]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blobdiff - blog/archive/2011/01/index.html
Generated.
[homepage.git] / blog / archive / 2011 / 01 / index.html
index b2ec9c995b1161b159ce60b9644662cd8a6548ea..5adfea80e931dec06e53b2fa279b77df2b46184f 100644 (file)
@@ -1167,6 +1167,152 @@ i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
 </div>
  <div class="padding"></div>
 
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+  2011-01-19 12:00
+ </div>
+
+ <div class="body">
+  
+<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
+mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
+flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
+Florø.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
+vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
+skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
+Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
+unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
+Universitetet i Oslo.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
+alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
+først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
+Skulelinux for alvor.</p>
+
+<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
+levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
+ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
+tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
+fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
+kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
+Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
+fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
+utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
+justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
+den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
+Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
+framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
+fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
+skulle få levert med Skulelinux.</p>
+
+<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
+januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
+dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
+
+<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
+på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
+og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
+kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
+samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
+på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
+
+<ul>
+
+<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
+tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
+og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
+og det er lett å utvide med fleire.
+
+<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
+nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
+lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
+halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
+heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
+krav til kraftigare tenar heller.
+
+<li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
+der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
+elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
+øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
+
+</ul>
+
+<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
+av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
+god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
+kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
+viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
+Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
+installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
+heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
+med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
+samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
+og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
+Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
+som passar best til kvar del av jobben.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
+manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
+har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
+gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
+enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
+lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
+desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
+
+<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
+profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
+innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
+Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
+regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
+vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
+Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
+store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
+Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
+dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
+ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
+ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
+nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
+«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
+det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
+hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
+Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+  Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ </div>
+</div>
+ <div class="padding"></div>
+
  <p style="text-align: right;"><a href="01.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14"></a></p>
 
 
@@ -1179,7 +1325,7 @@ i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
 <li>2011
 <ul>
 
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (12)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (13)</a></li>
 
 </ul></li>
 
@@ -1269,7 +1415,7 @@ i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (46)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (57)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (58)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 
@@ -1279,7 +1425,7 @@ i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (3)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (4)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (5)</a></li>
 
@@ -1291,7 +1437,7 @@ i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (104)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (105)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>