"http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
<html>
<head>
- <title>Petter Reinholdtsens blog: Entries Tagged norsk</title>
+ <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
<link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="../../style.css">
<link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml">
</head>
<div class="title">
<h1>
- <a href="../../">Petter Reinholdtsens blog</a>
+ <a href="../../">Petter Reinholdtsen</a>
</h1>
<div class="body">
-Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
+<p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
-forsøk.
+forsøk.</p>
</div>
<div class="tags">
<div class="body">
-Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
+<p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
å få min replikator på plass, har jeg som del av
<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
-hjemmelagede utgaven. :)
+hjemmelagede utgaven. :)</p>
<p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
-håper det ikke går tapt på samme vis.
+håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
</div>
<div class="tags">
</div>
</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2008-11-26 06:05
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
+<a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
+og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
+minnet meg på prosjektet Aros.
+<a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
+lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
+fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
+at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
+pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/amiga">amiga</a>, <a href="../../tags/aros">aros</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2008-11-27 21:20
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
+at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
+det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
+håpe det går bedre denne gangen.</p>
+
+<p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
+England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
+lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
+2009</a> i april, så er det greit.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p___vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2008-12-02 12:00
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
+England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
+kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
+dager, hvis alt går bra.</p>
+
+<p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
+vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
+på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
+bort første pakke.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2008-12-09 12:30
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
+i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
+for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
+Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
+
+<p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
+3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
+STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
+dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
+jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
+snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
+blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
+skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
+steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
+dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
+første. Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
+og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2008-12-16 08:00
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
+elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
+Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
+aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
+pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
+bedre denne gangen.</p>
+
+<p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
+<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
+har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
+seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
+på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
+med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
+hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
+er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
+jul.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2008-12-17 15:00
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
+programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
+reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
+nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
+foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
+har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
+konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
+<a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
+kildekoden er tilgjengelig fra
+<a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
+En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
+men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
+FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
+prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
+"egenutviklet" prosjekt.</p>
+
+<p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
+Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I
+tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
+lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
+flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var
+irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
+HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
+gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
+en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
+<pre><blockquote><object
+ data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
+ width="100%"
+ height="100%"
+></blockquote></pre></p>
+
+<p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
+Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
+distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
+linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
+Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
+Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
+programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
+<a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>. Jeg spurte
+utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
+Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
+heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
+
+<p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
+lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
+Eclipse-utvidelse i
+<a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
+betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
+for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
+teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
+interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
+Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
+og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
+fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
+programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
+dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
+av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
+men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
+å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
+
+<p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
+og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
+senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
+der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
+ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
+utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
+klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
+med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
+skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
+Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
+programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
+del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
+eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
+personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
+slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
+lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
+gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2008-12-26 11:00
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
+<a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
+og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
+endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
+gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
+stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
+kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
+stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
+liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
+byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
+gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk 4, der de
+foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
+kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
+Kleveland laget i sin tid.</p>
+
+<p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
+med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
+<a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
+og
+<a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
+for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
+skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
+stavekontrollen.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-01-02 13:55
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
+<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
+i dag.</p>
+
+<p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
+elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
+sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
+pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
+som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
+lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
+av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
+utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
+skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
+posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
+ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
+
+<p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
+Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
+20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
+fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
+bidra med sin kompetanse. :)</p>
+
+<p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
+før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
+hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
+siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
+slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
+kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
+Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
+feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan
+bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
+når rammen begynner å ta form.</p>
+
+<p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
+ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
+<a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
+Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
+<a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
+påstår det skulle skje i 2008.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-01-08 11:20
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
+følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
+fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
+verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
+tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
+synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
+er skammelig.</p>
+
+<p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
+registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
+kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
+er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
+skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
+intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
+flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
+et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
+totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
+konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
+ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
+arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
+direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
+jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
+
+<p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
+at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
+henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
+har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
+femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
+i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
+uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
+penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
+vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
+beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
+blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
+den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
+motsatte er bevist.</p>
+
+<p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
+når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
+at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
+femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
+Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
+direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
+en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
+kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
+gangen.</p>
+
+<p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
+kontanter for noen dager siden.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/personvern">personvern</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Fiksgatami_begynner____ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-01-15 23:15
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
+med en norsk utgave av
+<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
+et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
+rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
+å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En
+testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
+USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
+Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
+finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
+Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
+til ny funksjonalitet.
+<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
+trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
+hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
+kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
+lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
+med dem. Dette blir bra.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-01-22 22:15
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
+ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
+og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
+noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
+var involvert i
+<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
+(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
+"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
+hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
+hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
+hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
+kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
+utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
+kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
+et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
+opphavsrettsloven.</p>
+
+<p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
+i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
+ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
+slike lesere.</p>
+
+<p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
+materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
+som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
+for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
+De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
+kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
+bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
+tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
+til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
+gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
+og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
+intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
+eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
+
+<p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
+For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
+seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
+dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
+for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
+opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
+med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
+til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
+er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
+sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
+utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
+det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
+fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
+rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
+begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
+å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
+de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
+
+<p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
+<a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
+institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i
+dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
+innholdet hvis de endres):</p>
+
+<blockquote><p>Betingelser for bruk av data
+<br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
+eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
+(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
+PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
+dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
+brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
+PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
+opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
+gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
+kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
+kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
+PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
+oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
+uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
+vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
+
+<p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
+tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
+reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
+at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
+resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
+videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
+ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
+strid med kriteriene for Free Software
+<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
+av FSF</a>,
+<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
+Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
+publisert i
+<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
+folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
+ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
+Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
+GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
+og endrer på betingelsene.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-01-22 23:00
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>I går publiserte
+<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
+<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
+og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
+Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
+regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
+at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
+en titt på de andre statlige instansene også.</p>
+
+<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
+henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
+hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
+Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-01-24 15:00
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Kom over
+<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
+bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
+Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
+Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
+<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
+Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
+svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
+utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
+
+<p>Innlegget minner meg på
+<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
+presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
+utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
+se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
+<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
+og
+<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
+oppløsning.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Fri_og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-01-31 23:10
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
+og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
+pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
+<a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
+<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
+European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
+<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
+
+Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
+ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
+arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
+kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
+noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
+
+<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
+<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
+<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
+definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
+ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
+ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
+fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
+oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
+
+<blockquote>
+<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
+
+<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
+som følger:</p>
+<ul>
+<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
+stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
+det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
+tid.</li>
+<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
+organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
+beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
+å delta.</li>
+<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
+tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
+bruke den uten begresninger.</li>
+<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
+ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
+<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
+</ul>
+<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
+måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
+produkter basert på standarden.</p>
+</blockquote>
+
+<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-02-01 15:06
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
+patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
+begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
+begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
+for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
+at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
+sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
+<a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
+
+<p>I dag kom jeg over
+<a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
+bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
+privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
+er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
+forteller videre at noen jobber med å skrive
+<a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
+tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
+Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
+privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
+forretningshemmeligheter framover.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-02-01 18:35
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
+<a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge
+trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
+og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
+personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
+får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
+lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
+nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
+å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
+vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
+tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
+sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
+nå får vi se om noen er enig.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/personvern">personvern</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-02-03 13:30
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
+blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
+hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
+blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
+ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
+tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
+forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
+relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
+
+<p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
+tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
+Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
+blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
+inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
+stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
+
+<p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
+dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
+fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
+
+<p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
+Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
+koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
+optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
+ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
+
+<p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
+Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
+plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
+de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
+arbeidet.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-02-11 06:30
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Jeg ble glad for å se under
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
+medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
+fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
+sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
+videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
+kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
+under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
+Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
+webserver og komprimert.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/video">video</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-02-15 11:50
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
+<a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
+Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
+programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
+stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
+oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
+slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
+gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
+bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
+<tt>insserv</tt>.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/debian">debian</a>, <a href="../../tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-02-15 22:30
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>I regi av
+<a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
+startet på
+<a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
+kart over overvåkningskamera i Norge</a>. Bakgrunnen er at det etter
+min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
+finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
+gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
+små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
+har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
+ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
+sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
+fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
+om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
+22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
+alle. Informasjonen registreres direkte inn i <a
+href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, sa hentes det
+automatisk over i spesialkartet.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/personvern">personvern</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-03-05 22:30
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
+tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
+2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
+å dømme blir det disse 9:</p>
+
+<ul>
+
+<li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
+ Jon "maddog" Hall</li>
+<li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
+<li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
+ technology used" med Andy Allan </li>
+<li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
+<li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
+<li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
+<li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
+ source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
+ JavaBin-miljøet</li>
+<li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
+<li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
+ Trachtenberg</li>
+
+</ul>
+
+<p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
+forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
+flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
+stort.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p___plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-03-06 21:20
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
+bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
+gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
+blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
+Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
+glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
+Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
+på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
+i denne sammenhengen.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/video">video</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-03-11 23:40
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>I går
+<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
+NUUGs videogruppe
+<a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
+standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
+endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
+Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
+kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
+glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
+kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
+Silverlight for å spille av opptakene.</p>
+
+<p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
+helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
+er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
+rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
+foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
+konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
+
+<p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
+av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
+religiøst sludder, fra
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
+i jerusalem</a> via
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
+vinklede nyheter</a> til
+<a
+href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
+retorikk</a>, men også fine
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
+om redningsselskapet</a> og
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
+tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
+er
+
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
+i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
+NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/video">video</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-03-12 16:00
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
+i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
+montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
+til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
+der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
+antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
+en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
+få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
+Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
+er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
+delen jeg mangler på denne.</p>
+
+<p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
+min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
+enn meg. Jeg fikk i dag testet
+<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
+motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
+med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
+fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
+beskrevet på
+<a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
+om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
+Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
+Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
+vha. et Google-søk
+<a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
+meg</A> om at en nedgradering
+til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
+0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
+snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
+reprap-en kvikner til.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-03-13 18:00
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
+fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
+Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
+
+<p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
+Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
+ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
+oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
+vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
+lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
+ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
+interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
+domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
+tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
+ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
+domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
+rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
+publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
+
+<p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
+eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
+kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
+Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
+publisert offentlig på web.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-03-15 22:15
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Jeg kom over bloggposten
+"<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
+and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
+skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
+forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
+eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-03-19 22:15
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
+z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
+skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
+z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
+reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
+testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
+fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
+å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
+ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
+å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
+har nok kraft til å få hele akslingen til å
+rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
+annet problem med monteringen så langt. Under testingen
+begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
+reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
+å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller
+muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
+finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
+må strammes skikkelig til før første
+utskrift.</p>
+
+<p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
+egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
+limingen, som
+<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
+på reprap-wikien</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
+elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
+Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
+fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
+hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
+limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-03-27 11:30
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
+samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
+evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
+vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
+forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
+observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
+vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
+antagelsene som legges til grunn.</p>
+
+<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
+verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
+en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
+jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
+f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
+jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
+etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
+middelalderen.</p>
+
+<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
+overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
+virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
+sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
+skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
+på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
+ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
+i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
+lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
+denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
+eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
+Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
+kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
+har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
+dag.</p>
+
+<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
+å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
+(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
+gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
+forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
+er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
+motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
+noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
+er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
+å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
+måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
+virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
+eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
+hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
+vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
+observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
+og matematikk.</p>
+
+<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
+til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
+forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
+vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
+eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
+matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
+disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
+for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
+fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
+skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
+Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
+gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
+velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
+virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
+England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
+skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/vitenskap">vitenskap</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-03-28 10:50
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
+jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
+benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
+standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
+nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
+som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
+LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
+Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
+IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
+mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
+om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
+med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
+fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
+LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
+fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
+Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
+mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
+tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
+jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
+LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
+egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
+måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
+fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
+hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
+vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
+bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
+
+<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
+om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
+type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
+standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
+er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
+f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
+oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
+standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
+dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
+enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
+da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
+gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
+for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
+unngå dette dumme.</p>
+
+<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
+enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
+skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
+tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
+kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
+planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
+typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
+- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
+
+<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
+standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
+dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
+endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
+opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
+et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
+melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
+opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
+De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
+standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
+Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
+offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
+sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
+opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
+fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
+straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
+som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
+er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
+standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
+dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
+spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
+den måten.</p>
+
+<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
+verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
+slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
+det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
+for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
+hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
+kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
+ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
+sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
+finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
+vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
+gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
+sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
+alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
+
+<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
+komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
+ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
+holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
+spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
+Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
+nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
+komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
+av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/standard">standard</a>.
+
+ </div>
+</div>
<div class="padding"></div>
<p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="../../xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14"></a></p>
<h2>Archive</h2>
<ul>
+<li>2009
+<ul>
+
+<li><a href="../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
+
+<li><a href="../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
+
+<li><a href="../../archive/2009/03/">March (12)</a></li>
+
+<li><a href="../../archive/2009/04/">April (1)</a></li>
+
+</ul></li>
+
<li>2008
<ul>
-<li><a href="../../archive/2008/11/">November (3)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2008/11/">November (5)</a></li>
+
+<li><a href="../../archive/2008/12/">December (7)</a></li>
</ul></li>
<h2>Tags</h2>
<ul>
- <li><a href="../../tags/3d-printer">3d-printer (1)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/3d-printer">3d-printer (9)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/amiga">amiga (1)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/aros">aros (1)</a></li>
- <li><a href="../../tags/debian">debian (1)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/debian">debian (6)</a></li>
- <li><a href="../../tags/english">english (1)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/debian edu">debian edu (6)</a></li>
- <li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (1)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/english">english (10)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (2)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
- <li><a href="../../tags/nuug">nuug (1)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
- <li><a href="../../tags/reprap">reprap (1)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (31)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/nuug">nuug (31)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/personvern">personvern (3)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/reprap">reprap (9)</a></li>
<li><a href="../../tags/rss">rss (1)</a></li>
- <li><a href="../../tags/web">web (1)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/standard">standard (2)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/video">video (6)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+
+ <li><a href="../../tags/web">web (2)</a></li>
</ul>
projects / homepage.git / blobdiff