<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p___mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p___mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</guid>
- <pubDate>Mon, 1 Nov 2010 11:30:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
-tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
-eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
-fribrukskart til sine tjenester:</p>
-
-<p><ul>
-
-<li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
-bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
-XML feature extracts via
-<a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
-nedlastingssider</a>.</li>
-
-<li>Geofabric tilbyr
-<a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
-XML</a>,
-<a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
-protobuf binærformat</a> og
-<a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
-Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
-
-<li>Frikart.no tilbyr
-<a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
-varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
-
-</ul></p>
-
-<p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
-dermed være noe for enhver smak.</p>
+ <title>Stopmotion for making stop motion animations on Linux - reloaded</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 3 Mar 2012 12:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Many years ago, the <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
+/ Debian Edu project</a> initiated a student project to create a tool
+for making stop motion movies. The proposal came from a teacher
+needing such tool on Skolelinux. The project, called "stopmotion",
+was manned by two extraordinary students and won a school award and a
+national aware with this great project. The project was initiated and
+mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen
+and Fredrik Berg Kjølstad. They got in touch with people at Aardman
+Animation studio and received feedback on how professionals would like
+such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by
+animators around the globe. But as is usual after studying, both got
+jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the
+project, and it has been lingering for a few years now. Until last
+year...</p>
+
+<p>Last year some of the users got together with Herman, and moved the
+project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new
+name,
+<a href="http://sourceforge.net/projects/linuxstopmotion/">linuxstopmotion</a>.
+The name change was done to make it possible to find the project using
+Internet search engines (try to search for 'stopmotion' to see what I
+mean). I've been following
+<a href="https://lists.sourceforge.net/lists/listinfo/linuxstopmotion-community">the
+mailing list</a> and the improvement already in place and planned for
+the future is encouraging. If you want to make stop motion movies.
+Check it out. :)</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best____ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best____ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</guid>
- <pubDate>Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
-<a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
-hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
-filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
-<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
-åpent format</a>. Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
-nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
-som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
-nødvendige forkunnskapen."</p>
-
-<p>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
-beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
-er å forlede leseren.</p>
-
-<p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
-vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
-
-<p>Anbefaler forresten å lese
-<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
-om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
-(DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
-derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
-men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
-opp under.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
-NRKBeta:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
-<br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
-<br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
-<br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
-<br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
-
-<p>Hei Petter.
-<br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
-men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
-om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
-særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
-
-<p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
-fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
-konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
-
-<p>Med hilsen,
-<br>-anders</p>
-
-<p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
-over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
-kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
-Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
-unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
-<br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
-<br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
-<br> Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
-<br> Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
-<br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
-<br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
-
-<p>[Anders Hofseth]
-<br>> Hei Petter.</p>
-
-<p>Hei.</p>
-
-<p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
-<br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
-<br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
-<br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
-
-<p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
-vil nok fortsette en stund til. :)</p>
-
-<p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
-vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
-fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
-
-<p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
-faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
-som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
-det.</p>
-
-<p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
-web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
-Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
-
-<p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
-<br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
-<br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
-
-<p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
-heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
-mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
-godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
-skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
-formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
-H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
-
-<p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
-påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
-til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
-
-<p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
-titt på
-&lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
-for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
-
-<p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
-kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
-samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
-synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
-langt på overtid.</p>
-
-<p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
-
-<p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
-Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
-gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
-for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
-ryggraden på plass.</p>
-
-<p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
-
-<p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
-&lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
-&lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
-NRK1. :)</p>
-
-<p>Vennlig hilsen,
-<br>--
-<br>Petter Reinholdtsen</p>
+ <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
+Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
+overraske over at den så ut til å kjøre
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
+Professional</a>.</p>
+
+<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
+
+<p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
+Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
+I følge Wikipedia og
+<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
+har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en
+ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
+år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
+
+<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
+<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
+Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Software updates 2010-10-24</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_updates_2010_10_24.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_updates_2010_10_24.html</guid>
- <pubDate>Sun, 24 Oct 2010 22:45:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Some updates.</p>
-
-<p>My <a href="http://pledgebank.com/gnash-avm2">gnash pledge</a> to
-raise money for the project is going well. The lower limit of 10
-signers was reached in 24 hours, and so far 13 people have signed it.
-More signers and more funding is most welcome, and I am really curious
-how far we can get before the time limit of December 24 is reached.
-:)</p>
-
-<p>On the #gnash IRC channel on irc.freenode.net, I was just tipped
-about what appear to be a great code coverage tool capable of
-generating code coverage stats without any changes to the source code.
