<!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
- "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
-<html>
- <head>
- <title>Petter Reinholdtsen</title>
- <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
- <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
-
- </head>
- <body>
-
- <div class="title">
- <h1>
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
-
- </h1>
-
- </div>
-
-
+ "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
+<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
+ <head>
+ <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
+ <title>Petter Reinholdtsen</title>
+ <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
+ <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
+ <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
+ </head>
+ <body>
+ <div class="title">
+ <h1>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
+
+ </h1>
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a></div>
- <div class="date">2011-01-16 00:20</div>
- <div class="body">
-<p>The video format struggle on the web continues, and the three
-contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites
-seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
-the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
-H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
-the Wikipedia article on
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
-this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
-different browsers there. The format supported by most browsers is
-Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
-Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
-BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
-The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
-Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
-Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
-Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
-Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
-Safari can install plugins to get it.</p>
-
-<p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
-without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
-HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
-handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
-<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
-plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
-we have a second fallback to the Cartado java applet playing Ogg
-Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a
-href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
-from last week</a>.</p>
-
-<p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
-the least supported is simple. Implementing and using H.264
-require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
-are incompatible with free software licensing. If you believed H.264
-was without royalties and license terms, check out
-"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
-Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
-
-<p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
-available from
-<a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
-Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a
-similar list for WebM nor H.264.</p>
</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 <video></a></div>
- <div class="date">2011-01-12 22:10</div>
- <div class="body">
-<p>Today I discovered
-<a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
-digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
-<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
-announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 <video> in
-the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely
-open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone
-to use, I recommend having a look at the essay
-"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
-Free That Matters</a>". It is not free of cost for creators of video
-tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
-terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
-licensing the patents needed for H.264. Some background information
-on the Google announcement is available from
-<a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
-A good read. :)</p>
-
-<p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
-promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
-the Internet. This can only be done by publishing using free and open
-standards, which is only possible if the web browsers provide support
-for these free and open standards. At the moment there seem to be two
-camps in the web browser world when it come to video support. Some
-browsers support H.264, and others support
-<a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
-<a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
-(<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
-yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
-and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
-H.264 to not reach all potential viewers.
-Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
-updated summary</a> of the current browser support.</p>
-
-<p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
-promoting H.264, and John Gruber
-<a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
-the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions
-provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
-<a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
-the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
-
-<p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
-they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This
-argument was covered by Simon Phipps in
-<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
-blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it
-make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
-browser while still allowing plugins.</p>
-
-<p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
-is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
-feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV
-broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
-of money has been invested in hardware based on the belief that they
-could use the same video format for both broadcasting and web
-publishing. Suddenly this belief is shaken.</p>
-
-<p>An interesting question is why Google is doing this. While the
-presented argument might be true enough, I believe Google would only
-present the argument if the change make sense from a business
-perspective. One reason might be that they are currently negotiating
-with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
-feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
-Google Video would improve the negotiation position of Google.
-Another reason might be that Google want to save money by not having
-to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
-video format not requiring royalties at all. A third reason might be
-that the Chrome development team simply want to avoid the
-Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
-I guess time will tell.</p>
-
-<p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
-<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
-background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a></div>
- <div class="date">2011-01-12 12:00</div>
- <div class="body">
-<p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne
-gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
-bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
-Han er styremedlem i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
-FRISK</a>.</p>
+
+
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a></div>
+ <div class="date">18th February 2012</div>
+ <div class="body"><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
+høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a>.</p>
<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
-IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17
-servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
-mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
-LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
-Joomla-installasjoner.</p>
+<p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
+prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
+LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
-Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
-
-<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
-av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
-oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
-ny jobb i Narvik kommune.</p>
-
-<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
-skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
-med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
-virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
-skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
-i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
-bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
-infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
-dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
-basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
-Kubuntu.</p>
+<p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
+stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
+norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
+koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
+involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
+familien.</p>
<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
-enn for andre systemer.</p>
+<p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
+kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
+prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
+av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
+av bakgrunn og ferdigheter.</p>
<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
-flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
-plasser.</p>
+<p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
+pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
+verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
+erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
-<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
-(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
-nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
-enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
-lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
+<p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
+bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
+operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men
+hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
+og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
+bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
+Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
+og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
+også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
+mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
+gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
+programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
+ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
+til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
+framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
+programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
+selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html">How to figure out which RAID disk to replace when it fail</a></div>
+ <div class="date">14th February 2012</div>
+ <div class="body"><p>Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux
+Software RAID, I have not lost data yet (but
+<a href="http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/34532">I was
+close</a> this summer :). But once a disk is starting to behave
+funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux
+device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify
+the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA
+disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to
+figure out how to query the disk to get the ID out.</p>
+
+<p>After fumbling a bit, I
+<a href="http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/">found
+that hdparm -I</a> will report the disk serial number, which is
+printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be
+used to look up the ID of all the failed disks:</p>
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+<blockquote><pre>
+for d in $(cat /proc/mdstat |grep '(F)'|tr ' ' "\n"|grep '(F)'|cut -d\[ -f1|sort -u);
+do
+ printf "Failed disk $d: "
+ hdparm -I /dev/$d |grep 'Serial Num'
+done
+</blockquote></pre>
-<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
-kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
-servere.</p>
+<p>Putting it here to make sure I do not have to search for it the
+next time, and in case other find it useful.</p>
+
+<p>At the moment I have two failing disk. :(</p>
+
+<blockquote><pre>
+Failed disk sdd1: Serial Number: WD-WCASJ1860823
+Failed disk sdd2: Serial Number: WD-WCASJ1860823
+Failed disk sde2: Serial Number: WD-WCASJ1840589
+</blockquote></pre>
+
+<p>The last time I had failing disks, I added the serial number on
+labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able
+to figure out which disk to take out of the box without having to
+remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor
+label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are
+mounted inside my box.</p>
+
+<p>I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux
+Software RAID in the
+<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html">nagios-plugins-standard</a>
+debian package would look up this value automatically, as it would
+make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment
+it only report a failure when there are no more spares left (it really
+should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which
+disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.</p>
</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a></div>
- <div class="date">2011-01-11 14:25</div>
- <div class="body">
-<p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
-laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
-<a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
-borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
-gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
-representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
-representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
-gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
-
-<p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
-over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
-sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
-detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
-ansvarlig.</p>
-
-<p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
-brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
-stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html">Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux</a></div>
+ <div class="date">13th February 2012</div>
+ <div class="body"><p>New in the Squeeze version of
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> is the
+ability for clients to automatically configure their proxy settings
+based on their environment. We want all systems on the client to use
+the WPAD based proxy definition fetched from <tt>http://wpad/wpad.dat</tt>, to
+allow sites to control the proxy setting from a central place and make
+sure clients do not have hard coded proxy settings. The schools can
+change the global proxy setting by editing
+<tt>tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat</tt> and the change propagate
+to all Debian Edu clients in the network.</p>
+
+<p>The problem is that some systems do not understand the WPAD system.
+In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a
+simple one, they can run arbitrary code):</p>
-<p><blockquote><pre>
-Fra: Petter Reinholdtsen
-Sendt: 11. januar 2011 10:42
-Til: info (at) stortinget.no
-Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
-
-Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
-stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
-Stortinget?
-
-Vennlig hilsen,
---
-Petter Reinholdtsen
-</pre></blockquote></p>
+<blockquote><pre>
+function FindProxyForURL(url, host)
+{
+ if (!isResolvable(host) ||
+ isPlainHostName(host) ||
+ dnsDomainIs(host, ".intern"))
+ return "DIRECT";
+ else
+ return "PROXY webcache:3128; DIRECT";
+}
+</pre></blockquote>
-<p>Svaret kom noen timer senere:</p>
+<p>to a proxy setting in the process environment looking like this:</p>
-<p><blockquote><pre>
-From: Postmottak Informasjonshjornet
-To: Petter Reinholdtsen
-Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
-Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
-
-Hei.
-Takk for henvendelsen.
-
-Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
-muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
-pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
-funksjon.
-<a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
-
-Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
-har vært behandlet i Stortinget.
-
-Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
-ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
-utskrift.
-
-Med vennlig hilsen
-Elin B. Relander Tømte
-Stortingets Informasjonsseksjon
-tlf 23313596
-
-www.stortinget.no
-www.tinget.no
-</pre></blockquote></p>
+<blockquote><pre>
+http_proxy=http://webcache:3128/
+ftp_proxy=http://webcache:3128/
+</pre></blockquote>
-<p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
-fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
-på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
-gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
-at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
-<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
+<p>To do this conversion I developed a perl script that will execute
+the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that
+would be used for
+<tt><a href="http://www.debian.org/">http://www.debian.org/</a></tt>,
+and insert this extracted proxy URL in <tt>/etc/environment</tt> and
+<tt>/etc/apt/apt.conf</tt>. The perl script wpad-extract work just
+fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the
+javascript code is <a href="http://bugs.debian.org/631045">no longer
+able to build</a> because the C library it depended on is now a C++
+library. I hope someone find a solution to that problem before Wheezy
+is frozen. An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to
+use some other javascript library currently working in Wheezy, but no
+known alternative is known at the moment.</p>
+
+<p>This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka
+laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop
+is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to
+automatically use any proxy present and announced using the WPAD
+feature when it is connected to other networks. And if no proxy is
+announced, direct connections will be used instead.</p>
+
+<p>Silently using a proxy announced on the network might be a privacy
+or security problem. But those controlling DHCP and DNS on a network
+could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP
+and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that
+distinction to be academic. If you are afraid of using the wrong
+proxy, you should avoid connecting to the network in question in the
+first place. In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and
+ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time
+the network setup changes.</p>
+
+<p>The WPAD system is documented in a
+<a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-wrec-wpad-01">IETF
+draft</a> and a
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Web_Proxy_Autodiscovery_Protocol">Wikipedia
+page</a> for those that want to learn more.</p>
</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a></div>
- <div class="date">2011-01-09 12:00</div>
- <div class="body">
-<p>Inspirert av
-<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
-som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
-lyst til å gjøre det samme med folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet
-er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
-skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
-skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
-til Skolelinux-prosjektet.</p>
-
-<p>Først ut er nyvalgt leder i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
-organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
-alltid flere medlemmer, så
-<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
-deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a></div>
+ <div class="date"> 7th February 2012</div>
+ <div class="body"><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
+fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
-for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
-som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
-hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
-fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
-bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
-primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
-<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
-jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
-FRISK sin hjemmeside.</p>
+<p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
+mere.</p>
<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
-Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
-og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller
-2003.</p>
-
-<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
-ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
-det selv.</p>
+<p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
+være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
+prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
+prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
-<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
-Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
-bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
-pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
-men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
-på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
-Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
+<p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
+Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
+en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
+med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
+det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
+tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
-nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
-en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
-tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
-bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
+<p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
+og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
+at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
+også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
+delta og forme sin egen datahverdag.</p>
<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
-Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
-Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
-GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
-læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
+<p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
+versjoner.</p>
-<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
-Thunderbird og Evolution til e-post,
+<p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
+svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
+jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
+var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
+fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
+som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
+KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
-<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
-som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
-veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
-å bli hektet :)</p>
+<p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
+Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole. Og
+en hel haug andre ved behov :-)</p>
+
+<p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
+siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
+gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
+<a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
+på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
+også.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
+er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
+bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
+prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
+særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
+en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
+bruker.</p>
+
+<p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
+oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
+attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
+tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
+vil ha det.</p>
</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a></div>
- <div class="date">2011-01-09 01:10</div>
- <div class="body">
-<p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
-at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
-noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
-Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
-politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
-generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
-bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
-
-<p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
-kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
-det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
-nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
-Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
-datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
-vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
-kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
-
-<p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
-mer.</p>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html">Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night</a></div>
+ <div class="date"> 5th February 2012</div>
+ <div class="body"><p>Since the Lenny version of
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>, a
+feature to save power have been included. It is as simple as it is
+practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again
+in the morning. This is done using the
+<a href="http://packages.qa.debian.org/s/shutdown-at-night.html">shutdown-at-night</a> Debian package.</p>
+
+<p>To enable this feature on a client, the machine need to be added to
+the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, this is done in
+LDAP, and once this is in place, the machine in question will check
+every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and
+shut it down if it is. If the hardware in question is supported by
+the
+<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nvram-wakeup.html">nvram-wakeup</a>
+package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +-
+10 minutes. If this isn't working, one can configure wake-on-lan to
+try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented
+and not enabled by default in Debian Edu.</p>
+
+<p>It is important to not turn all machines on at once, as this can
+blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like
+the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work
+for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I've seen old
+machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were
+starting from 0 (or was it 1990?) every boot. If you have one of
+those, you have to turn on the computer manually.</p>
+
+<p>The shutdown-at-night package is completely self contained, and can
+also be used outside the Debian Edu environment. For those without a
+central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file
+<tt>/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night</tt> to enable it.
+Perhaps you too can use it to save some power?</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html">Third beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</a></div>
+ <div class="date"> 4th February 2012</div>
+ <div class="body"><p>I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and
+publish the third beta version of
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based
+on Squeeze. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with
+out of the box PXE configuration for running diskless machines and
+installing new machines, check it out. If you need a software
+solution for your school, check it out too. The full announcement is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00000.html">available</a>
+on the project announcement list.</p>
+
+<p>I am very happy to report these changes and improvements since
+beta2 (there are more, see announcement for full list):</p>
<ul>
-<li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
- opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen
- stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
- deg å gjøre det samme</li>
-
-<li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
- <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
- 2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
- god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
- <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
- av semantisk web</a> kl. 18:30.
-
-<li>Stopp DLD har fått et
- <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
- fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
- misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
- å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
- ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
-
-<li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
- innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
- derfor Datatilsynet ut og forklarte at
- <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
- uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
- feil.</li>
-
-<li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
- grunnloven i Tyskland, og
- <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
- artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
- vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
- seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
- konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
- tyske grunnloven, men ikke den norske.
-
-<li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
- <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
- liste</a> er tilgjengelig fra
- <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
- Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
-
-<li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
- overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
- gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
- utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
- hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
- forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
- folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en <a
- href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
- datatilsynets sider</a>.
-
-<li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
- jeg at du tar en titt på
- <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
- liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
+<li>It is now possible to change the pre-configured IP subnet from
+ 10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after
+ the installation.</li>
-</ul>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a></div>
- <div class="date">2011-01-05 18:30</div>
- <div class="body">
-<p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
-dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
-MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
-signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
-hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
-kameraet tar opp. :)</p>
-
-<p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
-overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
-trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
-signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
-titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
-se hva det er som sendes ut.</p>
-
-<p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
+<li>Too full partitions are now automatically extended on the Main
+ Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab.</li>
-<blockquote><pre>
-SupraLink
-Outdoor Transmitter 5.8 GHz
+<li>The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all
+ disabled queues are restarted every hour. This should cut down on
+ the amount of manual administration needed for printers.</li>
-default channel [ ]
- identity code [ ]
+<li>The set of initial users have been changed. Now a personal user
+ for the local system administrator is created during installation
+ instead of the previously created localadmin and super-admin users,
+ and this user is granted administrative privileges using group
+ membership. This reduces the number of passwords one need to keep
+ up to date on the system.</li>
-VTQ Videotronik
-06268 Querfurt
-<a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
-Made in Germany
+</ul>
-AC 230V [strekkode]
-max 10W 84230936
-</pre></blockquote>
+<p>The new main server seem to work so well that I am testing it as my
+private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home. I will use it look
+for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the
+final Squeeze release is published.</p>
-<p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
-sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
-min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8
-GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en
-kraftigere scanner. :)</p>
+<p>Next weekend the project organise a
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/01/msg00001.html">developer
+gathering</a> in Oslo. We will continue the work on the Squeeze
+version, and start initial planning for the Wheezy version. Perhaps I
+will see you there?</p>
</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a></div>
- <div class="date">2011-01-04 07:50</div>
- <div class="body">
-<p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
-<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
-hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
-<a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
-i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
-fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
-
-<blockquote>
-<p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
-<br>av Inspektør Siri (gjest)
-
-<p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
-ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
-elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
-elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
-
-<ul>
-
-<li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
-bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
-ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
-være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
-at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
-skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
-raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
-egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
-datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
-aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
-klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
-40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
-resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
-brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
-
-<li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
-vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
-rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
-som er mulig å fjernstyre.</li>
-
-<li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
-vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
-bærbare PCer til lærere osv.</li>
-
-<li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
-en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
-om.</li>
-
-</ul>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Handling_non_free_firmware_in_Debian_Edu_Squeeze.html">Handling non-free firmware in Debian Edu/Squeeze</a></div>
+ <div class="date">27th January 2012</div>
+ <div class="body"><p>With some computer hardware, one need non-free firmware blobs.
+This is the sad fact of todays computers. In the next version of
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based
+on Squeeze, we provide several scripts and modifications to make
+firmware blobs easier to handle. The common use case I run into is a
+laptop with a wireless network card requiring non-free firmware to
+work, but there are other use cases as well.</p>
+
+<p>First and foremost, Debian Edu provide ISO images for DVD and CD
+with all firmware packages in the Debian sections main and non-free
+included, to ensure debian-installer find and can install all of them
+during installation. This take care firmware for network devices used
+by the installer when installing from from local media. But for
+example multimedia devices are not activated in the installer and are
+not taken care of by this.</p>
+
+<p>For non-network devices, we provide the script
+<tt>/usr/share/debian-edu-config/tools/auto-addfirmware</tt> which
+search through the <tt>dmesg</tt> output for drivers requesting extra
+firmware. The firmware file name is looked up in the Contents-ARCH.gz
+file available in the package repository, and the packages providing
+the requested firmware file(s) is installed. I have proposed to do
+something similar in debian-installer (BTS report
+<a href="http://bugs.debian.org/655507">#655507</a>), to allow PXE
+installs of Debian to handle firmware installation better. Run the
+script as root from the command line to fetch and install the needed
+firmware packages.</p>
+
+<p>Debian Edu provide PXE installation of Debian out of the box, and
+because some machines need firmware to get their network cards
+working, the installation initrd some times need extra firmware
+included to be able to install at all. To fill the PXE installation
+initrd with extra firmware, the
+<tt>/usr/share/debian-edu-config/tools/pxe-addfirmware</tt> script is
+provided. Again, just run it as root on the command line to fill the
+PXE initrd with firmware packages.</p>
+
+<p>Last, some LTSP clients might also need firmware to get their
+network cards working. For this,
+<tt>/usr/share/debian-edu-config/tools/ltsp-addfirmware</tt> is
+provided to update the LTSP initrd with firmware blobs. It is used
+the same way as the other firmware related tools.</p>
+
+<p>At the moment, we do not run any of these during installation. We
+do not know if this is acceptable for the local administrator to use
+non-free software, and it is their choice.</p>
+
+<p>We plan to release beta3 this weekend. You might want to give it a
+try.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a></div>
+ <div class="date">26th January 2012</div>
+ <div class="body"><p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
+neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
+(Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
+
+<p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
+vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
+ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
+språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
+av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
+fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
+
+<p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
+debian installer</a> for detaljert status. Jeg har tipset
+<a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
+men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
+
+<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Setting_up_a_new_school_with_Debian_Edu_Squeeze.html">Setting up a new school with Debian Edu/Squeeze</a></div>
+ <div class="date">25th January 2012</div>
+ <div class="body"><p>The next version of <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu
+/ Skolelinux</a> will include a new tool
+<tt>sitesummary2ldapdhcp</tt>, which can be used to quickly set up all
+the computers in a school without much manual labour. Here is a short
+summary on how to use it to set up a new school.</p>
+
+<p>First, install a combined Main Server and Thin Client Server as the
+central server in the network. Next, PXE boot all the client machines
+as thin clients and wait 5 minutes after the last client booted to
+allow the clients to report their existence to the central server. When
+this is done, log on to the central server and run
+<tt>sitesummary2ldapdhcp -a</tt> in the <tt>konsole</tt> to use the
+collected information to generate system objects in LDAP. The output
+will look similar to this:</p>
-<p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
-selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
-sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
-skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
-kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
-hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
-datamaskiner som de andre til sammen. </p>
+<p><blockquote><pre>
+% sitesummary2ldapdhcp -a
+info: Updating machine tjener.intern [10.0.2.2] id ether-00:01:02:03:04:05.
+info: Create GOsa machine for auto-mac-00-01-02-03-04-06 [10.0.16.20] id ether-00:01:02:03:04:06.
-<ul>
+Enter password if you want to activate these changes, and ^c to abort.
-<li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
-det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
-de horrible tingene begynner å skje. </li>
+Connecting to LDAP as cn=admin,ou=ldap-access,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
+enter password: *******
+%
+</pre></blockquote></p>
-<li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
-hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
-dette.</li>
+<p>After providing the LDAP administrative password (the same as the
+root password set during installation), the LDAP database will be
+populated with system objects for each PXE booted machine with
+automatically generated names. The final step to set up the school is
+then to log into <a href="https://oss.gonicus.de/labs/gosa/">GOsa</a>,
+the web based user, group and system administration system to change
+system names, add systems to the correct host groups and finally
+enable DHCP and DNS for the systems. All clients that should be used
+as diskless workstations should be added to the workstation-hosts
+group. After this is done, all computers can be booted again via PXE
+and get their assigned names and group based configuration
+automatically.</p>
+
+<p>We plan to release beta3 with the updated version of this feature
+enabled this weekend. You might want to give it a try.</p>
+
+<p>Update 2012-01-28: When calling sitesummary2ldapdhcp to add new
+hosts, one need to add the option -a. I forgot to mention this in my
+original text, and have added it to the text now.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a></div>
+ <div class="date">18th January 2012</div>
+ <div class="body"><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
+lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
+men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
+ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
+mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
-<li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
-at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
-et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
-faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
-nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
-elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
-aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
+<p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
+<a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>. I dag er jeg
+IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
+<a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
+tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
+grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
+driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
+som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
+Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
+følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
-<li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-</ul>
+<p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i
+beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
+dette ble levert.</p>
-<p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
-få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
-har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
-sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
-om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
-videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
-
-<p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
-høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
-være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
-og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
-del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
-blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
-hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
-vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
-vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
-tilsidesette. </p>
-
-<p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
-runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
-systematisk motarbeidet. </p>
-
-<p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
-lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
-her. </p>
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<ul>
+<p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
+klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
+funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
+programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
+prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
+
+<p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
+utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
+at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
+klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
+2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
+klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
+med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
+
+<p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
+legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
+tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
+vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
+elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
+dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
+som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
+
+<p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
+Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
+midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
+etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
+starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
+medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
+Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
+det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
+enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
+dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
+nå.</p>
+
+<p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
+og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
+en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
+oss.</p>
+
+<p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
+Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
+når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
+Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
-<li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
-det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
-mulig.</li>
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
-sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
-så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
-skolene.</li>
+<p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
+kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
+programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
+på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
+generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
+at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
+
+<p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
+brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
+ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
+finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
+av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
+hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
+som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
+på hvilket OS man bruker.</p>
+
+<p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
+oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
-<li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
-å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
-perioder.</li>
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-</ul>
+<p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
+Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
+med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
+jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
+fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
+bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
+elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
+programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
+begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
+ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
+benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
+hjemme.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
+ <div id="sidebar">
+
-<p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
-men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
-hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
-rutine her nå. </p>
+<h2>Archive</h2>
<ul>
-<li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
-<li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
-<li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
-<li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
-<li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
-<li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
-<li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
-<li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
-
-</ul>
-
-<p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
-
-<p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
-fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
-</blockquote>
-
-<p>Det kom raskt et lite svar:</p>
-
-<blockquote>
-<p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
-<br>av captain_obvious</p>
-
-<p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
-historien videre?</p>
+<li>2012
+<ul>
-<p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
-lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
-IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
-raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
-</blockquote>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
-<p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (6)</a></li>
-<blockquote>
-<p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
-<br>av Inspektør Siri (gjest)
-
-<p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
-leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
-brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
-har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
-større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
-flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
-IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
-slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
-
-<p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
-politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
-det vil bare rote til igjen. </p>
-
-<p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
-systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
-støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
-første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
-til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
-og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
-undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
-nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
-men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
-utrolig hva som kommer fram. </p>
+</ul></li>
+<li>2011
<ul>
-<li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
-SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
-utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
-med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
-fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
-samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
-unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
-bare en bonus. </li>
-
-<li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
-andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
-samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
-utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
-kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
-samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
-kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
-gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
-kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
-inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
-overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
-fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
-ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
-administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
-kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
-smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
-er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
-stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
-nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
-problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
-beste læremester. </li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
-</ul>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
-<p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
-tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
-kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
-utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
-ettertid.</p>
-
-<p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
-vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
-mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
-håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
-bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
-testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
-fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
-det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
-"Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
-jeg da lære?"</p>
-
-</blockquote>
-
-<p>Det er veldig hyggelig å høre at
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
-skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St__tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p___overv__kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a></div>
- <div class="date">2011-01-02 11:05</div>
- <div class="body">
-<p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
-laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
-andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
-er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
-andre kamera. Resultatet er lagt ut på
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
-over overvåkningskamera i Norge</a>. Det er nå 93 fotobokser av 380
-totalt
-<a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
-følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
-Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
-langt.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a></div>
- <div class="date">2010-12-30 23:15</div>
- <div class="body">
-<p>After trying to
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
-Ogg Theora</a> to
-<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
-definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
-to be done for more standards and started on a framework for doing
-this. As a start, I want to get the status for all the standards in
-the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
-JPEG, PNG, SVG and others. But to be able to complete this in a
-reasonable time frame, I will need help.</p>
-
-<p>If you want to help out with this work, please visit
-<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
-wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
-to help out. The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
-place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
-NUUG association where I have created the framework (I am the leader
-of the Norwegian Unix User Group).</p>
-
-<p>The framework is still forming, and a lot is left to do. Do not be
-scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
-<div id="sidebar">
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
-<h2>Archive</h2>
-<ul>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
-<li>2011
-<ul>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (9)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (46)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (56)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (76)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (84)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (107)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (13)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (2)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (14)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (5)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (14)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (145)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (119)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (101)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (18)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (46)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (33)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
+
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (22)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (23)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (7)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (3)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (22)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (18)</a></li>
</ul>
-</div>
-<p style="text-align: right">
-Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7</a>
+ </div>
+ <p style="text-align: right">
+ Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
</p>
-</body>
+
+ </body>
</html>
projects / homepage.git / blobdiff