/126/95/0/0">126/95</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/126/96/0/0">126/96</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/126/97/0/0">126/97</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/127/11/0/0">127/11</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/127/67/0/0">127/67</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/131/31/0/0">131/31</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/137/121/0/0">137/121</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/138/16/0/0">138/16</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/140/120/0/0">140/120</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/141/26/0/0">141/26</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/144/692/0/0">144/692</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/146/200/0/0">146/200</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/146/201/0/0">146/201</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/146/202/0/0">146/202</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/146/203/0/0">146/203</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/146/204/0/0">146/204</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/146/205/0/0">146/205</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/146/206/0/0">146/206</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/146/207/0/0">146/207</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/146/208/0/0">146/208</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/146/209/0/0">146/209</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/146/210/0/0">146/210</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/146/211/0/0">146/211</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/146/557/0/0">146/557</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/147/54/0/0">147/54</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/148/503/0/0">148/503</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/149/429/0/0">149/429</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/149/958/0/0">149/958</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/150/107/0/0">150/107</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/151/281/0/0">151/281</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/151/6/0/0">151/6</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/152/162/0/0">152/162</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/152/20/0/0">152/20</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/154/24/0/0">154/24</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/157/214/0/0">157/214</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/162/286/0/0">162/286</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/166/3/0/0">166/3</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/168/31/0/0">168/31</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/168/5/0/0">168/5</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/171/31/0/0">171/31</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/171/6/0/0">171/6</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/174/4/0/0">174/4</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/177/5/0/0">177/5</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/182/109/0/0">182/109</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/182/114/0/0">182/114</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/182/147/0/0">182/147</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/182/344/0/0">182/344</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/182/652/0/0">182/652</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/182/725/0/0">182/725</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/182/727/0/0">182/727</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/182/728/0/0">182/728</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/182/729/0/0">182/729</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/182/744/0/0">182/744</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/182/936/0/0">182/936</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/191/171/0/0">191/171</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/194/49/0/0">194/49</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/196/66/0/0">196/66</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/197/216/0/0">197/216</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/197/218/0/0">197/218</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/197/305/0/0">197/305</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/197/358/0/0">197/358</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/198/16/0/0">198/16</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/208/439/0/0">208/439</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/209/321/0/0">209/321</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/209/322/0/0">209/322</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/209/377/0/0">209/377</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/212/21/0/0">212/21</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/213/33/0/0">213/33</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/213/74/0/0">213/74</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/214/468/0/0">214/468</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/215/248/0/0">215/248</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/215/44/0/0">215/44</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/216/166/0/0">216/166</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/216/82/0/0">216/82</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/219/200/0/0">219/200</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/219/300/0/0">219/300</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/221/276/0/0">221/276</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/221/58/0/0">221/58</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/222/124/0/0">222/124</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/222/6/0/0">222/6</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/224/185/0/0">224/185</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/224/346/0/0">224/346</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/224/93/0/0">224/93</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/225/231/0/0">225/231</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/225/306/0/0">225/306</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/225/32/0/0">225/32</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/225/400/0/0">225/400</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/225/414/0/0">225/414</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/228/22/0/0">228/22</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/228/47/0/0">228/47</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/230/310/0/0">230/310</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/231/142/0/0">231/142</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/231/144/0/0">231/144</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/231/23/0/0">231/23</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/231/521/0/0">231/521</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/233/169/0/0">233/169</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/233/176/0/0">233/176</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/233/178/0/0">233/178</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/233/301/0/0">233/301</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/234/52/0/0">234/52</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/234/53/0/0">234/53</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/236/76/0/0">236/76</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/236/9/0/0">236/9</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/441/1/0/0">441/1</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/480/1/0/0">480/1</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/11/0/0">999/11</a> og
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/134/0/0">999/134</a></p>
+
+<p>Dette er de 346 gårds- og bruksnummerene som mangler i Matrikkelen
+(Matrikkelen sier "eiendommen er utgått"):
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/2/559/0/0">2/559</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/2/563/0/0">2/563</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/2/641/0/0">2/641</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/2/642/0/0">2/642</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/3/555/0/0">3/555</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/5/111/0/0">5/111</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/11/598/0/0">11/598</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/11/608/0/0">11/608</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/27/2113/0/0">27/2113</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/27/2261/0/0">27/2261</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/27/326/0/0">27/326</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/27/405/0/0">27/405</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/27/644/0/0">27/644</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/28/363/0/0">28/363</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/28/446/0/0">28/446</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/28/447/0/0">28/447</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/28/491/0/0">28/491</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/28/492/0/0">28/492</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/28/493/0/0">28/493</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/28/494/0/0">28/494</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/28/495/0/0">28/495</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/28/496/0/0">28/496</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/28/497/0/0">28/497</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/31/218/0/0">31/218</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/31/352/0/0">31/352</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/31/353/0/0">31/353</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/31/356/0/0">31/356</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/31/359/0/0">31/359</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/31/383/0/0">31/383</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/31/384/0/0">31/384</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/31/420/0/0">31/420</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/31/425/0/0">31/425</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/31/427/0/0">31/427</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/31/434/0/0">31/434</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/31/437/0/0">31/437</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/32/433/0/0">32/433</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/32/434/0/0">32/434</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/32/435/0/0">32/435</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/32/436/0/0">32/436</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/32/815/0/0">32/815</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/1088/0/0">33/1088</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/1224/0/0">33/1224</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/1237/0/0">33/1237</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/1238/0/0">33/1238</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/1258/0/0">33/1258</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/1339/0/0">33/1339</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/1340/0/0">33/1340</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/1341/0/0">33/1341</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/1342/0/0">33/1342</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/203/0/0">33/203</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/302/0/0">33/302</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/4/0/0">33/4</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/7/0/0">33/7</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/8/0/0">33/8</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/809/0/0">33/809</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/810/0/0">33/810</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/813/0/0">33/813</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/33/870/0/0">33/870</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/34/7/0/0">34/7</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/35/469/0/0">35/469</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/35/470/0/0">35/470</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/36/189/0/0">36/189</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/36/191/0/0">36/191</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/36/192/0/0">36/192</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/36/193/0/0">36/193</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/36/194/0/0">36/194</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/44/0/0/0">44/0</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/52/1109/0/0">52/1109</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/52/1197/0/0">52/1197</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/53/484/0/0">53/484</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/54/181/0/0">54/181</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/54/185/0/0">54/185</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/54/200/0/0">54/200</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/54/201/0/0">54/201</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/54/202/0/0">54/202</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/54/203/0/0">54/203</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/73/135/0/0">73/135</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/73/159/0/0">73/159</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/73/466/0/0">73/466</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/73/614/0/0">73/614</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/73/615/0/0">73/615</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/73/616/0/0">73/616</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/73/617/0/0">73/617</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/73/618/0/0">73/618</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/73/619/0/0">73/619</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/73/620/0/0">73/620</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/73/621/0/0">73/621</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/73/633/0/0">73/633</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/73/672/0/0">73/672</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/73/674/0/0">73/674</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/73/675/0/0">73/675</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/73/676/0/0">73/676</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/73/678/0/0">73/678</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/73/679/0/0">73/679</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/73/687/0/0">73/687</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/73/794/0/0">73/794</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/598/0/0">75/598</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/599/0/0">75/599</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/600/0/0">75/600</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/601/0/0">75/601</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/602/0/0">75/602</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/603/0/0">75/603</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/604/0/0">75/604</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/605/0/0">75/605</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/607/0/0">75/607</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/608/0/0">75/608</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/610/0/0">75/610</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/611/0/0">75/611</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/613/0/0">75/613</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/616/0/0">75/616</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/617/0/0">75/617</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/618/0/0">75/618</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/619/0/0">75/619</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/620/0/0">75/620</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/622/0/0">75/622</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/734/0/0">75/734</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/763/0/0">75/763</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/764/0/0">75/764</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/765/0/0">75/765</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/766/0/0">75/766</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/767/0/0">75/767</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/768/0/0">75/768</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/769/0/0">75/769</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/770/0/0">75/770</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/771/0/0">75/771</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/772/0/0">75/772</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/773/0/0">75/773</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/774/0/0">75/774</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/775/0/0">75/775</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/776/0/0">75/776</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/777/0/0">75/777</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/778/0/0">75/778</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/779/0/0">75/779</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/780/0/0">75/780</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/781/0/0">75/781</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/782/0/0">75/782</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/75/783/0/0">75/783</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/76/145/0/0">76/145</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/76/146/0/0">76/146</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/76/147/0/0">76/147</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/76/148/0/0">76/148</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/76/149/0/0">76/149</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/76/150/0/0">76/150</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/76/151/0/0">76/151</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/76/152/0/0">76/152</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/76/153/0/0">76/153</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/76/154/0/0">76/154</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/76/155/0/0">76/155</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/76/156/0/0">76/156</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/76/157/0/0">76/157</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/76/158/0/0">76/158</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/85/23/0/0">85/23</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/86/541/0/0">86/541</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/86/922/0/0">86/922</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/88/222/0/0">88/222</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/91/143/0/0">91/143</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/92/121/0/0">92/121</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/92/171/0/0">92/171</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/92/90/0/0">92/90</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/93/283/0/0">93/283</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/93/284/0/0">93/284</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/93/285/0/0">93/285</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/94/11/0/0">94/11</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/94/436/0/0">94/436</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/94/503/0/0">94/503</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/94/504/0/0">94/504</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/94/6/0/0">94/6</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/95/307/0/0">95/307</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/95/50/0/0">95/50</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/105/380/0/0">105/380</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/105/476/0/0">105/476</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/106/263/0/0">106/263</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/122/103/0/0">122/103</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/122/110/0/0">122/110</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/122/111/0/0">122/111</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/122/309/0/0">122/309</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/122/337/0/0">122/337</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/123/778/0/0">123/778</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/128/116/0/0">128/116</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/129/87/0/0">129/87</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/130/172/0/0">130/172</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/130/192/0/0">130/192</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/132/59/0/0">132/59</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/132/60/0/0">132/60</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/132/61/0/0">132/61</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/132/62/0/0">132/62</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/132/63/0/0">132/63</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/132/64/0/0">132/64</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/132/65/0/0">132/65</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/132/66/0/0">132/66</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/132/67/0/0">132/67</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/133/11/0/0">133/11</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/138/97/0/0">138/97</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/140/154/0/0">140/154</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/141/47/0/0">141/47</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/143/604/0/0">143/604</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/144/1064/0/0">144/1064</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/144/1357/0/0">144/1357</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/144/150/0/0">144/150</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/144/1895/0/0">144/1895</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/144/314/0/0">144/314</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/144/814/0/0">144/814</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/144/870/0/0">144/870</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/144/871/0/0">144/871</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/144/872/0/0">144/872</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/144/873/0/0">144/873</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/144/874/0/0">144/874</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/144/875/0/0">144/875</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/144/876/0/0">144/876</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/144/877/0/0">144/877</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/144/878/0/0">144/878</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/144/969/0/0">144/969</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/146/349/0/0">146/349</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/148/179/0/0">148/179</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/148/180/0/0">148/180</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/148/181/0/0">148/181</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/148/528/0/0">148/528</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/149/986/0/0">149/986</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/150/103/0/0">150/103</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/151/237/0/0">151/237</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/151/240/0/0">151/240</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/151/255/0/0">151/255</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/151/256/0/0">151/256</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/151/268/0/0">151/268</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/151/269/0/0">151/269</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/151/270/0/0">151/270</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/151/273/0/0">151/273</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/151/274/0/0">151/274</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/151/275/0/0">151/275</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/151/277/0/0">151/277</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/151/280/0/0">151/280</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/151/291/0/0">151/291</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/151/293/0/0">151/293</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/151/299/0/0">151/299</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/151/304/0/0">151/304</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/151/338/0/0">151/338</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/157/35/0/0">157/35</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/159/245/0/0">159/245</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/159/323/0/0">159/323</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/159/338/0/0">159/338</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/160/163/0/0">160/163</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/164/247/0/0">164/247</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/164/249/0/0">164/249</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/167/313/0/0">167/313</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/175/6/0/0">175/6</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/176/25/0/0">176/25</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/176/31/0/0">176/31</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/177/7/0/0">177/7</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/180/7/0/0">180/7</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/190/222/0/0">190/222</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/190/223/0/0">190/223</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/190/225/0/0">190/225</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/190/226/0/0">190/226</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/190/227/0/0">190/227</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/190/228/0/0">190/228</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/190/229/0/0">190/229</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/190/230/0/0">190/230</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/190/231/0/0">190/231</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/190/232/0/0">190/232</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/191/69/0/0">191/69</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/197/101/0/0">197/101</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/197/117/0/0">197/117</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/197/138/0/0">197/138</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/197/145/0/0">197/145</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/197/158/0/0">197/158</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/197/159/0/0">197/159</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/197/160/0/0">197/160</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/197/167/0/0">197/167</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/197/183/0/0">197/183</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/197/22/0/0">197/22</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/197/318/0/0">197/318</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/197/68/0/0">197/68</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/207/462/0/0">207/462</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/207/75/0/0">207/75</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/212/0/0/0">212/0</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/223/38/0/0">223/38</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/224/376/0/0">224/376</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/225/178/0/0">225/178</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/225/424/0/0">225/424</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/225/425/0/0">225/425</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/225/47/0/0">225/47</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/229/152/0/0">229/152</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/230/280/0/0">230/280</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/230/282/0/0">230/282</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/230/475/0/0">230/475</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/230/476/0/0">230/476</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/230/477/0/0">230/477</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/230/478/0/0">230/478</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/230/479/0/0">230/479</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/230/94/0/0">230/94</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/230/95/0/0">230/95</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/230/96/0/0">230/96</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/230/98/0/0">230/98</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/232/62/0/0">232/62</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/233/272/0/0">233/272</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/233/273/0/0">233/273</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/233/274/0/0">233/274</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/233/502/0/0">233/502</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/234/48/0/0">234/48</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/235/53/0/0">235/53</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/236/195/0/0">236/195</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/250/41/0/0">250/41</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/385/0/0/0">385/0</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/485/0/0/0">485/0</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/507/0/0/0">507/0</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/509/0/0/0">509/0</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/516/0/0/0">516/0</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/517/0/0/0">517/0</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/518/0/0/0">518/0</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/109/0/0">999/109</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/170/0/0">999/170</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/221/0/0">999/221</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/245/0/0">999/245</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/25/0/0">999/25</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/273/0/0">999/273</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/283/0/0">999/283</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/317/0/0">999/317</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/338/0/0">999/338</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/339/0/0">999/339</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/349/0/0">999/349</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/38/0/0">999/38</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/394/0/0">999/394</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/417/0/0">999/417</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/471/0/0">999/471</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/492/0/0">999/492</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/58/0/0">999/58</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/581/0/0">999/581</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/601/0/0">999/601</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/612/0/0">999/612</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/636/0/0">999/636</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/643/0/0">999/643</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/646/0/0">999/646</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/654/0/0">999/654</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/655/0/0">999/655</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/676/0/0">999/676</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/76/0/0">999/76</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/786/0/0">999/786</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/788/0/0">999/788</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/819/0/0">999/819</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/822/0/0">999/822</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/825/0/0">999/825</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/849/0/0">999/849</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/857/0/0">999/857</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/862/0/0">999/862</a>,
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/866/0/0">999/866</a> og
+<a href="https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/0301/999/884/0/0">999/884</a></p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+
+<p><strong>Oppdatering 2020-07-05</strong>: Ble tipset om offisielle
+kilder fra kommunens behandling. Vedtaket var del av sak 133 i
+<a href="https://www.oslo.kommune.no/dok/Finanskomiteen/2011_10/964872_11_1.PDF">protokoll
+fra finanskomiteens møte onsdag 19. oktober 2011 kl. 16:30</a>, og kom
+som resultat av følgende utveksling med
+<a href="https://www.oslo.kommune.no/dok/Vedlegg/2011_09/962186_1_1.PDF">spørsmål</a>
+og
+<a href="https://www.oslo.kommune.no/dok/Vedlegg/2011_10/963909_1_1.PDF">svar</a>.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Boken «Hvordan knuse overvåkningskapitalismen» lanseres på norsk</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Boken__Hvordan_knuse_overv_kningskapitalismen__lanseres_p__norsk.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Boken__Hvordan_knuse_overv_kningskapitalismen__lanseres_p__norsk.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 26 Jan 2021 19:10:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Etter intenst arbeid over mange måneder er endelig den norske
+utgaven av «Hvordan knuse overvåkningskapitalismen» av Cory Doctorow
+ferdig og klar til å glede millioner av lesere over hele verden.
