<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</a></div>
- <div class="date"> 7th March 2014</div>
- <div class="body"><p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
-NOARK5-løsning
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
-NUUG</a> (video
-<a href="https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
-foreløbig</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
-standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
-om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
-av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
-anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
-burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
-PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
-(eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
-PDF i arkivet).</p>
-
-<p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
-langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
-aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
-egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
-burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
-<a href="http://samdok.com/">SAMDOK</a>, en gruppe tilknyttet
-arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
-noen anbefalinger:
-
-<p><blockquote>
-<p>Hei.</p>
-
-<p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
-lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
-822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
-i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
-(f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
-som beskrives på
-<URL: <a href="https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074</a> >? Mitt
-mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
-kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
-behov.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
-direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
-seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
-e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
-eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
-mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
-dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
-gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
-til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
-utrekk ved avlevering til depot.</p>
-
-<p>De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
-etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
-offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
-og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
-5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
-av obligatoriske krav.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
-standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger. Noen som
-vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
-har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc 822
-xml", så finner du aktuelle alternativer).</p>
-
-<ul>
-
-<li><a href="http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
-protocol (XMTP)</a> fra OpenHealth, sist oppdatert 2001.</li>
-
-<li><a href="https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
-XML format for mail and other messages</a> utkast fra IETF datert
-2001.</li>
-
-<li><a href="http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
-E-mail as XML</a> en artikkel fra 2003 som beskriver python-modulen
-rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC 822-formattert epost.</li>
-
-</ul>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html">Er lover brutt når personvernpolicy ikke stemmer med praksis?</a></div>
+ <div class="date"> 9th December 2016</div>
+ <div class="body"><p>Når jeg bruker <a href="https://www.ghostery.com/">Ghostery</a>,
+<a href="https://www.ublock.org/">uBlock</a>,
+<a href="https://github.com/gorhill/uMatrix">uMatrix</a>,
+<a href="https://github.com/andryou/scriptsafe">ScriptSafe</a> og andre
+nettleserverktøy (de passer på hverandre) for å holde styr på hvordan
+nettsteder sprer informasjon om hvilke nettsider jeg leser blir det
+veldig synlig hvilke nettsteder som er satt opp til å utveksle
+informasjon med utlandet og tredjeparter. For en stund siden la jeg
+merke til at det virker å være avvik mellom personvernpolicy og
+praksis endel steder, og tok tak i et par konkrete eksempler og sendte
+spørsmål til Datatilsynets kontaktpunkt for veiledning:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>«Jeg har et spørsmål når det gjelder bruken av Google Analytics og
+personvernpolicy. Er det lovlig for et nettsted å si en ting i
+personvernpolicy og gjøre noe annet i virkeligheten? Spesifikt lurer
+jeg på hvilket lov som er brutt hvis nettstedet i HTML-koden til
+nettsidene ber lesernes nettleser om å kontakte Google Analytics og
+slik overleverer sitt IP-nummer til Google, samtidig som
+personvernpolicien hevder at Google Analytics kun får anonymiserte
+data. Google får jo i slike tilfeller alltid overført fullt
+IP-nummer, og nettstedet kan i URL-en som brukes be Google om å ikke
+lagre deler av IP-adressen (omtalt som anonymisering av Google
+Analytics)</p>
+
+<p>Et eksempel er Nettavisen digi.no.
+<a href="http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/208772">Deres
+personvernpolicy</a> sier følgende:</p>
+
+<blockquote>
+ «Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun
+ anonymiserte data.»
+</blockquote>
+
+<p>Men når en leser artikler der så blir maskiner i Norge, USA,
+Tyskland, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland varslet om
+besøket og får dermed overlevert full IP-adresse, som datatilsynet har
+uttalt er en personopplysning. Nettsidene er satt opp til be
+nettleseren å kontakte 29 ulike maskiner rundt om i verden. Fire av
+dem er er under DNS-domenene digi.no og tek.no som tilhører samme
+eier. I tillegg ber nettsidene ikke
+<a href="https://support.google.com/analytics/answer/2763052?hl=no">Google
+Analytics om å fjerne siste oktett i IP-adressen ved lagring</a>,
+dvs. flagget «aip=1» er ikke satt i URL-en som brukes for å kontakte
+Google Analytics.</p>
+
+<p>Tilsvarende er også tilfelle for andre nettsteder, så digi.no er
+ikke spesiell i så måte (dagbladet.no er et annet eksempel, det
+gjelder flere).»</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Etter noen dager kunne juridisk rådgiver Elisabeth Krauss Amundsen
+hos Datatilsynet fortelle det følgende:</p>
+
+<blockquote>
+«Hei, og takk for din e-post.</p>
+
+<p>Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere
+i saken din, men gi deg råd og veiledning.</p>
+
+<p>Ut ifra det du skriver er det antakelig flere bestemmelser i
+personopplysingsloven som brytes dersom virksomhetens personvernpolicy
+sier noe annet om behandlingen av personopplysninger enn det som
+faktisk skjer. Antakelig vil det være et brudd på informasjonsplikten
+i personopplysingsloven §§ 18 og
+19<<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18">https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18</a>>
+dersom det gis feilinformasjon om at opplysningene utleveres. Det kan
+også stilles spørsmål om grunnkravene for behandling av
+personopplysninger vil være oppfylt ved en utlevering av
+personopplysninger til en tredjepart, dersom dette ikke er inkludert
+behandlingsgrunnlaget og formålet med behandlingen, se
+personopplysingsloven § 11, jf.
+8.<<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11">https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11</a>>»
+</blockquote>
+
+<!-- Her er full URL som digi ba nettleserne bruke for å melde fra til
+Google Analytics:
+https://www.google-analytics.com/r/collect?v=1&_v=j47&a=666919305&t=pageview&_s=1&dl=http%3A%2F%2Fwww.digi.no%2F&ul=nb-no&de=UTF-8&dt=Digi.no%20-%20IT-bransjens%20nettavis&sd=32-bit&sr=1024x768&vp=400x300&je=0&_u=AEAAAMQAK~&jid=592247632&cid=1641512195.1480086725&tid=UA-54426-28&_r=1&z=328520576
+-->
-<p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
-meg en epost hvis du har innspill.</p>
+<p>Oppdatert med kunnskap om lover og regler tok jeg så kontakt med
+Dagbladet på epostadressen de annonserer på sine
+personvernpolicysider:<p>
+
+<blockquote>
+
+<p>«Jeg lurte litt i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer
+på om dere hjelpe meg med å finne ut av følgende. Først litt
+bakgrunnsinformasjon.
+<a href="http://www.dagbladet.no/2009/08/18/nyheter/avtale/brukeravtale/plikter/7706966/">Dagbladets
+personvernpolicy</a> forteller følgende:</p>
+
+<blockquote>
+ <p>«3. Automatisk innhentet informasjon</p>
+
+ <p>For eksempel IP-adressen din (ikke synlig for andre) samt
+ statistisk, automatisk produsert informasjon, som når du sist var
+ innlogget på tjenesten. Dette er informasjon vi samler for å gjøre
+ tjenesten best mulig.»</p>
+
+</blockquote>
+
+
+<p>Men når en besøker nettsidene til Dagbladet,
+f.eks. <a href="http://dagbladet.no/">forsiden</a>, så er nettsidene
+satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til
+både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken
+artikkel en leser hos Dagbladet ved at Referer-feltet fylles og legges
+ved. Dette gjelder Google Analytics, Cxense, INS Gallup, Doubleclick
+med flere. Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til 60
+nettsteder med 149 separate oppkoblinger. I hver av disse
+oppkoblingene oversendes IP-adressen til leseren, og i følge
+Datatilsynet er
+«<a href="https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/">en
+IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
+tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson</a>».</p>
+
+<p>Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18
+og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
+personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel
+grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
+tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som
+henviser til § 8.</p>
+
+<p>Mitt spørsmål er dermed som følger:</p>
+
+ <blockquote>
+
+ <p>Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at IP-adressen ikke
+ er synlig for andre?»</p>
+
+ </blockquote>
+
+</blockquote>
+
+<p>Etter en uke har jeg fortsatt ikke fått svar fra Dagbladet på mitt
+spørsmål, så neste steg er antagelig å høre om Datatilsynet er
+interessert i å se på saken.</p>
+
+<p>Men Dagbladet er ikke det eneste nettstedet som forteller at de
+ikke deler personopplysninger med andre mens observerbar praksis
+dokumenterer noe annet. Jeg sendte derfor også et spørsmål til
+kontaktadressen til nettavisen Digi.no, og der var responsen mye
+bedre:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>«Jeg lurte på en ting i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på,
+og lurer på om dere hjelpe meg. Først litt bakgrunnsinformasjon.
+<a href="http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/208772">Digi.nos
+personvernpolicy</a> forteller følgende:</p>
+
+<blockquote>
+ «All personlig informasjon blir lagret i våre systemer, disse er ikke
+ tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i
+ informasjonskapsler. Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense,
+ TNS Gallup) får kun anonymiserte data.»
+</blockquote>
+
+<p>Men når en besøker nettsidene til nettavisen, f.eks.
+<a href="http://www.digi.no/">forsiden</a>, så er nettsidene satt opp
+til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt
+IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser
+hos Digi.no ved at Referer-feltet fylles og legges ved. Dette gjelder
+både Google Analytics, Cxense blant og INS Gallum. Totalt ber
+forsiden nettleseren om å koble seg opp til 29 nettsteder med 44
+separate oppkoblinger. I hver av disse oppkoblingene sendes
+IP-adressen til leseren over, og i følge Datatilsynet er
+«<a href="https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/">en
+IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
+tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson</a>».
+Det jeg ser virker ikke å være i tråd med personvernpolicyen.</p>
+
+<p>Når en besøker Digi.nos nettsider gjøres det to oppkoblinger til
+Google Analytics, en for å hente ned programkoden som samler
+informasjon fra nettleseren og sender over til Google (analytics.js),
+og en for å overføre det som ble samlet inn. I den siste oppkoblingen
+er det mulig å be Google om å ikke ta vare på hele IP-adressen, men i
+stedet fjerne siste oktett i IP-adressen. Dette omtales ofte litt
+misvisende for «anonymisert» bruk av Google Analytics, i og med at
+fullt IP-nummer blir sendt til Google og det er opp til Google om de
+vil bry seg om ønsket fra de som har laget nettsiden. Ut fra det som
+står i personvernpolicyen ville jeg tro at Digi.no ba google om å ikke
+ta vare på hele IP-nummeret, men når en ser på den andre oppkoblingen
+kan en se at flagget «aio=1» ikke er satt, og at Digi.no ikke ber
+Google om å la være å lagre hele IP-adressen. Dette virker heller
+ikke å være i tråd med personvernpolicyen.</p>
+
+<p>Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18
+og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
+personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel
+grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
+tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som
+henviser til § 8. Det er uklart for meg om disse kravene er oppfylt
+når IP-adresse og informasjon om hvilke websider som besøkes til
+tredjeparter.</p>
+
+<p>Mitt spørsmål er dermed som følger:</p>
+
+<blockquote>
+
+ <p>Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at «Tredjeparter
+ får kun anonymiserte data»?»</p>
+
+</blockquote>
+
+</blockquote>
+
+<p>Redaksjonssjef Kurt Lekanger svarte samme dag og forklarte at han
+måtte komme tilbake til meg når han hadde med utviklingsavdelingen.
+Seks dager senere lurte jeg på hva han fant ut, og etter noen timer
+fikk jeg så følgende svar fra direktøren for teknologi og
+forretningsutvikling Øystein W. Høie i Teknisk Ukeblad Media:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>«Takk for godt tips! Det er helt riktig at IP og referrer-adresse
+potensielt kan leses ut av tredjepart.</p>
+
+<p>Retningslinjene våre har vært uklare på dette tidspunktet, og vi
+oppdaterer nå disse så dette kommer tydeligere frem. Ny tekst blir som
+følger:</p>
+
+<hr>
+<p>3. Dette bruker vi ikke informasjonen til Informasjon du oppgir til
+oss blir lagret i våre systemer, er ikke tilgjengelig for
+tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler.
+Informasjonen vil kun benyttes til å gi deg som bruker mer relevant
+informasjon og bedre tjenester.</p>
+
+<p>Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) vil kunne
+hente ut IP-adresse og data basert på dine surfemønstre. TU Media AS
+er pliktig å påse at disse tredjepartene behandler data i tråd med
+norsk regelverk.</p>
+<hr>
+
+<p>Ellers har vi nå aktivert anonymisering i Google Analytics
+(aip=1). Kan også nevne at Tek.no-brukere som har kjøpt Tek Ekstra har
+mulighet til å skru av all tracking i kontrollpanelet sitt. Dette er
+noe vi vurderer å rulle ut på alle sidene i vårt nettverk.»</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Det var nyttig å vite at vi er enige om at formuleringen i
+personvernpolicyen er misvisende. Derimot var det nedslående at i
+stedet for å endre praksis for å følge det personvernpolicyen sier om
+å ikke dele personinformasjon med tredjeparter, så velger Digi.no å
+fortsette praksis og i stedet endre personvernpolicyen slik at den å
+dokumentere dagens praksis med spredning av personopplysninger.</p>
+
+<p>Med bakgrunn i at Digi.no ikke har fulgt sin egen personvernpolicy
+spurte jeg hvordan Digi.no kom til å håndtere endringen:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>«Tusen takk for beskjed om endring av personvernpolicy for digi.no.
+Gjelder endringen også andre nettsteder?</p>
+
+<p>Vil tidligere håndteringen av IP-adresser og lesemønster i strid
+med dokumentert personvernpolicy bli varslet til Datatilsynet i tråd
+med
+<a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-15-1265/§2-6">personopplysningsforskriften
+§ 2-6</a>? Vil leserne bli varslet på en prominent og synlig måte om
+at lesernes IP-adresser og lesemønster har vært utlevert til
+tredjeparter i stid med tidligere formulering om at tredjeparter kun
+får anonymiserte data, og at utleveringen fortsetter etter at
+personvernpolicy er endret for å dokumentere praksis?</p>
+
+<p>Appropos ekstra tilbud til betalende lesere, tilbyr dere en
+mulighet for å betale for å lese som ikke innebærer at en må gjøre det
+mulig å la sine lesevaner blir registeret av tek.no? Betaler gjerne
+for å lese nyheter, men ikke med en bit av privatlivet mitt. :)»</p>
+</blockquote>
+
+<p>Jeg fikk raskt svar tilbake fra direktøren Høie:</p>
+
+<blockquote>
+<p>«Tydeliggjøringen i personvernpolicy gjelder alle våre nettsteder.</p>
+
+<p>Vi kommer til å ta en runde og gå over vår policy i forbindelse med
+dette, og vil i de tilfeller det er påkrevd selvsagt være tydelig
+overfor brukere og tilsyn. Vil samtidig understreke at vår bruk av
+tredjeparts analyseverktøy og annonsetracking er helt på linje med det
+som er normalt for norske kommersielle nettsteder.</p>
+
+<p>Angående spørsmålet ditt:
+<br>Du vil fortsatt vise i våre interne systemer om du blir Ekstra-bruker,
+vi skrur bare av tredjeparts tracking.»</p>
+</blockquote>
+
+<p>Det høres jo ikke bra ut at det er normalt for norske kommersielle
+nettsteder å utlevere lesernes personopplysninger til utlandet. Men
+som en kan lese fra <a href="https://www.nrk.no/norge/kommunen-deler-informasjon-om-deg-med-facebook-og-google-1.13248945">gårdagens oppslag fra NRK</a> gjelder
+det også norske kommuner og andre offentlige aktører, og
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html">jeg
+skrev om omfanget av problemet i fjor</a>. Det er uansett ikke en
+praksis jeg tror er i tråd med kravene i personopplysningsloven, og
+heller ikke en praksis jeg som leser synes er greit. Jeg manglet dog
+fortsatt svar på om Digi.no kom til å varsle lesere og Datatilsynet om
+avviket mellom praksis og policy, så jeg forsøkte meg med en ny epost
+i går kveld:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>«Kan du fortelle meg om dere anser det å være påkrevd å varsle
+tilsyn og brukere nå, når dere har oppdaget at praksis ikke har vært i
+tråd med personvernpolicy?»</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Det spørsmålet vet jeg så langt ikke svaret på, men antagelig kan
+Datatilsynet svare på om det er påkrevd å varsle tilsyn og lesere om
+dette. Jeg planlegger å oppdatere denne bloggposten med svaret når
+det kommer.</p>
+
+<p>Jeg synes jo det er spesielt ille når barn får sine
+personopplysninger spredt til utlandet, noe jeg
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/opplysninger_samlet_inn_av_mobil">tok
+opp med NRK i fjor</a>. De to eksemplene jeg nevner er som dere
+forstår ikke unike, men jeg har ikke full oversikt over hvor mange
+nettsteder dette gjelder. Jeg har ikke kapasitet til eller glede av å
+lese alle personvernpolicyer i landet. Kanskje mine lesere kan sende
+meg tips på epost om andre nettsteder med avvik mellom policy og
+praksis? Hvis vi alle går sammen og kontakter de ansvarlige, kanskje
+noen til slutt endrer praksis og slutter å dele lesernes
+personopplysninger med tredjeparter?</p>
+
+<p>Apropos bruken av Google Analytics kan jeg forresten nevne at
+Universitetet i Oslo også har tatt i bruk Google Analytics, men der
+lagres programkoden som overføres til nettleserne lokalt og deler av
+IP-adressen fjernes lokalt på universitetet via en mellomtjener/proxy
+(<a href="https://github.com/unioslo/ipproxy">tilgjengelig via
+github</a>) før informasjon sendes over til Google Analytics. Dermed
+er det mulig for ansvarlige for nettstedet å <em>vite</em> at Google
+ikke har tilgang til komplett IP-adresse. Årsaken til at denne
+metoden brukes er at juristene ved universitetet har konkludert med at
+det er eneste måten en kunne vurdere å bruke Google Analytics uten å
+bryte loven. Risikoen for gjenidentifisering og
+<a href="https://panopticlick.eff.org/">identifisering ved hjelp av
+nettleserinformasjon</a> er fortsatt tilstede, så det er ingen optimal
+løsning, men det er bedre enn å håpe at f.eks. Google og alle som
+lytter på veien skal prioritere norsk lov over sin lokale
+lovgivning.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for 2014-02-28</a></div>
- <div class="date">28th February 2014</div>
- <div class="body"><p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
-månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
-hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
-totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
-tankevekkende og interessant.</p>
-
-<ul>
-
-<li>2013-12-21
-<a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
-NSA tenker som Stasi</a> - Dagbladet.no</li>
-
-<li>2013-12-19 <a href="http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
-Staten har ikke rett til å vite alt om deg</a> - DN.no</li>
-
-<li>2013-12-21
-<a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
-mål for NSAs spionasje avslørt</a> - Dagbladet.no</li>
-
-<li>2013-12-19
-<a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
-bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
-telefonsamtaler»</a> - Dagbladet.no</li>
-
-<li>2013-12-18
-<a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
-overvåking, frihet og sikkerhet</a> - Dagbladet.no</li>
-
-<li>2013-12-17
-<a href="http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
-angriper USA i åpent brev</a> - nrk.no</li>
-
-<li>2013-12-17
-<a href="http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
-nederlag for etterretning</a> - digi.no</li>
-
-<li>2013-12-21
-<a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
-nedkjøling</a> - dagbladet.no</li>
-
-<li>2013-12-20
-<a href="http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
-og forståelse</a> - aftenposten.no</li>
-
-<li>2013-10-20
-<a href="http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
-søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie</a> - nrk.no</li>
-
-<li>2013-12-11
-<a href="http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
-i kloakken</a> - nrk.no</li>
-
-<li>2013-12-30
-<a href="http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
-brev og frie tanker</a> - aftenposten.no</li>
-
-<li>2014-01-12
-<a href="http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!</a> - aftenposten.no</li>
-
-<li>2014-01-09
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
-Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig</a> -
-aftenposten.no</li>
-
-<li>2013-10-23 Professor Jan Arild Audestad
-<a href="http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
-mot konspirasjonsteori</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
-avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:</li>
-
-<li>2014-01-09
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
-Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på 80-tallet</a> -
-aftenposten.no</li>
-
-<li>2014-02-12
-<a href="http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
-møte med Edward Snowden</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
-2015-01-31</li>
-
-<li>2014-02-17
-<a href="http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
-Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale</a> -
-politiken.dk</li>
-
-<li>2014-02-21
-<a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»</a> - aftenposten.no</li>
-
-<li>2014-02-28
-<a href="http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
-Stortingsmann" - Spillet bak kulissene</a> - John Christian Eldens
-blogg</li>
-
-<li>2014-02-28
-<a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
-på hasjbrukere</a> - aftenposten.no</li>
-
-</ul>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html">Fri programvare-tilbakeblikk for 2015 og 2016</a></div>
+ <div class="date"> 1st December 2016</div>
+ <div class="body"><p>Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri
+kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på
+tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært
+involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten
+gjennomgang av de jeg kom på i farten.</p>
+
+<p>Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5
+år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den
+klassiske boken <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av
+Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri
+kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og
+skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som
+samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp
+har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i
+nettbokhandler i USA som Lulu
+(<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Norsk</a>,
+<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-22645082.html">Fransk</a>,
+<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html">Engelsk</a>),
+Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen
+lulu.com og
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">ebokutgave</a>
+samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra
+github.</p>
+
+<p>Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i
+lanseringen av, er <a href="https://www.mimesbronn.no/">Mimes
+brønn</a>, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i
+offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte
+besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen
+måneders drift førte
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/forhandlinger_om_bv">en
+henvendelse via tjenesten</a> til
+<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=65047">spørsmål
+fra Stortinget til regjeringen</a>. I dette og andre tilfeller har
+NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak
+tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten
+håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi
+fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen
+(oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal
+sikkerhet).</p>
+
+<p>Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i
+Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort
+nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i
+slutten av 2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt
+skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til
+å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg
+motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at
+pakker relatert til lyd- og videokodekene fra
+<a href="http://www.xiph.org">Xiph.org-stiftelsen</a> (dvs. Ogg,
+Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt
+til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette
+forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet
+litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å
+håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår
+hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har
+også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker,
+spesielt fornøyd med
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/sonic-pi">Sonic Pi</A>,
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/openalpr">OpenALPR</A> og
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler">Coz</A>.
+
+
+<p>Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er
+<a href="https://www.freedombox.org/">FreedomBox</a>, som tar sikte på
+å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst
+kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å
+dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter,
+Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av
+prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av
+Freedombox "reproduserbare" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at
+pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som
+kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat
+ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til
+Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og
+pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.</p>
+
+<p>I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg
+vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der
+har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant
+annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og
+Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk
+oversettelse av <a href="http://debian-handbook.info/">Håndbok for
+Debian-administratorer</a> til bokmål, og flyttet
+<a href="https://hosted.weblate.org/projects/debian-edu-documentation/">oversetterarbeidet
+av Skolelinux-håndboken</a> fra Transifex til Weblate. Begge bøkene
+er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å
+gjøre dem tilgjengelig på papir.</p>
+
+<p>Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet
+FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold,
+men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i
+retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg
+bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får
+stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære
+mer om hvordan FiksGataMi fungerer.
+
+<p>Den åpne TV-kanalen
+<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> har fått en god del
+av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på
+RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette
+har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og
+Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp
+mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og
+NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på
+multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på
+plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på
+Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og
+dette håper vi skal være klart i starten av 2017.</p>
+
+<p>Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264/">forsøkt å
+få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge</a>. Det er
+fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å
+kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår
+ved å kringkaste på web med H.264. Har spurt ulike aktører for å
+forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli
+klok.</p>
+
+<p>Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots
+<a href="https://www.youtube.com/watch?v=8ftM5fdKgZk">dokumentarprosjekt
+om fri programvare i Norge</a>. Han fikk intervjuet en god del av de
+mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og
+severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo
+dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp
+samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på
+Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på
+plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet
+NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er
+besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok
+mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte
+vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo
+og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen.
+Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er
+Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele
+døgnet, hele uka.</p>
+
+<p>Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under
+navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk
+masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom
+likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes.
+Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke
+vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.</p>
+
+<p>En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk
+på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et
+DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Økokrim tok beslag
+i popcorn-time.no i mars 2016, med påstand om at nettstedet bidro til
+opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time
+og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne
+laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør
+involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener
+vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første
+omgang. NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble
+avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens
+dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører
+som fikk ble raidet av seks stykker fra Økokrim, og i gjeldende runde
+er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG
+og EFN. Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken
+har fått prøvd saken.</p>
+
+<p>Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som
+jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som
+er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk
+som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven
+blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med
+20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget
+musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av
+utvidet vernetid. Har sett på å kombinere informasjon fra
+Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske
+Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ
+for autorativ database over verk tar form.</p>
+
+<p>Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund,
+og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra
+ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok
+kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til
+hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg
+bidro med glede, og resultatet er <a
+href="https://brage.bibsys.no/xmlui//browse?value=Jakobsen%2C+Tor+%C3%98yvind&type=author">publisert
+i fulltekst som "Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse
+av pumpeprisens drivkrefter" på BIBSYS Brage</a>.</p>
+
+<p>I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en
+rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet
+Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig
+fri programvare og få det inn i Debian.</p>
+
+<p>Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur
+har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min
+på Universitetet i Oslo fra
+<a href="http://www.nuugfoundation.no/">NUUG Foundation</a> for å jobbe
+med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig
+til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten
+dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble
+større.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/New_home_and_release_1_0_for_netgroup_and_innetgr__aka_ng_utils_.html">New home and release 1.0 for netgroup and innetgr (aka ng-utils)</a></div>
- <div class="date">22nd February 2014</div>
- <div class="body"><p>Many years ago, I wrote a GPL licensed version of the netgroup and
-innetgr tools, because I needed them in
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>. I called the project
-ng-utils, and it has served me well. I placed the project under the
-<a href="http://www.hungry.com/">Hungry Programmer</a> umbrella, and it was maintained in our CVS
-repository. But many years ago, the CVS repository was dropped (lost,
-not migrated to new hardware, not sure), and the project have lacked a
-proper home since then.</p>
-
-<p>Last summer, I had a look at the package and made a new release
-fixing a irritating crash bug, but was unable to store the changes in
-a proper source control system. I applied for a project on
-<a href="https://alioth.debian.org/">Alioth</a>, but did not have time
-to follow up on it. Until today. :)</p>
-
-<p>After many hours of cleaning and migration, the ng-utils project
-now have a new home, and a git repository with the highlight of the
-history of the project. I published all release tarballs and imported
-them into the git repository. As the project is really stable and not
-expected to gain new features any time soon, I decided to make a new
-release and call it 1.0. Visit the new project home on
-<a href="https://alioth.debian.org/projects/ng-utils/">https://alioth.debian.org/projects/ng-utils/</a>
-if you want to check it out. The new version is also uploaded into
-<a href="http://packages.qa.debian.org/n/ng-utils.html">Debian Unstable</a>.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html">Fortsatt ingen sikkerhetsoppdateringer for billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo?</a></div>
+ <div class="date">29th November 2016</div>
+ <div class="body"><p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">For
+fire og et halvt år siden</a> lot jeg meg overraske over at Ruters
+billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
+Professional</a>, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt
+beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til
+systemet. Støtten fra Microsoft
+<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">tok
+slutt 2010-07-13 i følge Wikipedia og Microsoft selv</a>.</p>
+
+<p>For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som
+hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows
+2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme
+med sikkerhetspatcher til produktet. Sikret meg et bilde av
+krasjmeldingen på skjermen.
+
+<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
+
+<p>Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på
+automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?</p>
+
+<p>Jeg ser jo fra
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/ruterbillett_app">en
+innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes
+brønn</a> at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i
+sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at
+logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for
+sikkerheten i Ruters datasystemer.
+
+<p>Det er nå tre og et halvt år siden
+<a href="http://www.aftenposten.no/osloby/Ingen-nye-Ruter-automater-for-sommeren-118460b.html">Ruter
+fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder
+forsinket</a>, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll. Det kan
+virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok
+kontroll.</p>
+
+<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
+<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
+Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
+
+<p>Oppdatering 2016-12-01: Saken har fått omtale på
+<a href="http://www.digi.no/artikler/petter-advarte-selskapet-allerede-i-2012-da-systemkraesjen-dukket-opp-igjen-pa-tirsdag-ble-han-svaert-overrasket/365613">digi.no</a>
+og
+<a href="https://nrkbeta.no/2016/12/01/mener-oslos-billettsystem-er-en-tikkende-bombe/">NRK
+Beta</a>.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_sysvinit_from_experimental_in_Debian_Hurd.html">Testing sysvinit from experimental in Debian Hurd</a></div>
- <div class="date"> 3rd February 2014</div>
- <div class="body"><p>A few days ago I decided to try to help the Hurd people to get
-their changes into sysvinit, to allow them to use the normal sysvinit
-boot system instead of their old one. This follow up on the
-<a href="https://teythoon.cryptobitch.de//categories/gsoc.html">great
-Google Summer of Code work</a> done last summer by Justus Winter to
-get Debian on Hurd working more like Debian on Linux. To get started,
-I downloaded a prebuilt hard disk image from
-<a href="http://ftp.debian-ports.org/debian-cd/hurd-i386/current/debian-hurd.img.tar.gz">http://ftp.debian-ports.org/debian-cd/hurd-i386/current/debian-hurd.img.tar.gz</a>,
-and started it using virt-manager.</p>
-
-<p>The first think I had to do after logging in (root without any
-password) was to get the network operational. I followed
-<a href="https://www.debian.org/ports/hurd/hurd-install">the
-instructions on the Debian GNU/Hurd ports page</a> and ran these
-commands as root to get the machine to accept a IP address from the
-kvm internal DHCP server:</p>
-
-<p><blockquote><pre>
-settrans -fgap /dev/netdde /hurd/netdde
-kill $(ps -ef|awk '/[p]finet/ { print $2}')
-kill $(ps -ef|awk '/[d]evnode/ { print $2}')
-dhclient /dev/eth0
-</pre></blockquote></p>
-
-<p>After this, the machine had internet connectivity, and I could
-upgrade it and install the sysvinit packages from experimental and
-enable it as the default boot system in Hurd.</p>
-
-<p>But before I did that, I set a password on the root user, as ssh is
-running on the machine it for ssh login to work a password need to be
-set. Also, note that a bug somewhere in openssh on Hurd block
-compression from working. Remember to turn that off on the client
-side.</p>
-
-<p>Run these commands as root to upgrade and test the new sysvinit
-stuff:</p>
-
-<p><blockquote><pre>
-cat > /etc/apt/sources.list.d/experimental.list <<EOF
-deb http://http.debian.net/debian/ experimental main
-EOF
-apt-get update
-apt-get dist-upgrade
-apt-get install -t experimental initscripts sysv-rc sysvinit \
- sysvinit-core sysvinit-utils
-update-alternatives --config runsystem
-</pre></blockquote></p>
-
-<p>To reboot after switching boot system, you have to use
-<tt>reboot-hurd</tt> instead of just <tt>reboot</tt>, as there is not
-yet a sysvinit process able to receive the signals from the normal
-'reboot' command. After switching to sysvinit as the boot system,
-upgrading every package and rebooting, the network come up with DHCP
-after boot as it should, and the settrans/pkill hack mentioned at the
-start is no longer needed. But for some strange reason, there are no
-longer any login prompt in the virtual console, so I logged in using
-ssh instead.
-
-<p>Note that there are some race conditions in Hurd making the boot
-fail some times. No idea what the cause is, but hope the Hurd porters
-figure it out. At least Justus said on IRC (#debian-hurd on
-irc.debian.org) that they are aware of the problem. A way to reduce
-the impact is to upgrade to the Hurd packages built by Justus by
-adding this repository to the machine:</p>
-
-<p><blockquote><pre>
-cat > /etc/apt/sources.list.d/hurd-ci.list <<EOF
-deb http://darnassus.sceen.net/~teythoon/hurd-ci/ sid main
-EOF
-</pre></blockquote></p>
-
-<p>At the moment the prebuilt virtual machine get some packages from
-http://ftp.debian-ports.org/debian, because some of the packages in
-unstable do not yet include the required patches that are lingering in
-BTS. This is the completely list of "unofficial" packages installed:</p>
-
-<p><blockquote><pre>
-# aptitude search '?narrow(?version(CURRENT),?origin(Debian Ports))'
-i emacs - GNU Emacs editor (metapackage)
-i gdb - GNU Debugger
-i hurd-recommended - Miscellaneous translators
-i isc-dhcp-client - ISC DHCP client
-i isc-dhcp-common - common files used by all the isc-dhcp* packages
-i libc-bin - Embedded GNU C Library: Binaries
-i libc-dev-bin - Embedded GNU C Library: Development binaries
-i libc0.3 - Embedded GNU C Library: Shared libraries
-i A libc0.3-dbg - Embedded GNU C Library: detached debugging symbols
-i libc0.3-dev - Embedded GNU C Library: Development Libraries and Hea
-i multiarch-support - Transitional package to ensure multiarch compatibilit
-i A x11-common - X Window System (X.Org) infrastructure
-i xorg - X.Org X Window System
-i A xserver-xorg - X.Org X server
-i A xserver-xorg-input-all - X.Org X server -- input driver metapackage
-#
-</pre></blockquote></p>
-
-<p>All in all, testing hurd has been an interesting experience. :)
-X.org did not work out of the box and I never took the time to follow
-the porters instructions to fix it. This time I was interested in the
-command line stuff.<p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html">Quicker Debian installations using eatmydata</a></div>
+ <div class="date">25th November 2016</div>
+ <div class="body"><p>Two years ago, I did some experiments with eatmydata and the Debian
+installation system, observing how using
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Speeding_up_the_Debian_installer_using_eatmydata_and_dpkg_divert.html">eatmydata
+could speed up the installation</a> quite a bit. My testing measured
+speedup around 20-40 percent for Debian Edu, where we install around
+1000 packages from within the installer. The eatmydata package
+provide a way to disable/delay file system flushing. This is a bit
+risky in the general case, as files that should be stored on disk will
+stay only in memory a bit longer than expected, causing problems if a
+machine crashes at an inconvenient time. But for an installation, if
+the machine crashes during installation the process is normally
+restarted, and avoiding disk operations as much as possible to speed
+up the process make perfect sense.
+
+<p>I added code in the Debian Edu specific installation code to enable
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/libeatmydata">eatmydata</a>,
+but did not have time to push it any further. But a few months ago I
+picked it up again and worked with the libeatmydata package maintainer
+Mattia Rizzolo to make it easier for everyone to get this installation
+speedup in Debian. Thanks to our cooperation There is now an
+eatmydata-udeb package in Debian testing and unstable, and simply
+enabling/installing it in debian-installer (d-i) is enough to get the
+quicker installations. It can be enabled using preseeding. The
+following untested kernel argument should do the trick:</p>
+
+<blockquote><pre>
+preseed/early_command="anna-install eatmydata-udeb"
+</pre></blockquote>
+
+<p>This should ask d-i to install the package inside the d-i
+environment early in the installation sequence. Having it installed
+in d-i in turn will make sure the relevant scripts are called just
+after debootstrap filled /target/ with the freshly installed Debian
+system to configure apt to run dpkg with eatmydata. This is enough to
+speed up the installation process. There is a proposal to
+<a href="https://bugs.debian.org/841153">extend the idea a bit further
+by using /etc/ld.so.preload instead of apt.conf</a>, but I have not
+tested its impact.</p>
+
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_fist_full_of_non_anonymous_Bitcoins.html">A fist full of non-anonymous Bitcoins</a></div>
- <div class="date">29th January 2014</div>
- <div class="body"><p>Bitcoin is a incredible use of peer to peer communication and
-encryption, allowing direct and immediate money transfer without any
-central control. It is sometimes claimed to be ideal for illegal
-activity, which I believe is quite a long way from the truth. At least
-I would not conduct illegal money transfers using a system where the
-details of every transaction are kept forever. This point is
-investigated in
-<a href="https://www.usenix.org/publications/login">USENIX ;login:</a>
-from December 2013, in the article
-"<a href="https://www.usenix.org/system/files/login/articles/03_meiklejohn-online.pdf">A
-Fistful of Bitcoins - Characterizing Payments Among Men with No
-Names</a>" by Sarah Meiklejohn, Marjori Pomarole,Grant Jordan, Kirill
-Levchenko, Damon McCoy, Geoffrey M. Voelker, and Stefan Savage. They
-analyse the transaction log in the Bitcoin system, using it to find
-addresses belong to individuals and organisations and follow the flow
-of money from both Bitcoin theft and trades on Silk Road to where the
-money end up. This is how they wrap up their article:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>"To demonstrate the usefulness of this type of analysis, we turned
-our attention to criminal activity. In the Bitcoin economy, criminal
-activity can appear in a number of forms, such as dealing drugs on
-Silk Road or simply stealing someone else’s bitcoins. We followed the
-flow of bitcoins out of Silk Road (in particular, from one notorious
-address) and from a number of highly publicized thefts to see whether
-we could track the bitcoins to known services. Although some of the
-thieves attempted to use sophisticated mixing techniques (or possibly
-mix services) to obscure the flow of bitcoins, for the most part
-tracking the bitcoins was quite straightforward, and we ultimately saw
-large quantities of bitcoins flow to a variety of exchanges directly
-from the point of theft (or the withdrawal from Silk Road).</p>
-
-<p>As acknowledged above, following stolen bitcoins to the point at
-which they are deposited into an exchange does not in itself identify
-the thief; however, it does enable further de-anonymization in the
-case in which certain agencies can determine (through, for example,
-subpoena power) the real-world owner of the account into which the
-stolen bitcoins were deposited. Because such exchanges seem to serve
-as chokepoints into and out of the Bitcoin economy (i.e., there are
-few alternative ways to cash out), we conclude that using Bitcoin for
-money laundering or other illicit purposes does not (at least at
-present) seem to be particularly attractive."</p>
-</blockquote><p>
-
-<p>These researches are not the first to analyse the Bitcoin
-transaction log. The 2011 paper
-"<a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524">An Analysis of Anonymity in
-the Bitcoin System</A>" by Fergal Reid and Martin Harrigan is
-summarized like this:</p>
-
-<p><blockquote>
-"Anonymity in Bitcoin, a peer-to-peer electronic currency system, is a
-complicated issue. Within the system, users are identified by
-public-keys only. An attacker wishing to de-anonymize its users will
-attempt to construct the one-to-many mapping between users and
-public-keys and associate information external to the system with the
-users. Bitcoin tries to prevent this attack by storing the mapping of
-a user to his or her public-keys on that user's node only and by
-allowing each user to generate as many public-keys as required. In
-this chapter we consider the topological structure of two networks
-derived from Bitcoin's public transaction history. We show that the
-two networks have a non-trivial topological structure, provide
-complementary views of the Bitcoin system and have implications for
-anonymity. We combine these structures with external information and
-techniques such as context discovery and flow analysis to investigate
-an alleged theft of Bitcoins, which, at the time of the theft, had a
-market value of approximately half a million U.S. dollars."
-</blockquote></p>
-
-<p>I hope these references can help kill the urban myth that Bitcoin
-is anonymous. It isn't really a good fit for illegal activites. Use
-cash if you need to stay anonymous, at least until regular DNA
-sampling of notes and coins become the norm. :)</p>
-
-<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
-activities, please send Bitcoin donations to my address
-<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html">Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium</a></div>
+ <div class="date">24th November 2016</div>
+ <div class="body"><p>I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk.
+Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster
+der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som
+elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke
+vet er at selv om de kommersielle alternativene
+<a href="https://translate.google.com/">Google Translate</a> og
+<a href="https://www.bing.com/translator/">Bing Translator</a> ikke kan
+bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et
+utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet
+Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være
+den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan
+en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller
+nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket.
+Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til
+er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet
+f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp
+Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall
+<a href="https://www.apertium.org/">Apertium.org</a> og fyll inn
+teksten din i webskjemaet der.
+
+<p>Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende
+teknologien kan du enten installere pakken
+<a href="https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob">apertium-nno-nob</a>
+på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra
+api.apertium.org. Se
+<a href="http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy">API-dokumentasjonen</a>
+for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for
+denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til
+nynorsk.</p>
+
+<hr/>
+
+<p>I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk.
+Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der
+det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som
+elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje
+veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa
+<a href="https://translate.google.com/">Google *Translate</a> og
+<a href="https://www.bing.com/translator/">Bing *Translator</a> ikkje
+kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit
+utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet
+*Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera
+den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan
+ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller
+nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket.
+Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og
+til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit
+t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp
+*Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så
+fall <a href="https://www.apertium.org/">*Apertium.org</a> og fyll inn
+teksta di i *webskjemaet der.
+
+<p>Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende
+teknologien kan du anten installera pakken
+<a href="https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob">*apertium-*nno-*nob</a>
+på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå
+*api.*apertium.org. Sjå
+<a href="http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy">*API-dokumentasjonen</a>
+for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert
+for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til
+nynorsk.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/New_chrpath_release_0_16.html">New chrpath release 0.16</a></div>
- <div class="date">14th January 2014</div>
- <div class="body"><p><a href="http://www.coverity.com/">Coverity</a> is a nice tool to
-find problems in C, C++ and Java code using static source code
-analysis. It can detect a lot of different problems, and is very
-useful to find memory and locking bugs in the error handling part of
-the source. The company behind it provide
-<a href="https://scan.coverity.com/">check of free software projects as
-a community service</a>, and many hundred free software projects are
-already checked. A few days ago I decided to have a closer look at
-the Coverity system, and discovered that the
-<a href="http://www.gnu.org/software/gnash/">gnash</a> and
-<a href="http://sourceforge.net/projects/ipmitool/">ipmitool</a>
-projects I am involved with was already registered. But these are
-fairly big, and I would also like to have a small and easy project to
-check, and decided to <a href="http://scan.coverity.com/projects/1179">request
-checking of the chrpath project</a>. It was
-added to the checker and discovered seven potential defects. Six of
-these were real, mostly resource "leak" when the program detected an
-error. Nothing serious, as the resources would be released a fraction
-of a second later when the program exited because of the error, but it
-is nice to do it right in case the source of the program some time in
-the future end up in a library. Having fixed all defects and added
-<a href="https://lists.alioth.debian.org/mailman/listinfo/chrpath-devel">a
-mailing list for the chrpath developers</a>, I decided it was time to
-publish a new release. These are the release notes:</p>
-
-<p>New in 0.16 released 2014-01-14:</p>
-
-<ul>
-
- <li>Fixed all minor bugs discovered by Coverity.</li>
- <li>Updated config.sub and config.guess from the GNU project.</li>
- <li>Mention new project mailing list in the documentation.</li>
-
-</ul>
-
-<p>You can
-<a href="https://alioth.debian.org/frs/?group_id=31052">download the
-new version 0.16 from alioth</a>. Please let us know via the Alioth
-project if something is wrong with the new release. The test suite
-did not discover any old errors, so if you find a new one, please also
-include a test suite check.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html">Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons</a></div>
+ <div class="date">22nd November 2016</div>
+ <div class="body"><p>For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas
+Aanerud om at <a href="http://magasinetpegasus.no">magasinet
+Pegasus</a> skulle ta i bruk
+<a href="https://creativecommons.org/">Creative
+Commons</a>-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den
+direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese
+<a href=" http://www.lulu.com/shop/http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22441576.html">boken
+Fri kultur</a>
+(<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>)
+og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre
+dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den
+norske oversettelsen av <a href="http://www.free-culture.cc/">
+Lawrence Lessigs bok Free Culture</a> som jeg ga ut i fjor høst hadde
+fått noen til å ta i bruk Creative Commons.</p>
+
+<p>Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til
+<a href="http://www.gathering.org/">The Gathering</a>, og jeg er veldig
+glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var
+bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg
+villig til å la seg intervjue til bloggen min. </p>
+
+<blockquote>
+
+<p><strong>Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første
+gang?</strong></p>
+
+<p>Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i
+2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en
+fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en
+kan vel si at boken er veldig relevant!</p>
+
+<p>Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft.
+Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg
+så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine
+egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske
+filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i
+filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.</p>
+
+<p><strong>Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?</strong></p>
+
+<p>Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at
+Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via
+RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp
+med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja,
+boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte
+gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor
+teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom
+«opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden
+går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+
+og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag.
+Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre
+advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i
+ferd med å ende opp i.</p>
+
+<p><strong>Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på
+med?</strong></p>
+
+<p>The Gathering sin moderforening er
+<a href="http://www.kandu.no/">KANDU</a>, som er et stolt medlem av <a
+href="http://n4f.no/">Hyperion</a>. Hyperion har et mandat igjennom
+sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine
+medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en
+av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om
+å publisere alt under de forskjellige Creative Commons
+retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene
+til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få
+sine rettigheter dekket.</p>
+
+<p>Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser,
+nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus
+sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil
+hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.</p>
+
+<p><strong>Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av
+Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik
+policy?</strong></p>
+
+<p>Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme
+Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta,
+hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var
+trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk
+en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet
+mener at dette vedtaket har drept Pegasus.</p>
+
+<p>Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er
+et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske
+kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper
+en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større
+og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere
+det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.</p>
+
+<p>Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av
+Creative Commons.</p>
+
+<p><strong>Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri
+kultur?</strong></p>
+
+<p>Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt
+om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av
+utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være
+med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge-
+og materielle interesser.</p>
+
+<p>Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og
+sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt
+spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i 2015 som var
+veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet
+bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.</p>
+
+<p>Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative
+Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at
+NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi
+betaler for innholdet deres.</p>
+
+<p><strong>Kommer du til å anbefale boken til noen du
+kjenner?</strong></p>
+
+<p>Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok,
+til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og
+tanker om fri kultur.</p>
+
+<p><strong>Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om
+ vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs
+ Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at
+ du mener boken er relevant for den norske debatten?</strong></p>
+
+<p>En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal
+ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører
+eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en
+software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook
+Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg
+mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et
+«større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å
+ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at
+bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens
+åndsverksvern.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Dominik_George.html">Debian Edu interview: Dominik George</a></div>
- <div class="date">25th December 2013</div>
- <div class="body"><p>The <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux
-project</a> consist of both newcomers and old timers, and this time I
-was able to get an interview with a newcomer in the project who showed
-up on the IRC channel a few weeks ago to let us know about his
-successful installation of Debian Edu Wheezy in his School. Say hello
-to <a href="https://www.ohloh.net/accounts/Natureshadow">Dominik
-George</a>.</p>
-
-<!-- http://www.dominik-george.de/images/foto.jpg -->
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>I am a 23 year-old student from Germany who has spent half of his
-life with open source. In "real life", I am, as already mentioned, a
-student in the fields of Computer Science, Electrical Engineering,
-Information Technologies and Anglistics. Due to my (only partially
-voluntary) huge engagement in the open source world, these things are
-a bit vacant right now however.</p>
-
-<p>I also have been working as a project teacher at a Gymasnium
-(public school) for various years now. I took up that work some time
-around 2005 when still attending that school myself and have continued
-it until today. I also had been running the (kind of very advanced)
-network of that school together with a team of very interested and
-talented students in the age of 11 to 15 years, who took the chance to
-learn a lot about open source and networking before I left the school
-to help building another school's informational education concept from
-scratch.</p>
-
-<p>That said, one might see me as a kind of "glue" between school kids
-and the elderly of teachers as well as between the open source
-ecosystem and the (even more complex) educational ecosystem.</p>
-
-<p>When I am not busy with open source or education, I like Geocaching
-and cycling.</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>I think that happened some time around 2009 when I first attended
-<a href="http://www.froscon.org">FrOSCon</a> and visited the project
-booth. I think I wasn't too interested back then because I used to
-have an attitude of disliking software that does too much stuff on its
-own. Maybe I was too inexperienced to realise the upsides of an
-"out-of-the-box" solution ;).</p>
-
-<p>The first time I actively talked to Skolelinux people was at
-<a href="http://www.openrheinruhr.de">OpenRheinRuhr</a> 2011 when the
-BiscuIT project, a home-grewn software used by my school for various
-really cool things from timetables and class contact lists to lunch
-ordering, student ID card printing and project elections first got to
-a stage where it could have been published. I asked the Skolelinux
-guys running the booth if the project were interested in it and gave a
-small demonstration, but there wasn't any real feedback and the guys
-seemed rather uninterested.</p>
-
-<p>After I left the school where I developed the software, it got
-mostly lost, but I am now reimplementing it for my new school. I have
-reusability and compatibility in mind, and I hop there will be a new
-basis for contributing it to the Skolelinux project ;)!</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>The most important advantage seems to be that it "just
-works". After overcoming some minor (but still very annoying) glitches
-in the installer, I got a fully functional, working school network,
-without the month-long hassle I experienced when setting all that up
-from scratch in earlier years. And above that, it rocked - I didn't
-have any real hardware at hand, because the school was just founded
-and has no money whatsoever, so I installed a combined server (main
-server, terminal services and workstation) in a VM on my personal
-notebook, bridging the LTSP network interface to the ethernet port,
-and then PXE-booted the Windows notebooks that were lying around from
-it. I could use 8 clients without any performance issues, by using a
-tiny little VM on a tiny little notebook. I think that's enough to say
-that it rocks!</p>
-
-<p>Secondly, there are marketing reasons. Life's bad, and so no
-politician will ever permit a setup described as "Debian, an universal
-operating system, with some really cool educational tools" while they
-will be jsut fine with "Skolelinux, a single-purpose solution for your
-school network", even if both turn out to be the very same thing (yes,
-this is unfair towards the Skolelinux project, and must not be taken
-too seriously - you get the idea, anyway).</p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>I have not been involved with Skolelinux long enough to really
-answer this question in a fair way. Thus, please allow me to put it in
-other words: "What do you expect from Skolelinux to keep liking it?" I
-can list a few points about that:</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_profiler_for_multi_threaded_software_is_now_in_Debian.html">Coz profiler for multi-threaded software is now in Debian</a></div>
+ <div class="date">13th November 2016</div>
+ <div class="body"><p><a href="http://coz-profiler.org/">The Coz profiler</a>, a nice
+profiler able to run benchmarking experiments on the instrumented
+multi-threaded program, finally
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler">made it into
+Debian unstable yesterday</A>. Lluís Vilanova and I have spent many
+months since
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_can_help_you_find_bottlenecks_in_multi_threaded_software___nice_free_software.html">I
+blogged about the coz tool</a> in August working with upstream to make
+it suitable for Debian. There are still issues with clang
+compatibility, inline assembly only working x86 and minimized
+JavaScript libraries.</p>
+
+<p>To test it, install 'coz-profiler' using apt and run it like this:</p>
-<ul>
-
- <li>always strive to get all things integrated into Debian upstream
- <li>be open to discussion about changes and the like, even with newcomers
- <li>be helpful at being helpful ;)
+<p><blockquote>
+<tt>coz run --- /path/to/binary-with-debug-info</tt>
+</blockquote></p>
-</ul>
+<p>This will produce a profile.coz file in the current working
+directory with the profiling information. This is then given to a
+JavaScript application provided in the package and available from
+<a href="http://plasma-umass.github.io/coz/">a project web page</a>.
+To start the local copy, invoke it in a browser like this:</p>
-<p>I'm really sorry I cannot say much more about that :(!</p>
-
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-
-<p>First of all, all software I use is free and open. I have abandoned
-all non-free software (except for firmware on my darned phone) this
-year.</p>
-
-<p>I run Debian GNU/Linux on all PC systems I use. On that, I mostly
-run text tools. I use
-<a href="https://www.mirbsd.org/mksh.htm">mksh</a> as shell,
-<a href="https://www.mirbsd.org/jupp.htm">jupp</a> as very advanced
-text editor (I even got the developer to help me write a script/macro
-based full-featured student management software with the two),
-<a href="http://mcabber.com/">mcabber</a> for XMPP and
-<a href="http://www.irssi.org/">irssi</a> for IRC. For that overly
-coloured world called the WWW, I use
-<a href="https://www.mozilla.org/en-US/firefox/new/">Iceweasel
-(Firefox)</a>. Oh, and <a href="http://www.mutt.org/">mutt</a> for
-e-mail.</p>
-
-<p>However, while I am personally aware of the fact that text tools
-are more efficient and powerful than anything else, I also use (or at
-least operate) some tools that are suitable to bring open source to
-kids. One of these things is <a href="http://jappix.org/">Jappix</a>,
-which I already introduced to some kids even before they got aware of
-Facebook, making them see for themselves that they do not need
-Facebook now ;).</p>
-
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
-
-<p>Well, that's a two-sided thing. One side is what I believe, and one
-side is what I have experienced.</p>
-
-<p>I believe that the right strategy is showing them the benefits. But
-that won't work out as long as the acceptance of free alternatives
-grows globally. What I mean is that if all the kids are almost forced
-to use Windows, Facebook, Skype, you name it at home, they will not
-see why they would want to use alternatives at school. I have seen
-students take seat in front of a fully-functional, modern Debian
-desktop that could do anything their Windows at home could do, and
-they jsut refused to use it because "Linux sucks". It is something
-that makes the council of our city spend around 600000 € to buy
-software - not including hardware, mind you - for operating school
-networks, and for installing a system that, as has been proved, does
-not work. For those of you readers who are good at maths, have you
-already found out how many lives could have been saved with that money
-if we had instead used it to bring education to parts of the world
-that need it? I have, and found it to be nothing less dramatic than
-plain criminal.</p>
-
-<p>That said, the only feasible way appears to be the bottom up
-method. We have to bring free software to kids and parents. I have
-founded an association named
-<a href="https://www.teckids.org">Teckids</a> here in Germany that does
-just that. We organise several events for kids and adolescents in the
-area of free and open source software, for example the
-<a href="http://kids.froscon.org">FrogLabs</a>, which share staff with
-Teckids and are the youth programme of
-<a href="http://www.froscon.org">the Free and Open Source Software
-Conference (FrOSCon)</a>. We do a lot more than most other conferences
-- this year, we first offered the FrogLabs as a holiday camp for kids
-aged 10 to 16. It was a huge success, with approx. 30 kids taking part
-and learning with and about free software through a whole weekend. All
-of us had a lot of fun, and the results were really exciting.</p>
-
-<p>Apart from that, we are preparing a campaign that is supposed to bring
-the message of free alternatives to stuff kids use every day to them and
-their parents, e.g. the use of Jabber / Jappix instead of Facebook and
-Skype. To make that possible, we are planning to get together a team of
-clever kids who understand very well what their peers need and can bring
-it across to them. So we will have a peer-driven network of adolescents
-who teach each other and collect feedback from the community of minors.
-We then take that feedback and our own experience to work closely with
-open source projects, such as Skolelinux or Jappix, at improving their
-software in a way that makes it more and more attractive for the target
-group. At least I hope that we will have good cooperation with
-Skolelinux in the future ;)!</p>
-
-<p>So in conclusion, what I believe is that, if it weren't for the world
-being so bad, it should be very clear to the political decision makers
-that the only way to go nowadays is free software for various reasons,
-but I have learnt that the only way that seems to work is bottom up.</p>
-
-<!--
-
-> * Who should be interviewed with this questions in the future?
-
-That's probably the hardest question of them all, as I do not know the
-community. However, I would be willing to do the following:
-
- <li>Run an interview with a German headteacher who is very open to
- free software, and also prefers it, but cannot really use it because
- of the decision makers above;
- <li>Run interviews with some kids, both with and without previous
- knowledge about free software
-
-If that is wanted, just let me know ;).
+<p><blockquote>
+<tt>sensible-browser /usr/share/coz-profiler/viewer/index.htm</tt>
+</blockquote></p>
--->
+<p>See the project home page and the
+<a href="https://www.usenix.org/publications/login/summer2016/curtsinger">USENIX
+;login: article on Coz</a> for more information on how it is
+working.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a></div>
- <div class="date">10th December 2013</div>
- <div class="body"><p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
-<a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
-Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
-alle</a> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
-forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
-der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
-Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
-
-<p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
-for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
-mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
-og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
-det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
-kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
-<a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
-deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
-kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
-massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
-
-<p>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
-hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
-nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
-<a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
-eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
-(at) nuug.no</a> og stikk innom
-<a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
-#dugnadsnett.no</a>. Så langt er det planlagt over 40
-radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
-av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
-likevel.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Klaus_Knopper.html">Debian Edu interview: Klaus Knopper</a></div>
- <div class="date"> 6th December 2013</div>
- <div class="body"><p>It has been a while since I managed to publish the last interview,
-but the <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
-Skolelinux</a> community is still going strong, and yesterday we even
-had a new school administrator show up on
-<a href="irc://irc.debian.org/#debian-edu">#debian-edu</a> to share
-his success story with installing Debian Edu at their school. This
-time I have been able to get some helpful comments from the creator of
-Knoppix, Klaus Knopper, who was involved in a Skolelinux project in
-Germany a few years ago.</p>
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>I am Klaus Knopper. I have a master degree in electrical
-engineering, and is currently professor in information management at
-the university of applied sciences Kaiserslautern / Germany and
-freelance Open Source software developer and consultant.</p>
-
-<p>All of this is pretty much of the work I spend my days with. Apart
-from teaching, I'm also conducting some more or less experimental
-projects like the <a href="http://www.knoppix.org">Knoppix GNU/Linux live
-system</a> (Debian-based like Skolelinux),
-<a href="http://www.knopper.net/knoppix-adriane/index-en.html">ADRIANE</a>
-(a blind-friendly talking desktop system) and
-<a href="http://www.knopper.net/linbo/index-en.html">LINBO</a>
-(Linux-based network boot console, a fast remote install and repair
-system supporting various operating systems).</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>The credit for this have to go to Kurt Gramlich, who is the German
-coordinator for Skolelinux. We were looking for an all-in-one open
-source community-supported distribution for schools, and Kurt
-introduced us to Skolelinux for this purpose.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
-Edu?</strong></p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_talk_with_your_loved_ones_in_private.html">How to talk with your loved ones in private</a></div>
+ <div class="date"> 7th November 2016</div>
+ <div class="body"><p>A few days ago I ran a very biased and informal survey to get an
+idea about what options are being used to communicate with end to end
+encryption with friends and family. I explicitly asked people not to
+list options only used in a work setting. The background is the
+uneasy feeling I get when using Signal, a feeling shared by others as
+a blog post from Sander Venima about
+<a href="https://sandervenema.ch/2016/11/why-i-wont-recommend-signal-anymore/">why
+he do not recommend Signal anymore</a> (with
+<a href="https://news.ycombinator.com/item?id=12883410">feedback from
+the Signal author available from ycombinator</a>). I wanted an
+overview of the options being used, and hope to include those options
+in a less biased survey later on. So far I have not taken the time to
+look into the individual proposed systems. They range from text
+sharing web pages, via file sharing and email to instant messaging,
+VOIP and video conferencing. For those considering which system to
+use, it is also useful to have a look at
+<a href="https://www.eff.org/secure-messaging-scorecard">the EFF Secure
+messaging scorecard</a> which is slightly out of date but still
+provide valuable information.</p>
+
+<p>So, on to the list. There were some used by many, some used by a
+few, some rarely used ones and a few mentioned but without anyone
+claiming to use them. Notice the grouping is in reality quite random
+given the biased self selected set of participants. First the ones
+used by many:</p>
<ul>
- <li>Quick installation,</li>
- <li>works (almost) out of the box,</li>
- <li>contains many useful software packages for teaching and learning,</li>
- <li>is a purely community-based distro and not controlled by a
- single company,</li>
- <li>has a large number of supporters and teachers who share their
- experience and problem solutions.</li>
-</ul>
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<ul>
- <li>Skolelinux is - as we had to learn - not easily upgradable to
- the next version. Opposed to its genuine Debian base, upgrading to
- a new version means a full new installation from scratch to get it
- working again reliably.
-
- <li>Skolelinux is based on Debian/stable, and therefore always a
- little outdated in terms of program versions compared to Edubuntu or
- similar educational Linux distros, which rather use Debian/testing
- as their base.
-
- <li>Skolelinux has some very self-opinionated and stubborn default
- configuration which in my opinion adds unnecessary complexity and is
- not always suitable for a schools needs, the preset network
- configuration is actually a core definition feature of Skolelinux
- and not easy to change, so schools sometimes have to change their
- network configuration to make it "Skolelinux-compatible".
-
- <li>Some proposed extensions, which were made available as
- contribution, like secure examination mode and lecture material
- distribution and collection, were not accepted into the mainline
- Skolelinux development and are now not easy to maintain in the
- future because of Skolelinux somewhat undeterministic update
- schemes.</li>
-
- <li>Skolelinux has only a very tiny number of base developers
- compared to Debian.</li>
+<li><a href="https://whispersystems.org/">Signal</a></li>
+<li>Email w/<a href="http://openpgp.org/">OpenPGP</a> (Enigmail, GPGSuite,etc)</li>
+<li><a href="https://www.whatsapp.com/">Whatsapp</a></li>
+<li>IRC w/<a href="https://otr.cypherpunks.ca/">OTR</a></li>
+<li>XMPP w/<a href="https://otr.cypherpunks.ca/">OTR</a></li>
</ul>
-<p>For these reasons and experience from our project, I would now
-rather consider using plain Debian for schools next time, until
-Skolelinux is more closely integrated into Debian and becomes
-upgradeable without reinstallation.</p>
+<p>Then the ones used by a few.</p>
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+<ul>
-<p>GNU/Linux with LXDE desktop, bash for interactive dialog and
-programming, texlive for documentation and correspondence,
-occasionally LibreOffice for document format conversion. Various
-programming languages for teaching.</p>
+<li><a href="https://wiki.mumble.info/wiki/Main_Page">Mumble</a></li>
+<li>iMessage (included in iOS from Apple)</li>
+<li><a href="https://telegram.org/">Telegram</a></li>
+<li><a href="https://jitsi.org/">Jitsi</a></li>
+<li><a href="https://keybase.io/download">Keybase file</a></li>
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
+</ul>
-<p>Strong arguments are</p>
+<p>Then the ones used by even fewer people</p>
<ul>
- <li>Knowledge is free, and so should be methods and tools for
- teaching and learning.</li>
+<li><a href="https://ring.cx/">Ring</a></li>
+<li><a href="https://bitmessage.org/">Bitmessage</a></li>
+<li><a href="https://wire.com/">Wire</a></li>
+<li>VoIP w/<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/ZRTP">ZRTP</a> or controlled <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Secure_Real-time_Transport_Protocol">SRTP</a> (e.g using <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/CSipSimple">CSipSimple</a>, <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Linphone">Linphone</a>)</li>
+<li><a href="https://matrix.org/">Matrix</a></li>
+<li><a href="https://kontalk.org/">Kontalk</a></li>
+<li><a href="https://0bin.net/">0bin</a> (encrypted pastebin)</li>
+<li><a href="https://appear.in">Appear.in</a></li>
+<li><a href="https://riot.im/">riot</a></li>
+<li><a href="https://www.wickr.com/">Wickr Me</a></li>
- <li>Students can learn with and use the same software at school, at
- home, and at their working place without running into license or
- conversion problems.</li>
+</ul>
+
+<p>And finally the ones mentioned by not marked as used by
+anyone. This might be a mistake, perhaps the person adding the entry
+forgot to flag it as used?</p>
- <li>Closed source or proprietary software hides knowledge rather
- than exposing it, and proprietary software vendors try to bind
- customers to certain products. But teachers need to teach
- science, not products.</li>
+<ul>
- <li>If you have everything you for daily work as open source, what
- would you need proprietary software for?</li>
+<li>Email w/Certificates <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/S/MIME">S/MIME</a></li>
+<li><a href="https://www.crypho.com/">Crypho</a></li>
+<li><a href="https://cryptpad.fr/">CryptPad</a></li>
+<li><a href="https://github.com/ricochet-im/ricochet">ricochet</a></li>
</ul>
+
+<p>Given the network effect it seem obvious to me that we as a society
+have been divided and conquered by those interested in keeping
+encrypted and secure communication away from the masses. The
+finishing remarks <a href="https://vimeo.com/97505679">from Aral Balkan
+in his talk "Free is a lie"</a> about the usability of free software
+really come into effect when you want to communicate in private with
+your friends and family. We can not expect them to allow the
+usability of communication tool to block their ability to talk to
+their loved ones.</p>
+
+<p>Note for example the option IRC w/OTR. Most IRC clients do not
+have OTR support, so in most cases OTR would not be an option, even if
+you wanted to. In my personal experience, about 1 in 20 I talk to
+have a IRC client with OTR. For private communication to really be
+available, most people to talk to must have the option in their
+currently used client. I can not simply ask my family to install an
+IRC client. I need to guide them through a technical multi-step
+process of adding extensions to the client to get them going. This is
+a non-starter for most.</p>
+
+<p>I would like to be able to do video phone calls, audio phone calls,
+exchange instant messages and share files with my loved ones, without
+being forced to share with people I do not know. I do not want to
+share the content of the conversations, and I do not want to share who
+I communicate with or the fact that I communicate with someone.
+Without all these factors in place, my private life is being more or
+less invaded.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_own_self_balancing_Lego_Segway.html">My own self balancing Lego Segway</a></div>
+ <div class="date"> 4th November 2016</div>
+ <div class="body"><p>A while back I received a Gyro sensor for the NXT
+<a href="mindstorms.lego.com">Mindstorms</a> controller as a birthday
+present. It had been on my wishlist for a while, because I wanted to
+build a Segway like balancing lego robot. I had already built
+<a href="http://www.nxtprograms.com/NXT2/segway/">a simple balancing
+robot</a> with the kids, using the light/color sensor included in the
+NXT kit as the balance sensor, but it was not working very well. It
+could balance for a while, but was very sensitive to the light
+condition in the room and the reflective properties of the surface and
+would fall over after a short while. I wanted something more robust,
+and had
+<a href="https://www.hitechnic.com/cgi-bin/commerce.cgi?preadd=action&key=NGY1044">the
+gyro sensor from HiTechnic</a> I believed would solve it on my
+wishlist for some years before it suddenly showed up as a gift from my
+loved ones. :)</p>
+
+<p>Unfortunately I have not had time to sit down and play with it
+since then. But that changed some days ago, when I was searching for
+lego segway information and came across a recipe from HiTechnic for
+building
+<a href="http://www.hitechnic.com/blog/gyro-sensor/htway/">the
+HTWay</a>, a segway like balancing robot. Build instructions and
+<a href="https://www.hitechnic.com/upload/786-HTWayC.nxc">source
+code</a> was included, so it was just a question of putting it all
+together. And thanks to the great work of many Debian developers, the
+compiler needed to build the source for the NXT is already included in
+Debian, so I was read to go in less than an hour. The resulting robot
+do not look very impressive in its simplicity:</p>
+
+<p align="center"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-04-lego-htway-robot.jpeg"></p>
+
+<p>Because I lack the infrared sensor used to control the robot in the
+design from HiTechnic, I had to comment out the last task
+(taskControl). I simply placed /* and */ around it get the program
+working without that sensor present. Now it balances just fine until
+the battery status run low:</p>
+
+<p align="center"><video width="70%" controls="true">
+ <source src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-04-lego-htway-balancing.ogv" type="video/ogg">
+</video></p>
+
+<p>Now we would like to teach it how to follow a line and take remote
+control instructions using the included Bluetooth receiver in the NXT.</p>
+
+<p>If you, like me, love LEGO and want to make sure we find the tools
+they need to work with LEGO in Debian and all our derivative
+distributions like Ubuntu, check out
+<a href="http://wiki.debian.org/LegoDesigners">the LEGO designers
+project page</a> and join the Debian LEGO team. Personally I own a
+RCX and NXT controller (no EV3), and would like to make sure the
+Debian tools needed to program the systems I own work as they
+should.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html">Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape</a></div>
- <div class="date">30th November 2013</div>
- <div class="body"><p>If you want the ability to electronically communicate directly with
-your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
-stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
-experiment with interesting network technology, the
-<a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnasnett for alle i Oslo</a>
-might be project for you. 39 mesh nodes are currently being planned,
-in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
-wireless community network. The work is inspired by
-<a href="http://freifunk.net/">Freifunk</a>,
-<a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan
-Network</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet">Roofnet</a>
-and other successful mesh networks around the globe. Two days ago we
-held a workshop to try to get people started on setting up their own
-mesh node, and there we decided to create a new mailing list
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
-(at) nuug.no</a> and IRC channel
-<a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">#dugnadsnett.no</a> to
-coordinate the work. See also the NUUG blog post
-<a href="http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">announcing
-the mailing list and IRC channel</a>.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aktivitetsb_nd_som_beskytter_privatsf_ren.html">Aktivitetsbånd som beskytter privatsfæren</a></div>
+ <div class="date"> 3rd November 2016</div>
+ <div class="body"><p>Jeg ble så imponert over
+<a href="https://www.nrk.no/norge/forbrukerradet-mener-aktivitetsarmband-strider-mot-norsk-lov-1.13209079">dagens
+gladnyhet på NRK</a>, om at Forbrukerrådet klager inn vilkårene for
+bruk av aktivitetsbånd fra Fitbit, Garmin, Jawbone og Mio til
+Datatilsynet og forbrukerombudet, at jeg sendte følgende brev til
+forbrukerrådet for å uttrykke min støtte:
+
+<blockquote>
+
+<p>Jeg ble veldig glad over å lese at Forbrukerrådet
+<a href="http://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/klager-inn-aktivitetsarmband-for-brudd-pa-norsk-lov/">klager
+inn flere aktivitetsbånd til Datatilsynet for dårlige vilkår</a>. Jeg
+har ønsket meg et aktivitetsbånd som kan måle puls, bevegelse og
+gjerne også andre helserelaterte indikatorer en stund nå. De eneste
+jeg har funnet i salg gjør, som dere også har oppdaget, graverende
+inngrep i privatsfæren og sender informasjonen ut av huset til folk og
+organisasjoner jeg ikke ønsker å dele aktivitets- og helseinformasjon
+med. Jeg ønsker et alternativ som <em>ikke</em> sender informasjon til
+skyen, men derimot bruker
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
+fritt og åpent standardisert</a> protokoll (eller i det minste en
+dokumentert protokoll uten patent- og opphavsrettslige
+bruksbegrensinger) til å kommunisere med datautstyr jeg kontrollerer.
+Er jo ikke interessert i å betale noen for å tilrøve seg
+personopplysninger fra meg. Desverre har jeg ikke funnet noe
+alternativ så langt.</p>
+
+<p>Det holder ikke å endre på bruksvilkårene for enhetene, slik
+Datatilsynet ofte legger opp til i sin behandling, når de gjør slik
+f.eks. Fitbit (den jeg har sett mest på). Fitbit krypterer
+informasjonen på enheten og sender den kryptert til leverandøren. Det
+gjør det i praksis umulig både å sjekke hva slags informasjon som
+sendes over, og umulig å ta imot informasjonen selv i stedet for
+Fitbit. Uansett hva slags historie som forteller i bruksvilkårene er
+en jo både prisgitt leverandørens godvilje og at de ikke tvinges av
+sitt lands myndigheter til å lyve til sine kunder om hvorvidt
+personopplysninger spres ut over det bruksvilkårene sier. Det er
+veldokumentert hvordan f.eks. USA tvinger selskaper vha. såkalte
+National security letters til å utlevere personopplysninger samtidig
+som de ikke får lov til å fortelle dette til kundene sine.</p>
+
+<p>Stå på, jeg er veldig glade for at dere har sett på saken. Vet
+dere om aktivitetsbånd i salg i dag som ikke tvinger en til å utlevere
+aktivitets- og helseopplysninger med leverandøren?</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Jeg håper en konkurrent som respekterer kundenes privatliv klarer å
+nå opp i markedet, slik at det finnes et reelt alternativ for oss som
+har full tillit til at skyleverandører vil prioritere egen inntjening
+og myndighetspålegg langt foran kundenes rett til privatliv. Jeg har
+ingen tiltro til at Datatilsynet vil kreve noe mer enn at vilkårene
+endres slik at de forklarer eksplisitt i hvor stor grad bruk av
+produktene utraderer privatsfæren til kundene. Det vil nok gjøre de
+innklagede armbåndene «lovlige», men fortsatt tvinge kundene til å
+dele sine personopplysninger med leverandøren.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
</div>
<h2>Archive</h2>
<ul>
+<li>2016
+<ul>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (3)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (5)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (3)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (8)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (2)</a></li>
+
+</ul></li>
+
+<li>2015
+<ul>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
+
+</ul></li>
+
<li>2014
<ul>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (1)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (9)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (14)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (16)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (94)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (141)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (144)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (158)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (10)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (16)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (23)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (236)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (333)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (12)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (29)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (5)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (18)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (39)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (7)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (13)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (7)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (7)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (39)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (8)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (241)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (285)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (161)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (182)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (10)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (26)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (45)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (62)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (69)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (96)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
+
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (10)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (5)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (34)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (52)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (49)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (44)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (5)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (10)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (44)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (21)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (39)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (59)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (28)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (38)</a></li>
</ul>
projects / homepage.git / blobdiff