]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blobdiff - blog/index.rss
Generated.
[homepage.git] / blog / index.rss
index 2b2f143b5d0762bd996fa1f2c315d763a25f222c..d26b3a1c69a21af662fdd82dbbcbbc415f307b19 100644 (file)
@@ -6,6 +6,98 @@
                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
+       <item>
+               <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Tidligere leder av
+&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;foreningen som
+organiserer Skolelinux-dugnaden&lt;/a&gt;, Markus Gamenius , har i vår vært
+i media og
+&lt;a href=&quot;http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece&quot;&gt;debattert
+skattepolitikk&lt;/a&gt;, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
+å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
+Linux- og &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-verden
+for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
+noen måneder etter at
+&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Skolelinux
+Squeeze&lt;/a&gt;-utgaven ble gitt ut.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
+fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
+Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
+som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
+jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
+en del ulike IT-relaterte bedrifter.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha &quot;noe
+å gjøre&quot; under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
+Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
+hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
+som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
+skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
+mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
+Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
+bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over &quot;Linux i Skolen&quot;
+og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
+skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
+ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
+maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
+stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
+og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
+Windows.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
+økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
+vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
+mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
+skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
+våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
+gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
+dumt at vi kunne &quot;låse&quot; maskinene mer effektivt enn vi kunne med
+Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
+forårsaket av &quot;kreative&quot; elever.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
+Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
+ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
+av disse kjøres gjennom nettleseren.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
+både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
+Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
+HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
+basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
+flere år finansiert et prosjekt som heter
+&lt;a href=&quot;&quot;&gt;http://www.found.no/&lt;/a&gt;Found IT&lt;/a&gt;.  Dette er et prosjekt
+der vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.
+Det er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
+man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
+seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
+lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
+del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
+Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
+eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
+det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
        <item>
                <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
@@ -817,54 +909,5 @@ her.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
-       <item>
-               <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Aftenposten melder i dag at selgerne av
-&lt;a href=&quot;http://www.erlikoslo.no/&quot;&gt;gatemagasinet =Oslo&lt;/a&gt; er
-&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html&quot;&gt;irritert
-på at det er kommet en konkurrent på banen&lt;/a&gt; fra organisasjonen
-&lt;a href=&quot;http://oslo.folkerfolk.no/&quot;&gt;Folk er Folk&lt;/a&gt;,
-som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
-første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
-når de nekter &quot;rumenerne&quot; og andre utenlandske tiggere å selge
-gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
-&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html&quot;&gt;utenlandske
-tiggere ikke var velkomne som selgere&lt;/a&gt;, og å opprette en konkurrent
-virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at &quot;rumerene&quot;
-utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
-artikkel om at selgerne av
-&lt;a href=&quot;http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/&quot;&gt;gateavisen
-Sorgenfri&lt;/a&gt; i Trondheim også
-&lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20&quot;&gt;utelukker
-utenlandske selgere&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
-artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
-referanser om temaet, fant jeg et
-&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html&quot;&gt;leserbrev
-fra en av stifterne av =Oslo&lt;/a&gt;, som protesterte på
-&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html&quot;&gt;påstander
-fra likestillingsombudet om diskriminering&lt;/a&gt; og forteller at =Oslo
-krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
-for å kunne representere magasinet utad, og at &quot;rumererne&quot; ikke
-ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
-norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
-kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
-med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
-ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
-argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
-Norge ekskluderes.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
-Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
-kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
-er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
-spise av markedsandelene til =Oslo.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
         </channel>
 </rss>