+Følgende pressemelding ble nettopp sendt ut til norske redaksjoner:
+
+<blockquote>
+
+<p><strong>Hva gjør stordata med oss, og hvordan gjør algoritmene
+«fake news» til realiter?</strong></p>
+
+<p>Nå foreligger en viktig bok om temaet også på norsk. Boken klargjør
+og foreslår hvordan vi selv som enkeltpersoner, men også nasjonalt og
+internasjonalt kan bekjempe stordatakonsentrasjonene;
+«overvåkingskapitalismen». Boken er «Hvordan knuse
+overvåkingskapitalismen» av dr. Cory Doctorow. Den engelske
+bokutgivelsen kom for noen dager siden og lanseres med et Webinar
+torsdag 2021-01-28. Doctorow besøkte Norge og NUUG i desember med sin
+presentasjon Monopoly, Not Mind Control: What's Really Happening With
+"Surveillance Capitalism".</p>
+
+<p>I funn etter funn, eksempel etter eksempel, gjennomgår og
+analyserer dr. Doctorow de utfordringer vi møter i større og større
+omfang. Ikke bare i USA, men også her hjemme.</p>
+
+<p>Cory Doctorow er en britisk-kanadisk forfatter, journalist og
+aktivist, kjent for sine science fiction-romaner, for arbeidet for
+Creative Commons-bevegelsen, og for sine bidrag til reform av
+opphavsretten. Han er både æresdoktor og gjesteforeleser i
+datavitenskap ved Open University i UK, konsulent for Electronic
+Frontier Foundation, og godt kjent for innsiktsfullt å kommentere og
+skrive om digital utvikling.</p>
+
+<p>Boken lanseres nå på norsk, både som ebok og på papir, oversatt av
+en dugnadsgjeng ledet av Petter Reinholdtsen.</p>
+
+<p>Boken reiser noen helt grunnleggende og samfunnskritiske spørsmål:
+Hva fører det til når store deler av Internettet domineres av få store
+aktører og deres styringsverktøy og algoritmer?</p>
+
+<p>Som individer bør vi være opptatt at grenser blir satt og håndhevet
+- grenser for overvåkning av individet, for utøvelse av kommersiell
+og politisk påvirkning, og for monopoldannelser i
+dataverdenen. Slik grensesetting styrker personvernet.</p>
+
+<p>Konkurransetilsynet har ansvaret for at konkurranselovens § 11 skal
+forby «et dominerende foretak for utilbørlig å utnytte og misbruke
+sin dominerende stilling». Et tilsvarende forbud omfattes også av
+EØS-avtalens artikkel 54. Boken går i detalj om serien av
+innskrenkninger vi møter i valgfriheten, innskrenkninger som denne
+lovgivningen nettopp skal forhindre. Håndhevelse av en slik lovgivning
+er også til fordel for mindre næringsdrivende som uten dette får
+begrenset sine faktiske eller potensielle muligheter for vekst og
+etablering. «Slik atferd kan utgjøre et misbruk og kan ta ulike
+former», skriver Konkurransetilsynet.</p>
+
+<p>Cory Doctorow går i sin bok lengre enn det med sine mange eksempler
+på forhold det burde vært grepet inn mot.</p>
+
+<p>«Boken bør bidra til et sterkere engasjemen fra voktere av
+Internettet nasjonalt og internasjonalt - EU medregnet» sier
+oversetter Ole-Erik Yrvin og fortsetter: «Vi har derfor
+<a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2021-01-26-knus-overvaakningskapitalismen-helleland.pdf">allerede
+tatt opp bokens forslag</a> direkte med Distrikts- og
+digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) og
+Konkurransetilsynet slik at de kan følges opp.»</p>
+
+<p>«Også Norge bør innta en pådriverrolle i denne utviklingen», sier
+Petter Reinholdtsen. «Tiden er knapp, og tilsynsmyndighetene må få
+de verktøy og de ressurser de trenger for at vi her hjemme skal oppnå
+nødvendige resultater. Dette gjelder ikke bare vår egen generasjon;
+det gjelder alle generasjoner fremover», avslutter Petter
+Reinholdsen.</p>
+
+<p>Kontaktinformasjon:</p>
+
+<ul>
+
+<li>Ole-Erik Yrvin, oeyrvin (at) gmail.com, +47 46500450</li>
+
+<li>Petter Reinholdtsen, pere (at) hungry.com</li>
+
+</ul>
+
+<p>Relevante lenker:<p>
+
+<ul>
+
+<li>«Hvordan knuse overvåkingskapitalismen» kan bestilles på papir,
+som ebok eller leses på nett via
+<a href="http://www.hungry.com/~pere/publisher/">http://www.hungry.com/~pere/publisher/</a>.</li>
+
+<li>Opptak av NUUG-møtet Monopoly, Not Mind Control: What's Really
+Happening With "Surveillance Capitalism" med Cory Doctorow,
+<a href="https://www.nuug.no/aktiviteter/20201208-doctorow/">https://www.nuug.no/aktiviteter/20201208-doctorow/</a>.</li>
+
+<li>Påmelding til webinar som lanserer den engelske utgaven kan gjøres
+via
+<a href="https://craphound.com/category/destroy/">https://craphound.com/category/destroy/</a>.</li>
+
+<li>Cory Doctorows nettsted er
+<a href="https://craphound.com/">https://craphound.com/</a>.</li>
+
+</ul>
+
+</blockquote>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Boken «Made with Creative Commons» lanseres på norsk</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Boken__Made_with_Creative_Commons__lanseres_p__norsk.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Boken__Made_with_Creative_Commons__lanseres_p__norsk.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 15 Nov 2020 23:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Endelig er den norske utgaven av «Made with Creative Commons»
+ferdig og publisert. Følgende pressemelding ble nettopp sendt ut:
+
+<blockquote>
+
+<p><strong>Boken «Made with Creative Commons» lanseres på norsk</strong></p>
+
+<p>«Gjort med Creative Commons» er en bok om gjenbruk, deling og den
+digitale allmenningen. Boken omhandler å bygge en forretningsmodell på
+åpne verdier, endringene i tankesett og filosofi, og fordelene og
+praksisen som kommer med å være «åpen».</p>
+
+<p>Forfatterne Paul Stacey og Sarah Hinchliff Pearson tar oss med inn
+i samtaler med 24 mennesker, prosjekter og organisasjoner som på ulike
+måter generere inntekter gjennom deling av sine verk. Som leser får
+man innsikt i hvordan alt fra forskere, forfattere, kunstnere og
+filmskapere tjener penger basert på åpne forretningsmodeller. En av
+referansestudiene i denne boken viser hvordan Blender Animation Studio
+lager vakre animasjonsfilmer som de publiserer under en fri lisens,
+basert på en plattform som er fri programvare.</p>
+
+<p>Utover praktiske eksempler på forskjellige forretningsmodeller berører
+også boken forskjellen mellom tradisjonelle kommersielle virksomheter og
+de som tar utgangspunkt i den globale delingskulturen.</p>
+
+<p>«Hvis du ønsker å lære mer om digital delingskultur og Creative Commons
+er dette en bok som både vil inspirere og gi grunnleggende innsikt» sier
+leder av Creative Commons Norge, Christer Solheim Gundersen. «De siste
+årene har denne globale bevegelsen sett en betydelig vekst med totalt
+over 1,6 milliarder verk med CC-lisens tilgjengelig på nett.»
+
+Nå er den tilgjengelig på norsk takket være liten gruppe frivillige
+entusiaster ledet av Petter Reinholdtsen. «På vegne av Creative Commons
+Norge vil jeg takke hver enkelt bidragsyter. Dette prosjektet er i seg
+selv et inspirerende eksempel på at delingskulturen også har godt
+fotfeste her i Norge.», avslutter Gundersen.</p>
+
+<p>Boken er selvsagt fritt tilgjengelig under en Creative Commons lisens,
+og kan også kjøpes som ebok og papirutgave på blant annet Lulu.com og
+Amazon.</p>
+
+<p><strong>Lenker og kontaktinformasjon</strong></p>
+
+<ul>
+
+<li>Kontaktpunkt:
+<br>Ole-Erik Yrvin (oeyrvin@gmail.com) og
+<br>Christer Solheim Gundersen (christer@goopen.no), +47 9341 1360</li>
+
+<li>Bokens <a href="https://madewith.cc/">engelske nettside</a></li>
+
+<li>Den <a href="http://www.hungry.com/~pere/publisher/">norske utgavens nettside</a></li>
+
+<li><a href="https://www.lulu.com/en/us/shop/sarah-hinchliff-pearson-and-paul-stacey-and-bryan-mathers-and-ryan-merkley/gjort-med-creative-commons/paperback/product-m5jy75.html">Papirutgaven fra Lulu</a></li>
+
+<li><a href="https://www.lulu.com/en/us/shop/sarah-hinchliff-pearson-and-paul-stacey-and-bryan-mathers-and-ryan-merkley/gjort-med-creative-commons/ebook/product-zw2r4k.html">Epub-utgaven fra lulu</a></li>
+
+</ul>
+
+</blockquote>
+
+<p>Nå håper jeg bare den får mange lesere, og finner veien under mange
+juletrær.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Bompenge-Norge, med noen tall fra bompengekalkulator</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Bompenge_Norge__med_noen_tall_fra_bompengekalkulator.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Bompenge_Norge__med_noen_tall_fra_bompengekalkulator.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 1 Jun 2020 14:50:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Det er tett med sensorstasjoner langs veinettet i Norge, som
+registrerer hvilke kjøretøy som passerer eller tar bilde av de som
+drar forbi. I følge
+<a href="https://vegkart.atlas.vegvesen.no/">Vegvesenets nasjonale
+veidatabank (NVDB)</a>, er det 353 bomstasjoner langs det norske
+veinettet. 21 i nordnorge, 48 i trøndelagsområdet, 13 på
+nordvestlandet, 91 i bergenstraktene og 180 på østlandsområdet. I
+tillegg finnes det et utall overvåkningskamera og noen titalls
+RFID-avlesere for bompengebrikker som samler inn informasjon om hvilke
+biler som befinner seg hvor i landet. For ikke å glemme alle
+mobilbasestasjoner som registrerer hvor brukere av mobilnettverket
+befinner seg. De er ikke tema i dag.</p>
+
+<p>De som kjører mye har interesse av å vite hvor mye bompenger det vil
+koste å kjøre fra et sted til et annet, og dette behovet har aktørene
+bak <a href="https://bompengekalkulator.no/">Bompengekalkulatoren</a>
+tatt sikte på å tilby i markedet. Fornuftig nok har de også en
+gratistjeneste, slik at de får frivillige til å gi innspill om feil i
+datagrunnlaget. Jeg ble nylig nysgjerring på hvor mye det til koste å
+kjøre på kryss og tvers i Norge, og valgte meg ut en teststrekning fra
+Oslo til Tromsø for å se hvilke beløp som gjelder.</p>
+
+<p>Bompengekalkulatoren viser frem flere rutealternativer for et gitt
+reisesøk, og i dette tilfellet, for reise fra Oslo Sentralstasjon til
+Tromsø sentrum, viser den tre alternativ. Merk, disse tallene gjelder
+bensindrevet personbil. En kan velge takstkategori i
+webgrensesnittet. Det ene rutealternativet er E6 gjennom Norge, de to
+andre er E45 og E4 gjennom sverige. E45 er innlandsruten i Sverige,
+motorvei gjennom store skoger som i følge kalkulatoren skal ta 22
+timer og 26 minutter med norsk bompengebeløp på 164 kroner. Jeg har
+mine tvil til om datasettet til Bompengekalkulatoren har svenske
+bomstasjoner, så ta dette beløpet med en klype salt. E4 er veien
+langs Bottenviken og mer befolket område, og skal ta 22 timer og 50
+minutter til en norsk bompengebeløp på 71 kroner. Den norske ruten
+langs E6 skal derimot ta 23 timer og 16 minutter og beløpe seg til 664
+kroner. Beløpene er uten autopass-brikke, slik at en slipper å få
+bilens posisjon registrert i alle bompengebrikkeavleserne som ikke
+også er bomstasjoner. For trailere er bompengekostnaden 2-3 ganger så
+høy som for personbil. I tillegg til pengebeløpet, som faktureres
+etterskuddsvis og de siste årene har blitt umulig å gjøre opp kontant
+på stedet, så kommer kostnaden med å få sine personopplysninger samlet
+inn, lagret og gjort tilgjengelig for fremmede på ubestemt tid. Jeg
+ser på den kostnaden som mye høyere en pengebeløpet som
+faktureres.</p>
+
+<p>For en tilsvarende tur fra Oslo til Bergen, så forteller
+kalkulatoren at raskeste vei er riksvei 7 på 7 timer 4 minutter med
+bompengebeløp 409 kroner. Alternativene listet opp er E134 på 8 timer
+37 minutter med bompengebeløp 318 kroner og fylkesivei 40 på 7 timer
+30 minutter med beløp 331. Det kan kanskje være greit å sjekke ut før
+en setter seg i bilen hvor ens personopplysninger vil bli samlet inn
+og lagret 5 fem år, når en velger hvilken rute en går for.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Totalovervåkning av innbyggernes bevegelser - nei takk!</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Totaloverv_kning_av_innbyggernes_bevegelser___nei_takk_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Totaloverv_kning_av_innbyggernes_bevegelser___nei_takk_.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 16 Apr 2020 20:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Jeg er blitt spurt hva jeg synes om lansering av smittestopp-appen,
+overvåkningsløsningen lansert av Folkehelseinstituttet,
+Simula-senteret og Regjeringen i dag, fulgt av klare trusler fra
+regjeringen om konsekvenser hvis befolkningen ikke tar den i bruk.
+Rekker ikke skrive noe fyldig om temaet, men det er klart for meg at
+den utraderer retten til privatliv samt utgjør en personlig
+sikkerhetsrisiko for alle som tar den i bruk. Bare det er nok til at
+det fremstår som en svært dårlig ide å bli med på denne "dugnaden".
+Det finnes andre og bedre tilnærminger enn den valgt av FHI. Har de
+valgt sin tilnærming for å sikre seg nok et datasett i den fremtidige
+ehelse-portalen? Potensialet for misbruk av informasjon samlet inn av
+appen er for stort, effekten på neste krise for klar og gevinsten for
+liten.</p>
+
+<p>For å si det med forhenværende leder i Datatilsynet, Georg Apenes,
+som skrev i en kronikk den gang Datatilsynet vernet
+privatsfæren at
+«<a href="https://www.dagbladet.no/kultur/rent-mel-i-bilen/66333882">SENTRALT
+I en liberal forestillingsverden finner vi aksept av borgerens rett
+til å kunne velge å være i fred; å være u-iakttatt, uregistrert og
+anonym</a>». Det er ikke uten grunn han startet kronikken med
+«Personvern et fremmedord i enkelte av de statsorganene som samler
+inn, oppbevarer og bruker personopplysninger». Der har nok
+statsorganene bare blitt dårligere på 13 år.</p>
+
+<p>Det er jo også verdt å merke seg at personvernrådet i EU (EDPB)
+mener smittestopp-appen
+<a href="https://nrkbeta.no/2020/04/16/personvernrad-i-eu-mener-norsk-app-bryter-med-viktig-personvernprinsipp/">opererer
+i strid med prinsippet om dataminimering</a>. Også de ser at det
+finnes mye bedre måter å gjøre dette på.</p>
+
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Ny URL til den frie norske stavekontrollen</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_URL_til_den_frie_norske_stavekontrollen.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_URL_til_den_frie_norske_stavekontrollen.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 21 Mar 2020 08:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Det er lenge siden jeg har sett på den norske stavekontrollen, sist
+jeg skrev om temaet var i 2016, og i mellomtiden har nettstedet
+no.speling.org forsvunnet, og både git-depotet på Alioth og
+mailman-tjenesten som hadde epostlistene for oversettelser blitt lagt
+ned. Men bokmål og nynorsk trenger fortsatt stavekontroll, så etter
+et par purringer fra en som har lyst til å forbedre stavekontrollen
+har jeg endelig fått lagt ut ny offentlig kopi av git-depotet. Jeg
+valgte gitlab foran github.. Siste utgave av stavekontrollen kan
+hentes ned fra
+<a href="https://gitlab.com/norwegian-language-tools/spell-norwegian">https://gitlab.com/norwegian-language-tools/spell-norwegian</a>.
+Ingen ny versjon i denne omgang altså, bare et nytt sted å samle
+forbedringer til den frie norske stavekontrollen. :)
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Redaksjon på plass for Noark 5 tjenestegrensesnitt</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 5 Feb 2020 14:45:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Arbeidet med å lage et godt, fritt og åpent standardisert maskinelt
+grensesnitt for arkivering, med tilhørende fri
+programvareimplementasjon fortsetter. Jeg snakker om
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">Noark
+5 Tjenestegrensesnitt</a> og
+<a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita</a>.
+Siste nytt etter
+<a href="https://www.nuug.no/aktiviteter/20200127-noark-seminar/">seminaret
+for noen dager siden</a>, er vi i Nikita-prosjektet har fått beskjed
+fra Arkivverket at det blir satt ned en redaksjon for å videreutvikle
+spesifikasjonen. Redaksjonen består av Mona Danielsen og Anne Sofie
+Knutsen ved arkivverket, Thomas Sødring ved OsloMet, og meg selv fra
+NUUG. De to sistenevnte tar seg av de åpenbare forbedringene, mens
+hele redaksjonen diskuterer tvilstilfeller. Jeg håper dette vil bidra
+til at vi lykkes i å gjøre denne protokollspesifikasjonen så entydig
+og klar at den vil bidra til et velfungerende marked for
+arkivsystemer, og sikre at programmer som trenger å snakke med
+arkivsystemet kan snakke med enhver implementasjon av
+API-spesifikasjonen. Nikita er den første implementasjonen, men det
+bør blir flere.</p>
+
+<p>Det gjenstår riktig nok endel før vi er i mål, selv om svært mye
+allerede er på plass. Med innspill og forslag til forbedringer fra
+alle som vil ha et leverandøruavhengig og fullstendig
+datamaskinlesbart grensesnitt til arkivet, så tror jeg vi vil
+lykkes.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Artikkel om Noark 5 Tjenestegrensesnitt og Nikita i Arkivråd nummer 3 for 2019</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 26 Dec 2019 08:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Like før julaften ble en artikkel jeg har skrevet om vedlikehold av
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">Noark
+5 Tjenestegrensesnitt</a> og Nikita publisert i <a
+href="https://www.arkivrad.no/arkivrad">tidsskriftet Arkivråd</a>.
+Det er basert på
+<a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">min bloggpost
+om samme tema</a> som ble publisert 2019-03-11. Jeg oppdaget nettopp
+at nettsiden til tidsskriftet Arkivråd er oppdatert med siste utgave,
+og artikkelen dermed er tilgjengelig for alle. Du finner den i
+<a href="https://www.arkivrad.no/sites/arkivrad/files/arkivrad_03_2019_nett.pdf">PDF-en
+til nummer 2019/3 på side 30-33</a>. Jeg håper leserne av
+tidsskriftet får lyst til å sjekke ut tjenestegrensesnittet og at
+artikkelen vil gjøre det enklere for flere å bidra til en enda bedre,
+klarere og mer entydig API-spesifikasjon. Det kan gjøre at
+<a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">arkivsystemet
+Nikita</a> kan bli enda bedre når spesifikasjonen forbedres.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Meningsløst, men for hvem...</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Meningsl_st__men_for_hvem___.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Meningsl_st__men_for_hvem___.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 25 Dec 2019 10:35:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>En historie som har betydd endel for meg, og som jeg av og til
+tenker på når hverdagen tynger, ble så vidt jeg har klart å finne ut,
+skrevet av <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Loren_Eiseley">Loren
+Eiseley</a> <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/The_Star_Thrower">i
+flere ulike varianter</a>. På norsk tror jeg den går under navnet
+«Gutten og sjøstjernen», og jeg fant en oversettelse av en utgave av den
+hos
+<a href="https://no.quora.com/Hva-er-din-favoritthistorie">Quora</a>.
+Fant også <a href="https://www.youtube.com/watch?v=-qClChUdlfI">en
+filmatisering</a>, men den versjonen jeg liker best fant jeg
+<a href="https://www.goodreads.com/author/quotes/56782.Loren_Eiseley">hos
+Goodreads</a>. Jeg oversatte den utgaven til norsk i går, og har lyst
+til å dele den med deg:
+
+<blockquote><p>Mens jeg tok en pause fra skrivingen og vandret på en
+øde strand ved daggry, så jeg en gutt i det fjerne bøye seg ned og
+kaste noe mens han vandret mot meg over den endeløse stranden. Da han
+kom nærmere, kunne jeg se at han kastet sjøstjerner, som var etterlatt
+i sanden av tidevannet, tilbake i havet. Da han var nær nok spurte jeg
+ham hvorfor han jobbet så hardt på denne merkelige oppgaven. Han sa at
+solen snart ville stå opp og tørke sjøstjernene slik at de ville
+dø.</p>
+
+<p>Jeg sa til ham at dette var helt meningsløst. Det var kilometer på
+kilometer med strand, og det lå sjøstjerner hele veien. En person
+alene kunne ikke gjøre noen forskjell. Han smilte da han plukket opp
+neste sjøstjerne. Mens han kastet den så langt ut i havet som han
+klarte sa han, «for denne gjør det en forskjell». Jeg droppet
+skrivingen og tilbrakte resten av morgenen med å kaste
+sjøstjerner.</p>
+
+<p>- Loren Eiseley</p>
+</blockquote>
+
+<p>Kanskje noe du også kan ha glede av å tenke på når ting virker
+håpløst?</p>
+
+<p>Teksten er gjengitt og oversatt basert på utgaven på Good Read,
+uten tillatelse fra noen andre enn meg selv. Jeg håper på tilgivelse,
+hvis det er et problem for noen, da det er gjort i beste mening. Hvis
+eventuell rettighetshaver tar kontakt vil jeg fjerne teksten og i
+stedet legge ut henvendelsen der teksten kreves fjernet.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Artikkel om Nikita i Arkheion nummer 2019/2</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 9 Dec 2019 15:05:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Jeg hadde i dag gleden av å oppdage at en artikkel om
+<a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">arkivsystemet
+Nikita</a> som vi skrev i sommer, nå er publisert i
+<a href="http://www.arkheion.no/">Arkheion, fagtidsskrift for kommunial
+arkivsektor</a>. Du finner artikkelen på side 30-33 i nummer 2019/2,
+PDF kan lastes ned fra nettstedet til tidsskriftet. Kanskje
+publiseringen kan føre til at noen flere får øynene opp for verdien av
+et åpent standardisert API for arkivering og søk i arkivet.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Oppdatert Noark 5 Tjenestegrenesnitt versjon 1.0 for Noark 5.5.0</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 5 Jul 2019 17:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at i går ble ny versjon av
+<a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/noark-standarden/noark-5/tjenestegrensesnitt-noark5">API-spesifikasjonen
+for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a> gitt ut. Det så lenge mørkt ut
+for sjansene for å få inn nødvendige korreksjoner i
+spesifikasjonsteksten innen rimelig tid, men takket være intens og god
+innsats fra Mona og Anne Sofie hos Arkivverket de siste ukene, så ble
+resultatet som ble gitt ut på USAs uavhengighetsdag mye bedre enn jeg
+fryktet.</p>
+
+<p>Spesifikasjonen er
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">tilgjengelig
+som markdown-filer i Arkivverkets github-prosjekt for dette</a>, og de
+aller fleste av forslagene til forbedringer fra oss som holder på med
+<a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>
+kom med i denne nye og oppdaterte spesifikasjonsteksten. Det er
+fortsatt mye som gjenstår før den er entydig, klar og sikrer samvirke
+på tvers av leverandører, men utgangspunktet er veldig mye bedre enn
+forrige versjon fra 2016. Ta gjerne en titt.</p>
+
+<p>Ellers må jeg jo si at det var hyggelig å se at min forrige
+bloggpost om tjenestegrensesnittet fikk en
+<a href="https://beta.arkivverket.no/post/186020592045/noark-5-versjon-50-tjenestegrensesnitt-10">lenke
+fra Arkivverket Beta</a>.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 21 Jun 2019 11:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p><em>av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
+NUUG)</em></p>
+
+<p>Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
+Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
+et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
+arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et
+nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette
+brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark 5
+Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
+automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
+å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på
+tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
+aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
+behov.</p>
+
+<p>Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
+overgangen fra
+papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
+områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
+skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
+er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
+begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
+tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
+inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
+datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
+der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
+til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
+begynner å ta inn over seg.</p>
+
+<p>Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
+tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
+bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
+bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
+er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
+økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
+et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
+ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
+fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
+kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge. Det er i en slik
+sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
+viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
+standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
+reduseres. Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
+med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
+tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
+du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
+inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
+det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
+veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
+må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
+kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier
+seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
+ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
+alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
+forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
+det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
+monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
+kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
+opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del
+ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
+på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
+samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
+tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
+kostbart.</p>
+
+<p>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
+sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
+det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
+bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
+du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
+veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
+det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Å trekke inn deler
+av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
+var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en
+OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
+arkivkjerne:</p>
+
+<p><blockquote>
+.../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel')
+</blockquote></p>
+
+<p>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
+tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle
+leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
+dette. Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
+være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
+arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
+tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
+postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
+menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
+viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
+tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i
+sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
+forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
+med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
+sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
+til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
+forvaltning.</p>
+
+<p>Standardisering er viktig fordi det <em>kan</em> sikre samvirke.
+Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
+forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En
+god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
+det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
+og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
+IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
+ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
+kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det
+er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
+implementasjon av tjenestegrensesnittet. Evry, HK Data og Fredrikstad
+kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5
+Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
+datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
+situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
+tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
+som er beskrevet i spesifikasjonen.</p>
+
+<p>Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
+standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
+er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
+fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
+forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
+erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
+prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
+spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
+som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
+prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
+forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
+Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
+uavhengig sjekk.</p>
+
+<p>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
+tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
+Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
+produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
+ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
+du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
+kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
+fellesfunksjonalitet.</p>
+
+<p>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
+kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
+Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
+og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
+velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
+tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
+programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
+noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
+utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som
+virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
+Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
+om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
+datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
+import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
+måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
+pakker det for å selge det som produkt. Forvaltningsorganer med
+sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
+hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
+bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter. Men arkivering blir
+ikke gratis på grunn av Nikita. Det trengs fortsatt folk med
+kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.</p>
+
+<p>Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
+Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
+Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
+bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere
+data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
+via et API. Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
+i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
+eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
+epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
+kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
+arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
+<a href="https://nikita.oslomet.no">https://nikita.oslomet.no</a> og
+logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
+Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
+til undervisning. De som heller vil ta en titt under panseret kan
+besøke
+<a href="https://nikita.oslomet.no/browse.html">https://nikita.oslomet.no/browse.html</a>
+og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer
+her er det samme som for brukergrensesnittet.</p>
+
+<p>Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5
+Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
+interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
+Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er
+grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
+som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
+«administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120">planlagt
+fjernet</a> i første utgave). Etter hvert håper vi å utforske
+prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
+tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
+«barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
+dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.</p>
+
+<p>Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
+interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
+til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi
+er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
+nettleser på
+<a href="https://webchat.freenode.net?channels=#nikita">https://webchat.freenode.net?channels=#nikita</a>),
+og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
+påmelding og arkiv på
+<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark</a>)
+der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
+Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
+github,
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 11 Mar 2019 16:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
+finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
+virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
+finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
+vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
+tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
+informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.</p>
+
+<p>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
+samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
+kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
+SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
+vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
+samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
+arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
+informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
+av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
+systemer. I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
+nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
+og datamaskiner. Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
+maskinlesbart grensesnitt.</p>
+
+<p>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
+standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv. De
+gikk igang med å lage noe de kalte
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">Noark
+5 Tjenestegrensesnitt</a>. Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
+grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
+Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
+leverandørinnlåsing. For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
+klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
+spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
+og uavhengig av hvem som tar den i bruk.</p>
+
+<p>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
+trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
+<a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Digistan-definisjon</a>),
+så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
+der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
+etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
+En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
+gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.</p>
+
+<p>For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
+og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github. Denne
+inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
+se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
+det hører også med et åpent &quot;diskusjonsforum&quot; der en kan
+komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer. Alle
+registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
+henvendelsene.</p>
+
+<p>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
+med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
+inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
+endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten. Bakgrunnen
+for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
+<a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>,
+som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
+Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
+en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
+å sikre samhandling.</p>
+
+<p>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
+format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git. Dette
+gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
+samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
+endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten. Dette
+tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
+trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
+spesifikasjonen.</p>
+
+<p>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
+HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
+ebokleser. Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
+verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
+transformasjonen. Tekstformatet som brukes dag er
+<a href="https://www.markdownguide.org/">Markdown</a>, men det vurderes
+å
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9">endre
+til formatet RST</a> i fremtiden for bedre styring av utseende på
+PDF-utgaven.</p>
+
+<p>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
+avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
+som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
+Github i andre sammenhenger.</p>
+
+<p>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
+direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
+endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
+bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
+en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
+så må endringen &quot;sjekkes inn&quot; i historikken. Det gjøres ved
+å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
+trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &quot;Commit
+changes&quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
+større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
+til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
+om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
+endringsforespørsel (aka &quot;Pull Request&quot;/PR). Når alt dette
+er gjort kan en velge &quot;Commit changes&quot; for å sende inn
+endringen. Hvis den er lagt inn i &quot;master&quot;-grenen så er den
+en offisiell del av spesifikasjonen med en gang. Hvis den derimot er
+en endringsforespørsel, så legges den inn i
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls">listen
+over forslag til endringer</a> som venter på korrekturlesing og
+godkjenning.</p>
+
+<p>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
+gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
+endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
+godt beskrivet i dokumentasjon fra github. Git-prosjektet som skal
+&quot;klones&quot; er
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
+
+<p>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
+eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues</a>.
+I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer. Et
+forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
+tilgjengelig som utfordring
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14">#14</a>.</p>
+
+<p>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
+Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert. Når
+dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på
+kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
+spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
+PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
+MacOSX.</p>
+
+<p>Github bidrar med rammeverket. Men for at åpent vedlikehold av
+spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
+tid og kunnskap. Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
+godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
+som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
+bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer. Jeg
+stiller. Blir du med?</p>
+
+<p>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
+interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
+vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
+laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
+diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
+innom
+<a href="https://webchat.freenode.net/?channels=nikita">#nikita</a>
+(f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.</p>
+
+<p>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
+den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
+tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
+spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
+opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
+om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen. Dette
+verktøyet er tilgjengelig fra
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester</a>,
+og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
+introduserer nye feil. Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
+systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
+tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet. Jeg håper andre som
+lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
+slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
+spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
+spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.</p>
+
+<p>Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
+utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
+sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen. Blir du med å gjøre den
+enda bedre?</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Dårlig med sikkerhetsoppdateringer for Ruters billettautomater i Oslo?</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/D_rlig_med_sikkerhetsoppdateringer_for_Ruters_billettautomater_i_Oslo_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/D_rlig_med_sikkerhetsoppdateringer_for_Ruters_billettautomater_i_Oslo_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 13 Feb 2019 10:45:00 +0100</pubDate>
+ <description><p><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">For
+syv år siden</a> oppdaget jeg at billettautomater for
+kollektivtrafikken i Oslo kjørte
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
+Professional</a>. Operativsystemet har ikke fått sikkerhetsfikser fra
+Microsoft siden 2010-07-13 i følge dem selv. Den samme versjonen av
+operativsystemet var i bruk
+<a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html">for
+to og et halvt år siden</a>, og jammen er det ikke også i bruk den dag
+i dag:</p>
+
+<p align="center"><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-02-13-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-02-13-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[Bilde av Ruters billettautomat med Windows 2000-feilmelding]"></a></p>
+
+<p>Bildet er tatt i dag av Kirill Miazine og tilgjengelig for bruk med
+bruksvilkårene til
+<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/">Creative
+Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)</a>.</p>
+
+<p>Kanskje det hadde vært
+<a href="https://www.aftenposten.no/osloby/i/awqgO/Her-kjorer-du-gratis-trikk-og-buss">bedre
+med gratis kollektivtrafikk</A>, slik at vi slapp å stole på
+datakompetansen til Ruter for å verne våre privatliv samt holde
+personopplysninger og betalingsinformasjon unna uvedkommende. Eneste
+måten å sikre at hvor en befinner seg ikke kan hentes ut fra Ruters
+systemer er å betale enkeltbilletter med kontanter. Jeg vet at Ruter
+har en god historie om hvor personvernvennlige mobil-app og
+RFID-kortene er, men den historien er ikke mulig å uavhengig
+kontrollere uten priviligert tilgang til interne system og blir dermed
+bare nok en god historie basert på tillit til de som forteller
+historien. Det er ikke slik en sikrer privatsfæren. Det gjør en ved
+å sikre at det ikke (kan) registreres informasjon om ens person.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Stortinget vedtar maskinlesbart register over 20% av selskapseierne i Norge</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Stortinget_vedtar_maskinlesbart_register_over_20__av_selskapseierne_i_Norge.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Stortinget_vedtar_maskinlesbart_register_over_20__av_selskapseierne_i_Norge.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 7 Feb 2019 23:55:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Jeg registrerer med glede at Stortinget i dag har
+<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=72826">vedtatt
+at det skal vedlikeholdes et åpent og maskinlesbart register over
+reelle rettighetshavere i Norge</a>. Her kan en kanskje få et
+register som kan brukes til å analysere eierskap og kontroll i Norge
+maskinelt og knytte det til internasjonale databaser som
+<a href="https://opencorporates.com/">OpenCorporates</a>. Det liker
+jeg.</p>
+
+<p>Den vedtatte grense på 25 prosents eierandel fikk stor
+oppmerksomhet i debatten. Jeg ser fra enkel analyse av skatteetatens
+eierskapsregister at 80.4% av alle selskapseiere i registeret har
+mindre enn 25% eierandel, mot 73.8% som har mindre enn 5% eierandel.
+En grense på 25% vil altså utelukke 80.4% av selskapseierne fra det
+vedtatte registeret, og en grense på 5% vil skjule 73.8%. En må helt
+ned i registrering av eierandeler over circa 0.002% for å få mer enn
+halvparten av selskapseierne i Norge. Mon tro hvor langt ned en må i
+eierprosent for å få med alle eierskapene til politisk valgte
+representanter?</p>
+
+<p>Jeg biter meg også merke i at Sivert Bjørnstad fra FrP
+tilsynelatende tror at aksjonærregisteret er et eksisterende åpent
+register, på tross av at det så vidt jeg vet kun deles ved personlig
+oppmøte hos skatteetaten og ikke er tilgjengelig i maskinlesbart
+format for enhver, og dermed så langt ikke er importert inn i
+OpenCorporates. Det anser jeg ikke for et spesielt åpent register.
+Debatten ga ellers lite håp om at situasjonen bedrer seg, da
+finansministeren bare henviste til en fraværende næringsministeren og
+ikke ville uttale seg om et skikkelig aksjonærregister snart dukker
+opp.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Strategispillet Unknown Horizons nå tilgjengelig på bokmål</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Strategispillet_Unknown_Horizons_n__tilgjengelig_p__bokm_l.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Strategispillet_Unknown_Horizons_n__tilgjengelig_p__bokm_l.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 23 Jan 2019 07:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I høst ble jeg inspirert til å bidra til oversettelsen av
+<a href="http://unknown-horizons.org/">strategispillet Unknown
+Horizons</a>, og oversatte de nesten 200 strengene i prosjektet til
+bokmål. Deretter har jeg gått å ventet på at det kom en ny utgave som
+inneholdt disse oversettelsene. Nå er endelig ventetiden over. Den
+nye versjonen kom på nyåret, og ble
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/unknown-horizons">lastet opp i
+Debian</a> for noen få dager siden. I går kveld fikk jeg testet det ut, og
+må innrømme at oversettelsene fungerer fint. Fant noen få tekster som
+måtte justeres, men ikke noe alvorlig. Har oppdatert
+<a href="https://hosted.weblate.org/projects/uh/">oversettelsen på
+Weblate</a>, slik at neste utgave vil være enda bedre. :)</p>
+
+<p>Spillet er et ressursstyringsspill ala Civilization, og er morsomt
+å spille for oss som liker slikt. :)</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Oppdaterte kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn Time</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdaterte_kommentarer_til__Evaluation_of__il_legality__for_Popcorn_Time.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdaterte_kommentarer_til__Evaluation_of__il_legality__for_Popcorn_Time.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 16 Jan 2019 11:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I forrige uke var jeg i Borgarting lagmannsrett som partshjelper og
+ sakkyndig vitne og presenterte mine oppdaterte undersøkelser rundt
+ <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/public-domain-free-imdb">telling
+ av filmverk i det fri</a>, relatert til
+ <a href="https://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>s involvering i <a
+ href="https://www.nuug.no/news/tags/dns-domenebeslag/">saken om
+ Økokrims beslag og senere inndragning av DNS-domenet
+ popcorn-time.no</a>. I forkant hadde jeg oppdatert mitt notat med
+ kommentarer til et av aktors bevis, som forsøkte å måle hvor stor
+ andel ulovligheter som var tilgjengelig via Popcorn Time-avspillere.
+ Jeg mistenker flere kan ha glede av å lese dette notatet, som jeg
+ publiserte en tidligere versjon av i fjor, så her er det. Legger
+ også ved avskrift av dokument 09,13, som er det sentrale dokumentet
+ jeg kommenterer.</p>
+
+<p><strong>Oppdaterte kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for
+Popcorn Time</strong></p>
+
+<p><strong>Oppsummering</strong></p>
+
+<p>Målemetoden som Økokrim har lagt til grunn når de påstår at 99% av
+ filmene tilgjengelig fra Popcorn Time deles ulovlig har svakheter
+ som gjør resultatet upålitelig.</p>
+
+<p>De eller den som har vurdert hvorvidt filmer kan lovlig deles er
+ ikke i stand til å identifisere filmer som kan deles lovlig eller er
+ falt i det fri og har tilsynelatende antatt at kun veldig gamle
+ filmer kan deles lovlig. Økokrim legger til grunn at det bare finnes
+ èn film, Charlie Chaplin-filmen «The Circus» fra 1928, som kan deles
+ fritt blant de som ble observert tilgjengelig via ulike Popcorn
+ Time-varianter. Med min begrensede og ufullstendige oversikt finner
+ jeg tre flere blant de observerte filmene: «The Brain That Wouldn't
+ Die» fra 1962, «God’s Little Acre» fra 1958 og «She Wore a Yellow
+ Ribbon» fra 1949. Det er godt mulig det finnes flere. Det finnes
+ dermed minst fire ganger så mange filmer som lovlig kan deles på
+ Internett i datasettet Økokrim har lagt til grunn når det påstås at
+ mindre enn 1 % kan deles lovlig.</p>
+
+<p>Dernest, utplukket som gjøres ved søk på tilfeldige ord hentet fra
+ ordlisten til Dale-Chall avviker fra årsfordelingen til de brukte
+ filmkatalogene som helhet, hvilket påvirker fordelingen mellom
+ filmer som kan lovlig deles og filmer som ikke kan lovlig deles. I
+ tillegg gir valg av øvre del (de fem første) av søkeresultatene et
+ avvik fra riktig årsfordeling, hvilket påvirker fordelingen av verk
+ i det fri i søkeresultatet.</p>
+
+<p>Til sist er det viktig å merke seg at det som måles er ikke
+ (u)lovligheten knyttet til <strong>bruken</strong> av Popcorn Time,
+ men (u)lovligheten til innholdet i ulike bittorrent-filmkataloger
+ som vedlikeholdes av ulike miljøer uavhengig av Popcorn Time, og som
+ ulike Popcorn Time-varianter har benyttet seg av.</p>
+
+<p>Omtalte dokumenter: 09,12, <a href="#dok-09-13">09,13</a>, 09,14,
+ 09,18, 09,19, 09,20.</p>
+
+<p><strong>Utfyllende kommentarer</strong></p>
+
+<p>Økokrim har forklart domstolene at minst 99% av alt som er
+ tilgjengelig fra ulike Popcorn Time-varianter deles ulovlig på
+ Internet. Jeg ble nysgjerrig på hvordan de er kommet frem til dette
+ tallet, og dette notatet er en samling kommentarer rundt målingen
+ Økokrim henviser til. Litt av bakgrunnen for at jeg valgte å se på
+ saken er at jeg er interessert i å identifisere og telle hvor mange
+ kunstneriske verk som er falt i det fri eller av andre grunner kan
+ lovlig deles på Internett, og dermed var interessert i hvordan en
+ hadde funnet den ene prosenten som kanskje deles lovlig.</p>
+
+<p>Andelen på 99% kommer fra et ukreditert og udatert notatet som tar
+ mål av seg å dokumentere en metode for å måle hvor (u)lovlig ulike
+ Popcorn Time-varianter er.</p>
+
+<p>Raskt oppsummert, så forteller metodedokumentet at fordi det ikke
+ er mulig å få tak i komplett liste over alle filmtitler tilgjengelig
+ via Popcorn Time, så lages noe som skal være et representativt
+ utvalg ved å velge 50 tilfeldige søkeord større enn tre tegn fra en
+ ordliste kjent som Dale-Chall. For hvert søkeord gjøres et søk og de
+ første fem filmene i søkeresultatet samles inn inntil 100 unike
+ filmtitler er funnet. Hvis 50 søkeord ikke var tilstrekkelig for å
+ nå 100 unike filmtitler ble flere filmer fra hvert søkeresultat lagt
+ til. Hvis dette heller ikke var tilstrekkelig, så ble det hentet ut
+ og søkt på flere tilfeldig valgte søkeord inntil 100 unike
+ filmtitler var identifisert.</p>
+
+<p>Deretter ble for hver av filmtitlene «vurdert hvorvidt det var
+ rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright, ved å se på
+ om filmen var tilgjengelig i IMDB, samt se på regissør,
+ utgivelsesår, når det var utgitt for bestemte markedsområder samt
+ hvilke produksjons- og distribusjonsselskap som var registrert» (min
+ oversettelse).</p>
+
+<p>Metoden er gjengitt både i de ukrediterte dokumentene 09,13 og
+ 09,19, samt beskrevet fra side 47 i dokument 09,20, lysark datert
+ 2017-02-01. Sistnevnte er kreditert Geerart Bourlon fra Motion
+ Picture Association EMEA.</p>
+
+<p>Metoden virker å ha flere svakheter som gir resultatene en
+ slagside. Den starter med å slå fast at det ikke er mulig å hente ut
+ en komplett liste over alle filmtitler som er tilgjengelig, og at
+ dette er bakgrunnen for metodevalget. Denne forutsetningen er ikke i
+ tråd med det som står i dokument 09,12, som ikke heller har oppgitt
+ forfatter og dato. Dokument 09,12 forteller hvordan hele
+ kataloginnholdet i en bittorrent-katalog ble lasted ned og talt
+ opp. Dokument 09,12 er muligens samme rapport som det ble referert
+ til i dom fra Oslo Tingrett 2017-11-03
+ (<a href="https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/Oslo--tingrett/Nyheter/ma-sperre-for-popcorn-time/">sak
+ 17-093347TVI-OTIR/05</a>) under navnet rapport av 1. juni 2017 av
+ Alexander Kind Petersen. De ligner, men jeg har ikke sammenlignet
+ dokumentene ord for ord for å kontrollere om de er identiske.</p>
+
+<p>Det finnes flere kilder som kan brukes til å finne filmer som er
+ allemannseie (public domain) eller har bruksvilkår som gjør det
+ lovlig for alle å dele dem på Internett. Jeg har det siste året
+ forsøkt å samle og krysskoble disse listene ved hjelp av tittel-ID i
+ IMDB for å forsøke å telle antall filmer i det fri. Ved å ta
+ utgangspunkt i slike lister (og publiserte filmer for
+ Internett-arkivets del), har jeg så langt klart å identifisere over
+ 14 000 filmer, hovedsaklig spillefilmer. Noen filmer er gått tapt
+ ved at de eneste kjente eksemplarene er blitt ødelagt. Jeg har ikke
+ forsøkt å finne ut hvilke filmer som er gått tapt, ut over å se
+ hvilke filmer som er tilgjengelig på filmdelings-nettsteder.</p>
+
+<p>IMDB er en forkortelse for The Internet Movie Database, en
+ anerkjent kommersiell nettjeneste som brukes aktivt av både
+ filmbransjen og andre til å holde rede på hvilke spillefilmer (og
+ endel andre filmer) som finnes eller er under produksjon, samt
+ informasjon om disse filmene. Datakvaliteten er høy, med få feil og
+ få filmer som mangler. IMDB viser ikke informasjon om
+ opphavsrettslig status for filmene på infosiden for hver film, men
+ frivillige har lagt ut på IMDB-tjenesten lister med filmer som antas
+ å være verk i det fri. Disse listene er en liten del av kildene for
+ min telling av verk som kan lovlig deles på Internett.</p>
+
+<p>De aller fleste oppføringene over verk i det fri er hentet fra IMDB
+ selv, basert på det faktum at alle filmer laget i USA før 1923 er
+ falt i det fri. Tilsvarende tidsgrense for Storbritannia er
+ 1912-07-01, men dette utgjør bare veldig liten del av spillefilmene
+ i IMDB (19 totalt). En annen stor andel kommer fra
+ Internett-arkivet, der jeg har identifisert filmer som har referanse
+ til IMDB. Internett-arkivet, som holder til i USA, har
+ som <a href="https://archive.org/about/terms.php">policy å kun
+ publisere filmer som det er lovlig å distribuere</a>. Jeg har under
+ arbeidet kommet over flere filmer som har blitt fjernet fra
+ Internett-arkivet, hvilket gjør at jeg konkluderer med at folkene
+ som kontrollerer Internett-arkivet har et aktivt forhold til kun å
+ ha lovlig innhold der, selv om det i stor grad er drevet av
+ frivillige. Internett-arkivet har publisert 4.6 millioner
+ videofilmer som samtlige er tilgjengelig også med
+ Bittorrent-protokollen. En annen stor liste med filmer kommer fra
+ det kommersielle selskapet Retro Film Vault, som selger
+ allemannseide filmer til TV- og filmbransjen, Jeg har også benyttet
+ meg av lister over filmer som hevdes å være allemannseie, det være
+ seg Public Domain Review, Public Domain Torrents og Public Domain
+ Movies (to ulike tjenester med samme navn, på .net og .info), samt
+ lister over filmer med Creative Commons-lisensiering fra Wikipedia,
+ VODO og The Hill Productions. Jeg har gjort endel stikkontroll ved å
+ vurdere filmer som kun omtales på en liste. Der jeg har funnet feil
+ som har gjort meg i tvil om vurderingen til de som har laget listen
+ har jeg forkastet listen fullstendig (gjelder for eksemel en av
+ listene fra IMDB).</p>
+
+<p>Ved å ta utgangspunkt i verk som kan antas å være lovlig delt på
+ Internett (fra blant annet Internett-arkivet, Public Domain
+ Torrents, Public Domain Review og Public Domain Movies), og knytte
+ dem til oppføringer i IMDB, så har jeg så langt klart å identifisere
+ over 14 000 filmer (hovedsaklig spillefilmer) det er grunn til å tro
+ kan lovlig distribueres av alle på Internett. Som ekstra kilder er
+ det brukt lister over filmer som antas/påstås å være
+ allemannseie. Disse kildene kommer fra miljøer som jobber for å
+ gjøre tilgjengelig for almennheten alle verk som er falt i det fri
+ eller har bruksvilkår som tillater deling.</p>
+
+<p>I tillegg til de over 14 000 filmene der tittel-ID i IMDB er
+ identifisert, har jeg funnet mer enn 26 000 oppføringer der jeg ennå
+ ikke har hatt kapasitet til å spore opp tittel-ID i IMDB. Jeg har
+ sett at noen av disse er duplikater av de IMDB-oppføringene som er
+ identifisert så langt, men de fleste jeg har hatt tid til å
+ undersøke så langt har vist seg å ikke være duplikater. Retro Film
+ Vault hevder å ha 44 000 filmverk i det fri i sin katalog, så det er
+ mulig at det reelle tallet er betydelig høyere enn de jeg har klart
+ å identifisere så langt. Konklusjonen en kan trekke fra dette er at
+ tallet 14 000 er nedre grense for hvor mange filmer i IMDB som kan
+ lovlig deles på Internett. I
+ følge <a href="https://www.imdb.com/stats">statistikk fra IMDB</a>
+ er det 4.6 millioner titler registrert, hvorav 3 millioner er
+ TV-serieepisoder.</p>
+
+<p>Hvis en fordeler på år alle tittel-IDene i IMDB som hevdes å deles
+ lovlig på Internett, får en følgende histogram:</p>
+
+<p align="center"><img src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-01-16-dns-beslag-verkidetfri-2018-11-26-histogram-year.png"
+ alt="histogram over frie filmer per år" width="80%"/></p>
+
+<p>En kan i histogrammet se at effekten av manglende registrering
+ eller fornying av registrering er at mange filmer gitt ut i USA før
+ 1978 er allemannseie i dag. I tillegg kan en se at det finnes flere
+ filmer gitt ut de siste årene med bruksvilkår som tillater deling,
+ muligens på grunn av fremveksten
+ av <a href="https://creativecommons.org/">Creative
+ Commons</a>-bevegelsen.</p>
+
+<p>IMDB har lagt ut <a href="https://www.imdb.com/interfaces/">en
+ maskinlesbare liste</a> over alle registreringene i sin database, og
+ ved hjelp av denne har jeg oppsummert antall titler per år i
+ kategoriene «movies» og «short», som er det jeg fokuserer på i min
+ telling. Inn i oversikten er det tegnet hvor stor prosentandel
+ antallet filmer som hevdes å kunne deles lovlig på Internett utgjør
+ av IMDB-totalen. Ut fra oversikten får man en ide om hvor stor andel
+ av totalen som kan mangle i min telling, for eksempel ved å merke
+ seg at få prosenter av filmene utgitt tidlig på 1900-tallet er med i
+ min telling.</p>
+
+<p align="center"><img src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-01-16-dns-beslag-verkidetfri-2018-11-26-histogram-year-imdb.png"
+ alt="histogram over filmer og frie filmer per år" width="80%" /></p>
+
+<p>For maskinell analyse av katalogene laget jeg et lite program som
+ kobler seg til bittorrent-katalogene som brukes av ulike Popcorn
+ Time-varianter og laster ned komplett liste over filmer i
+ katalogene. Dette bekrefter at det er mulig å hente ut komplett
+ liste med alle filmtitler som er tilgjengelig i katalogene, i strid
+ med påstanden i dokumentene 09,13, 09,19 og 09,20. Jeg har sett på
+ fire bittorrent-kataloger. Den ene ble brukt av klienten
+ tilgjengelig fra www.popcorntime.sh 2017-12-18 og er navngitt «sh» i
+ dette dokumentet. Den andre brukes i følge dokument 09,12 av
+ klienten tilgjengelig fra popcorntime.ag og popcorntime.sh på ukjent
+ tidspunkt og er navngitt «yts» i dette dokumentet. Den tredje ble
+ brukt av websidene tilgjengelig fra popcorntime-online.tv 2017-12-18
+ og er navngitt «apidomain» i dette dokumentet. Den fjerde ble brukt
+ av klienten tilgjengelig fra popcorn-time.to i følge dokument 09,12
+ på ukjent tidspunkt, og er navngitt «ukrfnlge» i dette
+ dokumentet. Hvilke kataloger som brukes av ulike Popcorn
+ Time-klienter endrer seg over tid, da Popcorn Time-klientene i
+ praksis er nettlesere som viser frem ulike nettsider og disse
+ nettsidene bytter datakilder når nettsidens eier ønsker det.</p>
+
+<p>Metoden som Økokrim legger til grunn, skriver i sitt punkt fire at
+ skjønn er en egnet metode for å finne ut om en film kan lovlig deles
+ på Internett eller ikke, og sier at det ble «vurdert hvorvidt det
+ var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright». For
+ det første er det ikke nok å slå fast om en film er «vernet av
+ copyright» for å vite om det er lovlig å dele den på Internett eller
+ ikke, da det finnes flere filmer med opphavsrettslige bruksvilkår
+ som tillater deling på Internett. Eksempler på dette er Creative
+ Commons-lisensierte filmer som Citizenfour fra 2014 og Sintel fra
+ 2010. I tillegg til slike finnes det flere filmer som nå er
+ allemannseie (public domain) på grunn av manglende registrering
+ eller fornying av registrering selv om både regisør,
+ produksjonsselskap og distributør ønsker seg vern. Eksempler på
+ dette er Plan 9 from Outer Space fra 1959 og Night of the Living
+ Dead fra 1968. Alle filmer fra USA som var allemannseie før
+ 1989-03-01 forble i det fri da Bern-konvensjonen, som tok effekt i
+ USA på det tidspunktet, ikke ble gitt tilbakevirkende
+ kraft. <a href="https://www.latimes.com/local/lanow/la-me-ln-happy-birthday-song-lawsuit-decision-20150922-story.html">Historien
+ om sangen «Happy birthday»</a>, der betaling for bruk har vært krevd
+ inn i flere tiår selv om sangen ikke var vernet av åndsverksloven,
+ forteller oss at hvert enkelt verk må vurderes nøye og i detalj før
+ en kan slå fast om verket er allemannseie eller ikke, det holder
+ ikke å tro på selverklærte rettighetshavere. Flere eksempel på verk
+ i det fri som feilklassifiseres som vernet er fra dokument 09,18,
+ som lister opp søkeresultater for pklienten omtalt som
+ popcorntime.sh og i følge notatet kun inneholder en film (The Circus
+ fra 1928) som under tvil kan antas å være allemannseie.</p>
+
+<p>Ved rask gjennomlesning av dokument 09,18, som inneholder
+ skjermbilder fra bruk av en Popcorn Time-variant, fant jeg omtalt
+ både filmen «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962 som
+ er <a href="https://archive.org/details/brain_that_wouldnt_die">tilgjengelig
+ fra Internett-arkivet</a> og
+ som <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_films_in_the_public_domain_in_the_United_States">i
+ følge Wikipedia er allemannseie i USA</a> da den ble gitt ut i 1962
+ uten «copyright»-merking, og filmen «God’s Little Acre» fra
+ 1958 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/God%27s_Little_Acre_%28film%29">som
+ er lagt ut på Wikipedia</a>, der det fortelles at sort/hvit-utgaven
+ er allemannseie. Det fremgår ikke fra dokument 09,18 om filmen
+ omtalt der er sort/hvit-utgaven. Av kapasitetsårsaker og på grunn av
+ at filmoversikten i dokument 09,18 ikke er maskinlesbart har jeg
+ ikke forsøkt å sjekke alle filmene som listes opp der om mot liste
+ med filmer som er antatt lovlig kan distribueres på Internet.</p>
+
+<p>Ved maskinell gjennomgang av listen med IMDB-referanser under
+ regnearkfanen «Unique titles» i dokument 09.14, fant jeg i tillegg
+ filmen «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949) som nok også er
+ feilklassifisert. Filmen «She Wore a Yellow Ribbon» er tilgjengelig
+ fra Internett-arkivet og markert som allemannseie der. Det virker
+ dermed å være minst fire ganger så mange filmer som kan lovlig deles
+ på Internett enn det som er lagt til grunn når en påstår at minst
+ 99% av innholdet er ulovlig. Jeg ser ikke bort fra at nærmere
+ undersøkelser kan avdekke flere. Poenget er uansett ikke hvor mange
+ filmer i listen som er lovlig å dele på Internet, men at metodens
+ punkt med vurdering av «rimelig å forvente om at verket var vernet
+ av copyright» gjør metoden upålitelig.</p>
+
+<p>Den omtalte målemetoden velger ut tilfeldige søketermer fra
+ ordlisten Dale-Chall. Den ordlisten inneholder 3000 enkle engelske
+ ord som fjerdeklassinger i USA er forventet å forstå. Det fremgår
+ ikke hvorfor akkurat denne ordlisten er valgt, og det er uklart for
+ meg om den er egnet til å få et representativt utvalg av
+ filmer. Mange av ordene gir tomt søkeresultat. Ved å simulerte
+ tilsvarende søk ser jeg store avvik fra fordelingen i katalogen for
+ enkeltmålinger. Dette antyder at enkeltmålinger av 100 filmer slik
+ målemetoden beskriver er gjort, ikke er velegnet til å finne andel
+ ulovlig innhold i bittorrent-katalogene.</p>
+
+<p>En kan motvirke dette store avviket for enkeltmålinger ved å gjøre
+ mange søk og slå sammen resultatet. Jeg har testet ved å gjennomføre
+ 100 enkeltmålinger (dvs. måling av (100x100=) 10 000 tilfeldig
+ valgte filmer) som gir mindre, men fortsatt betydelig avvik, i
+ forhold til telling av filmer pr år i hele katalogen.</p>
+
+<p>Målemetoden henter ut de fem øverste i
+ søkeresultatet. Søkeresultatene er sortert på antall
+ bittorrent-klienter registrert som delere i katalogene, hvilket kan
+ gi en slagside mot hvilke filmer som er populære blant de som bruker
+ bittorrent-katalogene, uten at det forteller noe om hvilket innhold
+ som er tilgjengelig eller hvilket innhold som deles med Popcorn
+ Time-klienter. Jeg har forsøkt å måle hvor stor en slik slagside
+ eventuelt er ved å sammenligne fordelingen hvis en tar de 5 nederste
+ i søkeresultatet i stedet. Avviket for disse to metodene for flere
+ av katalogene er godt synlig på histogramet. Her er histogram over
+ filmer funnet i den komplette katalogen (grønn strek), og filmer
+ funnet ved søk etter ord i Dale-Chall. Grafer merket «top» henter
+ fra de 5 første i søkeresultatet, mens de merket «bottom» henter fra
+ de 5 siste. En kan her se at resultatene påvirkes betydelig av
+ hvorvidt en ser på de første eller de siste filmene i et
+ søketreff.</p>
+
+<p align="center">
+ <img src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-sh-top.png" width="40%" />
+ <img src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-sh-bottom.png" width="40%" />
+ <br/>
+ <img src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-yts-top.png" width="40%" />
+ <img src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-yts-bottom.png" width="40%" />
+ <br/>
+ <img src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-ukrfnlge-top.png" width="40%" />
+ <img src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-ukrfnlge-bottom.png" width="40%" />
+ <br/>
+ <img src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-apidomain-top.png" width="40%" />
+ <img src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-apidomain-bottom.png" width="40%" />
+</p>
+
+<p>Det er viktig å merke seg at de omtalte bittorrent-katalogene ikke
+ er laget for bruk med Popcorn Time, men for ulike miljøer av
+ bittorrent-brukere. Eksempelvis tilhører katalogen YTS, som brukes
+ av klientet som ble lastes ned fra popcorntime.sh, et selvstendig
+ fildelings-relatert nettsted YTS.AG med et separat
+ brukermiljø. Målemetoden foreslått av Økokrim måler dermed ikke
+ (u)lovligheten rundt bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til
+ innholdet i disse katalogene.</p>
+
+<hr/>
+
+<p id="dok-09-13">Metoden fra Økokrims dokument 09,13 i straffesaken
+ om DNS-beslag.</p>
+
+<blockquote>
+
+<p><strong>1. Evaluation of (il)legality</strong></p>
+
+<p><strong>1.1. Methodology</strong>
+
+<p>Due to its technical configuration, Popcorn Time applications don't
+allow to make a full list of all titles made available. In order to
+evaluate the level of illegal operation of PCT, the following
+methodology was applied:</p>
+
+<ol>
+
+ <li>A random selection of 50 keywords, greater than 3 letters, was
+ made from the Dale-Chall list that contains 3000 simple English
+ words1. The selection was made by using a Random Number
+ Generator2.</li>
+
+ <li>For each keyword, starting with the first randomly selected
+ keyword, a search query was conducted in the movie section of the
+ respective Popcorn Time application. For each keyword, the first
+ five results were added to the title list until the number of 100
+ unique titles was reached (duplicates were removed).</li>
+
+ <li>For one fork, .CH, insufficient titles were generated via this
+ approach to reach 100 titles. This was solved by adding any
+ additional query results above five for each of the 50 keywords.
+ Since this still was not enough, another 42 random keywords were
+ selected to finally reach 100 titles.</li>
+
+ <li>It was verified whether or not there is a reasonable expectation
+ that the work is copyrighted by checking if they are available on
+ IMDb, also verifying the director, the year when the title was
+ released, the release date for a certain market, the production
+ company/ies of the title and the distribution company/ies.</li>
+
+</ol>
+
+<p><strong>1.2. Results</strong></p>
+
+<p>Between 6 and 9 June 2016, four forks of Popcorn Time were
+investigated: popcorn-time.to, popcorntime.ag, popcorntime.sh and
+popcorntime.ch. An excel sheet with the results is included in
+Appendix 1. Screenshots were secured in separate Appendixes for each
+respective fork, see Appendix 2-5.</p>
+
+<p>For each fork, out of 100, de-duplicated titles it was possible to
+retrieve data according to the parameters set out above that indicate
+that the title is commercially available. Per fork, there was 1 title
+that presumably falls within the public domain, i.e. the 1928 movie
+"The Circus" by and with Charles Chaplin.</p>
+
+<p>Based on the above it is reasonable to assume that 99% of the movie
+content of each fork is copyright protected and is made available
+illegally.</p>
+
+<p>This exercise was not repeated for TV series, but considering that
+besides production companies and distribution companies also
+broadcasters may have relevant rights, it is reasonable to assume that
+at least a similar level of infringement will be established.</p>
+
+<p>Based on the above it is reasonable to assume that 99% of all the
+content of each fork is copyright protected and are made available
+illegally.</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Retten til kontant betaling er en rettighet som må brukes for å beholdes</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Retten_til_kontant_betaling_er_en_rettighet_som_m__brukes_for___beholdes.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Retten_til_kontant_betaling_er_en_rettighet_som_m__brukes_for___beholdes.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 11 Dec 2018 10:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p><a href="https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter">FNs
+menneskerettighetserklæring</a> artikkel 13 første punkt lyder som
+følger:</p>
+
+<p><blockquote>
+Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge
+oppholdssted innenfor en stats grenser.
