<h3>Entries tagged "norsk".</h3>
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/H__Ap__Frp_og_Venstre_g_r_for_DNA_innsamling_av_hele_befolkningen.html">H, Ap, Frp og Venstre går for DNA-innsamling av hele befolkningen</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 14th March 2018
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>I går kom det nok et argument for å holde seg unna det norske
+helsevesenet. Da annonserte et stortingsflertall, bestående av Høyre,
+Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, at de går inn for å
+samle inn og lagre DNA-prøver fra hele befolkningen i Norge til evig
+tid. Endringen gjelder innsamlede blodprøver fra nyfødte i Norge.
+Det vil dermed ta litt tid før en har hele befolkningen, men det er
+dit vi havner gitt nok tid. I dag er det nesten hundre prosent
+oppslutning om undersøkelsen som gjøres like etter fødselen, på
+bakgrunn av blodprøven det er snakk om å lagre, for å oppdage endel
+medfødte sykdommer. Blodprøven lagres i dag i inntil seks år.
+<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2017-2018/inns-201718-182l/?all=true">Stortingets
+flertallsinnstilling</a> er at tidsbegrensingen skal fjernes, og mener
+at tidsubegrenset lagring ikke vil påvirke oppslutningen om
+undersøkelsen.</p>
+
+<p>Datatilsynet har ikke akkurat applaudert forslaget:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+ <p>«Datatilsynet mener forslaget ikke i tilstrekkelig grad
+ synliggjør hvilke etiske og personvernmessige utfordringer som må
+ diskuteres før en etablerer en nasjonal biobank med blodprøver fra
+ hele befolkningen.»</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Det er flere historier om hvordan innsamlet biologisk materiale har
+blitt brukt til andre formål enn de ble innsamlet til, og historien om
+<a href="https://www.aftenposten.no/norge/i/Ql0WR/Na-ma-Folkehelsa-slette-uskyldiges-DNA-info">folkehelseinstituttets
+lagring på vegne av politiet (Kripos) av innsamlet biologisk materiale
+og DNA-informasjon i strid med loven</a> viser at en ikke kan være
+trygg på at lover og intensjoner beskytter de som blir berørt mot
+misbruk av slik privat og personlig informasjon.</p>
+
+<p>Det er verdt å merke seg at det kan forskes på de innsamlede
+blodprøvene uten samtykke fra den det gjelder (eller foreldre når det
+gjelder barn), etter en lovendring for en stund tilbake, med mindre
+det er sendt inn skjema der en reserverer seg mot forskning uten
+samtykke. Skjemaet er tilgjengelig fra
+<a href="https://www.fhi.no/arkiv/publikasjoner/for-pasienter-skjema-for-reservasjo/">folkehelseinstituttets
+websider</a>, og jeg anbefaler, uavhengig av denne saken, varmt alle å
+sende inn skjemaet for å dokumentere hvor mange som ikke synes det er
+greit å fjerne krav om samtykke.</p>
+
+<p>I tillegg bør en kreve destruering av alt biologisk materiale som
+er samlet inn om en selv, for å redusere eventuelle negative
+konsekvenser i fremtiden når materialet kommer på avveie eller blir
+brukt uten samtykke, men det er så vidt jeg vet ikke noe system for
+dette i dag.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kning_i_Kina_vs__Norge.html">Overvåkning i Kina vs. Norge</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 12th February 2018
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Jeg lar meg fascinere av en artikkel
+<a href="https://www.dagbladet.no/kultur/terroristene-star-pa-dora/69436116">i
+Dagbladet om Kinas håndtering av Xinjiang</a>, spesielt følgende
+utsnitt:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>«I den sørvestlige byen Kashgar nærmere grensa til
+Sentral-Asia meldes det nå at 120.000 uigurer er internert i såkalte
+omskoleringsleirer. Samtidig er det innført et omfattende
+helsesjekk-program med innsamling og lagring av DNA-prøver fra
+absolutt alle innbyggerne. De mest avanserte overvåkingsmetodene
+testes ut her. Programmer for å gjenkjenne ansikter og stemmer er på
+plass i regionen. Der har de lokale myndighetene begynt å installere
+GPS-systemer i alle kjøretøy og egne sporingsapper i
+mobiltelefoner.</p>
+
+<p>Politimetodene griper så dypt inn i folks dagligliv at motstanden
+mot Beijing-regimet øker.»</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Beskrivelsen avviker jo desverre ikke så veldig mye fra tilstanden
+her i Norge.</p>
+
+<table>
+<tr>
+<th>Dataregistrering</th>
+<th>Kina</th>
+<th>Norge</th>
+
+<tr>
+<td>Innsamling og lagring av DNA-prøver fra befolkningen</td>
+<td>Ja</td>
+<td>Delvis, planlagt for alle nyfødte.</td>
+</tr>
+
+<tr>
+<td>Ansiktsgjenkjenning</td>
+<td>Ja</td>
+<td>Ja</td>
+</tr>
+
+<tr>
+<td>Stemmegjenkjenning</td>
+<td>Ja</td>
+<td>Nei</td>
+</tr>
+
+<tr>
+<td>Posisjons-sporing av mobiltelefoner</td>
+<td>Ja</td>
+<td>Ja</td>
+</tr>
+
+<tr>
+<td>Posisjons-sporing av biler</td>
+<td>Ja</td>
+<td>Ja</td>
+</tr>
+
+</table>
+
+<p>I Norge har jo situasjonen rundt Folkehelseinstituttets lagring av
+DNA-informasjon på vegne av politiet, der de nektet å slette
+informasjon politiet ikke hadde lov til å ta vare på, gjort det klart
+at DNA tar vare på ganske lenge. I tillegg finnes det utallige
+biobanker som lagres til evig tid, og det er planer om å innføre
+<a href="https://www.aftenposten.no/norge/i/75E9/4-av-10-mener-staten-bor-lagre-DNA-profiler-pa-alle-nyfodte">evig
+lagring av DNA-materiale fra alle spebarn som fødes</a> (med mulighet
+for å be om sletting).</p>
+
+<p>I Norge er det system på plass for ansiktsgjenkjenning, som
+<a href="https://www.nrk.no/norge/kun-gardermoen-har-teknologi-for-ansiktsgjenkjenning-i-norge-1.12719461">en
+NRK-artikkel fra 2015</a> forteller er aktiv på Gardermoen, samt
+<a href="https://www.dagbladet.no/nyheter/inntil-27-000-bor-i-norge-under-falsk-id/60500781">brukes
+til å analysere bilder innsamlet av myndighetene</a>. Brukes det også
+flere plasser? Det er tett med overvåkningskamera kontrollert av
+politi og andre myndigheter i for eksempel Oslo sentrum.</p>
+
+<p>Jeg er ikke kjent med at Norge har noe system for identifisering av
+personer ved hjelp av stemmegjenkjenning.</p>
+
+<p>Posisjons-sporing av mobiltelefoner er ruinemessig tilgjengelig for
+blant annet politi, NAV og Finanstilsynet, i tråd med krav i
+telefonselskapenes konsesjon. I tillegg rapporterer smarttelefoner
+sin posisjon til utviklerne av utallige mobil-apper, der myndigheter
+og andre kan hente ut informasjon ved behov. Det er intet behov for
+noen egen app for dette.</p>
+
+<p>Posisjons-sporing av biler er rutinemessig tilgjengelig via et tett
+nett av målepunkter på veiene (automatiske bomstasjoner,
+køfribrikke-registrering, automatiske fartsmålere og andre veikamera).
+Det er i tillegg vedtatt at alle nye biler skal selges med utstyr for
+GPS-sporing (eCall).</p>
+
+<p>Det er jammen godt vi lever i et liberalt demokrati, og ikke en
+overvåkningsstat, eller?</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentarer_til__Evaluation_of__il_legality__for_Popcorn_Time.html">Kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn Time</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 20th December 2017
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>I går var jeg i Follo tingrett som sakkyndig vitne og presenterte
+ mine undersøkelser rundt
+ <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/public-domain-free-imdb">telling
+ av filmverk i det fri</a>, relatert til
+ <a href="https://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>s involvering i
+ <a href="https://www.nuug.no/news/tags/dns-domenebeslag/">saken om
+ Økokrims beslag og senere inndragning av DNS-domenet
+ popcorn-time.no</a>. Jeg snakket om flere ting, men mest om min
+ vurdering av hvordan filmbransjen har målt hvor ulovlig Popcorn Time
+ er. Filmbransjens måling er så vidt jeg kan se videreformidlet uten
+ endringer av norsk politi, og domstolene har lagt målingen til grunn
+ når de har vurdert Popcorn Time både i Norge og i utlandet (tallet
+ 99% er referert også i utenlandske domsavgjørelser).</p>
+
+<p>I forkant av mitt vitnemål skrev jeg et notat, mest til meg selv,
+ med de punktene jeg ønsket å få frem. Her er en kopi av notatet jeg
+ skrev og ga til aktoratet. Merkelig nok ville ikke dommerene ha
+ notatet, så hvis jeg forsto rettsprosessen riktig ble kun
+ histogram-grafen lagt inn i dokumentasjonen i saken. Dommerne var
+ visst bare interessert i å forholde seg til det jeg sa i retten,
+ ikke det jeg hadde skrevet i forkant. Uansett så antar jeg at flere
+ enn meg kan ha glede av teksten, og publiserer den derfor her.
+ Legger ved avskrift av dokument 09,13, som er det sentrale
+ dokumentet jeg kommenterer.</p>
+
+<p><strong>Kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn
+ Time</strong></p>
+
+<p><strong>Oppsummering</strong></p>
+
+<p>Målemetoden som Økokrim har lagt til grunn når de påstår at 99% av
+ filmene tilgjengelig fra Popcorn Time deles ulovlig har
+ svakheter.</p>
+
+<p>De eller den som har vurdert hvorvidt filmer kan lovlig deles har
+ ikke lyktes med å identifisere filmer som kan deles lovlig og har
+ tilsynelatende antatt at kun veldig gamle filmer kan deles lovlig.
+ Økokrim legger til grunn at det bare finnes èn film, Charlie
+ Chaplin-filmen «The Circus» fra 1928, som kan deles fritt blant de
+ som ble observert tilgjengelig via ulike Popcorn Time-varianter.
+ Jeg finner tre flere blant de observerte filmene: «The Brain That
+ Wouldn't Die» fra 1962, «God’s Little Acre» fra 1958 og «She Wore a
+ Yellow Ribbon» fra 1949. Det er godt mulig det finnes flere. Det
+ finnes dermed minst fire ganger så mange filmer som lovlig kan deles
+ på Internett i datasettet Økokrim har lagt til grunn når det påstås
+ at mindre enn 1 % kan deles lovlig.</p>
+
+<p>Dernest, utplukket som gjøres ved søk på tilfeldige ord hentet fra
+ ordlisten til Dale-Chall avviker fra årsfordelingen til de brukte
+ filmkatalogene som helhet, hvilket påvirker fordelingen mellom
+ filmer som kan lovlig deles og filmer som ikke kan lovlig deles. I
+ tillegg gir valg av øvre del (de fem første) av søkeresultatene et
+ avvik fra riktig årsfordeling, hvilket påvirker fordelingen av verk
+ i det fri i søkeresultatet.</p>
+
+<p>Det som måles er ikke (u)lovligheten knyttet til bruken av Popcorn
+ Time, men (u)lovligheten til innholdet i bittorrent-filmkataloger
+ som vedlikeholdes uavhengig av Popcorn Time.</p>
+
+<p>Omtalte dokumenter: 09,12, <a href="#dok-09-13">09,13</a>, 09,14,
+09,18, 09,19, 09,20.</p>
+
+<p><strong>Utfyllende kommentarer</strong></p>
+
+<p>Økokrim har forklart domstolene at minst 99% av alt som er
+ tilgjengelig fra ulike Popcorn Time-varianter deles ulovlig på
+ Internet. Jeg ble nysgjerrig på hvordan de er kommet frem til dette
+ tallet, og dette notatet er en samling kommentarer rundt målingen
+ Økokrim henviser til. Litt av bakgrunnen for at jeg valgte å se på
+ saken er at jeg er interessert i å identifisere og telle hvor mange
+ kunstneriske verk som er falt i det fri eller av andre grunner kan
+ lovlig deles på Internett, og dermed var interessert i hvordan en
+ hadde funnet den ene prosenten som kanskje deles lovlig.</p>
+
+<p>Andelen på 99% kommer fra et ukreditert og udatert notatet som tar
+ mål av seg å dokumentere en metode for å måle hvor (u)lovlig ulike
+ Popcorn Time-varianter er.</p>
+
+<p>Raskt oppsummert, så forteller metodedokumentet at på grunn av at
+ det ikke er mulig å få tak i komplett liste over alle filmtitler
+ tilgjengelig via Popcorn Time, så lages noe som skal være et
+ representativt utvalg ved å velge 50 søkeord større enn tre tegn fra
+ ordlisten kjent som Dale-Chall. For hvert søkeord gjøres et søk og
+ de første fem filmene i søkeresultatet samles inn inntil 100 unike
+ filmtitler er funnet. Hvis 50 søkeord ikke var tilstrekkelig for å
+ nå 100 unike filmtitler ble flere filmer fra hvert søkeresultat lagt
+ til. Hvis dette heller ikke var tilstrekkelig, så ble det hentet ut
+ og søkt på flere tilfeldig valgte søkeord inntil 100 unike
+ filmtitler var identifisert.</p>
+
+<p>Deretter ble for hver av filmtitlene «vurdert hvorvidt det var
+ rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright, ved å se på
+ om filmen var tilgjengelig i IMDB, samt se på regissør,
+ utgivelsesår, når det var utgitt for bestemte markedsområder samt
+ hvilke produksjons- og distribusjonsselskap som var registrert» (min
+ oversettelse).</p>
+
+<p>Metoden er gjengitt både i de ukrediterte dokumentene 09,13 og
+ 09,19, samt beskrevet fra side 47 i dokument 09,20, lysark datert
+ 2017-02-01. Sistnevnte er kreditert Geerart Bourlon fra Motion
+ Picture Association EMEA. Metoden virker å ha flere svakheter som
+ gir resultatene en slagside. Den starter med å slå fast at det ikke
+ er mulig å hente ut en komplett liste over alle filmtitler som er
+ tilgjengelig, og at dette er bakgrunnen for metodevalget. Denne
+ forutsetningen er ikke i tråd med det som står i dokument 09,12, som
+ ikke heller har oppgitt forfatter og dato. Dokument 09,12 forteller
+ hvordan hele kataloginnholdet ble lasted ned og talt opp. Dokument
+ 09,12 er muligens samme rapport som ble referert til i dom fra Oslo
+ Tingrett 2017-11-03
+ (<a href="https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/Oslo--tingrett/Nyheter/ma-sperre-for-popcorn-time/">sak
+ 17-093347TVI-OTIR/05</a>) som rapport av 1. juni 2017 av Alexander
+ Kind Petersen, men jeg har ikke sammenlignet dokumentene ord for ord
+ for å kontrollere dette.</p>
+
+<p>IMDB er en forkortelse for The Internet Movie Database, en
+ anerkjent kommersiell nettjeneste som brukes aktivt av både
+ filmbransjen og andre til å holde rede på hvilke spillefilmer (og
+ endel andre filmer) som finnes eller er under produksjon, og
+ informasjon om disse filmene. Datakvaliteten er høy, med få feil og
+ få filmer som mangler. IMDB viser ikke informasjon om
+ opphavsrettslig status for filmene på infosiden for hver film. Som
+ del av IMDB-tjenesten finnes det lister med filmer laget av
+ frivillige som lister opp det som antas å være verk i det fri.</p>
+
+<p>Det finnes flere kilder som kan brukes til å finne filmer som er
+ allemannseie (public domain) eller har bruksvilkår som gjør det
+ lovlig for alleå dele dem på Internett. Jeg har de siste ukene
+ forsøkt å samle og krysskoble disse listene for å forsøke å telle
+ antall filmer i det fri. Ved å ta utgangspunkt i slike lister (og
+ publiserte filmer for Internett-arkivets del), har jeg så langt
+ klart å identifisere over 11 000 filmer, hovedsaklig spillefilmer.
+
+<p>De aller fleste oppføringene er hentet fra IMDB selv, basert på det
+ faktum at alle filmer laget i USA før 1923 er falt i det fri.
+ Tilsvarende tidsgrense for Storbritannia er 1912-07-01, men dette
+ utgjør bare veldig liten del av spillefilmene i IMDB (19 totalt).
+ En annen stor andel kommer fra Internett-arkivet, der jeg har
+ identifisert filmer med referanse til IMDB. Internett-arkivet, som
+ holder til i USA, har som
+ <a href="https://archive.org/about/terms.php">policy å kun publisere
+ filmer som det er lovlig å distribuere</a>. Jeg har under arbeidet
+ kommet over flere filmer som har blitt fjernet fra
+ Internett-arkivet, hvilket gjør at jeg konkluderer med at folkene
+ som kontrollerer Internett-arkivet har et aktivt forhold til å kun
+ ha lovlig innhold der, selv om det i stor grad er drevet av
+ frivillige. En annen stor liste med filmer kommer fra det
+ kommersielle selskapet Retro Film Vault, som selger allemannseide
+ filmer til TV- og filmbransjen, Jeg har også benyttet meg av lister
+ over filmer som hevdes å være allemannseie, det være seg Public
+ Domain Review, Public Domain Torrents og Public Domain Movies (.net
+ og .info), samt lister over filmer med Creative Commons-lisensiering
+ fra Wikipedia, VODO og The Hill Productions. Jeg har gjort endel
+ stikkontroll ved å vurdere filmer som kun omtales på en liste. Der
+ jeg har funnet feil som har gjort meg i tvil om vurderingen til de
+ som har laget listen har jeg forkastet listen fullstendig (gjelder
+ en liste fra IMDB).</p>
+
+<p>Ved å ta utgangspunkt i verk som kan antas å være lovlig delt på
+ Internett (fra blant annet Internett-arkivet, Public Domain
+ Torrents, Public Domain Reivew og Public Domain Movies), og knytte
+ dem til oppføringer i IMDB, så har jeg så langt klart å identifisere
+ over 11 000 filmer (hovedsaklig spillefilmer) det er grunn til å tro
+ kan lovlig distribueres av alle på Internett. Som ekstra kilder er
+ det brukt lister over filmer som antas/påstås å være allemannseie.
+ Disse kildene kommer fra miljøer som jobber for å gjøre tilgjengelig
+ for almennheten alle verk som er falt i det fri eller har
+ bruksvilkår som tillater deling.
+
+<p>I tillegg til de over 11 000 filmene der tittel-ID i IMDB er
+ identifisert, har jeg funnet mer enn 20 000 oppføringer der jeg ennå
+ ikke har hatt kapasitet til å spore opp tittel-ID i IMDB. Noen av
+ disse er nok duplikater av de IMDB-oppføringene som er identifisert
+ så langt, men neppe alle. Retro Film Vault hevder å ha 44 000
+ filmverk i det fri i sin katalog, så det er mulig at det reelle
+ tallet er betydelig høyere enn de jeg har klart å identifisere så
+ langt. Konklusjonen er at tallet 11 000 er nedre grense for hvor
+ mange filmer i IMDB som kan lovlig deles på Internett. I følge <a
+ href="http://www.imdb.com/stats">statistikk fra IMDB</a> er det 4.6
+ millioner titler registrert, hvorav 3 millioner er TV-serieepisoder.
+ Jeg har ikke funnet ut hvordan de fordeler seg per år.</p>
+
+<p>Hvis en fordeler på år alle tittel-IDene i IMDB som hevdes å lovlig
+ kunne deles på Internett, får en følgende histogram:</p>
+
+<p align="center"><img width="80%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year.png"></p>
+
+<p>En kan i histogrammet se at effekten av manglende registrering
+ eller fornying av registrering er at mange filmer gitt ut i USA før
+ 1978 er allemannseie i dag. I tillegg kan en se at det finnes flere
+ filmer gitt ut de siste årene med bruksvilkår som tillater deling,
+ muligens på grunn av fremveksten av
+ <a href="https://creativecommons.org/">Creative
+ Commons</a>-bevegelsen..</p>
+
+<p>For maskinell analyse av katalogene har jeg laget et lite program
+ som kobler seg til bittorrent-katalogene som brukes av ulike Popcorn
+ Time-varianter og laster ned komplett liste over filmer i
+ katalogene, noe som bekrefter at det er mulig å hente ned komplett
+ liste med alle filmtitler som er tilgjengelig. Jeg har sett på fire
+ bittorrent-kataloger. Den ene brukes av klienten tilgjengelig fra
+ www.popcorntime.sh og er navngitt 'sh' i dette dokumentet. Den
+ andre brukes i følge dokument 09,12 av klienten tilgjengelig fra
+ popcorntime.ag og popcorntime.sh og er navngitt 'yts' i dette
+ dokumentet. Den tredje brukes av websidene tilgjengelig fra
+ popcorntime-online.tv og er navngitt 'apidomain' i dette dokumentet.
+ Den fjerde brukes av klienten tilgjenglig fra popcorn-time.to i
+ følge dokument 09,12, og er navngitt 'ukrfnlge' i dette
+ dokumentet.</p>
+
+<p>Metoden Økokrim legger til grunn skriver i sitt punkt fire at
+ skjønn er en egnet metode for å finne ut om en film kan lovlig deles
+ på Internett eller ikke, og sier at det ble «vurdert hvorvidt det
+ var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright». For
+ det første er det ikke nok å slå fast om en film er «vernet av
+ copyright» for å vite om det er lovlig å dele den på Internett eller
+ ikke, da det finnes flere filmer med opphavsrettslige bruksvilkår
+ som tillater deling på Internett. Eksempler på dette er Creative
+ Commons-lisensierte filmer som Citizenfour fra 2014 og Sintel fra
+ 2010. I tillegg til slike finnes det flere filmer som nå er
+ allemannseie (public domain) på grunn av manglende registrering
+ eller fornying av registrering selv om både regisør,
+ produksjonsselskap og distributør ønsker seg vern. Eksempler på
+ dette er Plan 9 from Outer Space fra 1959 og Night of the Living
+ Dead fra 1968. Alle filmer fra USA som var allemannseie før
+ 1989-03-01 forble i det fri da Bern-konvensjonen, som tok effekt i
+ USA på det tidspunktet, ikke ble gitt tilbakevirkende kraft. Hvis
+ det er noe
+ <a href="http://www.latimes.com/local/lanow/la-me-ln-happy-birthday-song-lawsuit-decision-20150922-story.html">historien
+ om sangen «Happy birthday»</a> forteller oss, der betaling for bruk
+ har vært krevd inn i flere tiår selv om sangen ikke egentlig var
+ vernet av åndsverksloven, så er det at hvert enkelt verk må vurderes
+ nøye og i detalj før en kan slå fast om verket er allemannseie eller
+ ikke, det holder ikke å tro på selverklærte rettighetshavere. Flere
+ eksempel på verk i det fri som feilklassifiseres som vernet er fra
+ dokument 09,18, som lister opp søkeresultater for klienten omtalt
+ som popcorntime.sh og i følge notatet kun inneholder en film (The
+ Circus fra 1928) som under tvil kan antas å være allemannseie.</p>
+
+<p>Ved rask gjennomlesning av dokument 09,18, som inneholder
+ skjermbilder fra bruk av en Popcorn Time-variant, fant jeg omtalt
+ både filmen «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962 som er
+ <a href="https://archive.org/details/brain_that_wouldnt_die">tilgjengelig
+ fra Internett-arkivet</a> og som
+ <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_films_in_the_public_domain_in_the_United_States">i
+ følge Wikipedia er allemannseie i USA</a> da den ble gitt ut i
+ 1962 uten 'copyright'-merking, og filmen «God’s Little Acre» fra
+ 1958 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/God%27s_Little_Acre_%28film%29">som
+ er lagt ut på Wikipedia</a>, der det fortelles at
+ sort/hvit-utgaven er allemannseie. Det fremgår ikke fra dokument
+ 09,18 om filmen omtalt der er sort/hvit-utgaven. Av
+ kapasitetsårsaker og på grunn av at filmoversikten i dokument 09,18
+ ikke er maskinlesbart har jeg ikke forsøkt å sjekke alle filmene som
+ listes opp der om mot liste med filmer som er antatt lovlig kan
+ distribueres på Internet.</p>
+
+<p>Ved maskinell gjennomgang av listen med IMDB-referanser under
+ regnearkfanen 'Unique titles' i dokument 09.14, fant jeg i tillegg
+ filmen «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949) som nok også er
+ feilklassifisert. Filmen «She Wore a Yellow Ribbon» er tilgjengelig
+ fra Internett-arkivet og markert som allemannseie der. Det virker
+ dermed å være minst fire ganger så mange filmer som kan lovlig deles
+ på Internett enn det som er lagt til grunn når en påstår at minst
+ 99% av innholdet er ulovlig. Jeg ser ikke bort fra at nærmere
+ undersøkelser kan avdekke flere. Poenget er uansett at metodens
+ punkt om «rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright»
+ gjør metoden upålitelig.</p>
+
+<p>Den omtalte målemetoden velger ut tilfeldige søketermer fra
+ ordlisten Dale-Chall. Den ordlisten inneholder 3000 enkle engelske
+ som fjerdeklassinger i USA er forventet å forstå. Det fremgår ikke
+ hvorfor akkurat denne ordlisten er valgt, og det er uklart for meg
+ om den er egnet til å få et representativt utvalg av filmer. Mange
+ av ordene gir tomt søkeresultat. Ved å simulerte tilsvarende søk
+ ser jeg store avvik fra fordelingen i katalogen for enkeltmålinger.
+ Dette antyder at enkeltmålinger av 100 filmer slik målemetoden
+ beskriver er gjort, ikke er velegnet til å finne andel ulovlig
+ innhold i bittorrent-katalogene.</p>
+
+<p>En kan motvirke dette store avviket for enkeltmålinger ved å gjøre
+ mange søk og slå sammen resultatet. Jeg har testet ved å
+ gjennomføre 100 enkeltmålinger (dvs. måling av (100x100=) 10 000
+ tilfeldig valgte filmer) som gir mindre, men fortsatt betydelig
+ avvik, i forhold til telling av filmer pr år i hele katalogen.</p>
+
+<p>Målemetoden henter ut de fem øverste i søkeresultatet.
+ Søkeresultatene er sortert på antall bittorrent-klienter registrert
+ som delere i katalogene, hvilket kan gi en slagside mot hvilke
+ filmer som er populære blant de som bruker bittorrent-katalogene,
+ uten at det forteller noe om hvilket innhold som er tilgjengelig
+ eller hvilket innhold som deles med Popcorn Time-klienter. Jeg har
+ forsøkt å måle hvor stor en slik slagside eventuelt er ved å
+ sammenligne fordelingen hvis en tar de 5 nederste i søkeresultatet i
+ stedet. Avviket for disse to metodene for endel kataloger er godt
+ synlig på histogramet. Her er histogram over filmer funnet i den
+ komplette katalogen (grønn strek), og filmer funnet ved søk etter
+ ord i Dale-Chall. Grafer merket 'top' henter fra de 5 første i
+ søkeresultatet, mens de merket 'bottom' henter fra de 5 siste. En
+ kan her se at resultatene påvirkes betydelig av hvorvidt en ser på
+ de første eller de siste filmene i et søketreff.</p>
+
+<p align="center">
+ <img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-sh-top.png"/>
+ <img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-sh-bottom.png"/>
+ <br>
+ <img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-yts-top.png"/>
+ <img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-yts-bottom.png"/>
+ <br>
+ <img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-ukrfnlge-top.png"/>
+ <img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-ukrfnlge-bottom.png"/>
+ <br>
+ <img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-apidomain-top.png"/>
+ <img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-apidomain-bottom.png"/>
+</p>
+
+<p>Det er verdt å bemerke at de omtalte bittorrent-katalogene ikke er
+ laget for bruk med Popcorn Time. Eksempelvis tilhører katalogen
+ YTS, som brukes av klientet som ble lastes ned fra popcorntime.sh,
+ et selvstendig fildelings-relatert nettsted YTS.AG med et separat
+ brukermiljø. Målemetoden foreslått av Økokrim måler dermed ikke
+ (u)lovligheten rundt bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til
+ innholdet i disse katalogene.</p>
+
+<hr>
+
+<p id="dok-09-13">Metoden fra Økokrims dokument 09,13 i straffesaken
+om DNS-beslag.</p>
+
+<p><strong>1. Evaluation of (il)legality</strong></p>
+
+<p><strong>1.1. Methodology</strong>
+
+<p>Due to its technical configuration, Popcorn Time applications don't
+allow to make a full list of all titles made available. In order to
+evaluate the level of illegal operation of PCT, the following
+methodology was applied:</p>
+
+<ol>
+
+ <li>A random selection of 50 keywords, greater than 3 letters, was
+ made from the Dale-Chall list that contains 3000 simple English
+ words1. The selection was made by using a Random Number
+ Generator2.</li>
+
+ <li>For each keyword, starting with the first randomly selected
+ keyword, a search query was conducted in the movie section of the
+ respective Popcorn Time application. For each keyword, the first
+ five results were added to the title list until the number of 100
+ unique titles was reached (duplicates were removed).</li>
+
+ <li>For one fork, .CH, insufficient titles were generated via this
+ approach to reach 100 titles. This was solved by adding any
+ additional query results above five for each of the 50 keywords.
+ Since this still was not enough, another 42 random keywords were
+ selected to finally reach 100 titles.</li>
+
+ <li>It was verified whether or not there is a reasonable expectation
+ that the work is copyrighted by checking if they are available on
+ IMDb, also verifying the director, the year when the title was
+ released, the release date for a certain market, the production
+ company/ies of the title and the distribution company/ies.</li>
+
+</ol>
+
+<p><strong>1.2. Results</strong></p>
+
+<p>Between 6 and 9 June 2016, four forks of Popcorn Time were
+investigated: popcorn-time.to, popcorntime.ag, popcorntime.sh and
+popcorntime.ch. An excel sheet with the results is included in
+Appendix 1. Screenshots were secured in separate Appendixes for each
+respective fork, see Appendix 2-5.</p>
+
+<p>For each fork, out of 100, de-duplicated titles it was possible to
+retrieve data according to the parameters set out above that indicate
+that the title is commercially available. Per fork, there was 1 title
+that presumably falls within the public domain, i.e. the 1928 movie
+"The Circus" by and with Charles Chaplin.</p>
+
+<p>Based on the above it is reasonable to assume that 99% of the movie
+content of each fork is copyright protected and is made available
+illegally.</p>
+
+<p>This exercise was not repeated for TV series, but considering that
+besides production companies and distribution companies also
+broadcasters may have relevant rights, it is reasonable to assume that
+at least a similar level of infringement will be established.</p>
+
+<p>Based on the above it is reasonable to assume that 99% of all the
+content of each fork is copyright protected and are made available
+illegally.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/verkidetfri">verkidetfri</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mangler_du_en_skrue__eller_har_du_en_skrue_l_s_.html">Mangler du en skrue, eller har du en skrue løs?</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 4th October 2017
+ </div>
+ <div class="body">
+ Når jeg holder på med ulike prosjekter, så trenger jeg stadig ulike
+skruer. Det siste prosjektet jeg holder på med er å lage
+<a href="https://www.thingiverse.com/thing:676916">en boks til en
+HDMI-touch-skjerm</a> som skal brukes med Raspberry Pi. Boksen settes
+sammen med skruer og bolter, og jeg har vært i tvil om hvor jeg kan
+få tak i de riktige skruene. Clas Ohlson og Jernia i nærheten har
+sjelden hatt det jeg trenger. Men her om dagen fikk jeg et fantastisk
+tips for oss som bor i Oslo.
+<a href="http://www.zachskruer.no/">Zachariassen Jernvare AS</a> i
+<a href="http://www.openstreetmap.org/?mlat=59.93421&mlon=10.76795#map=19/59.93421/10.76795">Hegermannsgate
+23A på Torshov</a> har et fantastisk utvalg, og åpent mellom 09:00 og
+17:00. De selger skruer, muttere, bolter, skiver etc i løs vekt, og
+så langt har jeg fått alt jeg har lett etter. De har i tillegg det
+meste av annen jernvare, som verktøy, lamper, ledninger, etc. Jeg
+håper de har nok kunder til å holde det gående lenge, da dette er en
+butikk jeg kommer til å besøke ofte. Butikken er et funn å ha i
+nabolaget for oss som liker å bygge litt selv. :)</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_kaster_skygger_over_H_yre_og_Arbeiderpartiet.html">Datalagringsdirektivet kaster skygger over Høyre og Arbeiderpartiet</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 7th September 2017
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>For noen dager siden publiserte Jon Wessel-Aas en bloggpost om
+«<a href="http://www.uhuru.biz/?p=1821">Konklusjonen om datalagring som
+EU-kommisjonen ikke ville at vi skulle få se</a>». Det er en
+interessant gjennomgang av EU-domstolens syn på snurpenotovervåkning
+av befolkningen, som er klar på at det er i strid med
+EU-lovgivingen.</p>
+
+<p>Valgkampen går for fullt i Norge, og om noen få dager er siste
+frist for å avgi stemme. En ting er sikkert, Høyre og Arbeiderpartiet
+får ikke min stemme
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">denne
+gangen heller</a>. Jeg har ikke glemt at de tvang igjennom loven som
+skulle pålegge alle data- og teletjenesteleverandører å overvåke alle
+sine kunder. En lov som er vedtatt, og aldri opphevet igjen.</p>
+
+<p>Det er tydelig fra diskusjonen rundt grenseløs digital overvåkning
+(eller "Digital Grenseforsvar" som det kalles i Orvellisk nytale) at
+hverken Høyre og Arbeiderpartiet har noen prinsipielle sperrer mot å
+overvåke hele befolkningen, og diskusjonen så langt tyder på at flere
+av de andre partiene heller ikke har det. Mange av
+<a href="https://data.holderdeord.no/votes/1301946411e">de som stemte
+for Datalagringsdirektivet i Stortinget</a> (64 fra Arbeiderpartiet,
+25 fra Høyre) er fortsatt aktive og argumenterer fortsatt for å radere
+vekk mer av innbyggernes privatsfære.</p>
+
+<p>Når myndighetene demonstrerer sin mistillit til folket, tror jeg
+folket selv bør legge litt innsats i å verne sitt privatliv, ved å ta
+i bruk ende-til-ende-kryptert kommunikasjon med sine kjente og kjære,
+og begrense hvor mye privat informasjon som deles med uvedkommende.
+Det er jo ingenting som tyder på at myndighetene kommer til å være vår
+privatsfære.
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_talk_with_your_loved_ones_in_private.html">Det
+er mange muligheter</a>. Selv har jeg litt sans for
+<a href="https://ring.cx/">Ring</a>, som er basert på p2p-teknologi
+uten sentral kontroll, er fri programvare, og støtter meldinger, tale
+og video. Systemet er tilgjengelig ut av boksen fra
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/ring">Debian</a> og
+<a href="https://launchpad.net/ubuntu/+source/ring">Ubuntu</a>, og det
+finnes pakker for Android, MacOSX og Windows. Foreløpig er det få
+brukere med Ring, slik at jeg også bruker
+<a href="https://signal.org/">Signal</a> som nettleserutvidelse.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Rapporten_ser_ikke_p__informasjonssikkerhet_knyttet_til_personlig_integritet_.html">«Rapporten ser ikke på informasjonssikkerhet knyttet til personlig integritet»</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 27th June 2017
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Jeg kom over teksten
+«<a href="https://freedom-to-tinker.com/2017/06/21/killing-car-privacy-by-federal-mandate/">Killing
+car privacy by federal mandate</a>» av Leonid Reyzin på Freedom to
+Tinker i dag, og det gleder meg å se en god gjennomgang om hvorfor det
+er et urimelig inngrep i privatsfæren å la alle biler kringkaste sin
+posisjon og bevegelse via radio. Det omtalte forslaget basert på
+Dedicated Short Range Communication (DSRC) kalles Basic Safety Message
+(BSM) i USA og Cooperative Awareness Message (CAM) i Europa, og det
+norske Vegvesenet er en av de som ser ut til å kunne tenke seg å
+pålegge alle biler å fjerne nok en bit av innbyggernes privatsfære.
+Anbefaler alle å lese det som står der.
+
+<p>Mens jeg tittet litt på DSRC på biler i Norge kom jeg over et sitat
+jeg synes er illustrativt for hvordan det offentlige Norge håndterer
+problemstillinger rundt innbyggernes privatsfære i SINTEF-rapporten
+«<a href="https://www.sintef.no/publikasjoner/publikasjon/Download/?pubid=SINTEF+A23933">Informasjonssikkerhet
+i AutoPASS-brikker</a>» av Trond Foss:</p>
+
+<p><blockquote>
+«Rapporten ser ikke på informasjonssikkerhet knyttet til personlig
+ integritet.»
+</blockquote></p>
+
+<p>Så enkelt kan det tydeligvis gjøres når en vurderer
+informasjonssikkerheten. Det holder vel at folkene på toppen kan si
+at «Personvernet er ivaretatt», som jo er den populære intetsigende
+frasen som gjør at mange tror enkeltindividers integritet tas vare på.
+Sitatet fikk meg til å undres på hvor ofte samme tilnærming, å bare se
+bort fra behovet for personlig itegritet, blir valgt når en velger å
+legge til rette for nok et inngrep i privatsfæren til personer i
+Norge. Det er jo sjelden det får reaksjoner. Historien om
+reaksjonene på Helse Sør-Østs tjenesteutsetting er jo sørgelig nok et
+unntak og toppen av isfjellet, desverre. Tror jeg fortsatt takker nei
+til både AutoPASS og holder meg så langt unna det norske helsevesenet
+som jeg kan, inntil de har demonstrert og dokumentert at de verdsetter
+individets privatsfære og personlige integritet høyere enn kortsiktig
+gevist og samfunnsnytte.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N_r_nynorskoversettelsen_svikter_til_eksamen___.html">Når nynorskoversettelsen svikter til eksamen...</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 3rd June 2017
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p><a href="http://www.aftenposten.no/norge/Krever-at-elever-ma-fa-annullert-eksamen-etter-rot-med-oppgavetekster-622459b.html">Aftenposten
+melder i dag</a> om feil i eksamensoppgavene for eksamen i politikk og
+menneskerettigheter, der teksten i bokmåls og nynorskutgaven ikke var
+like. Oppgaveteksten er gjengitt i artikkelen, og jeg ble nysgjerring
+på om den fri oversetterløsningen
+<a href="https://www.apertium.org/">Apertium</a> ville gjort en bedre
+jobb enn Utdanningsdirektoratet. Det kan se slik ut.</p>
+
+<p>Her er bokmålsoppgaven fra eksamenen:</p>
+
+<blockquote>
+<p>Drøft utfordringene knyttet til nasjonalstatenes og andre aktørers
+rolle og muligheter til å håndtere internasjonale utfordringer, som
+for eksempel flykningekrisen.</p>
+
+<p>Vedlegge er eksempler på tekster som kan gi relevante perspektiver
+på temaet:</p>
+<ol>
+<li>Flykningeregnskapet 2016, UNHCR og IDMC
+<li>«Grenseløst Europa for fall» A-Magasinet, 26. november 2015
+</ol>
+
+</blockquote>
+
+<p>Dette oversetter Apertium slik:</p>
+
+<blockquote>
+<p>Drøft utfordringane knytte til nasjonalstatane sine og rolla til
+andre aktørar og høve til å handtera internasjonale utfordringar, som
+til dømes *flykningekrisen.</p>
+
+<p>Vedleggja er døme på tekster som kan gje relevante perspektiv på
+temaet:</p>
+
+<ol>
+<li>*Flykningeregnskapet 2016, *UNHCR og *IDMC</li>
+<li>«*Grenseløst Europa for fall» A-Magasinet, 26. november 2015</li>
+</ol>
+
+</blockquote>
+
+<p>Ord som ikke ble forstått er markert med stjerne (*), og trenger
+ekstra språksjekk. Men ingen ord er forsvunnet, slik det var i
+oppgaven elevene fikk presentert på eksamen. Jeg mistenker dog at
+"andre aktørers rolle og muligheter til ..." burde vært oversatt til
+"rolla til andre aktørar og deira høve til ..." eller noe slikt, men
+det er kanskje flisespikking. Det understreker vel bare at det alltid
+trengs korrekturlesning etter automatisk oversettelse.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html">Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 27th April 2017
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
+sin forskrift. Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
+som går ut på søndag. Denne forskriften er det som lister opp hvilke
+formater det er greit å arkivere i
+<a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5">Noark
+5-løsninger</a> i Norge.</p>
+
+<p>Jeg fant høringsdokumentene hos
+<a href="https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">Norsk
+Arkivråd</a> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
+<a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">fri
+programvareprosjektet Nikita Noark5-Core</a>, som lager et Noark 5
+Tjenestegresesnitt. Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
+være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
+god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
+at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
+arkiveres. Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
+forsøke å gjøre noe med det. Jeg holder på med
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex">egen
+høringsuttalelse</a>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
+forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.</p>
+
+<p>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede? I så fall
+kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
+ikke det trengs så mye. Her et kort forslag til tekst:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+ <p>Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
+ 2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
+ revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
+ bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
+ forskrift).</p>
+
+ <p>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post. Vi
+ foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
+ RFC 5322,
+ <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc5322">https://tools.ietf.org/html/rfc5322</a>. bør
+ inn som godkjent dokumentformat. Vi foreslår at forskriftens
+ oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
+ endres til å ta med Internett-e-post.</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
+epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
+forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
+arkivverket så snart det er ferdig. De som er interesserte kan
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md">følge
+fremdriften på web</a>.</p>
+
+<p>Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
+ <a href="https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml">sendt
+ inn av foreningen NUUG</a>.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Offentlig_elektronisk_postjournal_blokkerer_tilgang_for_utvalgte_webklienter.html">Offentlig elektronisk postjournal blokkerer tilgang for utvalgte webklienter</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 20th April 2017
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Jeg oppdaget i dag at <a href="https://www.oep.no/">nettstedet som
+publiserer offentlige postjournaler fra statlige etater</a>, OEP, har
+begynt å blokkerer enkelte typer webklienter fra å få tilgang. Vet
+ikke hvor mange det gjelder, men det gjelder i hvert fall libwww-perl
+og curl. For å teste selv, kjør følgende:</p>
+
+<blockquote><pre>
+% curl -v -s https://www.oep.no/pub/report.xhtml?reportId=3 2>&1 |grep '< HTTP'
+< HTTP/1.1 404 Not Found
+% curl -v -s --header 'User-Agent:Opera/12.0' https://www.oep.no/pub/report.xhtml?reportId=3 2>&1 |grep '< HTTP'
+< HTTP/1.1 200 OK
+%
+</pre></blockquote>
+
+<p>Her kan en se at tjenesten gir «404 Not Found» for curl i
+standardoppsettet, mens den gir «200 OK» hvis curl hevder å være Opera
+versjon 12.0. Offentlig elektronisk postjournal startet blokkeringen
+2017-03-02.</p>
+
+<p>Blokkeringen vil gjøre det litt vanskeligere å maskinelt hente
+informasjon fra oep.no. Kan blokkeringen være gjort for å hindre
+automatisert innsamling av informasjon fra OEP, slik Pressens
+Offentlighetsutvalg gjorde for å dokumentere hvordan departementene
+hindrer innsyn i
+<a href="http://presse.no/dette-mener-np/undergraver-offentlighetsloven/">rapporten
+«Slik hindrer departementer innsyn» som ble publiserte i januar
+2017</a>. Det virker usannsynlig, da det jo er trivielt å bytte
+User-Agent til noe nytt.</p>
+
+<p>Finnes det juridisk grunnlag for det offentlige å diskriminere
+webklienter slik det gjøres her? Der tilgang gis eller ikke alt etter
+hva klienten sier at den heter? Da OEP eies av DIFI og driftes av
+Basefarm, finnes det kanskje noen dokumenter sendt mellom disse to
+aktørene man kan be om innsyn i for å forstå hva som har skjedd. Men
+<a href="https://www.oep.no/search/result.html?period=dateRange&fromDate=01.01.2016&toDate=01.04.2017&dateType=documentDate&caseDescription=&descType=both&caseNumber=&documentNumber=&sender=basefarm&senderType=both&documentType=all&legalAuthority=&archiveCode=&list2=196&searchType=advanced&Search=Search+in+records">postjournalen
+til DIFI viser kun to dokumenter</a> det siste året mellom DIFI og
+Basefarm.
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/blokkering_av_tilgang_til_oep_fo">Mimes brønn neste</a>,
+tenker jeg.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_avslutter_sin_ulovlige_bruk_av_Google_Skjemaer.html">Nasjonalbiblioteket avslutter sin ulovlige bruk av Google Skjemaer</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 12th January 2017
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>I dag fikk jeg en skikkelig gladmelding. Bakgrunnen er at før jul
+arrangerte Nasjonalbiblioteket
+<a href="http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Kunnskapsorganisering/Nasjonalt-verksregister/Seminar-om-verksregister">et
+seminar om sitt knakende gode tiltak «verksregister»</a>. Eneste
+måten å melde seg på dette seminaret var å sende personopplysninger
+til Google via Google Skjemaer. Dette syntes jeg var tvilsom praksis,
+da det bør være mulig å delta på seminarer arrangert av det offentlige
+uten å måtte dele sine interesser, posisjon og andre
+personopplysninger med Google. Jeg ba derfor om innsyn via
+<a href="https://www.mimesbronn.no/">Mimes brønn</a> i
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/personopplysninger_til_google_sk">avtaler
+og vurderinger Nasjonalbiblioteket hadde rundt dette</a>.
+Personopplysningsloven legger klare rammer for hva som må være på
+plass før en kan be tredjeparter, spesielt i utlandet, behandle
+personopplysninger på sine vegne, så det burde eksistere grundig
+dokumentasjon før noe slikt kan bli lovlig. To jurister hos
+Nasjonalbiblioteket mente først dette var helt i orden, og at Googles
+standardavtale kunne brukes som databehandlingsavtale. Det syntes jeg
+var merkelig, men har ikke hatt kapasitet til å følge opp saken før
+for to dager siden.</p>
+
+<p>Gladnyheten i dag, som kom etter at jeg tipset Nasjonalbiblioteket
+om at Datatilsynet underkjente Googles standardavtaler som
+databehandleravtaler i 2011, er at Nasjonalbiblioteket har bestemt seg
+for å avslutte bruken av Googles Skjemaer/Apps og gå i dialog med DIFI
+for å finne bedre måter å håndtere påmeldinger i tråd med
+personopplysningsloven. Det er fantastisk å se at av og til hjelper
+det å spørre hva i alle dager det offentlige holder på med.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bryter_NAV_sin_egen_personvernerkl_ring_.html">Bryter NAV sin egen personvernerklæring?</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 11th January 2017
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Jeg leste med interesse en nyhetssak hos
+<a href="http://www.digi.no/artikler/nav-avslorer-trygdemisbruk-ved-a-spore-ip-adresser/367394">digi.no</a>
+og
+<a href="https://www.nrk.no/buskerud/trygdesvindlere-avslores-av-utenlandske-ip-adresser-1.13313461">NRK</a>
+om at det ikke bare er meg, men at også NAV bedriver geolokalisering
+av IP-adresser, og at det gjøres analyse av IP-adressene til de som
+sendes inn meldekort for å se om meldekortet sendes inn fra
+utenlandske IP-adresser. Politiadvokat i Drammen, Hans Lyder Haare,
+er sitert i NRK på at «De to er jo blant annet avslørt av
+IP-adresser. At man ser at meldekortet kommer fra utlandet.»</p>
+
+<p>Jeg synes det er fint at det blir bedre kjent at IP-adresser
+knyttes til enkeltpersoner og at innsamlet informasjon brukes til å
+stedsbestemme personer også av aktører her i Norge. Jeg ser det som
+nok et argument for å bruke
+<a href="https://www.torproject.org/">Tor</a> så mye som mulig for å
+gjøre gjøre IP-lokalisering vanskeligere, slik at en kan beskytte sin
+privatsfære og unngå å dele sin fysiske plassering med
+uvedkommede.</p>
+
+<P>Men det er en ting som bekymrer meg rundt denne nyheten. Jeg ble
+tipset (takk #nuug) om
+<a href="https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kontakt+NAV/Teknisk+brukerstotte/Snarveier/personvernerkl%C3%A6ring-for-arbeids-og-velferdsetaten">NAVs
+personvernerklæring</a>, som under punktet «Personvern og statistikk»
+lyder:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>«Når du besøker nav.no, etterlater du deg elektroniske spor. Sporene
+dannes fordi din nettleser automatisk sender en rekke opplysninger til
+NAVs tjener (server-maskin) hver gang du ber om å få vist en side. Det
+er eksempelvis opplysninger om hvilken nettleser og -versjon du
+bruker, og din internettadresse (ip-adresse). For hver side som vises,
+lagres følgende opplysninger:</p>
+
+<ul>
+<li>hvilken side du ser på</li>
+<li>dato og tid</li>
+<li>hvilken nettleser du bruker</li>
+<li>din ip-adresse</li>
+</ul>
+
+<p>Ingen av opplysningene vil bli brukt til å identifisere
+enkeltpersoner. NAV bruker disse opplysningene til å generere en
+samlet statistikk som blant annet viser hvilke sider som er mest
+populære. Statistikken er et redskap til å forbedre våre
+tjenester.»</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Jeg klarer ikke helt å se hvordan analyse av de besøkendes
+IP-adresser for å se hvem som sender inn meldekort via web fra en
+IP-adresse i utlandet kan gjøres uten å komme i strid med påstanden om
+at «ingen av opplysningene vil bli brukt til å identifisere
+enkeltpersoner». Det virker dermed for meg som at NAV bryter sine
+egen personvernerklæring, hvilket
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html">Datatilsynet
+fortalte meg i starten av desember antagelig er brudd på
+personopplysningsloven</a>.
+
+<p>I tillegg er personvernerklæringen ganske misvisende i og med at
+NAVs nettsider ikke bare forsyner NAV med personopplysninger, men i
+tillegg ber brukernes nettleser kontakte fem andre nettjenere
+(script.hotjar.com, static.hotjar.com, vars.hotjar.com,
+www.google-analytics.com og www.googletagmanager.com), slik at
+personopplysninger blir gjort tilgjengelig for selskapene Hotjar og
+Google , og alle som kan lytte på trafikken på veien (som FRA, GCHQ og
+NSA). Jeg klarer heller ikke se hvordan slikt spredning av
+personopplysninger kan være i tråd med kravene i
+personopplysningloven, eller i tråd med NAVs personvernerklæring.</p>
+
+<p>Kanskje NAV bør ta en nøye titt på sin personvernerklæring? Eller
+kanskje Datatilsynet bør gjøre det?</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html">Er lover brutt når personvernpolicy ikke stemmer med praksis?</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 9th December 2016
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Når jeg bruker <a href="https://www.ghostery.com/">Ghostery</a>,
+<a href="https://www.ublock.org/">uBlock</a>,
+<a href="https://github.com/gorhill/uMatrix">uMatrix</a>,
+<a href="https://github.com/andryou/scriptsafe">ScriptSafe</a> og andre
+nettleserverktøy (de passer på hverandre) for å holde styr på hvordan
+nettsteder sprer informasjon om hvilke nettsider jeg leser blir det
+veldig synlig hvilke nettsteder som er satt opp til å utveksle
+informasjon med utlandet og tredjeparter. For en stund siden la jeg
+merke til at det virker å være avvik mellom personvernpolicy og
+praksis endel steder, og tok tak i et par konkrete eksempler og sendte
+spørsmål til Datatilsynets kontaktpunkt for veiledning:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>«Jeg har et spørsmål når det gjelder bruken av Google Analytics og
+personvernpolicy. Er det lovlig for et nettsted å si en ting i
+personvernpolicy og gjøre noe annet i virkeligheten? Spesifikt lurer
+jeg på hvilket lov som er brutt hvis nettstedet i HTML-koden til
+nettsidene ber lesernes nettleser om å kontakte Google Analytics og
+slik overleverer sitt IP-nummer til Google, samtidig som
+personvernpolicien hevder at Google Analytics kun får anonymiserte
+data. Google får jo i slike tilfeller alltid overført fullt
+IP-nummer, og nettstedet kan i URL-en som brukes be Google om å ikke
+lagre deler av IP-adressen (omtalt som anonymisering av Google
+Analytics)</p>
+
+<p>Et eksempel er Nettavisen digi.no.
+<a href="http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/208772">Deres
+personvernpolicy</a> sier følgende:</p>
+
+<blockquote>
+ «Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun
+ anonymiserte data.»
+</blockquote>
+
+<p>Men når en leser artikler der så blir maskiner i Norge, USA,
+Tyskland, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland varslet om
+besøket og får dermed overlevert full IP-adresse, som datatilsynet har
+uttalt er en personopplysning. Nettsidene er satt opp til be
+nettleseren å kontakte 29 ulike maskiner rundt om i verden. Fire av
+dem er er under DNS-domenene digi.no og tek.no som tilhører samme
+eier. I tillegg ber nettsidene ikke
+<a href="https://support.google.com/analytics/answer/2763052?hl=no">Google
+Analytics om å fjerne siste oktett i IP-adressen ved lagring</a>,
+dvs. flagget «aip=1» er ikke satt i URL-en som brukes for å kontakte
+Google Analytics.</p>
+
+<p>Tilsvarende er også tilfelle for andre nettsteder, så digi.no er
+ikke spesiell i så måte (dagbladet.no er et annet eksempel, det
+gjelder flere).»</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Etter noen dager kunne juridisk rådgiver Elisabeth Krauss Amundsen
+hos Datatilsynet fortelle det følgende:</p>
+
+<blockquote>
+«Hei, og takk for din e-post.</p>
+
+<p>Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere
+i saken din, men gi deg råd og veiledning.</p>
+
+<p>Ut ifra det du skriver er det antakelig flere bestemmelser i
+personopplysingsloven som brytes dersom virksomhetens personvernpolicy
+sier noe annet om behandlingen av personopplysninger enn det som
+faktisk skjer. Antakelig vil det være et brudd på informasjonsplikten
+i personopplysingsloven §§ 18 og
+19<<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18">https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18</a>>
+dersom det gis feilinformasjon om at opplysningene utleveres. Det kan
+også stilles spørsmål om grunnkravene for behandling av
+personopplysninger vil være oppfylt ved en utlevering av
+personopplysninger til en tredjepart, dersom dette ikke er inkludert
+behandlingsgrunnlaget og formålet med behandlingen, se
+personopplysingsloven § 11, jf.
+8.<<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11">https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11</a>>»
+</blockquote>
+
+<!-- Her er full URL som digi ba nettleserne bruke for å melde fra til
+Google Analytics:
+https://www.google-analytics.com/r/collect?v=1&_v=j47&a=666919305&t=pageview&_s=1&dl=http%3A%2F%2Fwww.digi.no%2F&ul=nb-no&de=UTF-8&dt=Digi.no%20-%20IT-bransjens%20nettavis&sd=32-bit&sr=1024x768&vp=400x300&je=0&_u=AEAAAMQAK~&jid=592247632&cid=1641512195.1480086725&tid=UA-54426-28&_r=1&z=328520576
+-->
+
+<p>Oppdatert med kunnskap om lover og regler tok jeg så kontakt med
+Dagbladet på epostadressen de annonserer på sine
+personvernpolicysider:<p>
+
+<blockquote>
+
+<p>«Jeg lurte litt i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer
+på om dere hjelpe meg med å finne ut av følgende. Først litt
+bakgrunnsinformasjon.
+<a href="http://www.dagbladet.no/2009/08/18/nyheter/avtale/brukeravtale/plikter/7706966/">Dagbladets
+personvernpolicy</a> forteller følgende:</p>
+
+<blockquote>
+ <p>«3. Automatisk innhentet informasjon</p>
+
+ <p>For eksempel IP-adressen din (ikke synlig for andre) samt
+ statistisk, automatisk produsert informasjon, som når du sist var
+ innlogget på tjenesten. Dette er informasjon vi samler for å gjøre
+ tjenesten best mulig.»</p>
+
+</blockquote>
+
+
+<p>Men når en besøker nettsidene til Dagbladet,
+f.eks. <a href="http://dagbladet.no/">forsiden</a>, så er nettsidene
+satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til
+både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken
+artikkel en leser hos Dagbladet ved at Referer-feltet fylles og legges
+ved. Dette gjelder Google Analytics, Cxense, INS Gallup, Doubleclick
+med flere. Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til 60
+nettsteder med 149 separate oppkoblinger. I hver av disse
+oppkoblingene oversendes IP-adressen til leseren, og i følge
+Datatilsynet er
+«<a href="https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/">en
+IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
+tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson</a>».</p>
+
+<p>Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18
+og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
+personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel
+grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
+tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som
+henviser til § 8.</p>
+
+<p>Mitt spørsmål er dermed som følger:</p>
+
+ <blockquote>
+
+ <p>Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at IP-adressen ikke
+ er synlig for andre?»</p>
+
+ </blockquote>
+
+</blockquote>
+
+<p>Etter en uke har jeg fortsatt ikke fått svar fra Dagbladet på mitt
+spørsmål, så neste steg er antagelig å høre om Datatilsynet er
+interessert i å se på saken.</p>
+
+<p>Men Dagbladet er ikke det eneste nettstedet som forteller at de
+ikke deler personopplysninger med andre mens observerbar praksis
+dokumenterer noe annet. Jeg sendte derfor også et spørsmål til
+kontaktadressen til nettavisen Digi.no, og der var responsen mye
+bedre:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>«Jeg lurte på en ting i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på,
+og lurer på om dere hjelpe meg. Først litt bakgrunnsinformasjon.
+<a href="http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/208772">Digi.nos
+personvernpolicy</a> forteller følgende:</p>
+
+<blockquote>
+ «All personlig informasjon blir lagret i våre systemer, disse er ikke
+ tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i
+ informasjonskapsler. Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense,
+ TNS Gallup) får kun anonymiserte data.»
+</blockquote>
+
+<p>Men når en besøker nettsidene til nettavisen, f.eks.
+<a href="http://www.digi.no/">forsiden</a>, så er nettsidene satt opp
+til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt
+IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser
+hos Digi.no ved at Referer-feltet fylles og legges ved. Dette gjelder
+både Google Analytics, Cxense blant og INS Gallum. Totalt ber
+forsiden nettleseren om å koble seg opp til 29 nettsteder med 44
+separate oppkoblinger. I hver av disse oppkoblingene sendes
+IP-adressen til leseren over, og i følge Datatilsynet er
+«<a href="https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/">en
+IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
+tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson</a>».
+Det jeg ser virker ikke å være i tråd med personvernpolicyen.</p>
+
+<p>Når en besøker Digi.nos nettsider gjøres det to oppkoblinger til
+Google Analytics, en for å hente ned programkoden som samler
+informasjon fra nettleseren og sender over til Google (analytics.js),
+og en for å overføre det som ble samlet inn. I den siste oppkoblingen
+er det mulig å be Google om å ikke ta vare på hele IP-adressen, men i
+stedet fjerne siste oktett i IP-adressen. Dette omtales ofte litt
+misvisende for «anonymisert» bruk av Google Analytics, i og med at
+fullt IP-nummer blir sendt til Google og det er opp til Google om de
+vil bry seg om ønsket fra de som har laget nettsiden. Ut fra det som
+står i personvernpolicyen ville jeg tro at Digi.no ba google om å ikke
+ta vare på hele IP-nummeret, men når en ser på den andre oppkoblingen
+kan en se at flagget «aio=1» ikke er satt, og at Digi.no ikke ber
+Google om å la være å lagre hele IP-adressen. Dette virker heller
+ikke å være i tråd med personvernpolicyen.</p>
+
+<p>Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18
+og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
+personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel
+grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
+tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som
+henviser til § 8. Det er uklart for meg om disse kravene er oppfylt
+når IP-adresse og informasjon om hvilke websider som besøkes til
+tredjeparter.</p>
+
+<p>Mitt spørsmål er dermed som følger:</p>
+
+<blockquote>
+
+ <p>Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at «Tredjeparter
+ får kun anonymiserte data»?»</p>
+
+</blockquote>
+
+</blockquote>
+
+<p>Redaksjonssjef Kurt Lekanger svarte samme dag og forklarte at han
+måtte komme tilbake til meg når han hadde med utviklingsavdelingen.
+Seks dager senere lurte jeg på hva han fant ut, og etter noen timer
+fikk jeg så følgende svar fra direktøren for teknologi og
+forretningsutvikling Øystein W. Høie i Teknisk Ukeblad Media:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>«Takk for godt tips! Det er helt riktig at IP og referrer-adresse
+potensielt kan leses ut av tredjepart.</p>
+
+<p>Retningslinjene våre har vært uklare på dette tidspunktet, og vi
+oppdaterer nå disse så dette kommer tydeligere frem. Ny tekst blir som
+følger:</p>
+
+<hr>
+<p>3. Dette bruker vi ikke informasjonen til Informasjon du oppgir til
+oss blir lagret i våre systemer, er ikke tilgjengelig for
+tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler.
+Informasjonen vil kun benyttes til å gi deg som bruker mer relevant
+informasjon og bedre tjenester.</p>
+
+<p>Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) vil kunne
+hente ut IP-adresse og data basert på dine surfemønstre. TU Media AS
+er pliktig å påse at disse tredjepartene behandler data i tråd med
+norsk regelverk.</p>
+<hr>
+
+<p>Ellers har vi nå aktivert anonymisering i Google Analytics
+(aip=1). Kan også nevne at Tek.no-brukere som har kjøpt Tek Ekstra har
+mulighet til å skru av all tracking i kontrollpanelet sitt. Dette er
+noe vi vurderer å rulle ut på alle sidene i vårt nettverk.»</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Det var nyttig å vite at vi er enige om at formuleringen i
+personvernpolicyen er misvisende. Derimot var det nedslående at i
+stedet for å endre praksis for å følge det personvernpolicyen sier om
+å ikke dele personinformasjon med tredjeparter, så velger Digi.no å
+fortsette praksis og i stedet endre personvernpolicyen slik at den å
+dokumentere dagens praksis med spredning av personopplysninger.</p>
+
+<p>Med bakgrunn i at Digi.no ikke har fulgt sin egen personvernpolicy
+spurte jeg hvordan Digi.no kom til å håndtere endringen:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>«Tusen takk for beskjed om endring av personvernpolicy for digi.no.
+Gjelder endringen også andre nettsteder?</p>
+
+<p>Vil tidligere håndteringen av IP-adresser og lesemønster i strid
+med dokumentert personvernpolicy bli varslet til Datatilsynet i tråd
+med
+<a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-15-1265/§2-6">personopplysningsforskriften
+§ 2-6</a>? Vil leserne bli varslet på en prominent og synlig måte om
+at lesernes IP-adresser og lesemønster har vært utlevert til
+tredjeparter i stid med tidligere formulering om at tredjeparter kun
+får anonymiserte data, og at utleveringen fortsetter etter at
+personvernpolicy er endret for å dokumentere praksis?</p>
+
+<p>Appropos ekstra tilbud til betalende lesere, tilbyr dere en
+mulighet for å betale for å lese som ikke innebærer at en må gjøre det
+mulig å la sine lesevaner blir registeret av tek.no? Betaler gjerne
+for å lese nyheter, men ikke med en bit av privatlivet mitt. :)»</p>
+</blockquote>
+
+<p>Jeg fikk raskt svar tilbake fra direktøren Høie:</p>
+
+<blockquote>
+<p>«Tydeliggjøringen i personvernpolicy gjelder alle våre nettsteder.</p>
+
+<p>Vi kommer til å ta en runde og gå over vår policy i forbindelse med
+dette, og vil i de tilfeller det er påkrevd selvsagt være tydelig
+overfor brukere og tilsyn. Vil samtidig understreke at vår bruk av
+tredjeparts analyseverktøy og annonsetracking er helt på linje med det
+som er normalt for norske kommersielle nettsteder.</p>
+
+<p>Angående spørsmålet ditt:
+<br>Du vil fortsatt vises i våre interne systemer om du blir Ekstra-bruker,
+vi skrur bare av tredjeparts tracking.»</p>
+</blockquote>
+
+<p>Det høres jo ikke bra ut at det er normalt for norske kommersielle
+nettsteder å utlevere lesernes personopplysninger til utlandet. Men
+som en kan lese fra <a href="https://www.nrk.no/norge/kommunen-deler-informasjon-om-deg-med-facebook-og-google-1.13248945">gårdagens oppslag fra NRK</a> gjelder
+det også norske kommuner og andre offentlige aktører, og
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html">jeg
+skrev om omfanget av problemet i fjor</a>. Det er uansett ikke en
+praksis jeg tror er i tråd med kravene i personopplysningsloven, og
+heller ikke en praksis jeg som leser synes er greit. Jeg manglet dog
+fortsatt svar på om Digi.no kom til å varsle lesere og Datatilsynet om
+avviket mellom praksis og policy, så jeg forsøkte meg med en ny epost
+i går kveld:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>«Kan du fortelle meg om dere anser det å være påkrevd å varsle
+tilsyn og brukere nå, når dere har oppdaget at praksis ikke har vært i
+tråd med personvernpolicy?»</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Det spørsmålet vet jeg så langt ikke svaret på, men antagelig kan
+Datatilsynet svare på om det er påkrevd å varsle tilsyn og lesere om
+dette. Jeg planlegger å oppdatere denne bloggposten med svaret når
+det kommer.</p>
+
+<p>Jeg synes jo det er spesielt ille når barn får sine
+personopplysninger spredt til utlandet, noe jeg
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/opplysninger_samlet_inn_av_mobil">tok
+opp med NRK i fjor</a>. De to eksemplene jeg nevner er som dere
+forstår ikke unike, men jeg har ikke full oversikt over hvor mange
+nettsteder dette gjelder. Jeg har ikke kapasitet til eller glede av å
+lese alle personvernpolicyer i landet. Kanskje mine lesere kan sende
+meg tips på epost om andre nettsteder med avvik mellom policy og
+praksis? Hvis vi alle går sammen og kontakter de ansvarlige, kanskje
+noen til slutt endrer praksis og slutter å dele lesernes
+personopplysninger med tredjeparter?</p>
+
+<p>Apropos bruken av Google Analytics kan jeg forresten nevne at
+Universitetet i Oslo også har tatt i bruk Google Analytics, men der
+lagres programkoden som overføres til nettleserne lokalt og deler av
+IP-adressen fjernes lokalt på universitetet via en mellomtjener/proxy
+(<a href="https://github.com/unioslo/ipproxy">tilgjengelig via
+github</a>) før informasjon sendes over til Google Analytics. Dermed
+er det mulig for ansvarlige for nettstedet å <em>vite</em> at Google
+ikke har tilgang til komplett IP-adresse. Årsaken til at denne
+metoden brukes er at juristene ved universitetet har konkludert med at
+det er eneste måten en kunne vurdere å bruke Google Analytics uten å
+bryte loven. Risikoen for gjenidentifisering og
+<a href="https://panopticlick.eff.org/">identifisering ved hjelp av
+nettleserinformasjon</a> er fortsatt tilstede, så det er ingen optimal
+løsning, men det er bedre enn å håpe at f.eks. Google og alle som
+lytter på veien skal prioritere norsk lov over sin lokale
+lovgivning.</p>
+
+<p>Oppdatering 2016-12-09: Fikk svar fra direktøren Høie på mitt
+spørsmål litt etter at jeg hadde publisert denne artikkelen:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>Vi kommer til å annonsere en oppdatert policy, og skal undersøke om
+vi er pliktig å varsle Datatilsynet.</p>
+
+<p>Det vi uansett ønsker å gjøre først, er å gå gjennom hele policy
+sammen med utviklerne og advokat, så vi er sikre på at vi går frem
+riktig og at det ikke er flere tvetydigheter som skjuler seg i
+teksten.</p>
+
+<p>Har du andre idéer eller konkrete innspill til hva som kan gjøre
+policy tydeligere, tar vi gjerne imot det. Dette er et felt vi ønsker
+å være ryddige på.</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Vi får se om de liker mine innspill, som i grunnen er å ikke pusse
+på personvernpolicyen men i stedet slutte å spre lesernes
+personopplysninger til eksterne aktører.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html">Fri programvare-tilbakeblikk for 2015 og 2016</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 1st December 2016
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri
+kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på
+tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært
+involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten
+gjennomgang av de jeg kom på i farten.</p>
+
+<p>Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5
+år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den
+klassiske boken <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av
+Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri
+kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og
+skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som
+samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp
+har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i
+nettbokhandler i USA som Lulu
+(<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Norsk</a>,
+<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-22645082.html">Fransk</a>,
+<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html">Engelsk</a>),
+Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen
+lulu.com og
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">ebokutgave</a>
+samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra
+github.</p>
+
+<p>Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i
+lanseringen av, er <a href="https://www.mimesbronn.no/">Mimes
+brønn</a>, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i
+offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte
+besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen
+måneders drift førte
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/forhandlinger_om_bv">en
+henvendelse via tjenesten</a> til
+<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=65047">spørsmål
+fra Stortinget til regjeringen</a>. I dette og andre tilfeller har
+NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak
+tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten
+håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi
+fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen
+(oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal
+sikkerhet).</p>
+
+<p>Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i
+Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort
+nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i
+slutten av 2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt
+skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til
+å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg
+motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at
+pakker relatert til lyd- og videokodekene fra
+<a href="http://www.xiph.org">Xiph.org-stiftelsen</a> (dvs. Ogg,
+Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt
+til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette
+forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet
+litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å
+håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår
+hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har
+også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker,
+spesielt fornøyd med
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/sonic-pi">Sonic Pi</A>,
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/openalpr">OpenALPR</A> og
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler">Coz</A>.
+
+
+<p>Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er
+<a href="https://www.freedombox.org/">FreedomBox</a>, som tar sikte på
+å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst
+kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å
+dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter,
+Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av
+prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av
+Freedombox "reproduserbare" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at
+pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som
+kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat
+ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til
+Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og
+pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.</p>
+
+<p>I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg
+vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der
+har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant
+annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og
+Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk
+oversettelse av <a href="http://debian-handbook.info/">Håndbok for
+Debian-administratorer</a> til bokmål, og flyttet
+<a href="https://hosted.weblate.org/projects/debian-edu-documentation/">oversetterarbeidet
+av Skolelinux-håndboken</a> fra Transifex til Weblate. Begge bøkene
+er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å
+gjøre dem tilgjengelig på papir.</p>
+
+<p>Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet
+FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold,
+men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i
+retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg
+bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får
+stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære
+mer om hvordan FiksGataMi fungerer.
+
+<p>Den åpne TV-kanalen
+<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> har fått en god del
+av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på
+RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette
+har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og
+Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp
+mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og
+NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på
+multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på
+plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på
+Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og
+dette håper vi skal være klart i starten av 2017.</p>
+
+<p>Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264/">forsøkt å
+få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge</a>. Det er
+fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å
+kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår
+ved å kringkaste på web med H.264. Har spurt ulike aktører for å
+forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli
+klok.</p>
+
+<p>Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots
+<a href="https://www.youtube.com/watch?v=8ftM5fdKgZk">dokumentarprosjekt
+om fri programvare i Norge</a>. Han fikk intervjuet en god del av de
+mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og
+severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo
+dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp
+samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på
+Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på
+plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet
+NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er
+besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok
+mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte
+vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo
+og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen.
+Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er
+Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele
+døgnet, hele uka.</p>
+
+<p>Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under
+navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk
+masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom
+likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes.
+Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke
+vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.</p>
+
+<p>En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk
+på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et
+DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Økokrim tok beslag
+i popcorn-time.no i mars 2016, med påstand om at nettstedet bidro til
+opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time
+og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne
+laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør
+involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener
+vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første
+omgang. NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble
+avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens
+dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører
+som fikk ble raidet av seks stykker fra Økokrim, og i gjeldende runde
+er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG
+og EFN. Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken
+har fått prøvd saken.</p>
+
+<p>Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som
+jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som
+er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk
+som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven
+blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med
+20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget
+musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av
+utvidet vernetid. Har sett på å kombinere informasjon fra
+Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske
+Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ
+for autorativ database over verk tar form.</p>
+
+<p>Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund,
+og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra
+ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok
+kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til
+hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg
+bidro med glede, og resultatet er <a
+href="https://brage.bibsys.no/xmlui//browse?value=Jakobsen%2C+Tor+%C3%98yvind&type=author">publisert
+i fulltekst som "Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse
+av pumpeprisens drivkrefter" på BIBSYS Brage</a>.</p>
+
+<p>I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en
+rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet
+Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig
+fri programvare og få det inn i Debian.</p>
+
+<p>Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur
+har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min
+på Universitetet i Oslo fra
+<a href="http://www.nuugfoundation.no/">NUUG Foundation</a> for å jobbe
+med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig
+til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten
+dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble
+større.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html">Fortsatt ingen sikkerhetsoppdateringer for billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo?</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 29th November 2016
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">For
+fire og et halvt år siden</a> lot jeg meg overraske over at Ruters
+billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
+Professional</a>, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt
+beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til
+systemet. Støtten fra Microsoft
+<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">tok
+slutt 2010-07-13 i følge Wikipedia og Microsoft selv</a>.</p>
+
+<p>For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som
+hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows
+2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme
+med sikkerhetspatcher til produktet. Sikret meg et bilde av
+krasjmeldingen på skjermen.
+
+<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
+
+<p>Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på
+automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?</p>
+
+<p>Jeg ser jo fra
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/ruterbillett_app">en
+innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes
+brønn</a> at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i
+sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at
+logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for
+sikkerheten i Ruters datasystemer.
+
+<p>Det er nå tre og et halvt år siden
+<a href="http://www.aftenposten.no/osloby/Ingen-nye-Ruter-automater-for-sommeren-118460b.html">Ruter
+fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder
+forsinket</a>, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll. Det kan
+virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok
+kontroll.</p>
+
+<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
+<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
+Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
+
+<p>Oppdatering 2016-12-01: Saken har fått omtale på
+<a href="http://www.digi.no/artikler/petter-advarte-selskapet-allerede-i-2012-da-systemkraesjen-dukket-opp-igjen-pa-tirsdag-ble-han-svaert-overrasket/365613">digi.no</a>
+og
+<a href="https://nrkbeta.no/2016/12/01/mener-oslos-billettsystem-er-en-tikkende-bombe/">NRK
+Beta</a>.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html">Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 24th November 2016
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk.
+Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster
+der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som
+elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke
+vet er at selv om de kommersielle alternativene
+<a href="https://translate.google.com/">Google Translate</a> og
+<a href="https://www.bing.com/translator/">Bing Translator</a> ikke kan
+bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et
+utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet
+Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være
+den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan
+en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller
+nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket.
+Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til
+er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet
+f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp
+Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall
+<a href="https://www.apertium.org/">Apertium.org</a> og fyll inn
+teksten din i webskjemaet der.
+
+<p>Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende
+teknologien kan du enten installere pakken
+<a href="https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob">apertium-nno-nob</a>
+på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra
+api.apertium.org. Se
+<a href="http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy">API-dokumentasjonen</a>
+for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for
+denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til
+nynorsk.</p>
+
+<hr/>
+
+<p>I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk.
+Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der
+det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som
+elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje
+veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa
+<a href="https://translate.google.com/">Google *Translate</a> og
+<a href="https://www.bing.com/translator/">Bing *Translator</a> ikkje
+kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit
+utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet
+*Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera
+den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan
+ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller
+nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket.
+Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og
+til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit
+t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp
+*Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så
+fall <a href="https://www.apertium.org/">*Apertium.org</a> og fyll inn
+teksta di i *webskjemaet der.
+
+<p>Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende
+teknologien kan du anten installera pakken
+<a href="https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob">*apertium-*nno-*nob</a>
+på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå
+*api.*apertium.org. Sjå
+<a href="http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy">*API-dokumentasjonen</a>
+for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert
+for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til
+nynorsk.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html">Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 22nd November 2016
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas
+Aanerud om at <a href="http://magasinetpegasus.no">magasinet
+Pegasus</a> skulle ta i bruk
+<a href="https://creativecommons.org/">Creative
+Commons</a>-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den
+direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese
+<a href=" http://www.lulu.com/shop/http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22441576.html">boken
+Fri kultur</a>
+(<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>)
+og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre
+dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den
+norske oversettelsen av <a href="http://www.free-culture.cc/">
+Lawrence Lessigs bok Free Culture</a> som jeg ga ut i fjor høst hadde
+fått noen til å ta i bruk Creative Commons.</p>
+
+<p>Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til
+<a href="http://www.gathering.org/">The Gathering</a>, og jeg er veldig
+glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var
+bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg
+villig til å la seg intervjue til bloggen min. </p>
+
+<blockquote>
+
+<p><strong>Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første
+gang?</strong></p>
+
+<p>Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i
+2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en
+fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en
+kan vel si at boken er veldig relevant!</p>
+
+<p>Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft.
+Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg
+så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine
+egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske
+filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i
+filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.</p>
+
+<p><strong>Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?</strong></p>
+
+<p>Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at
+Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via
+RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp
+med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja,
+boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte
+gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor
+teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom
+«opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden
+går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+
+og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag.
+Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre
+advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i
+ferd med å ende opp i.</p>
+
+<p><strong>Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på
+med?</strong></p>
+
+<p>The Gathering sin moderforening er
+<a href="http://www.kandu.no/">KANDU</a>, som er et stolt medlem av <a
+href="http://n4f.no/">Hyperion</a>. Hyperion har et mandat igjennom
+sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine
+medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en
+av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om
+å publisere alt under de forskjellige Creative Commons
+retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene
+til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få
+sine rettigheter dekket.</p>
+
+<p>Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser,
+nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus
+sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil
+hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.</p>
+
+<p><strong>Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av
+Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik
+policy?</strong></p>
+
+<p>Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme
+Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta,
+hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var
+trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk
+en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet
+mener at dette vedtaket har drept Pegasus.</p>
+
+<p>Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er
+et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske
+kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper
+en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større
+og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere
+det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.</p>
+
+<p>Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av
+Creative Commons.</p>
+
+<p><strong>Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri
+kultur?</strong></p>
+
+<p>Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt
+om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av
+utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være
+med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge-
+og materielle interesser.</p>
+
+<p>Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og
+sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt
+spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i 2015 som var
+veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet
+bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.</p>
+
+<p>Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative
+Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at
+NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi
+betaler for innholdet deres.</p>
+
+<p><strong>Kommer du til å anbefale boken til noen du
+kjenner?</strong></p>
+
+<p>Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok,
+til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og
+tanker om fri kultur.</p>
+
+<p><strong>Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om
+ vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs
+ Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at
+ du mener boken er relevant for den norske debatten?</strong></p>
+
+<p>En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal
+ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører
+eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en
+software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook
+Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg
+mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et
+«større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å
+ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at
+bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens
+åndsverksvern.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aktivitetsb_nd_som_beskytter_privatsf_ren.html">Aktivitetsbånd som beskytter privatsfæren</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 3rd November 2016
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>Jeg ble så imponert over
+<a href="https://www.nrk.no/norge/forbrukerradet-mener-aktivitetsarmband-strider-mot-norsk-lov-1.13209079">dagens
+gladnyhet på NRK</a>, om at Forbrukerrådet klager inn vilkårene for
+bruk av aktivitetsbånd fra Fitbit, Garmin, Jawbone og Mio til
+Datatilsynet og forbrukerombudet, at jeg sendte følgende brev til
+forbrukerrådet for å uttrykke min støtte:
+
+<blockquote>
+
+<p>Jeg ble veldig glad over å lese at Forbrukerrådet
+<a href="http://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/klager-inn-aktivitetsarmband-for-brudd-pa-norsk-lov/">klager
+inn flere aktivitetsbånd til Datatilsynet for dårlige vilkår</a>. Jeg
+har ønsket meg et aktivitetsbånd som kan måle puls, bevegelse og
+gjerne også andre helserelaterte indikatorer en stund nå. De eneste
+jeg har funnet i salg gjør, som dere også har oppdaget, graverende
+inngrep i privatsfæren og sender informasjonen ut av huset til folk og
+organisasjoner jeg ikke ønsker å dele aktivitets- og helseinformasjon
+med. Jeg ønsker et alternativ som <em>ikke</em> sender informasjon til
+skyen, men derimot bruker
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
+fritt og åpent standardisert</a> protokoll (eller i det minste en
+dokumentert protokoll uten patent- og opphavsrettslige
+bruksbegrensinger) til å kommunisere med datautstyr jeg kontrollerer.
+Er jo ikke interessert i å betale noen for å tilrøve seg
+personopplysninger fra meg. Desverre har jeg ikke funnet noe
+alternativ så langt.</p>
+
+<p>Det holder ikke å endre på bruksvilkårene for enhetene, slik
+Datatilsynet ofte legger opp til i sin behandling, når de gjør slik
+f.eks. Fitbit (den jeg har sett mest på). Fitbit krypterer
+informasjonen på enheten og sender den kryptert til leverandøren. Det
+gjør det i praksis umulig både å sjekke hva slags informasjon som
+sendes over, og umulig å ta imot informasjonen selv i stedet for
+Fitbit. Uansett hva slags historie som forteller i bruksvilkårene er
+en jo både prisgitt leverandørens godvilje og at de ikke tvinges av
+sitt lands myndigheter til å lyve til sine kunder om hvorvidt
+personopplysninger spres ut over det bruksvilkårene sier. Det er
+veldokumentert hvordan f.eks. USA tvinger selskaper vha. såkalte
+National security letters til å utlevere personopplysninger samtidig
+som de ikke får lov til å fortelle dette til kundene sine.</p>
+
+<p>Stå på, jeg er veldig glade for at dere har sett på saken. Vet
+dere om aktivitetsbånd i salg i dag som ikke tvinger en til å utlevere
+aktivitets- og helseopplysninger med leverandøren?</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Jeg håper en konkurrent som respekterer kundenes privatliv klarer å
+nå opp i markedet, slik at det finnes et reelt alternativ for oss som
+har full tillit til at skyleverandører vil prioritere egen inntjening
+og myndighetspålegg langt foran kundenes rett til privatliv. Jeg har
+ingen tiltro til at Datatilsynet vil kreve noe mer enn at vilkårene
+endres slik at de forklarer eksplisitt i hvor stor grad bruk av
+produktene utraderer privatsfæren til kundene. Det vil nok gjøre de
+innklagede armbåndene «lovlige», men fortsatt tvinge kundene til å
+dele sine personopplysninger med leverandøren.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html">NRKs kildevern når NRK-epost deles med utenlands etterretning?</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 8th October 2016
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>NRK
+<a href="https://nrkbeta.no/2016/09/02/securing-whistleblowers/">lanserte
+for noen uker siden</a> en ny
+<a href="https://www.nrk.no/varsle/">varslerportal som bruker
+SecureDrop til å ta imot tips</a> der det er vesentlig at ingen
+utenforstående får vite at NRK er tipset. Det er et langt steg
+fremover for NRK, og når en leser bloggposten om hva de har tenkt på
+og hvordan løsningen er satt opp virker det som om de har gjort en
+grundig jobb der. Men det er ganske mye ekstra jobb å motta tips via
+SecureDrop, så varslersiden skriver "Nyhetstips som ikke krever denne
+typen ekstra vern vil vi gjerne ha på nrk.no/03030", og 03030-siden
+foreslår i tillegg til et webskjema å bruke epost, SMS, telefon,
+personlig oppmøte og brevpost. Denne artikkelen handler disse andre
+metodene.</p>
+
+<p>Når en sender epost til en @nrk.no-adresse så vil eposten sendes ut
+av landet til datamaskiner kontrollert av Microsoft. En kan sjekke
+dette selv ved å slå opp epostleveringsadresse (MX) i DNS. For NRK er
+dette i dag "nrk-no.mail.protection.outlook.com". NRK har som en ser
+valgt å sette bort epostmottaket sitt til de som står bak outlook.com,
+dvs. Microsoft. En kan sjekke hvor nettverkstrafikken tar veien
+gjennom Internett til epostmottaket vha. programmet
+<tt>traceroute</tt>, og finne ut hvem som eier en Internett-adresse
+vha. whois-systemet. Når en gjør dette for epost-trafikk til @nrk.no
+ser en at trafikken fra Norge mot nrk-no.mail.protection.outlook.com
+går via Sverige mot enten Irland eller Tyskland (det varierer fra gang
+til gang og kan endre seg over tid).</p>
+
+<p>Vi vet fra
+<a href="https://no.wikipedia.org/wiki/FRA-loven">introduksjonen av
+FRA-loven</a> at IP-trafikk som passerer grensen til Sverige avlyttes
+av Försvarets radioanstalt (FRA). Vi vet videre takket være
+Snowden-bekreftelsene at trafikk som passerer grensen til
+Storbritannia avlyttes av Government Communications Headquarters
+(GCHQ). I tillegg er er det nettopp lansert et forslag i Norge om at
+forsvarets E-tjeneste skal få avlytte trafikk som krysser grensen til
+Norge. Jeg er ikke kjent med dokumentasjon på at Irland og Tyskland
+gjør det samme. Poenget er uansett at utenlandsk etterretning har
+mulighet til å snappe opp trafikken når en sender epost til @nrk.no.
+I tillegg er det selvsagt tilgjengelig for Microsoft som er underlagt USAs
+jurisdiksjon og
+<a href="https://www.theguardian.com/world/2013/jul/11/microsoft-nsa-collaboration-user-data">samarbeider
+med USAs etterretning på flere områder</a>. De som tipser NRK om
+nyheter via epost kan dermed gå ut fra at det blir kjent for mange
+andre enn NRK at det er gjort.</p>
+
+<p>Bruk av SMS og telefon registreres av blant annet telefonselskapene
+og er tilgjengelig i følge lov og forskrift for blant annet Politi,
+NAV og Finanstilsynet, i tillegg til IT-folkene hos telefonselskapene
+og deres overordnede. Hvis innringer eller mottaker bruker
+smarttelefon vil slik kontakt også gjøres tilgjengelig for ulike
+app-leverandører og de som lytter på trafikken mellom telefon og
+app-leverandør, alt etter hva som er installert på telefonene som
+brukes.</p>
+
+<p>Brevpost kan virke trygt, og jeg vet ikke hvor mye som registreres
+og lagres av postens datastyrte postsorteringssentraler. Det vil ikke
+overraske meg om det lagres hvor i landet hver konvolutt kommer fra og
+hvor den er adressert, i hvert fall for en kortere periode. Jeg vet
+heller ikke hvem slik informasjon gjøres tilgjengelig for. Det kan
+være nok til å ringe inn potensielle kilder når det krysses med hvem
+som kjente til aktuell informasjon og hvor de befant seg (tilgjengelig
+f.eks. hvis de bærer mobiltelefon eller bor i nærheten).</p>
+
+<p>Personlig oppmøte hos en NRK-journalist er antagelig det tryggeste,
+men en bør passe seg for å bruke NRK-kantina. Der bryter de nemlig
+<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">Sentralbanklovens
+paragraf 14</a> og nekter folk å betale med kontanter. I stedet
+krever de at en varsle sin bankkortutsteder om hvor en befinner seg
+ved å bruke bankkort. Banktransaksjoner er tilgjengelig for
+bankkortutsteder (det være seg VISA, Mastercard, Nets og/eller en
+bank) i tillegg til politiet og i hvert fall tidligere med Se & Hør
+(via utro tjenere, slik det ble avslørt etter utgivelsen av boken
+«Livet, det forbannede» av Ken B. Rasmussen). Men hvor mange kjenner
+en NRK-journalist personlig? Besøk på NRK på Marienlyst krever at en
+registrerer sin ankost elektronisk i besøkssystemet. Jeg vet ikke hva
+som skjer med det datasettet, men har grunn til å tro at det sendes ut
+SMS til den en skal besøke med navnet som er oppgitt. Kanskje greit å
+oppgi falskt navn.</p>
+
+<p>Når så tipset er kommet frem til NRK skal det behandles
+redaksjonelt i NRK. Der vet jeg via ulike kilder at de fleste
+journalistene bruker lokalt installert programvare, men noen bruker
+Google Docs og andre skytjenester i strid med interne retningslinjer
+når de skriver. Hvordan vet en hvem det gjelder? Ikke vet jeg, men
+det kan være greit å spørre for å sjekke at journalisten har tenkt på
+problemstillingen, før en gir et tips. Og hvis tipset omtales internt
+på epost, er det jo grunn til å tro at også intern eposten vil deles
+med Microsoft og utenlands etterretning, slik tidligere nevnt, men det
+kan hende at det holdes internt i NRKs interne MS Exchange-løsning.
+Men Microsoft ønsker å få alle Exchange-kunder over "i skyen" (eller
+andre folks datamaskiner, som det jo innebærer), så jeg vet ikke hvor
+lenge det i så fall vil vare.</p>
+
+<p>I tillegg vet en jo at
+<a href="https://www.nrk.no/ytring/elektronisk-kildevern-i-nrk-1.11941196">NRK
+har valgt å gi nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tilgang til å se på
+intern og ekstern Internett-trafikk</a> hos NRK ved oppsett av såkalte
+VDI-noder, på tross av
+<a href="https://www.nrk.no/ytring/bekymring-for-nrks-kildevern-1.11941584">protester
+fra NRKs journalistlag</a>. Jeg vet ikke om den vil kunne snappe opp
+dokumenter som lagres på interne filtjenere eller dokumenter som lages
+i de interne webbaserte publiseringssystemene, men vet at hva noden
+ser etter på nettet kontrolleres av NSM og oppdateres automatisk, slik
+at det ikke gir så mye mening å sjekke hva noden ser etter i dag når
+det kan endres automatisk i morgen.</p>
+
+<p>Personlig vet jeg ikke om jeg hadde turt tipse NRK hvis jeg satt på
+noe som kunne være en trussel mot den bestående makten i Norge eller
+verden. Til det virker det å være for mange åpninger for
+utenforstående med andre prioriteter enn NRKs journalistiske fokus.
+Og den største truslen for en varsler er jo om metainformasjon kommer
+på avveie, dvs. informasjon om at en har vært i kontakt med en
+journalist. Det kan være nok til at en kommer i myndighetenes
+søkelys, og de færreste har nok operasjonell sikkerhet til at vil tåle
+slik flombelysning på sitt privatliv.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aftenposten_redakt_ren_med_lua_i_h_nda.html">Aftenposten-redaktøren med lua i hånda</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 9th September 2016
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>En av dagens nyheter er at Aftenpostens redaktør Espen Egil Hansen
+bruker
+<a href="https://www.nrk.no/kultur/aftenposten-brukar-heile-forsida-pa-facebook-kritikk-1.13126918">forsiden
+av papiravisen på et åpent brev til Facebooks sjef Mark Zuckerberg om
+Facebooks fjerning av bilder, tekster og sider de ikke liker</a>. Det
+må være uvant for redaktøren i avisen Aftenposten å stå med lua i
+handa og håpe på å bli hørt. Spesielt siden Aftenposten har vært med
+på å gi Facebook makten de nå demonstrerer at de har. Ved å melde seg
+inn i Facebook-samfunnet har de sagt ja til bruksvilkårene og inngått
+en antagelig bindende avtale. Kanskje de skulle lest og vurdert
+vilkårene litt nærmere før de sa ja, i stedet for å klage over at
+reglende de har valgt å akseptere blir fulgt? Personlig synes jeg
+vilkårene er uakseptable og det ville ikke falle meg inn å gå inn på
+en avtale med slike vilkår. I tillegg til uakseptable vilkår er det
+mange andre grunner til å unngå Facebook. Du kan finne en solid
+gjennomgang av flere slike argumenter hos
+<a href="https://stallman.org/facebook.html">Richard Stallmans side om
+Facebook</a>.
+
+<p>Jeg håper flere norske redaktører på samme vis må stå med lua i
+hånden inntil de forstår at de selv er med på å føre samfunnet på
+ville veier ved å omfavne Facebook slik de gjør når de omtaler og
+løfter frem saker fra Facebook, og tar i bruk Facebook som
+distribusjonskanal for sine nyheter. De bidrar til
+overvåkningssamfunnet og raderer ut lesernes privatsfære når de lenker
+til Facebook på sine sider, og låser seg selv inne i en omgivelse der
+det er Facebook, og ikke redaktøren, som sitter med makta.</p>
+
+<p>Men det vil nok ta tid, i et Norge der de fleste nettredaktører
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html">deler
+sine leseres personopplysinger med utenlands etterretning</a>.</p>
+
+<p>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
+Norge.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_tjenesten_ber_om_innsyn_i_eposten_til_partiene_p__Stortinget.html">E-tjenesten ber om innsyn i eposten til partiene på Stortinget</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 6th September 2016
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>I helga kom det et hårreisende forslag fra Lysne II-utvalget satt
+ned av Forsvarsdepartementet. Lysne II-utvalget var bedt om å vurdere
+ønskelista til Forsvarets etterretningstjeneste (e-tjenesten), og har
+kommet med
+<a href="http://www.aftenposten.no/norge/Utvalg-sier-ja-til-at-E-tjenesten-far-overvake-innholdet-i-all-internett--og-telefontrafikk-som-krysser-riksgrensen-603232b.html">forslag
+om at e-tjenesten skal få lov til a avlytte all Internett-trafikk</a>
+som passerer Norges grenser. Få er klar over at dette innebærer at
+e-tjenesten får tilgang til epost sendt til de fleste politiske
+partiene på Stortinget. Regjeringspartiet Høyre (@hoyre.no),
+støttepartiene Venstre (@venstre.no) og Kristelig Folkeparti (@krf.no)
+samt Sosialistisk Ventreparti (@sv.no) og Miljøpartiet de grønne
+(@mdg.no) har nemlig alle valgt å ta imot eposten sin via utenlandske
+tjenester. Det betyr at hvis noen sender epost til noen med en slik
+adresse vil innholdet i eposten, om dette forslaget blir vedtatt, gjøres
+tilgjengelig for e-tjenesten. Venstre, Sosialistisk Ventreparti og
+Miljøpartiet De Grønne har valgt å motta sin epost hos Google,
+Kristelig Folkeparti har valgt å motta sin epost hos Microsoft, og
+Høyre har valgt å motta sin epost hos Comendo med mottak i Danmark og
+Irland. Kun Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har valgt å motta
+eposten sin i Norge, hos henholdsvis Intility AS og Telecomputing
+AS.</p>
+
+<p>Konsekvensen er at epost inn og ut av de politiske organisasjonene,
+til og fra partimedlemmer og partiets tillitsvalgte vil gjøres
+tilgjengelig for e-tjenesten for analyse og sortering. Jeg mistenker
+at kunnskapen som slik blir tilgjengelig vil være nyttig hvis en
+ønsker å vite hvilke argumenter som treffer publikum når en ønsker å
+påvirke Stortingets representanter.</p
+
+<p>Ved hjelp av MX-oppslag i DNS for epost-domene, tilhørende
+whois-oppslag av IP-adressene og traceroute for å se hvorvidt
+trafikken går via utlandet kan enhver få bekreftet at epost sendt til
+de omtalte partiene vil gjøres tilgjengelig for forsvarets
+etterretningstjeneste hvis forslaget blir vedtatt. En kan også bruke
+den kjekke nett-tjenesten <a href="http://ipinfo.io/">ipinfo.io</a>
+for å få en ide om hvor i verden en IP-adresse hører til.</p>
+
+<p>På den positive siden vil forslaget gjøre at enda flere blir
+motivert til å ta grep for å bruke
+<a href="https://www.torproject.org/">Tor</a> og krypterte
+kommunikasjonsløsninger for å kommunisere med sine kjære, for å sikre
+at privatsfæren vernes. Selv bruker jeg blant annet
+<a href="https://www.freedomboxfoundation.org/">FreedomBox</a> og
+<a href="https://whispersystems.org/">Signal</a> til slikt. Ingen av
+dem er optimale, men de fungerer ganske bra allerede og øker kostnaden
+for dem som ønsker å invadere mitt privatliv.</p>
+
+<p>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
+Norge.</p>
+
+<!--
+
+venstre.no
+ venstre.no mail is handled by 10 aspmx.l.google.com.
+ venstre.no mail is handled by 20 alt1.aspmx.l.google.com.
+ venstre.no mail is handled by 20 alt2.aspmx.l.google.com.
+ venstre.no mail is handled by 30 aspmx2.googlemail.com.
+ venstre.no mail is handled by 30 aspmx3.googlemail.com.
+
+traceroute to aspmx.l.google.com (173.194.222.27), 30 hops max, 60 byte packets
+ 1 uio-gw10.uio.no (129.240.6.1) 0.411 ms 0.438 ms 0.536 ms
+ 2 uio-gw8.uio.no (129.240.24.229) 0.375 ms 0.452 ms 0.548 ms
+ 3 oslo-gw1.uninett.no (128.39.65.17) 1.940 ms 1.950 ms 1.942 ms
+ 4 se-tug.nordu.net (109.105.102.108) 6.910 ms 6.949 ms 7.283 ms
+ 5 google-gw.nordu.net (109.105.98.6) 6.975 ms 6.967 ms 6.958 ms
+ 6 209.85.250.192 (209.85.250.192) 7.337 ms 7.286 ms 10.890 ms
+ 7 209.85.254.13 (209.85.254.13) 7.394 ms 209.85.254.31 (209.85.254.31) 7.586 ms 209.85.254.33 (209.85.254.33) 7.570 ms
+ 8 209.85.251.255 (209.85.251.255) 15.686 ms 209.85.249.229 (209.85.249.229) 16.118 ms 209.85.251.255 (209.85.251.255) 16.073 ms
+ 9 74.125.37.255 (74.125.37.255) 16.794 ms 216.239.40.248 (216.239.40.248) 16.113 ms 74.125.37.44 (74.125.37.44) 16.764 ms
+10 * * *
+
+mdg.no
+ mdg.no mail is handled by 1 aspmx.l.google.com.
+ mdg.no mail is handled by 5 alt2.aspmx.l.google.com.
+ mdg.no mail is handled by 5 alt1.aspmx.l.google.com.
+ mdg.no mail is handled by 10 aspmx2.googlemail.com.
+ mdg.no mail is handled by 10 aspmx3.googlemail.com.
+sv.no
+ sv.no mail is handled by 1 aspmx.l.google.com.
+ sv.no mail is handled by 5 alt1.aspmx.l.google.com.
+ sv.no mail is handled by 5 alt2.aspmx.l.google.com.
+ sv.no mail is handled by 10 aspmx3.googlemail.com.
+ sv.no mail is handled by 10 aspmx2.googlemail.com.
+hoyre.no
+ hoyre.no mail is handled by 10 hoyre-no.mx1.comendosystems.com.
+ hoyre.no mail is handled by 20 hoyre-no.mx2.comendosystems.net.
+
+traceroute to hoyre-no.mx1.comendosystems.com (89.104.206.4), 30 hops max, 60 byte packets
+ 1 uio-gw10.uio.no (129.240.6.1) 0.450 ms 0.510 ms 0.591 ms
+ 2 uio-gw8.uio.no (129.240.24.229) 0.383 ms 0.508 ms 0.596 ms
+ 3 oslo-gw1.uninett.no (128.39.65.17) 0.311 ms 0.315 ms 0.300 ms
+ 4 se-tug.nordu.net (109.105.102.108) 6.837 ms 6.842 ms 6.834 ms
+ 5 dk-uni.nordu.net (109.105.97.10) 26.073 ms 26.085 ms 26.076 ms
+ 6 dix.1000m.soeborg.ip.comendo.dk (192.38.7.22) 15.372 ms 15.046 ms 15.123 ms
+ 7 89.104.192.65 (89.104.192.65) 15.875 ms 15.990 ms 16.239 ms
+ 8 89.104.192.179 (89.104.192.179) 15.676 ms 15.674 ms 15.664 ms
+ 9 03dm-com.mx1.staysecuregroup.com (89.104.206.4) 15.637 ms * *
+
+krf.no
+ krf.no mail is handled by 10 krf-no.mail.protection.outlook.com.
+
+traceroute to krf-no.mail.protection.outlook.com (213.199.154.42), 30 hops max, 60 byte packets
+ 1 uio-gw10.uio.no (129.240.6.1) 0.401 ms 0.438 ms 0.536 ms
+ 2 uio-gw8.uio.no (129.240.24.229) 11.076 ms 11.120 ms 11.204 ms
+ 3 oslo-gw1.uninett.no (128.39.65.17) 0.232 ms 0.234 ms 0.271 ms
+ 4 se-tug.nordu.net (109.105.102.108) 6.811 ms 6.820 ms 6.815 ms
+ 5 netnod-ix-ge-a-sth-4470.microsoft.com (195.245.240.181) 7.074 ms 7.013 ms 7.061 ms
+ 6 ae1-0.sto-96cbe-1b.ntwk.msn.net (104.44.225.161) 7.227 ms 7.362 ms 7.293 ms
+ 7 be-8-0.ibr01.ams.ntwk.msn.net (104.44.5.7) 41.993 ms 43.334 ms 41.939 ms
+ 8 be-1-0.ibr02.ams.ntwk.msn.net (104.44.4.214) 43.153 ms 43.507 ms 43.404 ms
+ 9 ae3-0.fra-96cbe-1b.ntwk.msn.net (104.44.5.17) 29.897 ms 29.831 ms 29.794 ms
+10 ae10-0.vie-96cbe-1a.ntwk.msn.net (198.206.164.1) 42.309 ms 42.130 ms 41.808 ms
+11 * ae8-0.vie-96cbe-1b.ntwk.msn.net (104.44.227.29) 41.425 ms *
+12 * * *
+
+arbeiderpartiet.no
+ arbeiderpartiet.no mail is handled by 10 mail.intility.com.
+ arbeiderpartiet.no mail is handled by 20 mail2.intility.com.
+
+traceroute to mail.intility.com (188.95.245.87), 30 hops max, 60 byte packets
+ 1 uio-gw10.uio.no (129.240.6.1) 0.486 ms 0.508 ms 0.649 ms
+ 2 uio-gw8.uio.no (129.240.24.229) 0.416 ms 0.508 ms 0.620 ms
+ 3 oslo-gw1.uninett.no (128.39.65.17) 0.276 ms 0.278 ms 0.275 ms
+ 4 te3-1-2.br1.fn3.as2116.net (193.156.90.3) 0.374 ms 0.371 ms 0.416 ms
+ 5 he16-1-1.cr1.san110.as2116.net (195.0.244.234) 3.132 ms he16-1-1.cr2.oslosda310.as2116.net (195.0.244.48) 10.079 ms he16-1-1.cr1.san110.as2116.net (195.0.244.234) 3.353 ms
+ 6 te1-2-0.ar2.ulv89.as2116.net (195.0.243.194) 0.569 ms te5-0-0.ar2.ulv89.as2116.net (195.0.243.192) 0.661 ms 0.653 ms
+ 7 cD2EC45C1.static.as2116.net (193.69.236.210) 0.654 ms 0.615 ms 0.590 ms
+ 8 185.7.132.38 (185.7.132.38) 1.661 ms 1.808 ms 1.695 ms
+ 9 185.7.132.100 (185.7.132.100) 1.793 ms 1.943 ms 1.546 ms
+10 * * *
+
+frp.no
+ frp.no mail is handled by 10 mx03.telecomputing.no.
+ frp.no mail is handled by 20 mx01.telecomputing.no.
+
+traceroute to mx03.telecomputing.no (95.128.105.102), 30 hops max, 60 byte packets
+ 1 uio-gw10.uio.no (129.240.6.1) 0.378 ms 0.402 ms 0.479 ms
+ 2 uio-gw8.uio.no (129.240.24.229) 0.361 ms 0.458 ms 0.548 ms
+ 3 oslo-gw1.uninett.no (128.39.65.17) 0.361 ms 0.352 ms 0.336 ms
+ 4 xe-2-2-0-0.san-peer2.osl.no.ip.tdc.net (193.156.90.16) 0.375 ms 0.366 ms 0.346 ms
+ 5 xe-2-0-2-0.ost-pe1.osl.no.ip.tdc.net (85.19.121.97) 0.780 ms xe-2-0-0-0.ost-pe1.osl.no.ip.tdc.net (85.19.121.101) 0.713 ms xe-2-0-2-0.ost-pe1.osl.no.ip.tdc.net (85.19.121.97) 0.759 ms
+ 6 cpe.xe-0-2-0-100.ost-pe1.osl.no.customer.tdc.net (85.19.26.46) 0.837 ms 0.755 ms 0.759 ms
+ 7 95.128.105.3 (95.128.105.3) 1.050 ms 1.288 ms 1.182 ms
+ 8 mx03.telecomputing.no (95.128.105.102) 0.717 ms 0.703 ms 0.692 ms
+
+-->
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapen_tar_som_vanlig_feil_igjen___relativt_feil.html">Vitenskapen tar som vanlig feil igjen - relativt feil</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 1st August 2016
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p>For mange år siden leste jeg en klassisk tekst som gjorde såpass
+inntrykk på meg at jeg husker den fortsatt, flere år senere, og bruker
+argumentene fra den stadig vekk. Teksten var «The Relativity of
+Wrong» som Isaac Asimov publiserte i Skeptical Inquirer i 1989. Den
+gir litt perspektiv rundt formidlingen av vitenskapelige resultater.
+Jeg har hatt lyst til å kunne dele den også med folk som ikke
+behersker engelsk så godt, som barn og noen av mine eldre slektninger,
+og har savnet å ha den tilgjengelig på norsk. For to uker siden tok
+jeg meg sammen og kontaktet Asbjørn Dyrendal i foreningen Skepsis om
+de var interessert i å publisere en norsk utgave på bloggen sin, og da
+han var positiv tok jeg kontakt med Skeptical Inquirer og spurte om
+det var greit for dem. I løpet av noen dager fikk vi tilbakemelding
+fra Barry Karr hos The Skeptical Inquirer som hadde sjekket og fått OK
+fra Robyn Asimov som representerte arvingene i Asmiov-familien og gikk
+igang med oversettingen.</p>
+
+<p>Resultatet, <a href="http://www.skepsis.no/?p=1617">«Relativt
+feil»</a>, ble publisert på skepsis-bloggen for noen minutter siden.
+Jeg anbefaler deg på det varmeste å lese denne teksten og dele den med
+dine venner.</p>
+
+<p>For å håndtere oversettelsen og sikre at original og oversettelse
+var i sync brukte vi git, po4a, GNU make og Transifex. Det hele
+fungerte utmerket og gjorde det enkelt å dele tekstene og jobbe sammen
+om finpuss på formuleringene. Hadde hosted.weblate.org latt meg
+opprette nye prosjekter selv i stedet for å måtte kontakte
+administratoren der, så hadde jeg brukt weblate i stedet.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
<div class="entry">
<div class="title">
<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_2__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.2) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/verkidetfri">verkidetfri</a>.
</div>
allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
-sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
+sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg bestemte
meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
vernetiden på
<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata</a>
og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.</p>
+<p>Oppdatering 2017-11-24: I følge
+<a href="http://www.toonzone.net/forums/threads/exposed-disneys-repurchase-of-oswald-the-rabbit-a-sham.4792291/">en
+lengre post på toonzone.net</a>, så er denne filmen i det fri i USA på
+grunn av at åndsverksbeskyttelsen ikke ble fornyet i 1955 (se selv i
+<a href="http://onlinebooks.library.upenn.edu/cce/">Copyright
+Registration And Renewal Records</a>).</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
+
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/verkidetfri">verkidetfri</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
</div>
<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
adresse
-<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
</div>
<div class="tags">
stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
<a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
-<a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
+<a href="https://data.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
av datalagringsdirektivet</a>. Den har detaljene fra de 11 relevante
forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
<a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
Personvern</a>.</p>
+<p>Oppdatering 2017-04-30: Endret lenke til temaside hos HDO etter at
+den gamle URL-en sluttet å fungere.</p>
+
</div>
<div class="tags">
<h2>Archive</h2>
<ul>
+<li>2018
+<ul>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/01/">January (1)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/02/">February (5)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/03/">March (5)</a></li>
+
+</ul></li>
+
+<li>2017
+<ul>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/01/">January (4)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/02/">February (3)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/03/">March (5)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/04/">April (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/06/">June (5)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/07/">July (1)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/08/">August (1)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/09/">September (3)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/10/">October (5)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/11/">November (3)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/12/">December (4)</a></li>
+
+</ul></li>
+
<li>2016
<ul>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (4)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (5)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (3)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (8)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (5)</a></li>
</ul></li>
<h2>Tags</h2>
<ul>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (16)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (9)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (17)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (127)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (156)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (158)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (156)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian-handbook">debian-handbook (4)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (17)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (21)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (25)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (315)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (372)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (13)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (26)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (32)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (16)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (18)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (11)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (15)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (20)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lego">lego (4)</a></li>
+
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (38)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (39)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (7)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (9)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (275)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (296)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (180)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (190)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (26)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (33)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (60)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (71)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (92)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (106)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (2)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (10)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (6)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (46)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (53)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (49)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (55)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (4)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (6)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (10)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (36)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (54)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (4)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (9)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/verkidetfri">verkidetfri (11)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (56)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (62)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (38)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (40)</a></li>
</ul>
projects / homepage.git / blobdiff