+<li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
+ for patentavtale?</li>
+
+<li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
+ postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
+ aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
+
+</ul>
+</blockquote></p>
+
+<p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
+fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
+NRK:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
+
+<p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
+(som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
+Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
+kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
+(igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
+trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
+bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
+tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
+ikke av forbrukerne.</p>
+
+<p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
+
+<p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
+på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
+patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
+sluttbrukere.</p>
+
+<a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
+
+<p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
+continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
+end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
+life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
+royalties for such video through December 31, 2015 (see
+<a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
+and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
+to be charged for such video beyond that time. Products and services
+other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
+royalty-bearing.”</p>
+
+<p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
+MPEG LA.</p>
+
+<p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
+utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
+alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
+forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
+kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
+plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
+forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
+teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
+anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
+enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
+
+<p>Vennlig hilsen
+<br>Geir Børdalen</p>
+
+<p>________________________________________
+<br>Geir Børdalen
+<br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
+<br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
+<br>NRK medietjenester
+<br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
+<br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
+<br>nrk.no
+</blockquote></p>
+
+<p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
+rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
+lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>[Geir Børdalen]
+<br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
+
+<p>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
+at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
+
+<p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
+at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
+gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
+som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
+og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
+f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
+finnes?<p>
+
+<p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
+hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
+ser ut til å avvike fra det som presenteres i
+<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
+fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
+"AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
+remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
+Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
+the AVC Patent Portfolio License".</p>
+
+<p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
+abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
+pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
+nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
+av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
+Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
+ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
+lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
+tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
+dekker er beskrevet?</p>
+
+<p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
+bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
+har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
+ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
+avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
+strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
+gjelder for NRK?</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
+føljetongen:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Hei igjen</p>
+
+<p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
+dessverre ikke gi deg).<p>
+
+<p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
+<br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
+<br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
+
+<p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
+i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
+svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
+ikke var del i dette.</p>
+
+<p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...</p>
+
+<p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
+fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
+disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
+for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
+produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
+trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
+kommunisert i forrige epost.</p>
+
+<p>Mvh
+<br>Geir Børdalen</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
+problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
+NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
+så langt:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
+NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
+
+<p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
+omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
+eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
+dem.</p>
+
+<p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
+videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
+og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
+mener er rikgig rettstilstand.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
+grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
+videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
+enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html">Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?</a></div>
+ <div class="date">12th May 2015</div>
+ <div class="body"><p>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
+kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
+fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html">min
+påstand i forrige bloggpost</a> om at det nå blir krav om å avgi
+fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
+spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
+oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
+hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
+på indirekte formuleringer.</p>
+
+<p>I
+<a href="https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-66-l-2014-2015/id2399703/">stortingsproposisjon
+66</a>, avsnitt 6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
+står det<p>
+
+<p><blockquote>
+
+ <p>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
+ kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
+ ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
+ utformet i tråd med passloven § 6 annet ledd, som fastslår at det
+ til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
+ identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
+ personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
+ fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
+ i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
+ standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
+ på samme måte som fingeravtrykkene i passene.</p>
+
+ <p>[...]</p>
+
+ <p>For norske forhold understreker departementet at innføring av
+ nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
+ utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
+ til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
+ forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
+ opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
+opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
+blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
+loven sier at det kan
+«<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-19-82#§6">innhentes
+og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
+og fingeravtrykk (to fingre)</a>». Men på tross av bruken av «kan» i
+passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
+i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del 1 (Proposisjonens
+hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
+samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
+ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.</p>
+
+<p>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
+<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-243/?lvl=0">innstillingen
+fra stortingskomiteen</a>, der det konkret står «De foreslåtte reglene
+vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
+vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
+legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
+sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
+eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
+ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
+komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
+og fullt bak departementets forslag.</p>
+
+<p>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
+pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
+som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
+forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
+fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
+i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
+tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
+viderført til de nasjonale ID-kortene.</p>
+
+<p>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
+befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
+tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
+bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
+snu. Det tror jeg ikke vil skje.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html">Norwegian citizens now required by law to give their fingerprint to the police</a></div>
+ <div class="date">10th May 2015</div>
+ <div class="body"><p>5 days ago, the Norwegian Parliament decided, unanimously, that all
+citizens of Norway, no matter if they are suspected of something
+criminal or not, are
+<a href="https://www.holderdeord.no/votes/1430838871e">required to
+give fingerprints to the police</a> (vote details from Holder de
+ord). The law make it sound like it will be optional, but in a few
+years there will be no option any more. The ID will be required to
+vote, to get a bank account, a bank card, to change address on the
+post office, to receive an electronic ID or to get a drivers license
+and many other tasks required to function in Norway. The banks plan
+to stop providing their own ID on the bank cards when this new
+national ID is introduced, and the national road authorities plan to
+change the drivers license to no longer be usable as identity cards.
+In effect, to function as a citizen in Norway a national ID card will
+be required, and to get it one need to provide the fingerprints to
+the police.</p>
+
+<p>In addition to handing the fingerprint to the police (which
+promised to not make a copy of the fingerprint image at that point in
+time, but say nothing about doing it later), a picture of the
+fingerprint will be stored on the RFID chip, along with a picture of
+the face and other information about the person. Some of the
+information will be encrypted, but the encryption will be the same
+system as currently used in the passports. The codes to decrypt will
+be available to a lot of government offices and their suppliers around
+the globe, but for those that do not know anyone in those circles it
+is good to know that
+<a href="http://www.theguardian.com/technology/2006/nov/17/news.homeaffairs">the
+encryption is already broken</a>. And they
+<a href="http://www.networkworld.com/article/2215057/wireless/bad-guys-could-read-rfid-passports-at-217-feet--maybe-a-lot-more.html">can
+be read from 70 meters away</a>. This can be mitigated a bit by
+keeping it in a Faraday cage (metal box or metal wire container), but
+one will be required to take it out of there often enough to expose
+ones private and personal information to a lot of people that have no
+business getting access to that information.</p>
+
+<p>The new Norwegian national IDs are a vehicle for identity theft,
+and I feel sorry for us all having politicians accepting such invasion
+of privacy without any objections. So are the Norwegian passports,
+but it has been possible to function in Norway without those so far.
+That option is going away with the passing of the new law. In this, I
+envy the Germans, because for them it is optional how much biometric
+information is stored in their national ID.</p>
+
+<p>And if forced collection of fingerprints was not bad enough, the
+information collected in the national ID card register can be handed
+over to foreign intelligence services and police authorities, "when
+extradition is not considered disproportionate".</p>
+
+<p>Update 2015-05-12: For those unable to believe that the Parliament
+really could make such decision, I wrote
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html">a
+summary of the sources I have</a> for concluding the way I do
+(Norwegian Only, as the sources are all in Norwegian).</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_would_it_cost_to_store_all_phone_calls_in_Norway_.html">What would it cost to store all phone calls in Norway?</a></div>
+ <div class="date"> 1st May 2015</div>
+ <div class="body"><p>Many years ago, a friend of mine calculated how much it would cost
+to store the sound of all phone calls in Norway, and came up with the
+cost of around 20 million NOK (2.4 mill EUR) for all the calls in a
+year. I got curious and wondered what the same calculation would look
+like today. To do so one need an idea of how much data storage is
+needed for each minute of sound, how many minutes all the calls in
+Norway sums up to, and the cost of data storage.</p>
+
+<p>The 2005 numbers are from
+<a href="http://www.digi.no/analyser/2005/10/04/vi-prater-stadig-mindre-i-roret">digi.no</a>,
+the 2012 numbers are from
+<a href="http://www.nkom.no/aktuelt/nyheter/fortsatt-vekst-i-det-norske-ekommarkedet">a
+NKOM report</a>, and I got the 2013 numbers after asking NKOM via
+email. I was told the numbers for 2014 will be presented May 20th,
+and decided not to wait for those, as I doubt they will be very
+different from the numbers from 2013.</p>
+
+<p>The amount of data storage per minute sound depend on the wanted
+quality, and for phone calls it is generally believed that 8 Kbit/s is
+enough. See for example a
+<a href="http://www.cisco.com/c/en/us/support/docs/voice/voice-quality/7934-bwidth-consume.html#topic1">summary
+on voice quality from Cisco</a> for some alternatives. 8 Kbit/s is 60
+Kbytes/min, and this can be multiplied with the number of call minutes
+to get the storage requirements.</p>
+
+<p>Storage prices varies a lot, depending on speed, backup strategies,
+availability requirements etc. But a simple way to calculate can be
+to use the price of a TiB-disk (around 1000 NOK / 120 EUR) and double
+it to take space, power and redundancy into account. It could be much
+higher with high speed and good redundancy requirements.</p>
+
+<p>But back to the question, What would it cost to store all phone
+calls in Norway? Not much. Here is a small table showing the
+estimated cost, which is within the budget constraint of most medium
+and large organisations:</p>
+
+<table border="1">
+<tr><th>Year</th><th>Call minutes</th><th>Size</th><th>Price in NOK / EUR</th></tr>
+<tr><td>2005</td><td align="right">24 000 000 000</td><td align="right">1.3 PiB</td><td align="right">3 mill / 358 000</td></tr>
+<tr><td>2012</td><td align="right">18 000 000 000</td><td align="right">1.0 PiB</td><td align="right">2.2 mill / 262 000</td></tr>
+<tr><td>2013</td><td align="right">17 000 000 000</td><td align="right">950 TiB</td><td align="right">2.1 mill / 250 000</td></tr>
+</table>
+
+<p>This is the cost of buying the storage. Maintenance need to be
+taken into account too, but calculating that is left as an exercise
+for the reader. But it is obvious to me from those numbers that
+recording the sound of all phone calls in Norway is not going to be
+stopped because it is too expensive. I wonder if someone already is
+collecting the data?</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Jessie_based_Debian_Edu_beta_release.html">First Jessie based Debian Edu beta release</a></div>
+ <div class="date">26th April 2015</div>
+ <div class="body"><p>I am happy to report that the Debian Edu team sent out
+<a href="https://lists.debian.org/debian-edu-announce/2015/04/msg00000.html">this
+announcement today</a>:</p>
+
+<pre>
+the Debian Edu / Skolelinux project is pleased to announce the first
+*beta* release of Debian Edu "Jessie" 8.0+edu0~b1, which for the first
+time is composed entirely of packages from the current Debian stable
+release, Debian 8 "Jessie".
+
+(As most reading this will know, Debian "Jessie" hasn't actually been
+released by now. The release is still in progress but should finish
+later today ;)
+
+We expect to make a final release of Debian Edu "Jessie" in the coming
+weeks, timed with the first point release of Debian Jessie. Upgrades
+from this beta release of Debian Edu Jessie to the final release will
+be possible and encouraged!
+
+Please report feedback to debian-edu@lists.debian.org and/or submit
+bugs: http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugs
+
+Debian Edu - sometimes also known as "Skolelinux" - is a complete
+operating system for schools, universities and other
+organisations. Through its pre- prepared installation profiles
+administrators can install servers, workstations and laptops which
+will work in harmony on the school network. With Debian Edu, the
+teachers themselves or their technical support staff can roll out a
+complete multi-user, multi-machine study environment within hours or
+days.
+
+Debian Edu is already in use at several hundred schools all over the
+world, particularly in Germany, Spain and Norway. Installations come
+with hundreds of applications pre-installed, plus the whole Debian
+archive of thousands of compatible packages within easy reach.
projects / homepage.git / blobdiff