<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
+wrap up and publish the first release candidate for
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based
+on Squeeze. The full announcement is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html">available</a>
+on the project announcement list. Check it out if you need a software
+solution for your school.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
</description>
</item>
- <item>
- <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</guid>
- <pubDate>Wed, 18 Jan 2012 14:30:00 +0100</pubDate>
- <description><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
-lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
-men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
-ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
-mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
-<a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>. I dag er jeg
-IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
-<a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
-tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
-grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
-driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
-som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
-Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
-følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i
-beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
-dette ble levert.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
-klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
-funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
-programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
-prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
-
-<p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
-utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
-at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
-klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
-2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
-klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
-med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
-
-<p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
-legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
-tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
-vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
-elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
-dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
-som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
-
-<p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
-Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
-midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
-etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
-starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
-medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
-Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
-det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
-enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
-dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
-nå.</p>
-
-<p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
-og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
-en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
-oss.</p>
-
-<p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
-Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
-når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
-Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
-kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
-programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
-på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
-generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
-at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
-
-<p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
-brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
-ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
-finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
-av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
-hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
-som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
-på hvilket OS man bruker.</p>
-
-<p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
-oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
-Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
-med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
-jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
-fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
-bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
-elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
-programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
-begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
-ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
-benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
-hjemme.</p>
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff