Geologi er læren om jorden og hvordan den er bygget opp. Geologiske forhold bestemmer landskapet omkring oss, jordsmonnet og næringsgrunnlaget for planter og dyr. Alle naturlige råstoffer forekommer på en måte som er bestemt av geologien. Dette gjelder alt fra malmer (metaller), mineraler og bygningsstein til pukk, sand og grus. Energiråstoffer som olje, gass, kull og uran forekommer i bestemte bergarter og geologer behøves for å finne og utvinne slike ressurser. I Norge arbeider 70-80 % av alle geologer i virksomheter som er direkte eller indirekte knyttet til oljeindustrien. Mange arbeider med forskning ved universitetene, forskningsinstituttene og i oljeindustriens forskningslaboratorier. Norske selskaper er ikke lenger bare aktive på norsk sokkel, men etablerer seg stadig oftere internasjonalt. Institutt for geologi har et moderne laboratorium for å analysere oljer fra Nordsjøen og det brukes også til å studere oljeforurensninger på land. I forbindelse med planleggingen av Gardermoen flyplass hadde vårt institutt en sentral rolle med å utarbeide anlegg som økte nedbrytningen av jetbensin og avisningsmidler i bakken under flyplassen, slik at dette ikke ville nå ned i grunnvannet. Mange typer av miljøforurensninger sprer seg i grunnvann, i løsmasser eller i sprekker i fast fjell. Transport av giftige stoffer avhenger svært mye av sammensetningen og egenskapene til bergartene eller løsmassene, og miljøgeologi er blitt et viktig fagområde. Høye konsentrasjoner av giftstoffer i f.eks. metaller kan også forekomme på naturlig måte. Geologer sammenlikner sedimenter i hav og innsjøer, før og etter industrivirksomhet, for å avgjøre hva som skyldes menneskelig påvirkning. Klimaforskningen trenger også geologiske data fra fortidens klima, blant annet for å kunne modellere fremtiden og påvirkningen av klimagasser. Geologi er også viktig i forbindelse med anlegg i fjell og i leire, og vi utdanner spesialister i ingeniørgeologi i samarbeid med Norges Geotekniske Institutt. Universitetet i Oslo er det eneste senter i landet for allsidige studier av fortidens planter og dyr (paleontologi). Små planter og dyr som lever i havet blir bevart som mikrofossiler og disse brukes bl.a. til å sammenlikne alderen på de oljeførende bergartslagene i Nordsjøen. I Oslo bor vi i en 200 millioner år gammel sprekk i jordskorpen, hvor mange vulkaner produserte mye lava og andre eruptive bergarter. Vi har også bergarter fra prekambrium og sedimentære bergarter med mye fossiler fra kambrium, ordovicium og silur. De kvartære avsetningene rundt Oslo viser isens tilbaketrekning etter siste istid (ca 10 000 år siden) på en pedagogisk måte. Dette betyr at vi har et ideelt nærområde for feltarbeid, men vi arrangerer også geologiske ekskursjoner til andre land.