Change order of entries in tag and archive view.

[homepage.git] / blog / archive / 2011 / 01 / 01.rss

diff --git a/blog/archive/2011/01/01.rss b/blog/archive/2011/01/01.rss
index a662734daa3047cb54f242e81be7da5e4ad39ba9..cc6ebc1955616869c8d285d8bae4a670af457d16 100644 (file)
--- a/blog/archive/2011/01/01.rss
+++ b/blog/archive/2011/01/01.rss
@@ -7,500 +7,767 @@
 
        
        <item>
 
        
        <item>

-               <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</link>        
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
-laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
-andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
-er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
-andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet
-over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Det er nå 93 fotobokser av 380
-totalt
-&lt;a href=&quot;http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK&quot;&gt;i
-følge vegvesenet&lt;/a&gt; og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
-Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
-langt.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</link>        
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Følgende inspirerende historie fant jeg i
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926&quot;&gt;kommentarfeltet
-hos digi.no&lt;/a&gt; i forbindelse med en trist sak om hvordan
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing&quot;&gt;skolen
-i Hemsedal har fått ødelagt&lt;/a&gt; sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
-fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
-&lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest) 
-
-&lt;p&gt;Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
-ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
-elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
-elever og til denne sogner det 4 barneskoler.&lt;/p&gt;
+               <title>Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html</link>        
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 28 Jan 2011 15:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;The last few days I have looked at ways to track open security
+issues here at my work with the University of Oslo.  My idea is that
+it should be possible to use the information about security issues
+available on the Internet, and check our locally
+maintained/distributed software against this information.  It should
+allow us to verify that no known security issues are forgotten.  The
+CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
+and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
+the testing security team, I believed it should be possible to figure
+out which security holes were present in our free software
+collection.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;ul&gt;
+&lt;p&gt;After reading up on the topic, it became obvious that the first
+building block is to be able to name software packages in a unique and
+consistent way across data sources.  I considered several ways to do
+this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
+to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
+existing naming scheme.  And it seem like I am not the first one to
+come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
+solution.  Enter the &lt;a href=&quot;http://cpe.mitre.org/index.html&quot;&gt;Common
+Platform Enumeration&lt;/a&gt; dictionary, a vocabulary for referring to
+software, hardware and other platform components.  The CPE ids are
+mapped to CVEs in the &lt;a href=&quot;http://web.nvd.nist.gov/&quot;&gt;National
+Vulnerability Database&lt;/a&gt;, allowing me to look up know security
+issues for any CPE name.  With this in place, all I need to do is to
+locate the CPE id for the software packages we use at the university.
+This is fairly trivial (I google for &#39;cve cpe $package&#39; and check the
+NVD entry if a CVE for the package exist).&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
-bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
-ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
-være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
-at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
-skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
-raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
-egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
-datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
-aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
-klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
-40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
-resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
-brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;To give you an example.  The GNU gzip source package have the CPE
+name cpe:/a:gnu:gzip.  If the old version 1.3.3 was the package to
+check out, one could look up
+&lt;a href=&quot;http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3&quot;&gt;cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
+in NVD&lt;/a&gt; and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
+The most recent one is
+&lt;a href=&quot;http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001&quot;&gt;CVE-2010-0001&lt;/a&gt;,
+and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
+list of affected versions is provided.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
-vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
-rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
-som er mulig å fjernstyre.&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
+for offline processing of issues.  Using this dump, I&#39;ve written a
+small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
+affecting the packages represented by these CPEs.  One give it CPEs
+with version numbers as specified above and get a list of open
+security issues out.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
-vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
-bærbare PCer til lærere osv.&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
+information need to be high.  For that to happen, I believe as many as
+possible need to use and contribute to the NVD database.  I notice
+RHEL is providing
+&lt;a href=&quot;https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt&quot;&gt;a
+map from CVE to CPE&lt;/a&gt;, indicating that they are using the CPE
+information.  I&#39;m not aware of Debian and Ubuntu doing the same.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
-en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
-om.&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;To get an idea about the quality for free software, I spent some
+time making it possible to compare the CVE database from Debian with
+the CVE database in NVD.  The result look fairly good, but there are
+some inconsistencies in NVD (same software package having several
+CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
+Debian believe are affected by a CVE).  Hope to find time to improve
+the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
+someone maintaining it.  So far my three emails with questions and
+corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
+established soon.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;/ul&gt;
+&lt;p&gt;An interesting application for CPEs is cross platform package
+mapping.  It would be useful to know which packages in for example
+RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
+this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
+for their packages.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>        
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
+styremedlem i &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
+FRISK&lt;/a&gt; jeg har fått i tale i min intervjuserie med
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-folk.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
-selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
-sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
-skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
-kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
-hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
-datamaskiner som de andre til sammen. &lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;ul&gt;
+&lt;p&gt;Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
+&lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;Friprog.no&lt;/a&gt;, men er for tiden leid
+ut til &lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/&quot;&gt;Bredbåndsfylket
+Troms&lt;/a&gt; der jeg jobber med ett prosjekt som heter
+&quot;&lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html&quot;&gt;Skolefjøla&lt;/a&gt;&quot;
+Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
+løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
+en plattform som de kan tilpasse utfra behov.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
-det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
-de horrible tingene begynner å skje. &lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
-hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
-dette.&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
+entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske &quot;forståsegpåere&quot; :-)&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
-at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
-et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
-faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
+Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
+kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
+skikkelige &quot;IT-folk&quot; søker alltid å utvide sin kunnskap.

 
 

-&lt;li&gt;Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
-nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
-elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
-aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. &lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne. 
+&lt;p&gt;Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
+osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
+elevene skal jobbe.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;/ul&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
-få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
-har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
-sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
-om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
-videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. &lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
+fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
+alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
+de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
+glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
+hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
+litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
+og det er synd.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
-høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
-være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
-og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
-del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
-blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
-hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
-vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
-vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
-tilsidesette. &lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
-runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
-systematisk motarbeidet. &lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
+og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
+som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
+skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
+jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
+av maskinvaren.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
-lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
-her. &lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;ul&gt;
+&lt;p&gt;Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
+sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
+alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
+å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
+få mest mulig læring for pengene man har.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Which module is loaded for a given PCI and USB device?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html</link>        
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;In the
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/discover-data&quot;&gt;discover-data&lt;/a&gt;
+package in Debian, there is a script to report useful information
+about the running hardware for use when people report missing
+information.  One part of this script that I find very useful when
+debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
+to the PCI device it claims.  It allow me to quickly see if the kernel
+module I expect is driving the hardware I am struggling with.  To see
+the output, make sure discover-data is installed and run
+&lt;tt&gt;/usr/share/bug/discover-data 3&gt;&amp;1&lt;/tt&gt;.  The relevant output on
+one of my machines like this:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
-det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
-mulig.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
-sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
-så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
-skolene.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
-å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
-perioder.&lt;/li&gt;
+&lt;pre&gt;
+loaded modules:
+10de:03eb i2c_nforce2
+10de:03f1 ohci_hcd
+10de:03f2 ehci_hcd
+10de:03f0 snd_hda_intel
+10de:03ec pata_amd
+10de:03f6 sata_nv
+1022:1103 k8temp
+109e:036e bttv
+109e:0878 snd_bt87x
+11ab:4364 sky2
+&lt;/pre&gt;

 
 

-&lt;/ul&gt;
+&lt;p&gt;The code in question look like this, slightly modified for
+readability and to drop the output to file descriptor 3:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
-men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
-hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
-rutine her nå. &lt;/p&gt;
+&lt;pre&gt;
+if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
+    echo loaded pci modules:
+    (
+        cd /sys/bus/pci/devices/
+        for address in * ; do
+            if [ -d &quot;$address/driver/module&quot; ] ; then
+                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
+                if grep -q &quot;^$module &quot; /proc/modules ; then
+                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
+                    id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk &#39;{print $3}&#39;`
+                    echo &quot;$id $module&quot;
+                fi
+            fi
+        done
+    )
+    echo
+fi
+&lt;/pre&gt;

 
 

-&lt;ul&gt;
+&lt;p&gt;Similar code could be used to extract USB device module
+mappings:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. &lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. &lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. &lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. &lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. &lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. &lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. &lt;/li&gt;
+&lt;pre&gt;
+if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
+    echo loaded usb modules:
+    (
+        cd /sys/bus/usb/devices/
+        for address in * ; do
+            if [ -d &quot;$address/driver/module&quot; ] ; then
+                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
+                if grep -q &quot;^$module &quot; /proc/modules ; then
+                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
+                    id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk &#39;{print $6}&#39;)
+                    if [ &quot;$id&quot; ] ; then
+                        echo &quot;$id $module&quot;
+                    fi
+                fi
+            fi
+        done
+    )
+    echo
+fi
+&lt;/pre&gt;

 
 

-&lt;/ul&gt;
+&lt;p&gt;This might perhaps be something to include in other tools as
+well.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>        
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
+mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
+flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-oppsettet i
+Florø.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. &lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
-fei, og jeg har ikke lest gjennom&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;
+&lt;p&gt;Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
+vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
+skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
+Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
+unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
+Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Det kom raskt et lite svar:&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
-&lt;br&gt;av captain_obvious&lt;/p&gt;
- 
-&lt;p&gt;Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
-historien videre?&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
+alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
+først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
+Skulelinux for alvor.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
-lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
-IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
-raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;
+&lt;p&gt;Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
+levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
+ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
+tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
+fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
+kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
+Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
+fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
+utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
+justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
+den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
+Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
+framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
+fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
+skulle få levert med Skulelinux.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Og deretter en lengre oppfølging.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
+januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
+dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
-&lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest) 
- 
-&lt;p&gt;Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
-leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
-brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
-har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
-større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
-flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
-IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
-slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. &lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
-politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
-det vil bare rote til igjen. &lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
-systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
-støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
-første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
-til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
-og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
-undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
-nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
-men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
-utrolig hva som kommer fram. &lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
+på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
+og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
+kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
+samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
+på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.&lt;/p&gt;

 
 &lt;ul&gt;
 
 
 &lt;ul&gt;
 

-&lt;li&gt;Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
-SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
-utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
-med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
-fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
-samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
-unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
-bare en bonus. &lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
+tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
+og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
+og det er lett å utvide med fleire.

 
 

-&lt;li&gt;Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
-andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
-samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
-utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
-kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
-samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
-kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
-gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
-kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
-inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
-overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
-fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
-ta faget &quot;Linux tjenestedrift&quot;. Som inspektør og en del av skolens
-administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
-kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
-smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
-er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
-stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
-nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
-problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
-beste læremester. &lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
+nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
+lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
+halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
+heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
+krav til kraftigare tenar heller.
+
+&lt;li&gt;Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
+der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
+elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
+øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.

