av
Stein A. J. Møllerhaug Seniorkonsulent Skrivervik Data AS og Tormod S. Johansen Institutt for RettsinformatikkDen Norske Dataforening vedtok derfor å nedsette en arbeidsgruppe med følgende mandat:
Uansett innhold, så vil denne rapporten møte motstand. Erfaring fra gruppens arbeide tilsier at den mest høylytte og minst konstruktive motstanden trolig vil komme fra krefter som på prinsippielt grunnlag motsetter seg enhver begrensning av yttringsfriheten, og som gjennom de nye media ønsker å strekke eller fjerne etablerte grenser for yttringsfrihet. Vi håper fremleggelse av denne rapporten vil være starten på en konstruktiv offentlig debatt.
Selv om vi fremlegger forslag til endringer i dagens rettspraksis, så påberoper vi oss ikke å ha alle svar, og vil være ydmyke overfor saklige tilbakemeldinger. DnD's prosjekt "BBS-miljøet og loven" anses med dette for avsluttet.
I dag formidler underholdnings-leverandørene syns- og hørselsinntrykk. Innen en nær fremtid vil også andre sanseinntrykk kunne formidles via TV eller data .
TV og datanett gir noe ulike teknologiske muligheter. Det er derfor uklart hvilken nettverkstype som vil bli dominerende i fremtiden. Trolig vil begge dagens nettverkstyper sameksistere i det minste de neste 15-20 årene. En eventuell sammenslåing vil skje ut fra rasjonalitets-kriteria eller fordi utviklingen innen en av teknologi-grenene blir overlegen den andre. En slik forening vil ikke innebære bortfall av tjenestetyper. Datanettene (i en eller annen fysisk form) vil derfor uansett få en sentral rolle i den fremtidige media-utviklingen.
Et datanett består av et antall datamaskiner som tilbyr brukerne ulike former for tjenester. Selve nettet ligger mellom maskinene. Utvalget av tjenester og innholdet av tjenestene bestemmes av teknologiske begrensninger og datamaskineiernes ønsker og investeringsmuligheter.
Oppslagstavlene utgjør en vesentlig del av de eksisterende datanettene. Mange EOTer henger dessuten sammen i egne små under-nettverk, og en del er også tilknyttet Internet eller andre store internasjonale nettverk. I motsetning til tidligere nye media-etableringer, har opprettelse og utbygging skjedd utelukkende på teknologenes, eierenes og til en viss grad på brukernes premisser. Ettersom etableringskostnadene er lave, har mediet tiltrukket svært mange og svært unge aktører. Dette har gitt det nye mediet en helt ny og spennende utvikling, med gode og mindre gode sider. Mens mange av aktørene i markedet nedlegger et enormt arbeide i å levere kvalitets-tjenester, er det noen få som forsøker å strekke mediet til å bli et lovløst medium hvor norsk og internasjonal lov ikke skal gjelde. Det finnes ingen pålitelig statestikk over brukere av oppslagstavler. Antall brukere må derfor baseres på velbegrunnede gjettinger.
Benytter man den videste definisjonen for bruker (alle som har vært oppkoblet mot en oppslagstavle), så ligger antallet trolig på nærmere en halv million nordmenn. Med en smalere definisjon, (alle som minst 1-2 ganger i måneden er innom en oppslagstavle) anslår man antallet til å ligge på mellom 15.000 og 20.000. Med den smaleste definisjonen (alle som er daglige brukere av oppslagstavler) ligger antall brukere trolig på mellom 2.500 og 3.000.
Oppslagstavlene er grenseløse. Det eneste som skiller en norsk og en amerikansk oppslagstavle, er telefon-nummeret, kostnaden med å koble seg opp og språket som benyttes. Engelsk er universalspråket, selv om de fleste norske oppslagstavler benytter norsk som hovedmål. Dette er imidlertid ikke noe bra sted å lære seg skriftlig engelsk, da det eksisterer en spesiell sjargong, spesielle fag-ord og uttrykk og det finnes mange aktører med dårlig språkbeherskelse. Det legges dessuten liten eller ingen vekt på rettskriving og gramatikk. Engelsken som benyttes har ofte sterke likhetstrekk med kvasi-språket i den populære TV-2 serien "The Julekalender".
Noen få oppslagstavler drives på profittbasis, men de fleste drives ut fra idealistiske eller halv-idealistiske prinsipper. Ungdom ned til 12 år eller yngre fremstår ofte som de factojuridisk ansvarlige personer for driften. Både modenhet og kunnskaper varierer derfor meget sterkt mellom de forskjellige aktørene. Barnevernskontorer og barneombudet har uttrykt bekymring over dette.
Det bør imidlertid påpekes at de verste overtrampene som regel begås av myndige personer. I de tilfellene hvor ulovlig materiale oppdages hos mindreårige, pleier det å være nok å informere foreldrene om problemet.
Den nye elektroniske virkligheten gir voksne og unge mulighet til å søke informasjon blant et utall bedrifter og institusjoner over hele verden, informasjon som ofte kan fremskaffes i løpet av sekunder. De får muligheter til å bygge kontaktnett over hele verden, kontaktnett de kan vedlikeholde og bygge ut hele livet. Datanettene kan også bidra til forståelse på tvers av etniske og geografiske barriærer. Hovedproblemet med det nye mediet ligger først og fremst i enkeltaktørers manglende respekt for og kunnskap om gjeldende lover og regler. Den manglende respekten skyldes blant annet en oppfatning om at det nye mediet skal være hevet over nasjonale lover og regler.
De elektroniske oppslagstavlene er i dag et media i helt fri utvikling. Kreativiteten og spontaniteten er meget høy. Mye er bra, men en del er temmelig dårlig. Det bør presenteres voksne motforestillinger til en del av aktiviteten. Dette må gjøres slik at det ikke dreper spontaniteten, kreativiteten og mangfoldet.
Mediet bør kunne brukes aktivt til kontakt med visse grupper barn og unge. Myndighetene har også store muligheter til å benytte teknologien som en informasjons-kanal mot publikum. Mediet innbyr til to-veis kommunikasjon (interaksjon), og kan således benyttes som en effektiv tilbake-meldingskanal fra publikum. Dette krever imidlertid at man er bevisst på hvordan mediet benyttes, og at tilbakemeldinger systematisk samles inn og bearbeides.
For å koble seg opp mot en oppslagstavle trenger man en PC, et modem og en telefonlinje. Man trenger dessuten et kommunikasjons-program til PCen og kjennskap til de ulike oppslagstavlers telefon-nummer.
For å opprette en oppslagstavle trenger man stort sett det samme utstyret som for å være bruker, men man må i tillegg ha selve oppslagstavle-programmet. Dette leveres fra en rekke ulike leverandører. Skal man drive en litt større oppslagstavle, så må man ha flere telefon-linjer og modemer.
Det finnes i dag anslagsvis 2.500 elektroniske oppslagstavler i Norge. Tallet er basert på gjetting, men er heller i underkant enn i overkant. Situasjonen forandrer seg nærmest fra dag til dag ved at nye oppslagstavler dukker opp og gamle forsvinner. Størrelsesmessig har de norske oppslagstavlene fra en enkelt til flere titalls telefon-linjer . Antall brukere varierer med antall tilgjengelige linjer, oppslagstavlens tjeneste-spekter oginnhold.
Blant de 2.500 antatte oppslagstavlene, finnes det mellom 40 og 80 som drives bevisst i strid med gjeldende norsk lov. Deres virksomhet konsentrerer seg om:
De fleste ulovlige oppslagstavler er spesialiserte. Dette innebærer at man sjelden finner ulovlig pornografi og piratkopierte programmer på en og samme oppslagstavle. Utfordringen ligger i å begrense den kriminelle bruken av oppslagstavler, uten å kvele de seriøse. Videre må man på en praktisk gjennomførbar måte kunne stille kriminelle operatører til ansvar for sine handlinger.
Her ligger et av systemoperatørens problemer. Vedkommende har bare begrensede muligheter til å få bekreftet brukernes egentlige identitet. Det er ikke uvanlig at enkelte brukere opptrer under falsk identitet eller opererer under flere ulike identiteter på en og samme EOT. Dette innebærer også at systemoperatører vanskelig kan gjennomføre noen alderskontroll. Det finnes teknologiske muligheter (basert på en teknologi med digitale signaturer) som vil kunne tillate sikker verifikasjon av for eksempel brukers alder. Innføring av et slikt system vil imidlertid kreve opprettelse av et nasjonalt register for digitale signaturer. Et slikt register kan ha mange anvendelser, spesiellt i forbindelse med elektronisk datautveksling, men forslag om innføring av en slik funksjon ligger langt utenfor rammen av dette prosjektet.
Noen oppslagstavler tillater gratis bruk, noen krever betaling for visse tjenester, og noen krever betaling for alle tjenestene. Gratis-tavlene blir gjerne drevet av idealistiske amatører, eller av bedrifter som benytter dem til kundekontakt.
Tavlene som krever betaling for alle tjenester er gjerne drevet av virksomheter eller organisasjoner som har som målsetning å drive og å tjene penger på oppslagstavle-virksomhet (eksempelvis Teletorget).
Noen oppslagstavler krever dokumentasjon av brukernes virklige identitet, mens andre tillater annonym bruk. Graden av dokumentasjon som kreves er sterkt varierende. I noen tilfelle kreves det dokumentasjon i form av fotokopi av for eksempel fører- eller bank-kort. Dersom en systemoperatør skal ha anledning til å kreve slik dokumentasjon, så må det inntas i bruksvilkårene for oppslagstavlen, slik at brukeren kan velge mellom å legitimere seg eller ikke å bruke oppslagstavlen. Det må klarlegges hvorvidt bruk av forfalsket legitimasjon eller andres legitimasjon i dette tilfellet er straffbart.
Data-kvaliteten er helt avhengig av hva brukerne selv legger inn, selv om en del systemoperatører vil forsøke å validere informasjonen via telefonkatalogen, nummeropplysningen, ved å ringe det oppgitte telefon-nummeret eller ved å konferere med andre system-operatører.
Det bør avklares hvilken informasjon en systemoperatør har lov til å registrere om brukerne. Videre må det avklares hvilken distribusjon en systemoperatør har anledning til å gi disse dataene. Skal et slikt brukerregister betraktes som et rent medlemsregister, eller skal det underlegges konsesjonskrav? Bruk av konsesjonskrav vil lett føre til at oppslagstavlene går over til å bare tillate annonyme brukere. Konsekvensen av dette blir i sin tur at SYSOP mister enhvær praktisk kontrollmulighet over basen. Noen oppslagstavler inneholder dessuten en svarteliste over personer som er uønsket som brukere .
Det bør avklares om føring av slike svartelister er i strid med dagens regler, eventuell under hvilke forhold svartelister tillates ført. Da de fleste systemoperatører er unge og entusiastiske, kan man ikke forvente at data fra svartelister vil bli behandlet forskriftsmessig. Mange oppslagstavler utveksler i dag svartelister.
Prinsipiellt bør ikke annonym bruk tillates. Det kan imidlertid være meget vanskelig for en systemoperatør å hindre slik bruk. Stenges gjeste-kontoen, så vil brukere bare registrere seg med falskt navn og likevel kunne bruke systemet anonymt. Dette problemet må sees i sammenheng med hvilke muligheter en systemoperatør skal ha for å sjekkebrukeres virklige identitet.
Det er urealistisk å forvente at en systemoperatør skal drive en oppslagstavle med samme grad av profesjonalisme som et veletablert datasenter. Det bør derfor fremkomme enkle minstekrav for opprettelse, lagring, distribusjon og destruksjon av informasjon. Videre bør det spesifiseres krav til forskriftsmessig sletting ved nedleggelse av oppslagstavlen eller ved avhending av data-media.
Noen elektroniske oppslagstavler fungerer i dag som rene koblings-sentraler mellom ulike dataregistere, og utfører register-sammenstillinger som Datatilsynet aldri ville ha akseptert.
Det foreligger eksempler på at slik sammenstillt informasjon er benyttet til forsøk på utpressing.
Nedenfornevnte liste går gjennom de vanligste tjenestene. Det finnes dessuten en rekke tilleggstjenester som kan etableres.
Som nevnt kan en systemoperatør teknisk sett se alt som kommer innom vedkommendes oppslagstavle, så sant det ikke er kryptert (kodet) . Seriøse systemoperatører misbruker imidlertid ikke sin maktposisjon til å kikke i brukernes elektroniske post. Mange av de useriøse har derimot gjort dette til en sport. Praksisen er så utbredt at den beste måten å plante desinformasjon inn i miljøet på, er å sende den falske informasjonen via elektronisk post.