-It is called
-<a href="http://simonkagstrom.github.com/kcov/index.html">kcov</a>,
-and can be used using <tt>kcov &lt;directory&gt; &lt;binary&gt;</tt>.
-It is missing in Debian, but the git source built just fine in Squeeze
-after I installed libelf-dev, libdwarf-dev, pkg-config and
-libglib2.0-dev. Failed to build in Lenny, but suspect that is
-solvable. I hope kcov make it into Debian soon.</p>
-
-<p>Finally found time to wrap up the release notes for <a
-href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2010/10/msg00002.html">a
-new alpha release of Debian Edu</a>, and just published the second
-alpha test release of the Squeeze based Debian Edu /
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
-release. Give it a try if you need a complete linux solution for your
-school, including central infrastructure server, workstations, thin
-client servers and diskless workstations. A nice touch added
-yesterday is RDP support on the thin client servers, for windows
-clients to get a Linux desktop on request.</p>
+ <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
+denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
+passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
+av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
+IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
+Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
+sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
+noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
+Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
+<br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
+hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
+løsninger.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
+basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
+under dette.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</guid>
- <pubDate>Tue, 19 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
-most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
-has done great so far, but there is still far to go, and recently its
-funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
-continued progress of the project, as more and more sites show up with
-AVM2 flash files.</p>
-
-<p>To try to get funding for developing such support, I have started
-<a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
-following text:</P>
-
-<p><blockquote>
-
- <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
- only if 10 other people will do the same."</p>
-
- <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
-
- <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
-
- <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
- format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
- web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
- format, but more and more sites are using the AVM2 format these
- days. The project web page is available from
- http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
- of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
- the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
-
- <p>The project need funding to get developers to put aside enough
- time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
- to get this to happen.</p>
-
- <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
- <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
-
-</blockquote></p>
-
-<p>I hope you will support this effort too. I hope more than 10
-people will participate to make this happen. The more money the
-project gets, the more features it can develop using these funds.
-:)</p>
+ <title>Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>This weekend we wrapped up and published the second release
+candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
+Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement did for some
+reason not make it the project announcement list, but is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html">available</a>
+from the Debian development announcement list. Check it out if you
+need a software solution for your school.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
- <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
-leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
-systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
-så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
-forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
-anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
-seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
-leveranser.</p>
-
-<p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
-som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
-tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
-som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
-at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
-støtter.</p>
-
-<p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
-admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
-inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
-aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
-oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
-VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
-terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
-via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
-VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
-fungere:</p>
-
-<p><blockquote>
-BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
-bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
-(RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
-når en kobler seg til oppstart via ssh.
-</blockquote></p>
-
-<p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
-VT100-spesifikasjonen.</p>
-
-<p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
-JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
-
-<p><blockquote>
-Alle systemets nettider bør/skal være i henhold til statens
-standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
-definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
-(http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
-validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
-(http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
-være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
-overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
-relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
-Opera 9, etc.
-</blockquote></p>
-
-<p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
-lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
-nettlesere?</p>
-
-<p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
-nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
-for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
-burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
-i anbudsutlysninger?</p>
+ <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
+med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
+friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
+åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
+på like vilkår. Nå er det
+<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
+1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
+forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
+med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
+forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
+regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
+gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
+vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
+lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
+kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
+IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
+
+<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
+manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
+kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
+en periode på 5-6 år.</p>
+
+<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
+viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
+nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
+oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
+arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
+nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
+prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
+frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
+gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
+Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
+på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
+enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
+med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
+
+<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
+med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
+LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
+noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
+nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
+rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
+Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
+lisensbetaling til godseid programvare.</p>
+
+<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
+av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
+personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
+Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
+datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
+kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
+som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
+på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
+PC-er.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
+IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
+snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
+arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
+privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
+siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
+rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
+Foundation.</p>
+
+<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
+arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
+interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
+Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
+teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
+jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
+
+<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
+underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
+gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
+hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
+blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
+fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
+
+<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
+som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
+boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
+Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
+Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
+skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
+kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
+Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
+3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
+finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
+det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
+begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
+pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
+enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
+svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.</p>
+
+<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
+Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
+presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
+selges til kommuner.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets___nske_om_GPS_sporing.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets___nske_om_GPS_sporing.html</guid>
- <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 15:00:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
-å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
-(<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
-tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
-href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
-oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
-så langt.</p>
-
-<p><blockquote>
-Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
-<br>From: Petter Reinholdtsen
-<br>To: postkasse@datatilsynet.no
-<br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
-
-<p>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
-orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
-at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
-bruksvilkårene[2]:</p>
-
-<p><blockquote>
- Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
- sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
- som brukes utenfor gyldig reservasjon.
-</blockquote></p>
-
-<p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
-meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
-på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
-
-<p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
-bil?</p>
-
-<p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
-radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
-i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
-prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
-som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
-sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
-kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
-bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
-
-<p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
-<br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
-<br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
-
-<p>Vennlig hilsen,
-<br>--
-<br>Petter Reinholdtsen
-</blockquote></p>
-
-<p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
-
-<p><blockquote>
-Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
-<br>From: Henok Tesfazghi
-<br>To: Petter Reinholdtsen
-<br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
-
-<p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
-
-<p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
-personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
-enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
-personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
-er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
-grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
-veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
-andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
-relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
-
-<p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
-her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
-forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
-fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
-opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
-
-<p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
-personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
-meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
-7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
-karakteriseres som kunder, vil unntak etter
-personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
-lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
-
-<p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
-henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
-se lenke:
-<br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
-<br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
-
-
-<p>Vennlig hilsen
-<br>Henok Tesfazghi
-<br>Rådgiver, Datatilsynet
-</blockquote></p>
-
-<p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
-Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
-dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
+ <title>First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
+wrap up and publish the first release candidate for
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based
+on Squeeze. The full announcement is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html">available</a>
+on the project announcement list. Check it out if you need a software
+solution for your school.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Links for 2010-10-14</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
- <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
-stemmer i debatten.</p>
-
-<p><ul>
-
-<li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
- "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
- pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
- lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
-
-<li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
- av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
- oppdagelsen fra EFN.</li>
-
-<li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
- personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
- Dagbladet</li>
-
-<li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
- Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
-
-<li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
-forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
-
-<li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
- terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
- gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
- årene.</li>
-
-<li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
- hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
- Bjørn Remseth i EFN</li>
-
-</ul></p>
+ <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
+høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a>.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
+prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
+LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
+stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
+norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
+koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
+involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
+familien.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
+kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
+prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
+av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
+av bakgrunn og ferdigheter.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
+pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
+verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
+erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
+bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
+operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men
+hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
+og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
+bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
+Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
+og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
+også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
+mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
+gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
+programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
+ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
+til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
+framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
+programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
+selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</guid>
- <pubDate>Sat, 9 Oct 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
-then I have worked on getting Linux software in place to control them.
-The firmware for the robot is available from the producer, and using
-that source it was trivial to figure out the protocol specification.
-I've started on a perl library to control it, and made some demo
-programs using this perl library to allow one to control the
-robots.</p>
-
-<p>The library is quite functional already, and capable of controlling
-the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are
-a few less important features too.</p>
-
-<p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
-but I never got around to releasing the current source. I decided
-today that it was time to do something about it, and uploaded the
-source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
-
-<p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
-published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the
-source or binary package:</p>
-
-<p><ul>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
-</ul></p>
-
-<p>If you are interested in helping out with developing this library,
-please let me know.</p>
+ <title>How to figure out which RAID disk to replace when it fail</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 14 Feb 2012 21:25:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux
+Software RAID, I have not lost data yet (but
+<a href="http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/34532">I was
+close</a> this summer :). But once a disk is starting to behave
+funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux
+device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify
+the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA
+disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to
+figure out how to query the disk to get the ID out.</p>
+
+<p>After fumbling a bit, I
+<a href="http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/">found
+that hdparm -I</a> will report the disk serial number, which is
+printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be
+used to look up the ID of all the failed disks:</p>
+
+<blockquote><pre>
+for d in $(cat /proc/mdstat |grep '(F)'|tr ' ' "\n"|grep '(F)'|cut -d\[ -f1|sort -u);
+do
+ printf "Failed disk $d: "
+ hdparm -I /dev/$d |grep 'Serial Num'
+done
+</blockquote></pre>
+
+<p>Putting it here to make sure I do not have to search for it the
+next time, and in case other find it useful.</p>
+
+<p>At the moment I have two failing disk. :(</p>
+
+<blockquote><pre>
+Failed disk sdd1: Serial Number: WD-WCASJ1860823
+Failed disk sdd2: Serial Number: WD-WCASJ1860823
+Failed disk sde2: Serial Number: WD-WCASJ1840589
+</blockquote></pre>
+
+<p>The last time I had failing disks, I added the serial number on
+labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able
+to figure out which disk to take out of the box without having to
+remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor
+label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are
+mounted inside my box.</p>
+
+<p>I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux
+Software RAID in the
+<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html">nagios-plugins-standard</a>
+debian package would look up this value automatically, as it would
+make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment
+it only report a failure when there are no more spares left (it really
+should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which
+disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Links for 2010-10-03</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</guid>
- <pubDate>Sun, 3 Oct 2010 22:30:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p><ul>
-
-<li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
-is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
-
-<li>Scanner looking under clothes
-<a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
-already been misused at Heathrow</a>.</li>
-
-<li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
-Webcasting</a> - interesting alternative for
-<ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
-simple setup.
-
-</ul></p>
+ <title>Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 13 Feb 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>New in the Squeeze version of
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> is the
+ability for clients to automatically configure their proxy settings
+based on their environment. We want all systems on the client to use
+the WPAD based proxy definition fetched from <tt>http://wpad/wpad.dat</tt>, to
+allow sites to control the proxy setting from a central place and make
+sure clients do not have hard coded proxy settings. The schools can
+change the global proxy setting by editing
+<tt>tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat</tt> and the change propagate
+to all Debian Edu clients in the network.</p>
+
+<p>The problem is that some systems do not understand the WPAD system.
+In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a
+simple one, they can run arbitrary code):</p>
+
+<blockquote><pre>
+function FindProxyForURL(url, host)
+{
+ if (!isResolvable(host) ||
+ isPlainHostName(host) ||
+ dnsDomainIs(host, ".intern"))
+ return "DIRECT";
+ else
+ return "PROXY webcache:3128; DIRECT";
+}
+</pre></blockquote>
+
+<p>to a proxy setting in the process environment looking like this:</p>
+
+<blockquote><pre>
+http_proxy=http://webcache:3128/
+ftp_proxy=http://webcache:3128/
+</pre></blockquote>
+
+<p>To do this conversion I developed a perl script that will execute
+the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that
+would be used for
+<tt><a href="http://www.debian.org/">http://www.debian.org/</a></tt>,
+and insert this extracted proxy URL in <tt>/etc/environment</tt> and
+<tt>/etc/apt/apt.conf</tt>. The perl script wpad-extract work just
+fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the
+javascript code is <a href="http://bugs.debian.org/631045">no longer
+able to build</a> because the C library it depended on is now a C++
+library. I hope someone find a solution to that problem before Wheezy
+is frozen. An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to
+use some other javascript library currently working in Wheezy, but no
+known alternative is known at the moment.</p>
+
+<p>This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka
+laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop
+is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to
+automatically use any proxy present and announced using the WPAD
+feature when it is connected to other networks. And if no proxy is
+announced, direct connections will be used instead.</p>
+
+<p>Silently using a proxy announced on the network might be a privacy
+or security problem. But those controlling DHCP and DNS on a network
+could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP
+and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that
+distinction to be academic. If you are afraid of using the wrong
+proxy, you should avoid connecting to the network in question in the
+first place. In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and
+ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time
+the network setup changes.</p>
+
+<p>The WPAD system is documented in a
+<a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-wrec-wpad-01">IETF
+draft</a> and a
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Web_Proxy_Autodiscovery_Protocol">Wikipedia
+page</a> for those that want to learn more.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p___norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p___norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
- <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
-talks</a> kringkastet på
-<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
-variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
-Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
-og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
-mine favoritter er
-<a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
-<a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
-Specter</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
-TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
-allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
-undertekster. Registrer deg på
-<a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
-dag!</p>
-
-<p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
-på Frikanalen</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
-oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
-teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
-IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
-href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
-brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
-ser i dag ut til å være
-<a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
-lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
+ <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
+fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
+mere.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
+være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
+prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
+prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
+
+<p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
+Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
+en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
+med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
+det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
+tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
+og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
+at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
+også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
+delta og forme sin egen datahverdag.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
+versjoner.</p>
+
+<p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
+svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
+jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
+var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
+fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
+som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
+KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
+Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole. Og
+en hel haug andre ved behov :-)</p>
+
+<p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
+siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
+gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
+<a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
+på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
+også.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
+er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
+bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
+prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
+særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
+en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
+bruker.</p>
+
+<p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
+oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
+attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
+tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
+vil ha det.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff