<item>
- <title>Third beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
- <pubDate>Sat, 4 Feb 2012 13:25:00 +0100</pubDate>
- <description><p>I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and
-publish the third beta version of
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based
-on Squeeze. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with
-out of the box PXE configuration for running diskless machines and
-installing new machines, check it out. If you need a software
-solution for your school, check it out too. The full announcement is
-<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00000.html">available</a>
-on the project announcement list.</p>
+ <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
+denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
+passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
+av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
-<p>I am very happy to report these changes and improvements since
-beta2 (there are more, see announcement for full list):</p>
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<ul>
+<p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
+IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
+Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
-<li>It is now possible to change the pre-configured IP subnet from
- 10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after
- the installation.</li>
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-<li>Too full partitions are now automatically extended on the Main
- Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab.</li>
+<p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
+sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
+noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
+Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
-<li>The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all
- disabled queues are restarted every hour. This should cut down on
- the amount of manual administration needed for printers.</li>
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
+<br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<li>The set of initial users have been changed. Now a personal user
- for the local system administrator is created during installation
- instead of the previously created localadmin and super-admin users,
- and this user is granted administrative privileges using group
- membership. This reduces the number of passwords one need to keep
- up to date on the system.</li>
+<p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
+hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
-</ul>
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>The new main server seem to work so well that I am testing it as my
-private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home. I will use it look
-for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the
-final Squeeze release is published.</p>
+<p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
+løsninger.</p>
-<p>Next weekend the project organise a
-<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/01/msg00001.html">developer
-gathering</a> in Oslo. We will continue the work on the Squeeze
-version, and start initial planning for the Wheezy version. Perhaps I
-will see you there?</p>
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
+basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
+under dette.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html</guid>
- <pubDate>Sun, 5 Feb 2012 09:45:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Since the Lenny version of
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>, a
-feature to save power have been included. It is as simple as it is
-practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again
-in the morning. This is done using the
-<a href="http://packages.qa.debian.org/s/shutdown-at-night.html">shutdown-at-night</a> Debian package.</p>
+ <title>Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>This weekend we wrapped up and published the second release
+candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
+Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement did for some
+reason not make it the project announcement list, but is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html">available</a>
+from the Debian development announcement list. Check it out if you
+need a software solution for your school.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
-<p>To enable this feature on a client, the machine need to be added to
-the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, this is done in
-LDAP, and once this is in place, the machine in question will check
-every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and
-shut it down if it is. If the hardware in question is supported by
-the
-<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nvram-wakeup.html">nvram-wakeup</a>
-package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +-
-10 minutes. If this isn't working, one can configure wake-on-lan to
-try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented
-and not enabled by default in Debian Edu.</p>
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p>It is important to not turn all machines on at once, as this can
-blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like
-the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work
-for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I've seen old
-machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were
-starting from 0 (or was it 1990?) every boot. If you have one of
-those, you have to turn on the computer manually.</p>
+<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
+med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
+friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
+åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
+på like vilkår. Nå er det
+<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
+1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
+forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
-<p>The shutdown-at-night package is completely self contained, and can
-also be used outside the Debian Edu environment. For those without a
-central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file
-<tt>/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night</tt> to enable it.
-Perhaps you too can use it to save some power?</p>
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
+med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
+forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
+regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
+gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
+vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
+lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
+kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
+IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
+
+<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
+manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
+kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
+en periode på 5-6 år.</p>
+
+<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
+viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
+nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
+oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
+arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
+nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
+prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
+frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
+gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
+Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
+på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
+enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
+med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
+
+<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
+med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
+LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
+noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
+nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
+rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
+Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
+lisensbetaling til godseid programvare.</p>
+
+<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
+av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
+personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
+Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
+datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
+kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
+som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
+på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
+PC-er.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
+IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
+snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
+arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
+privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
+siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
+rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
+Foundation.</p>
+
+<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
+arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
+interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
+Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
+teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
+jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
+
+<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
+underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
+gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
+hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
+blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
+fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
+
+<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
+som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
+boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
+Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
+Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
+skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
+kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
+Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
+3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
+finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
+det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
+begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
+pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
+enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
+svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.</p>
+
+<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
+Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
+presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
+selges til kommuner.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
- <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
+ <title>First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
+wrap up and publish the first release candidate for
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based
+on Squeeze. The full announcement is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html">available</a>
+on the project announcement list. Check it out if you need a software
+solution for your school.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
<description><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
-fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
+høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a>.</p>
<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
-mere.</p>
+<p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
+prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
+LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-<p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
-være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
-prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
-prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
-
-<p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
-Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
-en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
-med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
-det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
-tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
+<p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
+stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
+norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
+koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
+involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
+familien.</p>
<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
-og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
-at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
-også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
-delta og forme sin egen datahverdag.</p>
+<p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
+kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
+prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
+av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
+av bakgrunn og ferdigheter.</p>
<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
-versjoner.</p>
+<p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
+pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
+verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
+erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
+bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
+operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men
+hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
+og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
+bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
+Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
+og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
+også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
+mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
+gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
+programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
+ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
+til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
+framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
+programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
+selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>How to figure out which RAID disk to replace when it fail</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 14 Feb 2012 21:25:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux
+Software RAID, I have not lost data yet (but
+<a href="http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/34532">I was
+close</a> this summer :). But once a disk is starting to behave
+funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux
+device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify
+the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA
+disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to
+figure out how to query the disk to get the ID out.</p>
-<p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
-svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
-jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
-var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
-fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
-som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
-KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
+<p>After fumbling a bit, I
+<a href="http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/">found
+that hdparm -I</a> will report the disk serial number, which is
+printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be
+used to look up the ID of all the failed disks:</p>
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+<blockquote><pre>
+for d in $(cat /proc/mdstat |grep '(F)'|tr ' ' "\n"|grep '(F)'|cut -d\[ -f1|sort -u);
+do
+ printf "Failed disk $d: "
+ hdparm -I /dev/$d |grep 'Serial Num'
+done
+</blockquote></pre>
-<p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
-Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole. Og
-en hel haug andre ved behov :-)</p>
+<p>Putting it here to make sure I do not have to search for it the
+next time, and in case other find it useful.</p>
-<p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
-siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
-gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
-<a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
-på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
-også.</p>
+<p>At the moment I have two failing disk. :(</p>
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+<blockquote><pre>
+Failed disk sdd1: Serial Number: WD-WCASJ1860823
+Failed disk sdd2: Serial Number: WD-WCASJ1860823
+Failed disk sde2: Serial Number: WD-WCASJ1840589
+</blockquote></pre>
-<p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
-er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
-bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
-prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
-særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
-en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
-bruker.</p>
+<p>The last time I had failing disks, I added the serial number on
+labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able
+to figure out which disk to take out of the box without having to
+remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor
+label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are
+mounted inside my box.</p>
-<p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
-oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
-attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
-tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
-vil ha det.</p>
+<p>I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux
+Software RAID in the
+<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html">nagios-plugins-standard</a>
+debian package would look up this value automatically, as it would
+make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment
+it only report a failure when there are no more spares left (it really
+should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which
+disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.</p>
</description>
</item>
</item>
<item>
- <title>How to figure out which RAID disk to replace when it fail</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</guid>
- <pubDate>Tue, 14 Feb 2012 21:25:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux
-Software RAID, I have not lost data yet (but
-<a href="http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/34532">I was
-close</a> this summer :). But once a disk is starting to behave
-funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux
-device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify
-the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA
-disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to
-figure out how to query the disk to get the ID out.</p>
-
-<p>After fumbling a bit, I
-<a href="http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/">found
-that hdparm -I</a> will report the disk serial number, which is
-printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be
-used to look up the ID of all the failed disks:</p>
-
-<blockquote><pre>
-for d in $(cat /proc/mdstat |grep '(F)'|tr ' ' "\n"|grep '(F)'|cut -d\[ -f1|sort -u);
-do
- printf "Failed disk $d: "
- hdparm -I /dev/$d |grep 'Serial Num'
-done
-</blockquote></pre>
-
-<p>Putting it here to make sure I do not have to search for it the
-next time, and in case other find it useful.</p>
-
-<p>At the moment I have two failing disk. :(</p>
-
-<blockquote><pre>
-Failed disk sdd1: Serial Number: WD-WCASJ1860823
-Failed disk sdd2: Serial Number: WD-WCASJ1860823
-Failed disk sde2: Serial Number: WD-WCASJ1840589
-</blockquote></pre>
-
-<p>The last time I had failing disks, I added the serial number on
-labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able
-to figure out which disk to take out of the box without having to
-remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor
-label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are
-mounted inside my box.</p>
-
-<p>I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux
-Software RAID in the
-<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html">nagios-plugins-standard</a>
-debian package would look up this value automatically, as it would
-make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment
-it only report a failure when there are no more spares left (it really
-should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which
-disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
- <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
- <description><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
-høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
-Skolen</a>.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
-prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
-LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
-stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
-norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
-koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
-involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
-familien.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
-kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
-prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
-av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
-av bakgrunn og ferdigheter.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
-pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
-verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
-erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
-bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
-operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men
-hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
-og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
-bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
-Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
-og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
-også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
-mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
-gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
-programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
-ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
-til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
-framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
-programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
-selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
- <pubDate>Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100</pubDate>
- <description><p>One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
-wrap up and publish the first release candidate for
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based
-on Squeeze. The full announcement is
-<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html">available</a>
-on the project announcement list. Check it out if you need a software
-solution for your school.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
- <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
+ <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
<description><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
-høre fra nyvalgt leder i foreningen
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
-Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
-med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
-friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
-åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
-på like vilkår. Nå er det
-<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
-1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
-forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
-med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
-forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
-regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
-gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
-vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
-lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
-kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
-IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
-
-<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
-manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
-kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
-en periode på 5-6 år.</p>
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
+fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
-<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
-viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
-nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
-oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
-arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
-nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
-prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
-frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
-gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
-Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+<p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
+mere.</p>
-<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
-på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
-enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
-med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
-med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
-LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
-noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
-nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
-rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
-Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
-lisensbetaling til godseid programvare.</p>
+<p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
+være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
+prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
+prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
-<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
-av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
-personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
-Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
-datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
-kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
-som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
-på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
-PC-er.</p>
+<p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
+Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
+en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
+med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
+det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
+tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
-IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
-snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
-arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
-privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
-siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
-rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
-Foundation.</p>
+<p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
+og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
+at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
+også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
+delta og forme sin egen datahverdag.</p>
-<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
-arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
-interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
-Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
-teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
-Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
-for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
-jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
-underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
-gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
-motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
-hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
-tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
-blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
-fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
+<p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
+versjoner.</p>
-<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
-som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
-hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
-boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
-nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
-Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
-Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
-skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
-kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
-Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
+<p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
+svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
+jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
+var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
+fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
+som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
+KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
-Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
-3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
-finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
-det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
-begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
+<p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
+Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole. Og
+en hel haug andre ved behov :-)</p>
+
+<p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
+siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
+gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
+<a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
+på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
+også.</p>
<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
-pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
-enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
-svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
-og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
-anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
-støttetjenester.</p>
+<p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
+er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
+bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
+prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
+særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
+en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
+bruker.</p>
-<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
-Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
-presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
-selges til kommuner.</p>
+<p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
+oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
+attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
+tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
+vil ha det.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
- <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100</pubDate>
- <description><p>This weekend we wrapped up and published the second release
-candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
-Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement did for some
-reason not make it the project announcement list, but is
-<a href="http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html">available</a>
-from the Debian development announcement list. Check it out if you
-need a software solution for your school.</p>
+ <title>Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 5 Feb 2012 09:45:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Since the Lenny version of
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>, a
+feature to save power have been included. It is as simple as it is
+practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again
+in the morning. This is done using the
+<a href="http://packages.qa.debian.org/s/shutdown-at-night.html">shutdown-at-night</a> Debian package.</p>
+
+<p>To enable this feature on a client, the machine need to be added to
+the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, this is done in
+LDAP, and once this is in place, the machine in question will check
+every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and
+shut it down if it is. If the hardware in question is supported by
+the
+<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nvram-wakeup.html">nvram-wakeup</a>
+package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +-
+10 minutes. If this isn't working, one can configure wake-on-lan to
+try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented
+and not enabled by default in Debian Edu.</p>
+
+<p>It is important to not turn all machines on at once, as this can
+blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like
+the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work
+for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I've seen old
+machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were
+starting from 0 (or was it 1990?) every boot. If you have one of
+those, you have to turn on the computer manually.</p>
+
+<p>The shutdown-at-night package is completely self contained, and can
+also be used outside the Debian Edu environment. For those without a
+central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file
+<tt>/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night</tt> to enable it.
+Perhaps you too can use it to save some power?</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
- <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
- <description><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
-denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
-passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
-av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+ <title>Third beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 4 Feb 2012 13:25:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and
+publish the third beta version of
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based
+on Squeeze. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with
+out of the box PXE configuration for running diskless machines and
+installing new machines, check it out. If you need a software
+solution for your school, check it out too. The full announcement is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00000.html">available</a>
+on the project announcement list.</p>
-<p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
-IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
-Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
+<p>I am very happy to report these changes and improvements since
+beta2 (there are more, see announcement for full list):</p>
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+<ul>
-<p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
-sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
-noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
-Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
+<li>It is now possible to change the pre-configured IP subnet from
+ 10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after
+ the installation.</li>
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
-<br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+<li>Too full partitions are now automatically extended on the Main
+ Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab.</li>
-<p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
-hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
+<li>The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all
+ disabled queues are restarted every hour. This should cut down on
+ the amount of manual administration needed for printers.</li>
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+<li>The set of initial users have been changed. Now a personal user
+ for the local system administrator is created during installation
+ instead of the previously created localadmin and super-admin users,
+ and this user is granted administrative privileges using group
+ membership. This reduces the number of passwords one need to keep
+ up to date on the system.</li>
-<p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
-løsninger.</p>
+</ul>
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+<p>The new main server seem to work so well that I am testing it as my
+private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home. I will use it look
+for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the
+final Squeeze release is published.</p>
-<p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
-basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
-under dette.</p>
+<p>Next weekend the project organise a
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/01/msg00001.html">developer
+gathering</a> in Oslo. We will continue the work on the Squeeze
+version, and start initial planning for the Wheezy version. Perhaps I
+will see you there?</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff