Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 37762ce3646d103ae014bf2e9d406e71638370bb..fc7cd6ffa0dab9679646c0b23b98cf6a43b89bc7 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,367 +7,325 @@
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
-               <link>Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
+               <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
+               <link>Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
-and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
-OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
-&#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
+&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
+digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
+har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
+bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
+eller nei.
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
+medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
+lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
+(DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
+gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;table&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500    &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;/table&gt;
+&lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
+kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
+restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
+mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
+Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
+lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
+få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
-got these numbers:&lt;/p&gt;
-
-&lt;table&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480        &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299  &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187      &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;/table&gt;
-
-&lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
-on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
-they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
-search from a machine in California, USA, a few minutes after the
-search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
-
-
-&lt;table&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500    &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;/table&gt;
-
-&lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
-
-&lt;table&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186      &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;/table&gt;
-
-&lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
-numbers.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
+DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
+til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
+Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
+de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
+tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
+Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
+tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
+&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
+der&lt;/a&gt; for å se hva de har.

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
-               <link>ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</title>
+               <link>Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;According to &lt;a
-href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
-blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
-29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
-defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
-Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
-can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
-and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
-close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
-involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
-Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; was finally
+shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
+pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
+point release starts imediately, as we plan to get that one out a
+month after the major release, to include all fixes for bugs we found
+and fixed too late in the release process to include last Tuesday.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Perhaps it even is time for some partying?&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
-with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
-seminar this autumn.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;After this first point release, my plan is to focus again on the
+next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
+the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
+and have just a few weeks or months to make it happen.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
-               <link>Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
+               <title>Danmark går for ODF?</title>
+               <link>Danmark_g__r_for_ODF_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Danmark_g__r_for_ODF_.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
-and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
-have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
-conclude work me and others have been doing for the last three days.
-It feels great to see this finally part of the default Debian
-installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
-are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
+&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
+fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
+brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
-fixing the more fundamental problem of handing the event based
-non-predictable kernel in the early boot.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
+kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
+til artikkelen og
+&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
+annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
+implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
+platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Taking over sysvinit development</title>
-               <link>Taking_over_sysvinit_development.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
+               <link>Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;After several years of frustration with the lack of activity from
-the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
-take over the package and become the new upstream.  The number of
-patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
-lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
-the package up to date.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
+Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
+days, is automatic configuration of the service monitoring system
+Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
+analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
+further.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
+configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
+configured to be a server for the
+&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
+system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
+system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
+work.  In short, the system provide a centralised collector of
+information about the computers on the network, and a client on each
+computer submitting information to this collector.  This allow for
+automatic information on which packages are installed on each machine,
+which kernel the machines are using, what kind of configuration the
+packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
+and Nagios configuration.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
-and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
-a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
-and Fedora), based on the patches currently in use in these
-distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
-the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
-new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
-upstream project at &lt;a href=&quot;http://savannah.nongnu.org/&quot;&gt;Savannah&lt;/a&gt;, and continue
-development there.  The project is registered and currently waiting
-for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
-approved, we will import the old versions from svn and continue
-working on the future release.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
+munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
+client and graphs from the statistics collected from that machine show
+up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
-distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
+automatically monitored for network presence (ping and any network
+services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
+the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
+sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
+raid status, swap free and other checks that need to run locally on
+the machine.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
+based on Lenny will be able to check the health of his installation
+with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
+keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
+is to set the password used to get access via HTTP.  The system
+administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
+nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
+it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
+everything is taken care of.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
-               <link>Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
+               <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
+               <link>Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
-den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
-for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
-wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
-href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
-v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
-href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
-for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
-UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
+&lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
+kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
+forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
+totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
+sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
-høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
-forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
-programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
-royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
-FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
-standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
-høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
-Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
-politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
+&lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
+en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
+på flyplassene.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
-               <link>Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
+               <link>Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
-versjon 2 av
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
-referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
-faktisk var vedtatt etter
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
-De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
-alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
-noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
-spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
-royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
-for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
-Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
-fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
-betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
-de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
-Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
-royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
-lyden.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
-at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
-være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
-all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
-likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
-mot dette i
-&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
-høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
+av en avgjørelse på årsmøtet i
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
+Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
+initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
+å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
+Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
+mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
+møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
+2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
+hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
+Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
+til å arrangere
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
+demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
+demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
+Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
+som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
+deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
+initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
+besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
+behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
+av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
+interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
+&lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
+sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
+Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
+Resten er historie. :)&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
-               <link>Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
+               <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
+               <link>F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;I
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
-sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
-til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
-de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
+TV.  Foredraget om
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
+Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
+var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
+teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
-  spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
-  ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
-  standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
-  innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
-  Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
-  hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
-  spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
-  standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
+&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
+forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
+er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
-standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
-IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
-IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
-&lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
-tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
-&lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;.  Theora er
-
-under standardisering via IETF, med
-&lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
-utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
-skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
-bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
-jeg ikke finner tegn til at &lt;a
-href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
-tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
-standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
-og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
-bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
-til FLAC.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
-spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
-misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
+bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
+ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
+19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
+meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Debian boots quicker and quicker</title>
-               <link>Debian_boots_quicker_and_quicker.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Debian_boots_quicker_and_quicker.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 24 Jun 2009 21:40:00 +0200</pubDate>
+               <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
+               <link>Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the
-people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we
-could find more ways to speed up the boot system.  This was an Ubuntu
-funded
-&lt;a href=&quot;https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint&quot;&gt;developer
-gathering&lt;/a&gt;. It was quite productive.  We also discussed the future
-of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot
-issues introduced by the Linux kernel becoming more and more
-asynchronous and event base.  The Ubuntu approach using udev and
-upstart might be a good way forward.  Time will show.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot
-process in Debian.  All of these should be applied to get a quick
-boot:&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Dagens
+&lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
+er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
+en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
+kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
+oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
+interesse.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;ul&gt;
+&lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
+&lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
+som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
+eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
+enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
+fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
+toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
+jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
+ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
+ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Use dash as /bin/sh.&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
+kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
+og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
+nok fortsette å bruke data fra
+&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
+har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
+underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware
-   clock is in UTC.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Install and activate the insserv package to enable
-   &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot&quot;&gt;dependency
-   based boot sequencing&lt;/a&gt;, and enable concurrent booting.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;
-
-These points are based on the Google summer of code work done by
-&lt;a href=&quot;http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/&quot;&gt;Carlos
-Villegas&lt;/a&gt;.
-
-&lt;p&gt;Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to
-unstable yesterday.  When we tested it, we were able to cut 6 seconds
-from the boot sequence.  It depend on very correct dependency
-declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases
-where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start
-using this.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was
-introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the
-startup speed as well.  Instead of starting some scripts concurrently
-from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be
-possible to run a of them in the same process.  A quick way to test
-this would be to enable insserv and run &#39;mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/;
-insserv&#39;.  Will need to test if that work. :)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
+&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
+tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
+er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
-               <link>Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
+               <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
+               <link>Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
-melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
-gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
-kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
-veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
-derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
-tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
-tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
-En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
-kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
-i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
-stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
+fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
+opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
+er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
+behandlet, som har
+&lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
+å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
+Polen.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
-i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
-kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
-over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
-kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
-problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
-jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
-innført.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
+kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
+Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
+en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
+det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
+eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
+tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
+katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
+De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
+en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
+publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
-inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
-over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
-spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
-kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
-Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
-inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
+publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
-               <link>Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
+               <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
+               <link>Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
-fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
-bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
-uttalelsene som er kommet inn til
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
-om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
-annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
-innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
-standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
-sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
-høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
-standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
-bidrar positivt.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
+satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
+medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
+skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
+memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
+medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
+registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
+hjertelig velkommen til
+&lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
+inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
+av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
+2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
+GNU.&lt;/blockquote&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>