+</blockquote></p>
+
+<p>Det er altså en menneskerett å kunne bevege seg fritt i landet.
+For å bevege seg fritt i landet, så må en kunne bevege seg uten å bli
+sporet. Det vil i dagens samfunn innebære å bevege seg uten å legge
+igjen digitale spor og uten å være radiomerket. Hvis en vet at ens
+bevegelser, hvor en befinner seg når, og hvem som befinner seg i
+nærheten, blir samlet inn og gjort tilgjengelig for fremmede, det være
+seg myndighetene eller private organisasjoner, så kan en ikke lenger
+bevege seg fritt. Dette gjør at det er en forutsetning for å ha glede
+av retten til å bevege seg fritt i landet at en motstår fristelsen til
+å legge igjen digitale spor når en betaler for seg. Rettigheter som
+ikke blir brukt, blir fjernet. Den eneste måten i dag å unngå å legge
+igjen digitale spor når en betaler for seg, er å betale med kontanter,
+samt takke nei til å legge igjen navn og adresse (slik f.eks. Elkjøp
+ber om &mdash; jeg sier de kan legge inn «anonym anonym» når
+datasystemet deres trenger et navn). Personlig anbefaler jeg å
+konsekvent bruke kontant betaling når man beveger seg rundt, for å
+bidra til forsvaret av menneskerettighetene i Norge. Kanskje noe også
+for deg? Merk at det ikke er tilstrekkelig for å unngå sporing å
+betale med kontanter, men det er et lite steg i riktig retning.</p>
+
+<p>Det er flere andre argumenter i tillegg til
+menneskerettighetsargumentet for å bruke kontanter. I går hadde
+Dagbladet en utmerket kommentar av sin journalist John Olav Egeland om
+hvilket
+<a href="https://www.dagbladet.no/kultur/kontantlost-diktatur/70543434">kontantløst
+diktatur</a> som venter oss hvis mange nok slutter å insistere på å
+betale med kontanter. Jeg anbefaler deg å lese den.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>youtube-dl for nedlasting fra NRK med undertekster - nice free software</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/youtube_dl_for_nedlasting_fra_NRK_med_undertekster___nice_free_software.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/youtube_dl_for_nedlasting_fra_NRK_med_undertekster___nice_free_software.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 28 Apr 2018 10:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/VHS">VHS-kassettenes</a>
+tid var det rett frem å ta vare på et TV-program en ønsket å kunne se
+senere, uten å være avhengig av at programmet ble sendt på nytt.
+Kanskje ønsket en å se programmet på hytten der det ikke var
+TV-signal, eller av andre grunner ha det tilgjengelig for fremtidig
+fornøyelse. Dette er blitt vanskeligere med introduksjon av
+digital-TV og webstreaming, der opptak til harddisk er utenfor de
+flestes kontroll hvis de bruker ufri programvare og bokser kontrollert
+av andre. Men for NRK her i Norge, finnes det heldigvis flere fri
+programvare-alternativer, som jeg har
+<a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">skrevet</a>
+<a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html">om</a>
+<a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nedlasting_fra_NRK__som_Matroska_med_undertekster.html">før</a>.
+Så lenge kilden for nedlastingen er lovlig lagt ut på nett (hvilket
+jeg antar NRK gjør), så er slik lagring til privat bruk også lovlig i
+Norge.</p>
+
+<p>Sist jeg så på saken, i 2016, nevnte jeg at
+<a href="https://rg3.github.com/youtube-dl/">youtube-dl</a> ikke kunne
+bake undertekster fra NRK inn i videofilene, og at jeg derfor
+foretrakk andre alternativer. Nylig oppdaget jeg at dette har endret
+seg. Fordelen med youtube-dl er at den er tilgjengelig direkte fra
+Linux-distribusjoner som <a href="https://www.debian.org/">Debian</a>
+og <a href="https://www.ubuntu.com/">Ubuntu</a>, slik at en slipper å
+finne ut selv hvordan en skal få dem til å virke.</p>
+
+<p>For å laste ned et NRK-innslag med undertekster, og få den norske
+underteksten pakket inn i videofilen, så kan følgende kommando
+brukes:</p>
+
+<p><pre>
+youtube-dl --write-sub --sub-format ttml \
+ --convert-subtitles srt --embed-subs \
+ https://tv.nrk.no/serie/ramm-ferdig-gaa/MUHU11000316/27-04-2018
+</pre></p>
+
+<p>URL-eksemplet er dagens toppsak på tv.nrk.no. Resultatet er en
+MP4-fil med filmen og undertekster som kan spilles av med VLC. Merk
+at VLC ikke viser frem undertekster før du aktiverer dem. For å gjøre
+det, høyreklikk med musa i fremviservinduet, velg menyvalget for
+undertekst og så norsk språk. Jeg testet også '--write-auto-sub',
+men det kommandolinjeargumentet ser ikke ut til å fungere, så jeg
+endte opp med settet med argumentlisten over, som jeg fant i en
+feilrapport i youtube-dl-prosjektets samling over feilrapporter.</p>
+
+<p>Denne støtten i youtube-dl gjør det svært enkelt å lagre
+NRK-innslag, det være seg nyheter, filmer, serier eller dokumentater,
+for å ha dem tilgjengelig for fremtidig referanse og bruk, uavhengig
+av hvor lenge innslagene ligger tilgjengelig hos NRK. Så får det ikke
+hjelpe at NRKs jurister mener at det er
+<a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
+å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a>, når det rent
+teknisk er samme sak.</p>
+
+<p>Programmet youtube-dl støtter også en rekke andre nettsteder, se
+prosjektoversikten for
+<a href="http://rg3.github.io/youtube-dl/supportedsites.html">en
+komplett liste</a>.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Stortingsflertallet går inn for ny IP-basert sensurinfrastruktur i Norge</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Stortingsflertallet_g_r_inn_for_ny_IP_basert_sensurinfrastruktur_i_Norge.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Stortingsflertallet_g_r_inn_for_ny_IP_basert_sensurinfrastruktur_i_Norge.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 24 Apr 2018 15:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p><a href="https://www.vg.no/sport/i/J1g8zj/stortingsvedtak-snart-ip-blokkerer-utenlandske-spillselskaper">VG</a>,
+<a href="https://www.dagbladet.no/nyheter/stortinget-blokkerer-utenlandske-spillselskaper/69740219">Dagbladet</a>
+og
+<a href="https://www.nrk.no/ostfold/tar-opp-kampen-mot-utenlandske-spillselskap-1.14021381">NRK</a>
+melder i dag at flertallet i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget
+har bestemt seg for å introdusere en ny sensurinfrastruktur i Norge.
+Fra før har Norge en «frivillig» sensurinfrastruktur basert på
+DNS-navn, der de største ISP-ene basert på en liste med DNS-navn
+forgifter DNS-svar og omdirigerer til et annet IP-nummer enn det som
+ligger i DNS. Nå kommer altså IP-basert omdirigering i tillegg. Når
+infrastrukturen er på plass, er sensur av IP-adresser redusert et
+spørsmål om hvilke IP-nummer som skal blokkeres. Listen over
+IP-adresser vil naturligvis endre seg etter hvert som myndighetene
+endrer seg. Det er ingen betryggende tanke.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>En grunn til å takke nei til usikker digital post</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/En_grunn_til___takke_nei_til_usikker_digital_post.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/En_grunn_til___takke_nei_til_usikker_digital_post.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 2 Apr 2018 13:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Brevpost er beskyttet av straffelovens bestemmelse som gjør det
+kriminelt å åpne andres brev. Dette følger av (ny) straffelovs
+<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/§205">§ 205
+(Krenkelse av retten til privat kommunikasjon)</a>, som sier at «Med
+bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget ... c)
+åpner brev eller annen lukket skriftlig meddelelse som er adressert
+til en annen, eller på annen måte skaffer seg uberettiget tilgang til
+innholdet.» Dette gjelder såvel postbud som alle andre som har
+befatning med brevet etter at avsender har befatning med et lukket
+brev. Tilsvarende står også tidligere utgaver av den norske
+straffeloven.</p>
+
+<p>Når en registrerer seg på usikre digitale postkasseløsningene, som
+f.eks. Digipost og e-Boks, og slik tar disse i bruk, så gir en de som
+står bak løsningene tillatelse til å åpne sine brev. Dette er
+nødvendig for at innholdet i digital post skal kunne vises frem til
+mottaker via tjenestens websider. Dermed gjelder ikke straffelovens
+paragraf om forbud mot å åpne brev, da tilgangen ikke lenger er
+uberettiget. En gir altså fremmede tilgang til å lese sin
+korrespondanse. I tillegg vil bruk av slike usikre digitale
+postbokser føre til at det blir registrert når du leser brevene, hvor
+du befinner deg (vha. tilkoblingens IP-adresse), hvilket utstyr du
+bruker og en rekke annen personlig informasjon som ikke er
+tilgjengelig når papirpost brukes. Jeg foretrekker at det er
+lovmessig beskyttelse av min korrespondanse, som jo inneholder privat
+og personlig informasjon. Det bidrar til litt bedre vern av personlig
+integritet i dagens norske samfunn.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>H, Ap, Frp og Venstre går for DNA-innsamling av hele befolkningen</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/H__Ap__Frp_og_Venstre_g_r_for_DNA_innsamling_av_hele_befolkningen.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/H__Ap__Frp_og_Venstre_g_r_for_DNA_innsamling_av_hele_befolkningen.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 14 Mar 2018 14:15:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I går kom det nok et argument for å holde seg unna det norske
+helsevesenet. Da annonserte et stortingsflertall, bestående av Høyre,
+Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, at de går inn for å
+samle inn og lagre DNA-prøver fra hele befolkningen i Norge til evig
+tid. Endringen gjelder innsamlede blodprøver fra nyfødte i Norge.
+Det vil dermed ta litt tid før en har hele befolkningen, men det er
+dit vi havner gitt nok tid. I dag er det nesten hundre prosent
+oppslutning om undersøkelsen som gjøres like etter fødselen, på
+bakgrunn av blodprøven det er snakk om å lagre, for å oppdage endel
+medfødte sykdommer. Blodprøven lagres i dag i inntil seks år.
+<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2017-2018/inns-201718-182l/?all=true">Stortingets
+flertallsinnstilling</a> er at tidsbegrensingen skal fjernes, og mener
+at tidsubegrenset lagring ikke vil påvirke oppslutningen om
+undersøkelsen.</p>
+
+<p>Datatilsynet har ikke akkurat applaudert forslaget:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+ <p>«Datatilsynet mener forslaget ikke i tilstrekkelig grad
+ synliggjør hvilke etiske og personvernmessige utfordringer som må
+ diskuteres før en etablerer en nasjonal biobank med blodprøver fra
+ hele befolkningen.»</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Det er flere historier om hvordan innsamlet biologisk materiale har
+blitt brukt til andre formål enn de ble innsamlet til, og historien om
+<a href="https://www.aftenposten.no/norge/i/Ql0WR/Na-ma-Folkehelsa-slette-uskyldiges-DNA-info">folkehelseinstituttets
+lagring på vegne av politiet (Kripos) av innsamlet biologisk materiale
+og DNA-informasjon i strid med loven</a> viser at en ikke kan være
+trygg på at lover og intensjoner beskytter de som blir berørt mot
+misbruk av slik privat og personlig informasjon.</p>
+
+<p>Det er verdt å merke seg at det kan forskes på de innsamlede
+blodprøvene uten samtykke fra den det gjelder (eller foreldre når det
+gjelder barn), etter en lovendring for en stund tilbake, med mindre
+det er sendt inn skjema der en reserverer seg mot forskning uten
+samtykke. Skjemaet er tilgjengelig fra
+<a href="https://www.fhi.no/arkiv/publikasjoner/for-pasienter-skjema-for-reservasjo/">folkehelseinstituttets
+websider</a>, og jeg anbefaler, uavhengig av denne saken, varmt alle å
+sende inn skjemaet for å dokumentere hvor mange som ikke synes det er
+greit å fjerne krav om samtykke.</p>
+
+<p>I tillegg bør en kreve destruering av alt biologisk materiale som
+er samlet inn om en selv, for å redusere eventuelle negative
+konsekvenser i fremtiden når materialet kommer på avveie eller blir
+brukt uten samtykke, men det er så vidt jeg vet ikke noe system for
+dette i dag.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
+
+<p>Oppdatering 2023-09-21: FHI har flyttet
+<a href="https://www.fhi.no/publ/skjema/for-pasienter-skjema-for-reservasjo/">skjemaet
+for å reservere seg mot forskning uten samtykke</a>.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Overvåkning i Kina vs. Norge</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kning_i_Kina_vs__Norge.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kning_i_Kina_vs__Norge.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 12 Feb 2018 09:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Jeg lar meg fascinere av en artikkel
+<a href="https://www.dagbladet.no/kultur/terroristene-star-pa-dora/69436116">i
+Dagbladet om Kinas håndtering av Xinjiang</a>, spesielt følgende
+utsnitt:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>«I den sørvestlige byen Kashgar nærmere grensa til
+Sentral-Asia meldes det nå at 120.000 uigurer er internert i såkalte
+omskoleringsleirer. Samtidig er det innført et omfattende
+helsesjekk-program med innsamling og lagring av DNA-prøver fra
+absolutt alle innbyggerne. De mest avanserte overvåkingsmetodene
+testes ut her. Programmer for å gjenkjenne ansikter og stemmer er på
+plass i regionen. Der har de lokale myndighetene begynt å installere
+GPS-systemer i alle kjøretøy og egne sporingsapper i
+mobiltelefoner.</p>
+
+<p>Politimetodene griper så dypt inn i folks dagligliv at motstanden
+mot Beijing-regimet øker.»</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Beskrivelsen avviker jo desverre ikke så veldig mye fra tilstanden
+her i Norge.</p>
+
+<table>
+<tr>
+<th>Dataregistrering</th>
+<th>Kina</th>
+<th>Norge</th>
+
+<tr>
+<td>Innsamling og lagring av DNA-prøver fra befolkningen</td>
+<td>Ja</td>
+<td>Delvis, planlagt for alle nyfødte.</td>
+</tr>
+
+<tr>
+<td>Ansiktsgjenkjenning</td>
+<td>Ja</td>
+<td>Ja</td>
+</tr>
+
+<tr>
+<td>Stemmegjenkjenning</td>
+<td>Ja</td>
+<td>Nei</td>
+</tr>
+
+<tr>
+<td>Posisjons-sporing av mobiltelefoner</td>
+<td>Ja</td>
+<td>Ja</td>
+</tr>
+
+<tr>
+<td>Posisjons-sporing av biler</td>
+<td>Ja</td>
+<td>Ja</td>
+</tr>
+
+</table>
+
+<p>I Norge har jo situasjonen rundt Folkehelseinstituttets lagring av
+DNA-informasjon på vegne av politiet, der de nektet å slette
+informasjon politiet ikke hadde lov til å ta vare på, gjort det klart
+at DNA tar vare på ganske lenge. I tillegg finnes det utallige
+biobanker som lagres til evig tid, og det er planer om å innføre
+<a href="https://www.aftenposten.no/norge/i/75E9/4-av-10-mener-staten-bor-lagre-DNA-profiler-pa-alle-nyfodte">evig
+lagring av DNA-materiale fra alle spebarn som fødes</a> (med mulighet
+for å be om sletting).</p>
+
+<p>I Norge er det system på plass for ansiktsgjenkjenning, som
+<a href="https://www.nrk.no/norge/kun-gardermoen-har-teknologi-for-ansiktsgjenkjenning-i-norge-1.12719461">en
+NRK-artikkel fra 2015</a> forteller er aktiv på Gardermoen, samt
+<a href="https://www.dagbladet.no/nyheter/inntil-27-000-bor-i-norge-under-falsk-id/60500781">brukes
+til å analysere bilder innsamlet av myndighetene</a>. Brukes det også
+flere plasser? Det er tett med overvåkningskamera kontrollert av
+politi og andre myndigheter i for eksempel Oslo sentrum.</p>
+
+<p>Jeg er ikke kjent med at Norge har noe system for identifisering av
+personer ved hjelp av stemmegjenkjenning.</p>
+
+<p>Posisjons-sporing av mobiltelefoner er ruinemessig tilgjengelig for
+blant annet politi, NAV og Finanstilsynet, i tråd med krav i
+telefonselskapenes konsesjon. I tillegg rapporterer smarttelefoner
+sin posisjon til utviklerne av utallige mobil-apper, der myndigheter
+og andre kan hente ut informasjon ved behov. Det er intet behov for
+noen egen app for dette.</p>
+
+<p>Posisjons-sporing av biler er rutinemessig tilgjengelig via et tett
+nett av målepunkter på veiene (automatiske bomstasjoner,
+køfribrikke-registrering, automatiske fartsmålere og andre veikamera).
+Det er i tillegg vedtatt at alle nye biler skal selges med utstyr for
+GPS-sporing (eCall).</p>
+
+<p>Det er jammen godt vi lever i et liberalt demokrati, og ikke en
+overvåkningsstat, eller?</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn Time</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentarer_til__Evaluation_of__il_legality__for_Popcorn_Time.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentarer_til__Evaluation_of__il_legality__for_Popcorn_Time.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 20 Dec 2017 11:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I går var jeg i Follo tingrett som sakkyndig vitne og presenterte
+ mine undersøkelser rundt
+ <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/public-domain-free-imdb">telling
+ av filmverk i det fri</a>, relatert til
+ <a href="https://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>s involvering i
+ <a href="https://www.nuug.no/news/tags/dns-domenebeslag/">saken om
+ Økokrims beslag og senere inndragning av DNS-domenet
+ popcorn-time.no</a>. Jeg snakket om flere ting, men mest om min
+ vurdering av hvordan filmbransjen har målt hvor ulovlig Popcorn Time
+ er. Filmbransjens måling er så vidt jeg kan se videreformidlet uten
+ endringer av norsk politi, og domstolene har lagt målingen til grunn
+ når de har vurdert Popcorn Time både i Norge og i utlandet (tallet
+ 99% er referert også i utenlandske domsavgjørelser).</p>
+
+<p>I forkant av mitt vitnemål skrev jeg et notat, mest til meg selv,
+ med de punktene jeg ønsket å få frem. Her er en kopi av notatet jeg
+ skrev og ga til aktoratet. Merkelig nok ville ikke dommerene ha
+ notatet, så hvis jeg forsto rettsprosessen riktig ble kun
+ histogram-grafen lagt inn i dokumentasjonen i saken. Dommerne var
+ visst bare interessert i å forholde seg til det jeg sa i retten,
+ ikke det jeg hadde skrevet i forkant. Uansett så antar jeg at flere
+ enn meg kan ha glede av teksten, og publiserer den derfor her.
+ Legger ved avskrift av dokument 09,13, som er det sentrale
+ dokumentet jeg kommenterer.</p>
+
+<p><strong>Kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn
+ Time</strong></p>
+
+<p><strong>Oppsummering</strong></p>
+
+<p>Målemetoden som Økokrim har lagt til grunn når de påstår at 99% av
+ filmene tilgjengelig fra Popcorn Time deles ulovlig har
+ svakheter.</p>
+
+<p>De eller den som har vurdert hvorvidt filmer kan lovlig deles har
+ ikke lyktes med å identifisere filmer som kan deles lovlig og har
+ tilsynelatende antatt at kun veldig gamle filmer kan deles lovlig.
+ Økokrim legger til grunn at det bare finnes èn film, Charlie
+ Chaplin-filmen «The Circus» fra 1928, som kan deles fritt blant de
+ som ble observert tilgjengelig via ulike Popcorn Time-varianter.
+ Jeg finner tre flere blant de observerte filmene: «The Brain That
+ Wouldn't Die» fra 1962, «God’s Little Acre» fra 1958 og «She Wore a
+ Yellow Ribbon» fra 1949. Det er godt mulig det finnes flere. Det
+ finnes dermed minst fire ganger så mange filmer som lovlig kan deles
+ på Internett i datasettet Økokrim har lagt til grunn når det påstås
+ at mindre enn 1 % kan deles lovlig.</p>
+
+<p>Dernest, utplukket som gjøres ved søk på tilfeldige ord hentet fra
+ ordlisten til Dale-Chall avviker fra årsfordelingen til de brukte
+ filmkatalogene som helhet, hvilket påvirker fordelingen mellom
+ filmer som kan lovlig deles og filmer som ikke kan lovlig deles. I
+ tillegg gir valg av øvre del (de fem første) av søkeresultatene et
+ avvik fra riktig årsfordeling, hvilket påvirker fordelingen av verk
+ i det fri i søkeresultatet.</p>
+
+<p>Det som måles er ikke (u)lovligheten knyttet til bruken av Popcorn
+ Time, men (u)lovligheten til innholdet i bittorrent-filmkataloger
+ som vedlikeholdes uavhengig av Popcorn Time.</p>
+
+<p>Omtalte dokumenter: 09,12, <a href="#dok-09-13">09,13</a>, 09,14,
+09,18, 09,19, 09,20.</p>
+
+<p><strong>Utfyllende kommentarer</strong></p>
+
+<p>Økokrim har forklart domstolene at minst 99% av alt som er
+ tilgjengelig fra ulike Popcorn Time-varianter deles ulovlig på
+ Internet. Jeg ble nysgjerrig på hvordan de er kommet frem til dette
+ tallet, og dette notatet er en samling kommentarer rundt målingen
+ Økokrim henviser til. Litt av bakgrunnen for at jeg valgte å se på
+ saken er at jeg er interessert i å identifisere og telle hvor mange
+ kunstneriske verk som er falt i det fri eller av andre grunner kan
+ lovlig deles på Internett, og dermed var interessert i hvordan en
+ hadde funnet den ene prosenten som kanskje deles lovlig.</p>
+
+<p>Andelen på 99% kommer fra et ukreditert og udatert notatet som tar
+ mål av seg å dokumentere en metode for å måle hvor (u)lovlig ulike
+ Popcorn Time-varianter er.</p>
+
+<p>Raskt oppsummert, så forteller metodedokumentet at på grunn av at
+ det ikke er mulig å få tak i komplett liste over alle filmtitler
+ tilgjengelig via Popcorn Time, så lages noe som skal være et
+ representativt utvalg ved å velge 50 søkeord større enn tre tegn fra
+ ordlisten kjent som Dale-Chall. For hvert søkeord gjøres et søk og
+ de første fem filmene i søkeresultatet samles inn inntil 100 unike
+ filmtitler er funnet. Hvis 50 søkeord ikke var tilstrekkelig for å
+ nå 100 unike filmtitler ble flere filmer fra hvert søkeresultat lagt
+ til. Hvis dette heller ikke var tilstrekkelig, så ble det hentet ut
+ og søkt på flere tilfeldig valgte søkeord inntil 100 unike
+ filmtitler var identifisert.</p>
+
+<p>Deretter ble for hver av filmtitlene «vurdert hvorvidt det var
+ rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright, ved å se på
+ om filmen var tilgjengelig i IMDB, samt se på regissør,
+ utgivelsesår, når det var utgitt for bestemte markedsområder samt
+ hvilke produksjons- og distribusjonsselskap som var registrert» (min
+ oversettelse).</p>
+
+<p>Metoden er gjengitt både i de ukrediterte dokumentene 09,13 og
+ 09,19, samt beskrevet fra side 47 i dokument 09,20, lysark datert
+ 2017-02-01. Sistnevnte er kreditert Geerart Bourlon fra Motion
+ Picture Association EMEA. Metoden virker å ha flere svakheter som
+ gir resultatene en slagside. Den starter med å slå fast at det ikke
+ er mulig å hente ut en komplett liste over alle filmtitler som er
+ tilgjengelig, og at dette er bakgrunnen for metodevalget. Denne
+ forutsetningen er ikke i tråd med det som står i dokument 09,12, som
+ ikke heller har oppgitt forfatter og dato. Dokument 09,12 forteller
+ hvordan hele kataloginnholdet ble lasted ned og talt opp. Dokument
+ 09,12 er muligens samme rapport som ble referert til i dom fra Oslo
+ Tingrett 2017-11-03
+ (<a href="https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/Oslo--tingrett/Nyheter/ma-sperre-for-popcorn-time/">sak
+ 17-093347TVI-OTIR/05</a>) som rapport av 1. juni 2017 av Alexander
+ Kind Petersen, men jeg har ikke sammenlignet dokumentene ord for ord
+ for å kontrollere dette.</p>
+
+<p>IMDB er en forkortelse for The Internet Movie Database, en
+ anerkjent kommersiell nettjeneste som brukes aktivt av både
+ filmbransjen og andre til å holde rede på hvilke spillefilmer (og
+ endel andre filmer) som finnes eller er under produksjon, og
+ informasjon om disse filmene. Datakvaliteten er høy, med få feil og
+ få filmer som mangler. IMDB viser ikke informasjon om
+ opphavsrettslig status for filmene på infosiden for hver film. Som
+ del av IMDB-tjenesten finnes det lister med filmer laget av
+ frivillige som lister opp det som antas å være verk i det fri.</p>
+
+<p>Det finnes flere kilder som kan brukes til å finne filmer som er
+ allemannseie (public domain) eller har bruksvilkår som gjør det
+ lovlig for alleå dele dem på Internett. Jeg har de siste ukene
+ forsøkt å samle og krysskoble disse listene for å forsøke å telle
+ antall filmer i det fri. Ved å ta utgangspunkt i slike lister (og
+ publiserte filmer for Internett-arkivets del), har jeg så langt
+ klart å identifisere over 11 000 filmer, hovedsaklig spillefilmer.
+
+<p>De aller fleste oppføringene er hentet fra IMDB selv, basert på det
+ faktum at alle filmer laget i USA før 1923 er falt i det fri.
+ Tilsvarende tidsgrense for Storbritannia er 1912-07-01, men dette
+ utgjør bare veldig liten del av spillefilmene i IMDB (19 totalt).
+ En annen stor andel kommer fra Internett-arkivet, der jeg har
+ identifisert filmer med referanse til IMDB. Internett-arkivet, som
+ holder til i USA, har som
+ <a href="https://archive.org/about/terms.php">policy å kun publisere
+ filmer som det er lovlig å distribuere</a>. Jeg har under arbeidet
+ kommet over flere filmer som har blitt fjernet fra
+ Internett-arkivet, hvilket gjør at jeg konkluderer med at folkene
+ som kontrollerer Internett-arkivet har et aktivt forhold til å kun
+ ha lovlig innhold der, selv om det i stor grad er drevet av
+ frivillige. En annen stor liste med filmer kommer fra det
+ kommersielle selskapet Retro Film Vault, som selger allemannseide
+ filmer til TV- og filmbransjen, Jeg har også benyttet meg av lister
+ over filmer som hevdes å være allemannseie, det være seg Public
+ Domain Review, Public Domain Torrents og Public Domain Movies (.net
+ og .info), samt lister over filmer med Creative Commons-lisensiering
+ fra Wikipedia, VODO og The Hill Productions. Jeg har gjort endel
+ stikkontroll ved å vurdere filmer som kun omtales på en liste. Der
+ jeg har funnet feil som har gjort meg i tvil om vurderingen til de
+ som har laget listen har jeg forkastet listen fullstendig (gjelder
+ en liste fra IMDB).</p>
+
+<p>Ved å ta utgangspunkt i verk som kan antas å være lovlig delt på
+ Internett (fra blant annet Internett-arkivet, Public Domain
+ Torrents, Public Domain Reivew og Public Domain Movies), og knytte
+ dem til oppføringer i IMDB, så har jeg så langt klart å identifisere
+ over 11 000 filmer (hovedsaklig spillefilmer) det er grunn til å tro
+ kan lovlig distribueres av alle på Internett. Som ekstra kilder er
+ det brukt lister over filmer som antas/påstås å være allemannseie.
+ Disse kildene kommer fra miljøer som jobber for å gjøre tilgjengelig
+ for almennheten alle verk som er falt i det fri eller har
+ bruksvilkår som tillater deling.</p>
+
+<p>I tillegg til de over 11 000 filmene der tittel-ID i IMDB er
+ identifisert, har jeg funnet mer enn 20 000 oppføringer der jeg ennå
+ ikke har hatt kapasitet til å spore opp tittel-ID i IMDB. Noen av
+ disse er nok duplikater av de IMDB-oppføringene som er identifisert
+ så langt, men neppe alle. Retro Film Vault hevder å ha 44 000
+ filmverk i det fri i sin katalog, så det er mulig at det reelle
+ tallet er betydelig høyere enn de jeg har klart å identifisere så
+ langt. Konklusjonen er at tallet 11 000 er nedre grense for hvor
+ mange filmer i IMDB som kan lovlig deles på Internett. I følge <a
+ href="http://www.imdb.com/stats">statistikk fra IMDB</a> er det 4.6
+ millioner titler registrert, hvorav 3 millioner er TV-serieepisoder.
+ Jeg har ikke funnet ut hvordan de fordeler seg per år.</p>
+
+<p>Hvis en fordeler på år alle tittel-IDene i IMDB som hevdes å lovlig
+ kunne deles på Internett, får en følgende histogram:</p>
+
+<p align="center"><img width="80%" src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year.png"></p>
+
+<p>En kan i histogrammet se at effekten av manglende registrering
+ eller fornying av registrering er at mange filmer gitt ut i USA før
+ 1978 er allemannseie i dag. I tillegg kan en se at det finnes flere
+ filmer gitt ut de siste årene med bruksvilkår som tillater deling,
+ muligens på grunn av fremveksten av
+ <a href="https://creativecommons.org/">Creative
+ Commons</a>-bevegelsen..</p>
+
+<p>For maskinell analyse av katalogene har jeg laget et lite program
+ som kobler seg til bittorrent-katalogene som brukes av ulike Popcorn
+ Time-varianter og laster ned komplett liste over filmer i
+ katalogene, noe som bekrefter at det er mulig å hente ned komplett
+ liste med alle filmtitler som er tilgjengelig. Jeg har sett på fire
+ bittorrent-kataloger. Den ene brukes av klienten tilgjengelig fra
+ www.popcorntime.sh og er navngitt 'sh' i dette dokumentet. Den
+ andre brukes i følge dokument 09,12 av klienten tilgjengelig fra
+ popcorntime.ag og popcorntime.sh og er navngitt 'yts' i dette
+ dokumentet. Den tredje brukes av websidene tilgjengelig fra
+ popcorntime-online.tv og er navngitt 'apidomain' i dette dokumentet.
+ Den fjerde brukes av klienten tilgjenglig fra popcorn-time.to i
+ følge dokument 09,12, og er navngitt 'ukrfnlge' i dette
+ dokumentet.</p>
+
+<p>Metoden Økokrim legger til grunn skriver i sitt punkt fire at
+ skjønn er en egnet metode for å finne ut om en film kan lovlig deles
+ på Internett eller ikke, og sier at det ble «vurdert hvorvidt det
+ var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright». For
+ det første er det ikke nok å slå fast om en film er «vernet av
+ copyright» for å vite om det er lovlig å dele den på Internett eller
+ ikke, da det finnes flere filmer med opphavsrettslige bruksvilkår
+ som tillater deling på Internett. Eksempler på dette er Creative
+ Commons-lisensierte filmer som Citizenfour fra 2014 og Sintel fra
+ 2010. I tillegg til slike finnes det flere filmer som nå er
+ allemannseie (public domain) på grunn av manglende registrering
+ eller fornying av registrering selv om både regisør,
+ produksjonsselskap og distributør ønsker seg vern. Eksempler på
+ dette er Plan 9 from Outer Space fra 1959 og Night of the Living
+ Dead fra 1968. Alle filmer fra USA som var allemannseie før
+ 1989-03-01 forble i det fri da Bern-konvensjonen, som tok effekt i
+ USA på det tidspunktet, ikke ble gitt tilbakevirkende kraft. Hvis
+ det er noe
+ <a href="http://www.latimes.com/local/lanow/la-me-ln-happy-birthday-song-lawsuit-decision-20150922-story.html">historien
+ om sangen «Happy birthday»</a> forteller oss, der betaling for bruk
+ har vært krevd inn i flere tiår selv om sangen ikke egentlig var
+ vernet av åndsverksloven, så er det at hvert enkelt verk må vurderes
+ nøye og i detalj før en kan slå fast om verket er allemannseie eller
+ ikke, det holder ikke å tro på selverklærte rettighetshavere. Flere
+ eksempel på verk i det fri som feilklassifiseres som vernet er fra
+ dokument 09,18, som lister opp søkeresultater for klienten omtalt
+ som popcorntime.sh og i følge notatet kun inneholder en film (The
+ Circus fra 1928) som under tvil kan antas å være allemannseie.</p>
+
+<p>Ved rask gjennomlesning av dokument 09,18, som inneholder
+ skjermbilder fra bruk av en Popcorn Time-variant, fant jeg omtalt
+ både filmen «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962 som er
+ <a href="https://archive.org/details/brain_that_wouldnt_die">tilgjengelig
+ fra Internett-arkivet</a> og som
+ <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_films_in_the_public_domain_in_the_United_States">i
+ følge Wikipedia er allemannseie i USA</a> da den ble gitt ut i
+ 1962 uten 'copyright'-merking, og filmen «God’s Little Acre» fra
+ 1958 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/God%27s_Little_Acre_%28film%29">som
+ er lagt ut på Wikipedia</a>, der det fortelles at
+ sort/hvit-utgaven er allemannseie. Det fremgår ikke fra dokument
+ 09,18 om filmen omtalt der er sort/hvit-utgaven. Av
+ kapasitetsårsaker og på grunn av at filmoversikten i dokument 09,18
+ ikke er maskinlesbart har jeg ikke forsøkt å sjekke alle filmene som
+ listes opp der om mot liste med filmer som er antatt lovlig kan
+ distribueres på Internet.</p>
+
+<p>Ved maskinell gjennomgang av listen med IMDB-referanser under
+ regnearkfanen 'Unique titles' i dokument 09.14, fant jeg i tillegg
+ filmen «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949) som nok også er
+ feilklassifisert. Filmen «She Wore a Yellow Ribbon» er tilgjengelig
+ fra Internett-arkivet og markert som allemannseie der. Det virker
+ dermed å være minst fire ganger så mange filmer som kan lovlig deles
+ på Internett enn det som er lagt til grunn når en påstår at minst
+ 99% av innholdet er ulovlig. Jeg ser ikke bort fra at nærmere
+ undersøkelser kan avdekke flere. Poenget er uansett at metodens
+ punkt om «rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright»
+ gjør metoden upålitelig.</p>
+
+<p>Den omtalte målemetoden velger ut tilfeldige søketermer fra
+ ordlisten Dale-Chall. Den ordlisten inneholder 3000 enkle engelske
+ som fjerdeklassinger i USA er forventet å forstå. Det fremgår ikke
+ hvorfor akkurat denne ordlisten er valgt, og det er uklart for meg
+ om den er egnet til å få et representativt utvalg av filmer. Mange
+ av ordene gir tomt søkeresultat. Ved å simulerte tilsvarende søk
+ ser jeg store avvik fra fordelingen i katalogen for enkeltmålinger.
+ Dette antyder at enkeltmålinger av 100 filmer slik målemetoden
+ beskriver er gjort, ikke er velegnet til å finne andel ulovlig
+ innhold i bittorrent-katalogene.</p>
+
+<p>En kan motvirke dette store avviket for enkeltmålinger ved å gjøre
+ mange søk og slå sammen resultatet. Jeg har testet ved å
+ gjennomføre 100 enkeltmålinger (dvs. måling av (100x100=) 10 000
+ tilfeldig valgte filmer) som gir mindre, men fortsatt betydelig
+ avvik, i forhold til telling av filmer pr år i hele katalogen.</p>
+
+<p>Målemetoden henter ut de fem øverste i søkeresultatet.
+ Søkeresultatene er sortert på antall bittorrent-klienter registrert
+ som delere i katalogene, hvilket kan gi en slagside mot hvilke
+ filmer som er populære blant de som bruker bittorrent-katalogene,
+ uten at det forteller noe om hvilket innhold som er tilgjengelig
+ eller hvilket innhold som deles med Popcorn Time-klienter. Jeg har
+ forsøkt å måle hvor stor en slik slagside eventuelt er ved å
+ sammenligne fordelingen hvis en tar de 5 nederste i søkeresultatet i
+ stedet. Avviket for disse to metodene for endel kataloger er godt
+ synlig på histogramet. Her er histogram over filmer funnet i den
+ komplette katalogen (grønn strek), og filmer funnet ved søk etter
+ ord i Dale-Chall. Grafer merket 'top' henter fra de 5 første i
+ søkeresultatet, mens de merket 'bottom' henter fra de 5 siste. En
+ kan her se at resultatene påvirkes betydelig av hvorvidt en ser på
+ de første eller de siste filmene i et søketreff.</p>
+
+<p align="center">
+ <img width="40%" src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-sh-top.png"/>
+ <img width="40%" src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-sh-bottom.png"/>
+ <br>
+ <img width="40%" src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-yts-top.png"/>
+ <img width="40%" src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-yts-bottom.png"/>
+ <br>
+ <img width="40%" src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-ukrfnlge-top.png"/>
+ <img width="40%" src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-ukrfnlge-bottom.png"/>
+ <br>
+ <img width="40%" src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-apidomain-top.png"/>
+ <img width="40%" src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-apidomain-bottom.png"/>
+</p>
+
+<p>Det er verdt å bemerke at de omtalte bittorrent-katalogene ikke er
+ laget for bruk med Popcorn Time. Eksempelvis tilhører katalogen
+ YTS, som brukes av klientet som ble lastes ned fra popcorntime.sh,
+ et selvstendig fildelings-relatert nettsted YTS.AG med et separat
+ brukermiljø. Målemetoden foreslått av Økokrim måler dermed ikke
+ (u)lovligheten rundt bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til
+ innholdet i disse katalogene.</p>
+
+<hr>
+
+<p id="dok-09-13">Metoden fra Økokrims dokument 09,13 i straffesaken
+om DNS-beslag.</p>
+
+<p><strong>1. Evaluation of (il)legality</strong></p>
+
+<p><strong>1.1. Methodology</strong>
+
+<p>Due to its technical configuration, Popcorn Time applications don't
+allow to make a full list of all titles made available. In order to
+evaluate the level of illegal operation of PCT, the following
+methodology was applied:</p>
+
+<ol>
+
+ <li>A random selection of 50 keywords, greater than 3 letters, was
+ made from the Dale-Chall list that contains 3000 simple English
+ words1. The selection was made by using a Random Number
+ Generator2.</li>
+
+ <li>For each keyword, starting with the first randomly selected
+ keyword, a search query was conducted in the movie section of the
+ respective Popcorn Time application. For each keyword, the first
+ five results were added to the title list until the number of 100
+ unique titles was reached (duplicates were removed).</li>
+
+ <li>For one fork, .CH, insufficient titles were generated via this
+ approach to reach 100 titles. This was solved by adding any
+ additional query results above five for each of the 50 keywords.
+ Since this still was not enough, another 42 random keywords were
+ selected to finally reach 100 titles.</li>
+
+ <li>It was verified whether or not there is a reasonable expectation
+ that the work is copyrighted by checking if they are available on
+ IMDb, also verifying the director, the year when the title was
+ released, the release date for a certain market, the production
+ company/ies of the title and the distribution company/ies.</li>
+
+</ol>
+
+<p><strong>1.2. Results</strong></p>
+
+<p>Between 6 and 9 June 2016, four forks of Popcorn Time were
+investigated: popcorn-time.to, popcorntime.ag, popcorntime.sh and
+popcorntime.ch. An excel sheet with the results is included in
+Appendix 1. Screenshots were secured in separate Appendixes for each
+respective fork, see Appendix 2-5.</p>
+
+<p>For each fork, out of 100, de-duplicated titles it was possible to
+retrieve data according to the parameters set out above that indicate
+that the title is commercially available. Per fork, there was 1 title
+that presumably falls within the public domain, i.e. the 1928 movie
+"The Circus" by and with Charles Chaplin.</p>
+
+<p>Based on the above it is reasonable to assume that 99% of the movie
+content of each fork is copyright protected and is made available
+illegally.</p>
+
+<p>This exercise was not repeated for TV series, but considering that
+besides production companies and distribution companies also
+broadcasters may have relevant rights, it is reasonable to assume that
+at least a similar level of infringement will be established.</p>
+
+<p>Based on the above it is reasonable to assume that 99% of all the
+content of each fork is copyright protected and are made available
+illegally.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Mangler du en skrue, eller har du en skrue løs?</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mangler_du_en_skrue__eller_har_du_en_skrue_l_s_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mangler_du_en_skrue__eller_har_du_en_skrue_l_s_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 4 Oct 2017 09:40:00 +0200</pubDate>
+ <description>Når jeg holder på med ulike prosjekter, så trenger jeg stadig ulike
+skruer. Det siste prosjektet jeg holder på med er å lage
+<a href="https://www.thingiverse.com/thing:676916">en boks til en
+HDMI-touch-skjerm</a> som skal brukes med Raspberry Pi. Boksen settes
+sammen med skruer og bolter, og jeg har vært i tvil om hvor jeg kan
+få tak i de riktige skruene. Clas Ohlson og Jernia i nærheten har
+sjelden hatt det jeg trenger. Men her om dagen fikk jeg et fantastisk
+tips for oss som bor i Oslo.
+<a href="http://www.zachskruer.no/">Zachariassen Jernvare AS</a> i
+<a href="http://www.openstreetmap.org/?mlat=59.93421&mlon=10.76795#map=19/59.93421/10.76795">Hegermannsgate
+23A på Torshov</a> har et fantastisk utvalg, og åpent mellom 09:00 og
+17:00. De selger skruer, muttere, bolter, skiver etc i løs vekt, og
+så langt har jeg fått alt jeg har lett etter. De har i tillegg det
+meste av annen jernvare, som verktøy, lamper, ledninger, etc. Jeg
+håper de har nok kunder til å holde det gående lenge, da dette er en
+butikk jeg kommer til å besøke ofte. Butikken er et funn å ha i
+nabolaget for oss som liker å bygge litt selv. :)</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Datalagringsdirektivet kaster skygger over Høyre og Arbeiderpartiet</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_kaster_skygger_over_H_yre_og_Arbeiderpartiet.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_kaster_skygger_over_H_yre_og_Arbeiderpartiet.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 7 Sep 2017 21:35:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>For noen dager siden publiserte Jon Wessel-Aas en bloggpost om
+«<a href="http://www.uhuru.biz/?p=1821">Konklusjonen om datalagring som
+EU-kommisjonen ikke ville at vi skulle få se</a>». Det er en
+interessant gjennomgang av EU-domstolens syn på snurpenotovervåkning
+av befolkningen, som er klar på at det er i strid med
+EU-lovgivingen.</p>
+
+<p>Valgkampen går for fullt i Norge, og om noen få dager er siste
+frist for å avgi stemme. En ting er sikkert, Høyre og Arbeiderpartiet
+får ikke min stemme
+<a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">denne
+gangen heller</a>. Jeg har ikke glemt at de tvang igjennom loven som
+skulle pålegge alle data- og teletjenesteleverandører å overvåke alle
+sine kunder. En lov som er vedtatt, og aldri opphevet igjen.</p>
+
+<p>Det er tydelig fra diskusjonen rundt grenseløs digital overvåkning
+(eller "Digital Grenseforsvar" som det kalles i Orvellisk nytale) at
+hverken Høyre og Arbeiderpartiet har noen prinsipielle sperrer mot å
+overvåke hele befolkningen, og diskusjonen så langt tyder på at flere
+av de andre partiene heller ikke har det. Mange av
+<a href="https://data.holderdeord.no/votes/1301946411e">de som stemte
+for Datalagringsdirektivet i Stortinget</a> (64 fra Arbeiderpartiet,
+25 fra Høyre) er fortsatt aktive og argumenterer fortsatt for å radere
+vekk mer av innbyggernes privatsfære.</p>
+
+<p>Når myndighetene demonstrerer sin mistillit til folket, tror jeg
+folket selv bør legge litt innsats i å verne sitt privatliv, ved å ta
+i bruk ende-til-ende-kryptert kommunikasjon med sine kjente og kjære,
+og begrense hvor mye privat informasjon som deles med uvedkommende.
+Det er jo ingenting som tyder på at myndighetene kommer til å være vår
+privatsfære.
+<a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_talk_with_your_loved_ones_in_private.html">Det
+er mange muligheter</a>. Selv har jeg litt sans for
+<a href="https://ring.cx/">Ring</a>, som er basert på p2p-teknologi
+uten sentral kontroll, er fri programvare, og støtter meldinger, tale
+og video. Systemet er tilgjengelig ut av boksen fra
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/ring">Debian</a> og
+<a href="https://launchpad.net/ubuntu/+source/ring">Ubuntu</a>, og det
+finnes pakker for Android, MacOSX og Windows. Foreløpig er det få
+brukere med Ring, slik at jeg også bruker
+<a href="https://signal.org/">Signal</a> som nettleserutvidelse.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>«Rapporten ser ikke på informasjonssikkerhet knyttet til personlig integritet»</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/_Rapporten_ser_ikke_p__informasjonssikkerhet_knyttet_til_personlig_integritet_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/_Rapporten_ser_ikke_p__informasjonssikkerhet_knyttet_til_personlig_integritet_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 27 Jun 2017 17:50:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Jeg kom over teksten
+«<a href="https://freedom-to-tinker.com/2017/06/21/killing-car-privacy-by-federal-mandate/">Killing
+car privacy by federal mandate</a>» av Leonid Reyzin på Freedom to
+Tinker i dag, og det gleder meg å se en god gjennomgang om hvorfor det
+er et urimelig inngrep i privatsfæren å la alle biler kringkaste sin
+posisjon og bevegelse via radio. Det omtalte forslaget basert på
+Dedicated Short Range Communication (DSRC) kalles Basic Safety Message
+(BSM) i USA og Cooperative Awareness Message (CAM) i Europa, og det
+norske Vegvesenet er en av de som ser ut til å kunne tenke seg å
+pålegge alle biler å fjerne nok en bit av innbyggernes privatsfære.
+Anbefaler alle å lese det som står der.
+
+<p>Mens jeg tittet litt på DSRC på biler i Norge kom jeg over et sitat
+jeg synes er illustrativt for hvordan det offentlige Norge håndterer
+problemstillinger rundt innbyggernes privatsfære i SINTEF-rapporten
+«<a href="https://www.sintef.no/publikasjoner/publikasjon/Download/?pubid=SINTEF+A23933">Informasjonssikkerhet
+i AutoPASS-brikker</a>» av Trond Foss:</p>
+
+<p><blockquote>
+«Rapporten ser ikke på informasjonssikkerhet knyttet til personlig
+ integritet.»
+</blockquote></p>
+
+<p>Så enkelt kan det tydeligvis gjøres når en vurderer
+informasjonssikkerheten. Det holder vel at folkene på toppen kan si
+at «Personvernet er ivaretatt», som jo er den populære intetsigende
+frasen som gjør at mange tror enkeltindividers integritet tas vare på.
+Sitatet fikk meg til å undres på hvor ofte samme tilnærming, å bare se
+bort fra behovet for personlig itegritet, blir valgt når en velger å
+legge til rette for nok et inngrep i privatsfæren til personer i
+Norge. Det er jo sjelden det får reaksjoner. Historien om
+reaksjonene på Helse Sør-Østs tjenesteutsetting er jo sørgelig nok et
+unntak og toppen av isfjellet, desverre. Tror jeg fortsatt takker nei
+til både AutoPASS og holder meg så langt unna det norske helsevesenet
+som jeg kan, inntil de har demonstrert og dokumentert at de verdsetter
+individets privatsfære og personlige integritet høyere enn kortsiktig
+gevist og samfunnsnytte.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Når nynorskoversettelsen svikter til eksamen...</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/N_r_nynorskoversettelsen_svikter_til_eksamen___.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/N_r_nynorskoversettelsen_svikter_til_eksamen___.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 3 Jun 2017 08:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p><a href="http://www.aftenposten.no/norge/Krever-at-elever-ma-fa-annullert-eksamen-etter-rot-med-oppgavetekster-622459b.html">Aftenposten
+melder i dag</a> om feil i eksamensoppgavene for eksamen i politikk og
+menneskerettigheter, der teksten i bokmåls og nynorskutgaven ikke var
+like. Oppgaveteksten er gjengitt i artikkelen, og jeg ble nysgjerring
+på om den fri oversetterløsningen
+<a href="https://www.apertium.org/">Apertium</a> ville gjort en bedre
+jobb enn Utdanningsdirektoratet. Det kan se slik ut.</p>
+
+<p>Her er bokmålsoppgaven fra eksamenen:</p>
+
+<blockquote>
+<p>Drøft utfordringene knyttet til nasjonalstatenes og andre aktørers
+rolle og muligheter til å håndtere internasjonale utfordringer, som
+for eksempel flykningekrisen.</p>
+
+<p>Vedlegge er eksempler på tekster som kan gi relevante perspektiver
+på temaet:</p>
+<ol>
+<li>Flykningeregnskapet 2016, UNHCR og IDMC
+<li>«Grenseløst Europa for fall» A-Magasinet, 26. november 2015
+</ol>
+
+</blockquote>
+
+<p>Dette oversetter Apertium slik:</p>
+
+<blockquote>
+<p>Drøft utfordringane knytte til nasjonalstatane sine og rolla til
+andre aktørar og høve til å handtera internasjonale utfordringar, som
+til dømes *flykningekrisen.</p>
+
+<p>Vedleggja er døme på tekster som kan gje relevante perspektiv på
+temaet:</p>
+
+<ol>
+<li>*Flykningeregnskapet 2016, *UNHCR og *IDMC</li>
+<li>«*Grenseløst Europa for fall» A-Magasinet, 26. november 2015</li>
+</ol>
+
+</blockquote>
+
+<p>Ord som ikke ble forstått er markert med stjerne (*), og trenger
+ekstra språksjekk. Men ingen ord er forsvunnet, slik det var i
+oppgaven elevene fikk presentert på eksamen. Jeg mistenker dog at
+"andre aktørers rolle og muligheter til ..." burde vært oversatt til
+"rolla til andre aktørar og deira høve til ..." eller noe slikt, men
+det er kanskje flisespikking. Det understreker vel bare at det alltid
+trengs korrekturlesning etter automatisk oversettelse.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 27 Apr 2017 11:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
+sin forskrift. Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
+som går ut på søndag. Denne forskriften er det som lister opp hvilke
+formater det er greit å arkivere i
+<a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5">Noark
+5-løsninger</a> i Norge.</p>
+
+<p>Jeg fant høringsdokumentene hos
+<a href="https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">Norsk
+Arkivråd</a> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
+<a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">fri
+programvareprosjektet Nikita Noark5-Core</a>, som lager et Noark 5
+Tjenestegresesnitt. Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
+være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
+god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
+at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
+arkiveres. Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
+forsøke å gjøre noe med det. Jeg holder på med
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex">egen
+høringsuttalelse</a>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
+forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.</p>
+
+<p>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede? I så fall
+kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
+ikke det trengs så mye. Her et kort forslag til tekst:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+ <p>Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
+ 2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
+ revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
+ bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
+ forskrift).</p>
+
+ <p>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post. Vi
+ foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
+ RFC 5322,
+ <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc5322">https://tools.ietf.org/html/rfc5322</a>. bør
+ inn som godkjent dokumentformat. Vi foreslår at forskriftens
+ oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
+ endres til å ta med Internett-e-post.</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
+epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
+forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
+arkivverket så snart det er ferdig. De som er interesserte kan
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md">følge
+fremdriften på web</a>.</p>
+
+<p>Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
+ <a href="https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml">sendt
+ inn av foreningen NUUG</a>.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Offentlig elektronisk postjournal blokkerer tilgang for utvalgte webklienter</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Offentlig_elektronisk_postjournal_blokkerer_tilgang_for_utvalgte_webklienter.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Offentlig_elektronisk_postjournal_blokkerer_tilgang_for_utvalgte_webklienter.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 20 Apr 2017 13:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Jeg oppdaget i dag at <a href="https://www.oep.no/">nettstedet som
+publiserer offentlige postjournaler fra statlige etater</a>, OEP, har
+begynt å blokkerer enkelte typer webklienter fra å få tilgang. Vet
+ikke hvor mange det gjelder, men det gjelder i hvert fall libwww-perl
+og curl. For å teste selv, kjør følgende:</p>
+
+<blockquote><pre>
+% curl -v -s https://www.oep.no/pub/report.xhtml?reportId=3 2>&1 |grep '< HTTP'
+< HTTP/1.1 404 Not Found
+% curl -v -s --header 'User-Agent:Opera/12.0' https://www.oep.no/pub/report.xhtml?reportId=3 2>&1 |grep '< HTTP'
+< HTTP/1.1 200 OK
+%
+</pre></blockquote>
+
+<p>Her kan en se at tjenesten gir «404 Not Found» for curl i
+standardoppsettet, mens den gir «200 OK» hvis curl hevder å være Opera
+versjon 12.0. Offentlig elektronisk postjournal startet blokkeringen
+2017-03-02.</p>
+
+<p>Blokkeringen vil gjøre det litt vanskeligere å maskinelt hente
+informasjon fra oep.no. Kan blokkeringen være gjort for å hindre
+automatisert innsamling av informasjon fra OEP, slik Pressens
+Offentlighetsutvalg gjorde for å dokumentere hvordan departementene
+hindrer innsyn i
+<a href="http://presse.no/dette-mener-np/undergraver-offentlighetsloven/">rapporten
+«Slik hindrer departementer innsyn» som ble publiserte i januar
+2017</a>. Det virker usannsynlig, da det jo er trivielt å bytte
+User-Agent til noe nytt.</p>
+
+<p>Finnes det juridisk grunnlag for det offentlige å diskriminere
+webklienter slik det gjøres her? Der tilgang gis eller ikke alt etter
+hva klienten sier at den heter? Da OEP eies av DIFI og driftes av
+Basefarm, finnes det kanskje noen dokumenter sendt mellom disse to
+aktørene man kan be om innsyn i for å forstå hva som har skjedd. Men
+<a href="https://www.oep.no/search/result.html?period=dateRange&fromDate=01.01.2016&toDate=01.04.2017&dateType=documentDate&caseDescription=&descType=both&caseNumber=&documentNumber=&sender=basefarm&senderType=both&documentType=all&legalAuthority=&archiveCode=&list2=196&searchType=advanced&Search=Search+in+records">postjournalen
+til DIFI viser kun to dokumenter</a> det siste året mellom DIFI og
+Basefarm.
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/blokkering_av_tilgang_til_oep_fo">Mimes brønn neste</a>,
+tenker jeg.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Nasjonalbiblioteket avslutter sin ulovlige bruk av Google Skjemaer</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_avslutter_sin_ulovlige_bruk_av_Google_Skjemaer.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_avslutter_sin_ulovlige_bruk_av_Google_Skjemaer.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 12 Jan 2017 09:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I dag fikk jeg en skikkelig gladmelding. Bakgrunnen er at før jul
+arrangerte Nasjonalbiblioteket
+<a href="http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Kunnskapsorganisering/Nasjonalt-verksregister/Seminar-om-verksregister">et
+seminar om sitt knakende gode tiltak «verksregister»</a>. Eneste
+måten å melde seg på dette seminaret var å sende personopplysninger
+til Google via Google Skjemaer. Dette syntes jeg var tvilsom praksis,
+da det bør være mulig å delta på seminarer arrangert av det offentlige
+uten å måtte dele sine interesser, posisjon og andre
+personopplysninger med Google. Jeg ba derfor om innsyn via
+<a href="https://www.mimesbronn.no/">Mimes brønn</a> i
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/personopplysninger_til_google_sk">avtaler
+og vurderinger Nasjonalbiblioteket hadde rundt dette</a>.
+Personopplysningsloven legger klare rammer for hva som må være på
+plass før en kan be tredjeparter, spesielt i utlandet, behandle
+personopplysninger på sine vegne, så det burde eksistere grundig
+dokumentasjon før noe slikt kan bli lovlig. To jurister hos
+Nasjonalbiblioteket mente først dette var helt i orden, og at Googles
+standardavtale kunne brukes som databehandlingsavtale. Det syntes jeg
+var merkelig, men har ikke hatt kapasitet til å følge opp saken før
+for to dager siden.</p>
+
+<p>Gladnyheten i dag, som kom etter at jeg tipset Nasjonalbiblioteket
+om at Datatilsynet underkjente Googles standardavtaler som
+databehandleravtaler i 2011, er at Nasjonalbiblioteket har bestemt seg
+for å avslutte bruken av Googles Skjemaer/Apps og gå i dialog med DIFI
+for å finne bedre måter å håndtere påmeldinger i tråd med
+personopplysningsloven. Det er fantastisk å se at av og til hjelper
+det å spørre hva i alle dager det offentlige holder på med.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Bryter NAV sin egen personvernerklæring?</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Bryter_NAV_sin_egen_personvernerkl_ring_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Bryter_NAV_sin_egen_personvernerkl_ring_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 11 Jan 2017 06:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Jeg leste med interesse en nyhetssak hos
+<a href="http://www.digi.no/artikler/nav-avslorer-trygdemisbruk-ved-a-spore-ip-adresser/367394">digi.no</a>
+og
+<a href="https://www.nrk.no/buskerud/trygdesvindlere-avslores-av-utenlandske-ip-adresser-1.13313461">NRK</a>
+om at det ikke bare er meg, men at også NAV bedriver geolokalisering
+av IP-adresser, og at det gjøres analyse av IP-adressene til de som
+sendes inn meldekort for å se om meldekortet sendes inn fra
+utenlandske IP-adresser. Politiadvokat i Drammen, Hans Lyder Haare,
+er sitert i NRK på at «De to er jo blant annet avslørt av
+IP-adresser. At man ser at meldekortet kommer fra utlandet.»</p>
+
+<p>Jeg synes det er fint at det blir bedre kjent at IP-adresser
+knyttes til enkeltpersoner og at innsamlet informasjon brukes til å
+stedsbestemme personer også av aktører her i Norge. Jeg ser det som
+nok et argument for å bruke
+<a href="https://www.torproject.org/">Tor</a> så mye som mulig for å
+gjøre gjøre IP-lokalisering vanskeligere, slik at en kan beskytte sin
+privatsfære og unngå å dele sin fysiske plassering med
+uvedkommede.</p>
+
+<P>Men det er en ting som bekymrer meg rundt denne nyheten. Jeg ble
+tipset (takk #nuug) om
+<a href="https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kontakt+NAV/Teknisk+brukerstotte/Snarveier/personvernerkl%C3%A6ring-for-arbeids-og-velferdsetaten">NAVs
+personvernerklæring</a>, som under punktet «Personvern og statistikk»
+lyder:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>«Når du besøker nav.no, etterlater du deg elektroniske spor. Sporene
+dannes fordi din nettleser automatisk sender en rekke opplysninger til
+NAVs tjener (server-maskin) hver gang du ber om å få vist en side. Det
+er eksempelvis opplysninger om hvilken nettleser og -versjon du
+bruker, og din internettadresse (ip-adresse). For hver side som vises,
+lagres følgende opplysninger:</p>
+
+<ul>
+<li>hvilken side du ser på</li>
+<li>dato og tid</li>
+<li>hvilken nettleser du bruker</li>
+<li>din ip-adresse</li>
+</ul>
+
+<p>Ingen av opplysningene vil bli brukt til å identifisere
+enkeltpersoner. NAV bruker disse opplysningene til å generere en
+samlet statistikk som blant annet viser hvilke sider som er mest
+populære. Statistikken er et redskap til å forbedre våre
+tjenester.»</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Jeg klarer ikke helt å se hvordan analyse av de besøkendes
+IP-adresser for å se hvem som sender inn meldekort via web fra en
+IP-adresse i utlandet kan gjøres uten å komme i strid med påstanden om
+at «ingen av opplysningene vil bli brukt til å identifisere
+enkeltpersoner». Det virker dermed for meg som at NAV bryter sine
+egen personvernerklæring, hvilket
+<a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html">Datatilsynet
+fortalte meg i starten av desember antagelig er brudd på
+personopplysningsloven</a>.
+
+<p>I tillegg er personvernerklæringen ganske misvisende i og med at
+NAVs nettsider ikke bare forsyner NAV med personopplysninger, men i
+tillegg ber brukernes nettleser kontakte fem andre nettjenere
+(script.hotjar.com, static.hotjar.com, vars.hotjar.com,
+www.google-analytics.com og www.googletagmanager.com), slik at
+personopplysninger blir gjort tilgjengelig for selskapene Hotjar og
+Google , og alle som kan lytte på trafikken på veien (som FRA, GCHQ og
+NSA). Jeg klarer heller ikke se hvordan slikt spredning av
+personopplysninger kan være i tråd med kravene i
+personopplysningloven, eller i tråd med NAVs personvernerklæring.</p>
+
+<p>Kanskje NAV bør ta en nøye titt på sin personvernerklæring? Eller
+kanskje Datatilsynet bør gjøre det?</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Er lover brutt når personvernpolicy ikke stemmer med praksis?</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 9 Dec 2016 14:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Når jeg bruker <a href="https://www.ghostery.com/">Ghostery</a>,
+<a href="https://www.ublock.org/">uBlock</a>,
+<a href="https://github.com/gorhill/uMatrix">uMatrix</a>,
+<a href="https://github.com/andryou/scriptsafe">ScriptSafe</a> og andre
+nettleserverktøy (de passer på hverandre) for å holde styr på hvordan
+nettsteder sprer informasjon om hvilke nettsider jeg leser blir det
+veldig synlig hvilke nettsteder som er satt opp til å utveksle
+informasjon med utlandet og tredjeparter. For en stund siden la jeg
+merke til at det virker å være avvik mellom personvernpolicy og
+praksis endel steder, og tok tak i et par konkrete eksempler og sendte
+spørsmål til Datatilsynets kontaktpunkt for veiledning:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>«Jeg har et spørsmål når det gjelder bruken av Google Analytics og
+personvernpolicy. Er det lovlig for et nettsted å si en ting i
+personvernpolicy og gjøre noe annet i virkeligheten? Spesifikt lurer
+jeg på hvilket lov som er brutt hvis nettstedet i HTML-koden til
+nettsidene ber lesernes nettleser om å kontakte Google Analytics og
+slik overleverer sitt IP-nummer til Google, samtidig som
+personvernpolicien hevder at Google Analytics kun får anonymiserte
+data. Google får jo i slike tilfeller alltid overført fullt
+IP-nummer, og nettstedet kan i URL-en som brukes be Google om å ikke
+lagre deler av IP-adressen (omtalt som anonymisering av Google
+Analytics)</p>
+
+<p>Et eksempel er Nettavisen digi.no.
+<a href="http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/208772">Deres
+personvernpolicy</a> sier følgende:</p>
+
+<blockquote>
+ «Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun
+ anonymiserte data.»
+</blockquote>
+
+<p>Men når en leser artikler der så blir maskiner i Norge, USA,
+Tyskland, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland varslet om
+besøket og får dermed overlevert full IP-adresse, som datatilsynet har
+uttalt er en personopplysning. Nettsidene er satt opp til be
+nettleseren å kontakte 29 ulike maskiner rundt om i verden. Fire av
+dem er er under DNS-domenene digi.no og tek.no som tilhører samme
+eier. I tillegg ber nettsidene ikke
+<a href="https://support.google.com/analytics/answer/2763052?hl=no">Google
+Analytics om å fjerne siste oktett i IP-adressen ved lagring</a>,
+dvs. flagget «aip=1» er ikke satt i URL-en som brukes for å kontakte
+Google Analytics.</p>
+
+<p>Tilsvarende er også tilfelle for andre nettsteder, så digi.no er
+ikke spesiell i så måte (dagbladet.no er et annet eksempel, det
+gjelder flere).»</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Etter noen dager kunne juridisk rådgiver Elisabeth Krauss Amundsen
+hos Datatilsynet fortelle det følgende:</p>
+
+<blockquote>
+«Hei, og takk for din e-post.</p>
+
+<p>Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere
+i saken din, men gi deg råd og veiledning.</p>
+
+<p>Ut ifra det du skriver er det antakelig flere bestemmelser i
+personopplysingsloven som brytes dersom virksomhetens personvernpolicy
+sier noe annet om behandlingen av personopplysninger enn det som
+faktisk skjer. Antakelig vil det være et brudd på informasjonsplikten
+i personopplysingsloven §§ 18 og
+19&lt;<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18">https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18</a>&gt;
+dersom det gis feilinformasjon om at opplysningene utleveres. Det kan
+også stilles spørsmål om grunnkravene for behandling av
+personopplysninger vil være oppfylt ved en utlevering av
+personopplysninger til en tredjepart, dersom dette ikke er inkludert
+behandlingsgrunnlaget og formålet med behandlingen, se
+personopplysingsloven § 11, jf.
+8.&lt;<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11">https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11</a>&gt;»
+</blockquote>
+
+<!-- Her er full URL som digi ba nettleserne bruke for å melde fra til
+Google Analytics:
+https://www.google-analytics.com/r/collect?v=1&_v=j47&a=666919305&t=pageview&_s=1&dl=http%3A%2F%2Fwww.digi.no%2F&ul=nb-no&de=UTF-8&dt=Digi.no%20-%20IT-bransjens%20nettavis&sd=32-bit&sr=1024x768&vp=400x300&je=0&_u=AEAAAMQAK~&jid=592247632&cid=1641512195.1480086725&tid=UA-54426-28&_r=1&z=328520576
+-->
+
+<p>Oppdatert med kunnskap om lover og regler tok jeg så kontakt med
+Dagbladet på epostadressen de annonserer på sine
+personvernpolicysider:<p>
+
+<blockquote>
+
+<p>«Jeg lurte litt i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer
+på om dere hjelpe meg med å finne ut av følgende. Først litt
+bakgrunnsinformasjon.
+<a href="http://www.dagbladet.no/2009/08/18/nyheter/avtale/brukeravtale/plikter/7706966/">Dagbladets
+personvernpolicy</a> forteller følgende:</p>
+
+<blockquote>
+ <p>«3. Automatisk innhentet informasjon</p>
+
+ <p>For eksempel IP-adressen din (ikke synlig for andre) samt
+ statistisk, automatisk produsert informasjon, som når du sist var
+ innlogget på tjenesten. Dette er informasjon vi samler for å gjøre
+ tjenesten best mulig.»</p>
+
+</blockquote>
+
+
+<p>Men når en besøker nettsidene til Dagbladet,
+f.eks. <a href="http://dagbladet.no/">forsiden</a>, så er nettsidene
+satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til
+både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken
+artikkel en leser hos Dagbladet ved at Referer-feltet fylles og legges
+ved. Dette gjelder Google Analytics, Cxense, INS Gallup, Doubleclick
+med flere. Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til 60
+nettsteder med 149 separate oppkoblinger. I hver av disse
+oppkoblingene oversendes IP-adressen til leseren, og i følge
+Datatilsynet er
+«<a href="https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/">en
+IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
+tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson</a>».</p>
+
+<p>Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18
+og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
+personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel
+grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
+tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som
+henviser til § 8.</p>
+
+<p>Mitt spørsmål er dermed som følger:</p>
+
+ <blockquote>
+
+ <p>Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at IP-adressen ikke
+ er synlig for andre?»</p>
+
+ </blockquote>
+
+</blockquote>
+
+<p>Etter en uke har jeg fortsatt ikke fått svar fra Dagbladet på mitt
+spørsmål, så neste steg er antagelig å høre om Datatilsynet er
+interessert i å se på saken.</p>
+
+<p>Men Dagbladet er ikke det eneste nettstedet som forteller at de
+ikke deler personopplysninger med andre mens observerbar praksis
+dokumenterer noe annet. Jeg sendte derfor også et spørsmål til
+kontaktadressen til nettavisen Digi.no, og der var responsen mye
+bedre:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>«Jeg lurte på en ting i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på,
+og lurer på om dere hjelpe meg. Først litt bakgrunnsinformasjon.
+<a href="http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/208772">Digi.nos
+personvernpolicy</a> forteller følgende:</p>
+
+<blockquote>
+ «All personlig informasjon blir lagret i våre systemer, disse er ikke
+ tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i
+ informasjonskapsler. Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense,
+ TNS Gallup) får kun anonymiserte data.»
+</blockquote>
+
+<p>Men når en besøker nettsidene til nettavisen, f.eks.
+<a href="http://www.digi.no/">forsiden</a>, så er nettsidene satt opp
+til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt
+IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser
+hos Digi.no ved at Referer-feltet fylles og legges ved. Dette gjelder
+både Google Analytics, Cxense blant og INS Gallum. Totalt ber
+forsiden nettleseren om å koble seg opp til 29 nettsteder med 44
+separate oppkoblinger. I hver av disse oppkoblingene sendes
+IP-adressen til leseren over, og i følge Datatilsynet er
+«<a href="https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/">en
+IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
+tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson</a>».
+Det jeg ser virker ikke å være i tråd med personvernpolicyen.</p>
+
+<p>Når en besøker Digi.nos nettsider gjøres det to oppkoblinger til
+Google Analytics, en for å hente ned programkoden som samler
+informasjon fra nettleseren og sender over til Google (analytics.js),
+og en for å overføre det som ble samlet inn. I den siste oppkoblingen
+er det mulig å be Google om å ikke ta vare på hele IP-adressen, men i
+stedet fjerne siste oktett i IP-adressen. Dette omtales ofte litt
+misvisende for «anonymisert» bruk av Google Analytics, i og med at
+fullt IP-nummer blir sendt til Google og det er opp til Google om de
+vil bry seg om ønsket fra de som har laget nettsiden. Ut fra det som
+står i personvernpolicyen ville jeg tro at Digi.no ba google om å ikke
+ta vare på hele IP-nummeret, men når en ser på den andre oppkoblingen
+kan en se at flagget «aio=1» ikke er satt, og at Digi.no ikke ber
+Google om å la være å lagre hele IP-adressen. Dette virker heller
+ikke å være i tråd med personvernpolicyen.</p>
+
+<p>Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18
+og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
+personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel
+grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
+tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som
+henviser til § 8. Det er uklart for meg om disse kravene er oppfylt
+når IP-adresse og informasjon om hvilke websider som besøkes til
+tredjeparter.</p>
+
+<p>Mitt spørsmål er dermed som følger:</p>
+
+<blockquote>
+
+ <p>Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at «Tredjeparter
+ får kun anonymiserte data»?»</p>
+
+</blockquote>
+
+</blockquote>
+
+<p>Redaksjonssjef Kurt Lekanger svarte samme dag og forklarte at han
+måtte komme tilbake til meg når han hadde med utviklingsavdelingen.
+Seks dager senere lurte jeg på hva han fant ut, og etter noen timer
+fikk jeg så følgende svar fra direktøren for teknologi og
+forretningsutvikling Øystein W. Høie i Teknisk Ukeblad Media:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>«Takk for godt tips! Det er helt riktig at IP og referrer-adresse
+potensielt kan leses ut av tredjepart.</p>
+
+<p>Retningslinjene våre har vært uklare på dette tidspunktet, og vi
+oppdaterer nå disse så dette kommer tydeligere frem. Ny tekst blir som
+følger:</p>
+
+<hr>
+<p>3. Dette bruker vi ikke informasjonen til Informasjon du oppgir til
+oss blir lagret i våre systemer, er ikke tilgjengelig for
+tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler.
+Informasjonen vil kun benyttes til å gi deg som bruker mer relevant
+informasjon og bedre tjenester.</p>
+
+<p>Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) vil kunne
+hente ut IP-adresse og data basert på dine surfemønstre. TU Media AS
+er pliktig å påse at disse tredjepartene behandler data i tråd med
+norsk regelverk.</p>
+<hr>
+
+<p>Ellers har vi nå aktivert anonymisering i Google Analytics
+(aip=1). Kan også nevne at Tek.no-brukere som har kjøpt Tek Ekstra har
+mulighet til å skru av all tracking i kontrollpanelet sitt. Dette er
+noe vi vurderer å rulle ut på alle sidene i vårt nettverk.»</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Det var nyttig å vite at vi er enige om at formuleringen i
+personvernpolicyen er misvisende. Derimot var det nedslående at i
+stedet for å endre praksis for å følge det personvernpolicyen sier om
+å ikke dele personinformasjon med tredjeparter, så velger Digi.no å
+fortsette praksis og i stedet endre personvernpolicyen slik at den å
+dokumentere dagens praksis med spredning av personopplysninger.</p>
+
+<p>Med bakgrunn i at Digi.no ikke har fulgt sin egen personvernpolicy
+spurte jeg hvordan Digi.no kom til å håndtere endringen:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>«Tusen takk for beskjed om endring av personvernpolicy for digi.no.
+Gjelder endringen også andre nettsteder?</p>
+
+<p>Vil tidligere håndteringen av IP-adresser og lesemønster i strid
+med dokumentert personvernpolicy bli varslet til Datatilsynet i tråd
+med
+<a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-15-1265/§2-6">personopplysningsforskriften
+§ 2-6</a>? Vil leserne bli varslet på en prominent og synlig måte om
+at lesernes IP-adresser og lesemønster har vært utlevert til
+tredjeparter i stid med tidligere formulering om at tredjeparter kun
+får anonymiserte data, og at utleveringen fortsetter etter at
+personvernpolicy er endret for å dokumentere praksis?</p>
+
+<p>Appropos ekstra tilbud til betalende lesere, tilbyr dere en
+mulighet for å betale for å lese som ikke innebærer at en må gjøre det
+mulig å la sine lesevaner blir registeret av tek.no? Betaler gjerne
+for å lese nyheter, men ikke med en bit av privatlivet mitt. :)»</p>
+</blockquote>
+
+<p>Jeg fikk raskt svar tilbake fra direktøren Høie:</p>
+
+<blockquote>
+<p>«Tydeliggjøringen i personvernpolicy gjelder alle våre nettsteder.</p>
+
+<p>Vi kommer til å ta en runde og gå over vår policy i forbindelse med
+dette, og vil i de tilfeller det er påkrevd selvsagt være tydelig
+overfor brukere og tilsyn. Vil samtidig understreke at vår bruk av
+tredjeparts analyseverktøy og annonsetracking er helt på linje med det
+som er normalt for norske kommersielle nettsteder.</p>
+
+<p>Angående spørsmålet ditt:
+<br>Du vil fortsatt vises i våre interne systemer om du blir Ekstra-bruker,
+vi skrur bare av tredjeparts tracking.»</p>
+</blockquote>
+
+<p>Det høres jo ikke bra ut at det er normalt for norske kommersielle
+nettsteder å utlevere lesernes personopplysninger til utlandet. Men
+som en kan lese fra <a href="https://www.nrk.no/norge/kommunen-deler-informasjon-om-deg-med-facebook-og-google-1.13248945">gårdagens oppslag fra NRK</a> gjelder
+det også norske kommuner og andre offentlige aktører, og
+<a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html">jeg
+skrev om omfanget av problemet i fjor</a>. Det er uansett ikke en
+praksis jeg tror er i tråd med kravene i personopplysningsloven, og
+heller ikke en praksis jeg som leser synes er greit. Jeg manglet dog
+fortsatt svar på om Digi.no kom til å varsle lesere og Datatilsynet om
+avviket mellom praksis og policy, så jeg forsøkte meg med en ny epost
+i går kveld:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>«Kan du fortelle meg om dere anser det å være påkrevd å varsle
+tilsyn og brukere nå, når dere har oppdaget at praksis ikke har vært i
+tråd med personvernpolicy?»</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Det spørsmålet vet jeg så langt ikke svaret på, men antagelig kan
+Datatilsynet svare på om det er påkrevd å varsle tilsyn og lesere om
+dette. Jeg planlegger å oppdatere denne bloggposten med svaret når
+det kommer.</p>
+
+<p>Jeg synes jo det er spesielt ille når barn får sine
+personopplysninger spredt til utlandet, noe jeg
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/opplysninger_samlet_inn_av_mobil">tok
+opp med NRK i fjor</a>. De to eksemplene jeg nevner er som dere
+forstår ikke unike, men jeg har ikke full oversikt over hvor mange
+nettsteder dette gjelder. Jeg har ikke kapasitet til eller glede av å
+lese alle personvernpolicyer i landet. Kanskje mine lesere kan sende
+meg tips på epost om andre nettsteder med avvik mellom policy og
+praksis? Hvis vi alle går sammen og kontakter de ansvarlige, kanskje
+noen til slutt endrer praksis og slutter å dele lesernes
+personopplysninger med tredjeparter?</p>
+
+<p>Apropos bruken av Google Analytics kan jeg forresten nevne at
+Universitetet i Oslo også har tatt i bruk Google Analytics, men der
+lagres programkoden som overføres til nettleserne lokalt og deler av
+IP-adressen fjernes lokalt på universitetet via en mellomtjener/proxy
+(<a href="https://github.com/unioslo/ipproxy">tilgjengelig via
+github</a>) før informasjon sendes over til Google Analytics. Dermed
+er det mulig for ansvarlige for nettstedet å <em>vite</em> at Google
+ikke har tilgang til komplett IP-adresse. Årsaken til at denne
+metoden brukes er at juristene ved universitetet har konkludert med at
+det er eneste måten en kunne vurdere å bruke Google Analytics uten å
+bryte loven. Risikoen for gjenidentifisering og
+<a href="https://panopticlick.eff.org/">identifisering ved hjelp av
+nettleserinformasjon</a> er fortsatt tilstede, så det er ingen optimal
+løsning, men det er bedre enn å håpe at f.eks. Google og alle som
+lytter på veien skal prioritere norsk lov over sin lokale
+lovgivning.</p>
+
+<p>Oppdatering 2016-12-09: Fikk svar fra direktøren Høie på mitt
+spørsmål litt etter at jeg hadde publisert denne artikkelen:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>Vi kommer til å annonsere en oppdatert policy, og skal undersøke om
+vi er pliktig å varsle Datatilsynet.</p>
+
+<p>Det vi uansett ønsker å gjøre først, er å gå gjennom hele policy
+sammen med utviklerne og advokat, så vi er sikre på at vi går frem
+riktig og at det ikke er flere tvetydigheter som skjuler seg i
+teksten.</p>
+
+<p>Har du andre idéer eller konkrete innspill til hva som kan gjøre
+policy tydeligere, tar vi gjerne imot det. Dette er et felt vi ønsker
+å være ryddige på.</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Vi får se om de liker mine innspill, som i grunnen er å ikke pusse
+på personvernpolicyen men i stedet slutte å spre lesernes
+personopplysninger til eksterne aktører.</p>
+</description>
+ </item>
+
projects / homepage.git / blobdiff