</div>
</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2010-06-09 12:30
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
+myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
+tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
+<a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
+Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
+blygsel:</p>
+
+<blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
+om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
+Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
+driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
+desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
+og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
+
+<p>En <a
+href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
+sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
+at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
+i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
+overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
+nettet sendte meg til
+<a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
+IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
+
+<blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
+Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
+var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
+forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
+til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
+
+<p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
+over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
+Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
+av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
+Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
+Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
+driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
+jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
+artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
+
+<blockquote>
+<p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
+meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
+mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
+sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
+avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
+skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
+noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
+sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
+
+<p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
+harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
+programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
+mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
+millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
+oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
+problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
+elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
+nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
+linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
+
+<p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
+ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
+klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
+administrasjon av brukarar.</p>
+
+<p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
+boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
+var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
+oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
+arbeid.</p>
+</blockquote>
+
+<p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
+sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
+IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
+minner.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/__pne_tr__dl__snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2010-06-12 12:45
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Veldig glad for å oppdage via
+<a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
+at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
+Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
+ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
+glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
+med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
+Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
+SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
+så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
+slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
+organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
+blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
+at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
+og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
+forståelse for. En kan ikke eksistensen av forbrytere styre hvordan
+samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
+ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
+hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
+anstrenge oss for å beholde.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven___penlyst___og_flere_planlegger____gj__re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2010-06-16 11:00
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
+melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
+Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
+sentralbanklovens paragraf 14</a> ved å nekte folk å betale med
+kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
+Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
+soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
+jeg blir nektet å handle med kontakter. Jeg handler i hovedsak med
+kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
+anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
+personvern å nekte å ta imot kontakt betaling.</p>
+
+<p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
+i sentralbankloven</a> lyder:</p>
+
+<blockquote>
+<p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
+
+<p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
+er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
+hver enhet.</p>
+
+<p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
+betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
+bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
+
+<p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
+pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
+betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
+</blockquote>
+
+<p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
+kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
+håndheves strengt.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+
+ </div>
+</div>
<div class="padding"></div>
<p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14"></a></p>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (4)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (11)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (23)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (26)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (23)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (26)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (34)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (38)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (6)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (7)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (2)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (5)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (66)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (69)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (74)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (76)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (12)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (13)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (11)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (13)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (10)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (8)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (9)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (12)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (13)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
projects / homepage.git / blobdiff