- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a></div>
- <div class="date">2011-02-16 12:00</div>
- <div class="body">
-<p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
-flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
-kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
-på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
-og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
-forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
-erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
-Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
-Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
-Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
-SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
-har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
-ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
-var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
-(Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
-prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
-det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
-på.</p>
-
-<p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
-deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
-hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
-inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
-operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
-dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
-rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
-dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
-forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
-samhandling på tvers av grenser.</p>
-
-<p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
-på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
-kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
-community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
-community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
-påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
-programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
-som burde fokuseres mer på.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>De største ulempene er:</p>
-
-<ul>
-<li>Mangel på kompetanse</li>
-<li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
- avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
- terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
-</ul>
-
-<p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
-problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
-IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
-hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
-løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
-måte.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
-dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
-som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
-dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
-programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
-løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
-opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-