 
 &lt;/ul&gt;
 
 
 &lt;/ul&gt;
 

-&lt;p&gt;Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
-tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
-kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
-utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
-ettertid.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
+av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
+god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
+kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
+viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
-vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
-mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
-håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
-bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
-testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
-fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
-det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
-&quot;Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
-jeg da lære?&quot;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;/blockquote&gt;
+&lt;p&gt;All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
+Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
+installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
+heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
+med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fungerer så bra i
-skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</link>        
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
-dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
-MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
-signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
-hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
-kameraet tar opp. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
-overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
-trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
-signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
-titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
-se hva det er som sendes ut.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Boksen hadde følgende tekst:&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
+samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
+og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
+Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
+som passar best til kvar del av jobben.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-SupraLink
-Outdoor Transmitter 5.8 GHz
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-default channel [ ]
-  identity code [ ]
+&lt;p&gt;Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
+manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
+har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
+gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
+enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
+lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
+desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.&lt;/p&gt;

 
 

-VTQ Videotronik
-06268 Querfurt
-&lt;a href=&quot;http://www.vtq.de/&quot;&gt;www.vtq.de&lt;/a&gt;
-Made in Germany
+&lt;p&gt;Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
+profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
+innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
+Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
+regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
+vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
+Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
+store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
+Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
+dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
+ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
+ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
+nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
+«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
+det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
+hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
+Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>        
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
+masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
+med tittelen
+&quot;&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475&quot;&gt;Investigation
+of security features in Near-field communication (NFC)&lt;/a&gt;&quot; og følgende
+oppsummering:&lt;/p&gt;

 
 

-AC 230V   [strekkode]
-max 10W   84230936
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
+to look at the security, both for the user and for the system owner to
+see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
+the RFID standards and it is important to see how the old standards
+have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
+RFID systems that are already in use, which is especially close to
+NFC. For example is
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE&quot;&gt;Mifare&lt;/a&gt; a system used
+in many public transportation systems as ticket and in contactless
+access cards. Another example is
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;electronic
+passports&lt;/a&gt; which uses a standard which is included in
+NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
+NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
-sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
-min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
-GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
-kraftigere scanner. :)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
+som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
+spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
+Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
+&lt;a href=&quot;http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html&quot;&gt;CCC
+i 2007&lt;/a&gt;.  Det er i dag mulig å klone slike kort.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>        
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
-at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
-noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
-Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
-politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
-generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
-bakgrunn av et direktiv fra EU.&lt;/p
+               <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>        
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Neste ut i min intervjuserie med folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt; er
+lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
+Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
-kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
-det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
-nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
-Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
-datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
-vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
-kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
-mer.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
+lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
+jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
+Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
+40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
+IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
+på skolen.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;ul&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/&quot;&gt;Stopp DLD&lt;/a&gt; er en organisasjon
-  opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
-  stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
-  deg å gjøre det samme&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
+skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
+meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
+fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
+PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
+pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
-  &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;tirsdag
-  2011-01-11 kl. 17:00&lt;/a&gt; utenfor stortinget.  Det kan være en
-  god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
-  &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;presentasjon
-  av semantisk web&lt;/a&gt; kl. 18:30.
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Stopp DLD har fått et
-  &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/&quot;&gt;Svarbrev
-  fra regjeringen &lt;/a&gt; der regjeringen innrømmer at en må regne med
-  misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
-  å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
-  ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
+tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
+skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
+tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
+klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
+tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
+er ferdig og det er &quot;enkelt&quot; å designe lokale mappestrukturer via
+skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
+&quot;mot-kultur&quot;. Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
+spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald&#39;s når vi er på bytur
+osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
+skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
-  innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
-  derfor Datatilsynet ut og forklarte at
-  &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;DLD
-  uten tvil vil svekke personvernet&lt;/a&gt; og at justisministeren tar
-  feil.&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
-  grunnloven i Tyskland, og
-  &lt;a href=&quot;http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld&quot;&gt;en
-  artikkel i linux1.no&lt;/a&gt; forteller at Tysklands justisminister ikke
-  vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
-  seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
-  konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
-  tyske grunnloven, men ikke den norske.
+&lt;p&gt;Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
+før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
-  &lt;a href=&quot;http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies&quot;&gt;En
-  liste&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra
-  &lt;a href=&quot;http://www.vorratsdatenspeicherung.de/&quot;&gt;Stoppt die
-  Vorratsdatenspeicherung&lt;/a&gt; i Tyskland.&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
-  overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
-  gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
-  utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
-  hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
-  forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
-  folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en &lt;a
-  href=&quot;http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx&quot;&gt;på
-  datatilsynets sider&lt;/a&gt;.
+&lt;p&gt;OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
-  jeg at du tar en titt på
-  &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095&quot;&gt;en
-  liten video&lt;/a&gt; som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;/ul&gt;
+&lt;p&gt;Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
+er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
+går på &quot;utrangert&quot; utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>        
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Inspirert av
-&lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;intervjurunden&lt;/a&gt;
-som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
-lyst til å gjøre det samme med folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Håpet
-er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
-skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
-skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
-til Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
+               <title>Radiomerking med RFID</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>        
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
+studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
+følge med på hvor de beveger seg.
+&lt;a href=&quot;http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898&quot;&gt;Historien
+fra Enterprise Charter School&lt;/A&gt; i Buffalo, New York beskriver
+drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
+vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
+ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
+rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
+til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
+beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
+overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
+rundt med radiopeilesender på meg.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Først ut er nyvalgt leder i
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen FRISK&lt;/a&gt; som
-organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
-alltid flere medlemmer, så
-&lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup&quot;&gt;meld
-deg gjerne inn&lt;/a&gt; hvis du vil støtte oss.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
+og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
+folk går med er radiomerking av befolkningen.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
+leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
+som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
+at Ruter sitt
+&lt;a href=&quot;http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf&quot;&gt;Flexus-kort&lt;/a&gt;
+bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
+typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
+finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
+rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
+&lt;a href=&quot;http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html&quot;&gt;Robonor&lt;/a&gt; har
+endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
+er tilgjengelig fra blant andre &lt;a href=&quot;http://www.openpcd.org/&quot;&gt;Open
+Proximity Coupling Devices&lt;/a&gt;-prosjektet og
+&lt;a href=&quot;http://www.rfdump.org/&quot;&gt;RFDump&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
-for tiden bor Trondheim. --&gt;
-Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
+&lt;p&gt;Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
+kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
+stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
+Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
+metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
+følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
+avstand.&lt;/p&gt;

 
 

-Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
-som heter &lt;a href=&quot;http://www.geomatikk-ikt.no/&quot;&gt;Geomatikk IKT AS&lt;/a&gt;,
-hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
-fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
-bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
-primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
-&lt;a href=&quot;http://linuxveiviseren.no/&quot;&gt;Linux-veiviseren&lt;/a&gt; jeg har
-jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
-FRISK sin hjemmeside.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
+kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
+nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
+og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
+massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
+Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;wikipedia har
+mer&lt;/a&gt; om de nye biometriske passene.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>The video format most supported in web browsers?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>        
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
+contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
+seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
+the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
+H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
+the Wikipedia article on
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
+this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
+different browsers there.  The format supported by most browsers is
+Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
+Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
+BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
+The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
+Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
+Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
+Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
+Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
+Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
+without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
+HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
+handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
+plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
+we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
+Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
+href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
+from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
+the least supported is simple.  Implementing and using H.264
+require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
+are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
+was without royalties and license terms, check out
+&quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
+Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
+available from
+&lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
+Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look.  I&#39;m not aware of a
+similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
+realise that I failed to make it clear enough this text is about the
+&amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
+provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &amp;lt;video&amp;gt;</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</link>        
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Today I discovered
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome&quot;&gt;via
+digi.no&lt;/a&gt; that the Chrome developers, in a surprising announcement,
+&lt;a href=&quot;http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html&quot;&gt;yesterday
+announced&lt;/a&gt; plans to drop H.264 support for HTML5 &amp;lt;video&amp;gt; in
+the browser.  The argument used is that H.264 is not a &quot;completely
+open&quot; codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
+to use, I recommend having a look at the essay
+&quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
+Free That Matters&lt;/a&gt;&quot;.  It is not free of cost for creators of video
+tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
+terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
+licensing the patents needed for H.264.  Some background information
+on the Google announcement is available from
+&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome&quot;&gt;OSnews&lt;/a&gt;.
+A good read. :)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
+promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
+the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
+standards, which is only possible if the web browsers provide support
+for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
+camps in the web browser world when it come to video support.  Some
+browsers support H.264, and others support
+&lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg Theora&lt;/a&gt; and
+&lt;a href=&quot;http://www.webmproject.org/&quot;&gt;WebM&lt;/a&gt;
+(&lt;a href=&quot;http://www.diracvideo.org/&quot;&gt;Dirac&lt;/a&gt; is not really an option
+yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
+and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
+H.264 to not reach all potential viewers.
+Wikipedia keep &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;an
+updated summary&lt;/a&gt; of the current browser support.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Not surprising, several people would prefer Google to keep
+promoting H.264, and John Gruber
+&lt;a href=&quot;http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions&quot;&gt;presents
+the mind set&lt;/a&gt; of these people quite well.  His rhetorical questions
+provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
+&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM&quot;&gt;presenting
+the issues with H.264&lt;/a&gt;. Both are worth a read.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn&#39;t free,
+they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
+argument was covered by Simon Phipps in
+&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm&quot;&gt;todays
+blog post&lt;/a&gt;, which I find to put the issue in context.  To me it
+make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
+browser while still allowing plugins.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I suspect the reason this announcement make so many people protest,
+is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
+feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
+broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
+of money has been invested in hardware based on the belief that they
+could use the same video format for both broadcasting and web
+publishing.  Suddenly this belief is shaken.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;An interesting question is why Google is doing this.  While the
+presented argument might be true enough, I believe Google would only
+present the argument if the change make sense from a business
+perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
+with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
+feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
+Google Video would improve the negotiation position of Google.
+Another reason might be that Google want to save money by not having
+to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
+video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
+that the Chrome development team simply want to avoid the
+Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
+I guess time will tell.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
+&lt;a href=&quot;http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html&quot;&gt;more
+background and information on the move&lt;/a&gt; it a blog post yesterday.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>        
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Denne
+gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
+bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
+Han er styremedlem i
+&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
+FRISK&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
+IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
+servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
+mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
+LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
+Joomla-installasjoner.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
-Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
-og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
-2003.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
+Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
-ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
-det selv.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
+av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
+oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
+ny jobb i Narvik kommune.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
-Trondheim &quot;Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag&quot; . Hvor vi var med å
-bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
-pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
-men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
-på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
-Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt; I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
+skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
+med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
+virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
+skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
+i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
+bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
+infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
+dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
+basert på tynne, &quot;halvtykke&quot; og et stort antall bærbare pcer basert på
+Kubuntu.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
-nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
-en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
-tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
-bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
+enn for andre systemer.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;P&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
-Drillpro om jeg ikke husker feil.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
+flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
+plasser.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
-Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
-GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
-læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
+&lt;p&gt;Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
+(matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
-Thunderbird og Evolution til e-post,
+&lt;p&gt; Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
+nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
+enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
+lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
-som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
-veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
-å bli hektet :)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
+kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
+servere.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>
        


@@ -574,779 +841,512 @@ tlf 23313596
 
 www.stortinget.no
 www.tinget.no
 
 www.stortinget.no
 www.tinget.no

-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
-fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
-på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
-gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
-at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
-&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>        
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Denne
-gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
-bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
-Han er styremedlem i
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
-FRISK&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
-IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
-servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
-mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
-LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
-Joomla-installasjoner.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
-Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
-av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
-oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
-ny jobb i Narvik kommune.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt; I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
-skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
-med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
-virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
-skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
-i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
-bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
-infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
-dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
-basert på tynne, &quot;halvtykke&quot; og et stort antall bærbare pcer basert på
-Kubuntu.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
-enn for andre systemer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
-flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
-plasser.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
-(matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt; Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
-nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
-enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
-lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
-kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
-servere.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
+fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
+på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
+gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
+at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
+&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &amp;lt;video&amp;gt;</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</link>        
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Today I discovered
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome&quot;&gt;via
-digi.no&lt;/a&gt; that the Chrome developers, in a surprising announcement,
-&lt;a href=&quot;http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html&quot;&gt;yesterday
-announced&lt;/a&gt; plans to drop H.264 support for HTML5 &amp;lt;video&amp;gt; in
-the browser.  The argument used is that H.264 is not a &quot;completely
-open&quot; codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
-to use, I recommend having a look at the essay
-&quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
-Free That Matters&lt;/a&gt;&quot;.  It is not free of cost for creators of video
-tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
-terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
-licensing the patents needed for H.264.  Some background information
-on the Google announcement is available from
-&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome&quot;&gt;OSnews&lt;/a&gt;.
-A good read. :)&lt;/p&gt;
+               <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>        
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Inspirert av
+&lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;intervjurunden&lt;/a&gt;
+som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
+lyst til å gjøre det samme med folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Håpet
+er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
+skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
+skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
+til Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
-promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
-the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
-standards, which is only possible if the web browsers provide support
-for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
-camps in the web browser world when it come to video support.  Some
-browsers support H.264, and others support
-&lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg Theora&lt;/a&gt; and
-&lt;a href=&quot;http://www.webmproject.org/&quot;&gt;WebM&lt;/a&gt;
-(&lt;a href=&quot;http://www.diracvideo.org/&quot;&gt;Dirac&lt;/a&gt; is not really an option
-yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
-and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
-H.264 to not reach all potential viewers.
-Wikipedia keep &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;an
-updated summary&lt;/a&gt; of the current browser support.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Først ut er nyvalgt leder i
+&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen FRISK&lt;/a&gt; som
+organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
+alltid flere medlemmer, så
+&lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup&quot;&gt;meld
+deg gjerne inn&lt;/a&gt; hvis du vil støtte oss.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Not surprising, several people would prefer Google to keep
-promoting H.264, and John Gruber
-&lt;a href=&quot;http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions&quot;&gt;presents
-the mind set&lt;/a&gt; of these people quite well.  His rhetorical questions
-provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
-&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM&quot;&gt;presenting
-the issues with H.264&lt;/a&gt;. Both are worth a read.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn&#39;t free,
-they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
-argument was covered by Simon Phipps in
-&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm&quot;&gt;todays
-blog post&lt;/a&gt;, which I find to put the issue in context.  To me it
-make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
-browser while still allowing plugins.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
+for tiden bor Trondheim. --&gt;
+Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.

 
 

-&lt;p&gt;I suspect the reason this announcement make so many people protest,
-is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
-feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
-broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
-of money has been invested in hardware based on the belief that they
-could use the same video format for both broadcasting and web
-publishing.  Suddenly this belief is shaken.&lt;/p&gt;
+Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
+som heter &lt;a href=&quot;http://www.geomatikk-ikt.no/&quot;&gt;Geomatikk IKT AS&lt;/a&gt;,
+hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
+fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
+bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
+primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
+&lt;a href=&quot;http://linuxveiviseren.no/&quot;&gt;Linux-veiviseren&lt;/a&gt; jeg har
+jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
+FRISK sin hjemmeside.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;An interesting question is why Google is doing this.  While the
-presented argument might be true enough, I believe Google would only
-present the argument if the change make sense from a business
-perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
-with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
-feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
-Google Video would improve the negotiation position of Google.
-Another reason might be that Google want to save money by not having
-to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
-video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
-that the Chrome development team simply want to avoid the
-Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
-I guess time will tell.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
-&lt;a href=&quot;http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html&quot;&gt;more
-background and information on the move&lt;/a&gt; it a blog post yesterday.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>The video format most supported in web browsers?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>        
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
-contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
-seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
-the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
-H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
-the Wikipedia article on
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
-this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
-different browsers there.  The format supported by most browsers is
-Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
-Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
-BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
-The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
-Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
-Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
-Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
-Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
-Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
+Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
+og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
+2003.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
-without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
-HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
-handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
-plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
-we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
-Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
-href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
-from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
+ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
+det selv.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
-the least supported is simple.  Implementing and using H.264
-require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
-are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
-was without royalties and license terms, check out
-&quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
-Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
+Trondheim &quot;Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag&quot; . Hvor vi var med å
+bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
+pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
+men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
+på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
+Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
-available from
-&lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
-Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look.  I&#39;m not aware of a
-similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
-realise that I failed to make it clear enough this text is about the
-&amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
-provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Radiomerking med RFID</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>        
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
-studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
-følge med på hvor de beveger seg.
-&lt;a href=&quot;http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898&quot;&gt;Historien
-fra Enterprise Charter School&lt;/A&gt; i Buffalo, New York beskriver
-drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
-vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
-ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
-rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
-til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
-beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
-overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
-rundt med radiopeilesender på meg.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
+nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
+en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
+tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
+bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
-og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
-folk går med er radiomerking av befolkningen.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
-leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
-som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
-at Ruter sitt
-&lt;a href=&quot;http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf&quot;&gt;Flexus-kort&lt;/a&gt;
-bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
-typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
-finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
-rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
-&lt;a href=&quot;http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html&quot;&gt;Robonor&lt;/a&gt; har
-endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
-er tilgjengelig fra blant andre &lt;a href=&quot;http://www.openpcd.org/&quot;&gt;Open
-Proximity Coupling Devices&lt;/a&gt;-prosjektet og
-&lt;a href=&quot;http://www.rfdump.org/&quot;&gt;RFDump&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
+&lt;P&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
+Drillpro om jeg ikke husker feil.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
-kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
-stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
-Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
-metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
-følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
-avstand.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
-kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
-nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
-og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
-massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
-Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;wikipedia har
-mer&lt;/a&gt; om de nye biometriske passene.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
+Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
+GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
+læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
+
+&lt;p&gt;Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
+Thunderbird og Evolution til e-post,
+
+&lt;p&gt;På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
+
+&lt;p&gt;Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
+som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
+veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
+å bli hektet :)&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>        
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Neste ut i min intervjuserie med folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt; er
-lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
-Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+               <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>        
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
+at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
+noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
+Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
+politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
+generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
+bakgrunn av et direktiv fra EU.&lt;/p

 
 

-&lt;p&gt;Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
-lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
-jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
-Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
-40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
-IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
-på skolen.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
+kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
+det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
+nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
+Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
+datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
+vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
+kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
+mer.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
-skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
-meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
-fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
-PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
-pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.&lt;/p&gt;
+&lt;ul&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/&quot;&gt;Stopp DLD&lt;/a&gt; er en organisasjon
+  opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
+  stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
+  deg å gjøre det samme&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
-tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
-skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
-tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
-klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
-tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
-er ferdig og det er &quot;enkelt&quot; å designe lokale mappestrukturer via
-skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
-&quot;mot-kultur&quot;. Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
-spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald&#39;s når vi er på bytur
-osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
-skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
+  &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;tirsdag
+  2011-01-11 kl. 17:00&lt;/a&gt; utenfor stortinget.  Det kan være en
+  god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
+  &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;presentasjon
+  av semantisk web&lt;/a&gt; kl. 18:30.

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Stopp DLD har fått et
+  &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/&quot;&gt;Svarbrev
+  fra regjeringen &lt;/a&gt; der regjeringen innrømmer at en må regne med
+  misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
+  å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
+  ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
-før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
-problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
-mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
-Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
-Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
-de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
-datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
-programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
-osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
-elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
-lages for nettet skal være nettleseruavhengig.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
+  innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
+  derfor Datatilsynet ut og forklarte at
+  &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;DLD
+  uten tvil vil svekke personvernet&lt;/a&gt; og at justisministeren tar
+  feil.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
+  grunnloven i Tyskland, og
+  &lt;a href=&quot;http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld&quot;&gt;en
+  artikkel i linux1.no&lt;/a&gt; forteller at Tysklands justisminister ikke
+  vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
+  seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
+  konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
+  tyske grunnloven, men ikke den norske.

 
 

-&lt;p&gt;OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
-videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
-undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
-favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
-bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
-Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
-tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
-installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
-datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
-jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
-recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
-(no-machine), Kino, Rythmbox...&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
+  &lt;a href=&quot;http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies&quot;&gt;En
+  liste&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra
+  &lt;a href=&quot;http://www.vorratsdatenspeicherung.de/&quot;&gt;Stoppt die
+  Vorratsdatenspeicherung&lt;/a&gt; i Tyskland.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
+  overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
+  gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
+  utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
+  hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
+  forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
+  folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en &lt;a
+  href=&quot;http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx&quot;&gt;på
+  datatilsynets sider&lt;/a&gt;.

 
 

-&lt;p&gt;Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
-Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
-er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
-kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
-like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
-få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
-samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
-som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
-firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
-går på &quot;utrangert&quot; utstyr, men dette bør bare presenteres som et
-alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
-foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
-brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
-tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
-Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
-Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
+  jeg at du tar en titt på
+  &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095&quot;&gt;en
+  liten video&lt;/a&gt; som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
-spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.&lt;/p&gt;
+&lt;/ul&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>        
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
-masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
-med tittelen
-&quot;&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475&quot;&gt;Investigation
-of security features in Near-field communication (NFC)&lt;/a&gt;&quot; og følgende
-oppsummering:&lt;/p&gt;
+               <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</link>        
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
+dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
+MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
+signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
+hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
+kameraet tar opp. :)&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
-to look at the security, both for the user and for the system owner to
-see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
-the RFID standards and it is important to see how the old standards
-have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
-RFID systems that are already in use, which is especially close to
-NFC. For example is
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE&quot;&gt;Mifare&lt;/a&gt; a system used
-in many public transportation systems as ticket and in contactless
-access cards. Another example is
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;electronic
-passports&lt;/a&gt; which uses a standard which is included in
-NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
-NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;
+&lt;p&gt;Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
+overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
+trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
+signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
+titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
+se hva det er som sendes ut.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
-som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
-spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
-Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
-&lt;a href=&quot;http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html&quot;&gt;CCC
-i 2007&lt;/a&gt;.  Det er i dag mulig å klone slike kort.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Boksen hadde følgende tekst:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+SupraLink
+Outdoor Transmitter 5.8 GHz
+
+default channel [ ]
+  identity code [ ]
+
+VTQ Videotronik
+06268 Querfurt
+&lt;a href=&quot;http://www.vtq.de/&quot;&gt;www.vtq.de&lt;/a&gt;
+Made in Germany
+
+AC 230V   [strekkode]
+max 10W   84230936
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
+sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
+min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
+GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
+kraftigere scanner. :)&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>        
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
-mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
-flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-oppsettet i
-Florø.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
-vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
-skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
-Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
-unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
-Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
+               <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</link>        
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Følgende inspirerende historie fant jeg i
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926&quot;&gt;kommentarfeltet
+hos digi.no&lt;/a&gt; i forbindelse med en trist sak om hvordan
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing&quot;&gt;skolen
+i Hemsedal har fått ødelagt&lt;/a&gt; sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
+fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
+&lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest) 

 
 

-&lt;p&gt;Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
-alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
-først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
-Skulelinux for alvor.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
+ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
+elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
+elever og til denne sogner det 4 barneskoler.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
-levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
-ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
-tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
-fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
-kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
-Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
-fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
-utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
-justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
-den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
-Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
-framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
-fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
-skulle få levert med Skulelinux.&lt;/p&gt;
+&lt;ul&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
-januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
-dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
+bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
+ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
+være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
+at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
+skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
+raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
+egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
+datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
+aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
+klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
+40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
+resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
+brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
+vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
+rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
+som er mulig å fjernstyre.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
+vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
+bærbare PCer til lærere osv.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
-på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
-og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
-kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
-samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
-på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
+en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
+om.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;ul&gt;
+&lt;/ul&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
-tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
-og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
-og det er lett å utvide med fleire.
+&lt;p&gt;Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
+selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
+sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
+skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
+kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
+hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
+datamaskiner som de andre til sammen. &lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
-nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
-lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
-halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
-heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
-krav til kraftigare tenar heller.
+&lt;ul&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
-der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
-elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
-øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
+&lt;li&gt;Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
+det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
+de horrible tingene begynner å skje. &lt;/li&gt;

 
 

-&lt;/ul&gt;
+&lt;li&gt;Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
+hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
+dette.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
-av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
-god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
-kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
-viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
+at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
+et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
+faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
+nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
+elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
+aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. &lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
-Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
-installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
-heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
-med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne. 

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;/ul&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
-samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
-og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
-Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
-som passar best til kvar del av jobben.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
+få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
+har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
+sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
+om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
+videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. &lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
+høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
+være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
+og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
+del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
+blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
+hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
+vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
+vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
+tilsidesette. &lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
-manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
-har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
-gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
-enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
-lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
-desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
+runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
+systematisk motarbeidet. &lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
-profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
-innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
-Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
-regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
-vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
-Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
-store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
-Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
-dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
-ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
-ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
-nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
-«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
-det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
-hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
-Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Which module is loaded for a given PCI and USB device?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html</link>        
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;In the
-&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/discover-data&quot;&gt;discover-data&lt;/a&gt;
-package in Debian, there is a script to report useful information
-about the running hardware for use when people report missing
-information.  One part of this script that I find very useful when
-debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
-to the PCI device it claims.  It allow me to quickly see if the kernel
-module I expect is driving the hardware I am struggling with.  To see
-the output, make sure discover-data is installed and run
-&lt;tt&gt;/usr/share/bug/discover-data 3&gt;&amp;1&lt;/tt&gt;.  The relevant output on
-one of my machines like this:&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
+lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
+her. &lt;/p&gt;

 
 

-&lt;pre&gt;
-loaded modules:
-10de:03eb i2c_nforce2
-10de:03f1 ohci_hcd
-10de:03f2 ehci_hcd
-10de:03f0 snd_hda_intel
-10de:03ec pata_amd
-10de:03f6 sata_nv
-1022:1103 k8temp
-109e:036e bttv
-109e:0878 snd_bt87x
-11ab:4364 sky2
-&lt;/pre&gt;
+&lt;ul&gt;

 
 

-&lt;p&gt;The code in question look like this, slightly modified for
-readability and to drop the output to file descriptor 3:&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
+det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
+mulig.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;pre&gt;
-if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
-    echo loaded pci modules:
-    (
-        cd /sys/bus/pci/devices/
-        for address in * ; do
-            if [ -d &quot;$address/driver/module&quot; ] ; then
-                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
-                if grep -q &quot;^$module &quot; /proc/modules ; then
-                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
-                    id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk &#39;{print $3}&#39;`
-                    echo &quot;$id $module&quot;
-                fi
-            fi
-        done
-    )
-    echo
-fi
-&lt;/pre&gt;
+&lt;li&gt;Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
+sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
+så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
+skolene.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Similar code could be used to extract USB device module
-mappings:&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
+å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
+perioder.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;pre&gt;
-if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
-    echo loaded usb modules:
-    (
-        cd /sys/bus/usb/devices/
-        for address in * ; do
-            if [ -d &quot;$address/driver/module&quot; ] ; then
-                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
-                if grep -q &quot;^$module &quot; /proc/modules ; then
-                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
-                    id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk &#39;{print $6}&#39;)
-                    if [ &quot;$id&quot; ] ; then
-                        echo &quot;$id $module&quot;
-                    fi
-                fi
-            fi
-        done
-    )
-    echo
-fi
-&lt;/pre&gt;
+&lt;/ul&gt;

 
 

-&lt;p&gt;This might perhaps be something to include in other tools as
-well.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>        
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
-styremedlem i &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
-FRISK&lt;/a&gt; jeg har fått i tale i min intervjuserie med
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-folk.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
+men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
+hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
+rutine her nå. &lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;ul&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
-&lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;Friprog.no&lt;/a&gt;, men er for tiden leid
-ut til &lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/&quot;&gt;Bredbåndsfylket
-Troms&lt;/a&gt; der jeg jobber med ett prosjekt som heter
-&quot;&lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html&quot;&gt;Skolefjøla&lt;/a&gt;&quot;
-Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
-løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
-en plattform som de kan tilpasse utfra behov.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. &lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. &lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. &lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. &lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. &lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. &lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. &lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;/ul&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
-entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske &quot;forståsegpåere&quot; :-)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. &lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
-Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
-kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
-skikkelige &quot;IT-folk&quot; søker alltid å utvide sin kunnskap.
+&lt;p&gt;Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
+fei, og jeg har ikke lest gjennom&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det kom raskt et lite svar:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
-osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
-elevene skal jobbe.&lt;/p&gt;
+&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
+&lt;br&gt;av captain_obvious&lt;/p&gt;
+ 
+&lt;p&gt;Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
+historien videre?&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
+lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
+IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
+raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
-fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
-alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
-de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
-glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
-hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
-litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
-og det er synd.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Og deretter en lengre oppfølging.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
+&lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest) 
+ 
+&lt;p&gt;Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
+leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
+brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
+har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
+større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
+flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
+IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
+slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. &lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
-og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
-som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
-skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
-jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
-av maskinvaren.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
+politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
+det vil bare rote til igjen. &lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
+systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
+støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
+første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
+til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
+og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
+undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
+nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
+men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
+utrolig hva som kommer fram. &lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
-sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
-alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
-å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
-få mest mulig læring for pengene man har.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html</link>        
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 28 Jan 2011 15:40:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;The last few days I have looked at ways to track open security
-issues here at my work with the University of Oslo.  My idea is that
-it should be possible to use the information about security issues
-available on the Internet, and check our locally
-maintained/distributed software against this information.  It should
-allow us to verify that no known security issues are forgotten.  The
-CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
-and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
-the testing security team, I believed it should be possible to figure
-out which security holes were present in our free software
-collection.&lt;/p&gt;
+&lt;ul&gt;

 
 

-&lt;p&gt;After reading up on the topic, it became obvious that the first
-building block is to be able to name software packages in a unique and
-consistent way across data sources.  I considered several ways to do
-this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
-to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
-existing naming scheme.  And it seem like I am not the first one to
-come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
-solution.  Enter the &lt;a href=&quot;http://cpe.mitre.org/index.html&quot;&gt;Common
-Platform Enumeration&lt;/a&gt; dictionary, a vocabulary for referring to
-software, hardware and other platform components.  The CPE ids are
-mapped to CVEs in the &lt;a href=&quot;http://web.nvd.nist.gov/&quot;&gt;National
-Vulnerability Database&lt;/a&gt;, allowing me to look up know security
-issues for any CPE name.  With this in place, all I need to do is to
-locate the CPE id for the software packages we use at the university.
-This is fairly trivial (I google for &#39;cve cpe $package&#39; and check the
-NVD entry if a CVE for the package exist).&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
+SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
+utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
+med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
+fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
+samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
+unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
+bare en bonus. &lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;To give you an example.  The GNU gzip source package have the CPE
-name cpe:/a:gnu:gzip.  If the old version 1.3.3 was the package to
-check out, one could look up
-&lt;a href=&quot;http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3&quot;&gt;cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
-in NVD&lt;/a&gt; and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
-The most recent one is
-&lt;a href=&quot;http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001&quot;&gt;CVE-2010-0001&lt;/a&gt;,
-and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
-list of affected versions is provided.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
+andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
+samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
+utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
+kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
+samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
+kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
+gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
+kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
+inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
+overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
+fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
+ta faget &quot;Linux tjenestedrift&quot;. Som inspektør og en del av skolens
+administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
+kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
+smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
+er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
+stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
+nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
+problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
+beste læremester. &lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
-for offline processing of issues.  Using this dump, I&#39;ve written a
-small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
-affecting the packages represented by these CPEs.  One give it CPEs
-with version numbers as specified above and get a list of open
-security issues out.&lt;/p&gt;
+&lt;/ul&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
-information need to be high.  For that to happen, I believe as many as
-possible need to use and contribute to the NVD database.  I notice
-RHEL is providing
-&lt;a href=&quot;https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt&quot;&gt;a
-map from CVE to CPE&lt;/a&gt;, indicating that they are using the CPE
-information.  I&#39;m not aware of Debian and Ubuntu doing the same.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
+tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
+kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
+utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
+ettertid.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;To get an idea about the quality for free software, I spent some
-time making it possible to compare the CVE database from Debian with
-the CVE database in NVD.  The result look fairly good, but there are
-some inconsistencies in NVD (same software package having several
-CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
-Debian believe are affected by a CVE).  Hope to find time to improve
-the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
-someone maintaining it.  So far my three emails with questions and
-corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
-established soon.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
+vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
+mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
+håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
+bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
+testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
+fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
+det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
+&quot;Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
+jeg da lære?&quot;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;An interesting application for CPEs is cross platform package
-mapping.  It would be useful to know which packages in for example
-RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
-this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
-for their packages.&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fungerer så bra i
+skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</link>        
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
+laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
+andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
+er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
+andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet
+over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Det er nå 93 fotobokser av 380
+totalt
+&lt;a href=&quot;http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK&quot;&gt;i
+følge vegvesenet&lt;/a&gt; og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
+Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
+langt.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>