I slike tilfelle må det finnes lovhjemmel for via rettsordre å kreve krypteringsnøkkler fremlagt for politiet. Dersom slike nøkkler ikke blir fremlagt, så må dette alene kunne utløse straffe-reaksjon. Dette vil trolig være et av de mest omstridte punktene i et eventuelt regelverk. For elektroniske post-tjenester bør en oppslagstavle sidestilles med Postverket. Dette innebærer at man som systemoperatør ikke pålegges noe ansvar for innholdet i elektronisk post utvekslet fra en bruker til et endelig antall andre brukere. Derimot bør man eksplisitt pålegge systemoperatøren ikke å kikke i andres elektroniske post. Det antas at straffelovens §145(2) allerede kan hjemle dette. Dette bør klarlegges.
Det bør i regels form klart fremgå at ansvaret for innholdet i elektroniske postmeldinger ligger hos meldingens avsender. Annonymitet bør ikke frita for slikt ansvar . Det bør vurderes om det skal skaffes lov-hjemmel for (basert på en retts-kjennelse) å kreve fremlegging av krypteringsnøkler. Forbud mot bruk av kryptering bør ikke vurderes.
Vedkommende har imidlertid ikke noen mulighet til å gripe inn og stoppe ulovligheter på noen annen måte enn ved å stenge brukere ute fra samtalesystemet. Dette vil brukeren eventuelt kunne omgå ved å skaffe seg en ny brukeridentitet eller "låne" identitet fra andre.
Selv om de tekniske mulighetene for fortløpende kontroll av innholdet i samtalene foreligger, så er dette på grunn av volum og hastighet ikke praktisk mulig. Elektronisk samtale må derfor i regelsammenheng sidestilles med vanlig telefoni. Det er tvilsomt om straffelovens §145a om telefonavlytting kommer til anvendelse her, da handlingsbeskrivelsen bare omfatter "telefonsamtale eller annen samtale". I utgangspunktet forutsetter loven at samtalen er muntlig. En utvidende tolkning kan derfor synes naturlig.
De ulovlige oppslagstavlene distribuerer ofte programvare i strid med lisensrettigheter. Videre kan de distribuere bilder på en slik måte at dette er i strid med opphavsrettigheter eller bestemmelser i fotografiloven. Bildenes innhold kan også være i strid med norsk straffelov.
Lovlige oppslagstavler vil inneholde programvare av typen "shareware" og "free-ware". Distribusjon av slike programmer bryter ikke med lisensrettigheter. Det er blant billedmaterialet på oppslagstavlene at man finner pornografien som det er referert til i media.
Diskusjonene er ofte bundet opp mot egne filområder hvor større innlegg, illustrasjoner mm. legges opp. Her bør de samme regler gjelde som ved filer, og man bør vurdere et begrenset redaktøransvar her, da det er teknisk mulig for systemoperatør å motta slikt materiale i et eget område og kontrollere det før det gjøres alment tilgjengelig.
Det bør lages regler som trekker opp grenselinjen mellom en oppslagstavle og en videreformidler.
Teknologi for dette eksisterer på eksperiment-stadiet allerede i dag, men vil ventelig ikke være utbredt før om 5 -7 år.
I spill med utvidet sanse-spekter vil påvirkning av den enkelte spill-deltaker kunne bli så sterk at mange vil ha vanskeligheter med å skille mellom den virituelle og den ekte virkligheten.
Det foreligger for øvrig allerede i dag tekniske muligheter for å binde økonomi opp mot spille-prestasjoner (penge-gevinster og innsatser), selv om dette foreløbig er lite utbredt. Det er i praksis umulig å utøve noen form for teknisk kontroll med dataspill som hentes fra en oppslagstavle og spilles på egen datamaskin. Eventuelle kontrollkrav må derfor pålegges spillprodusentene, de som tilbyr spill på egen oppslagstavle og de som formidler adgang tilspill som finner sted i et nettverk.
Det bør vurderes å innføre aldersgrense for dataspill. I forbindelse med en slik innføring, vil problemet med verifikasjon av alder dukke opp. Dataspill med pengegevinster bør eksplisitt reguleres eller forbys Det bør gis pålegg om at videreformidlere av tjenester skal sperre for slike tjenester i den utstrekning de blir klar over virksomheten.
Bestemmer man seg for å regulere, så gjør det store antallet eksisterende oppslagstavler det viktig å skaffe seg en oversikt og å ansvarliggjøre den enkelte systemoperatør. Dette kan oppnås ved innføring av en registreringsordning. For å beholde mediets frie stilling og store spontanitet, så bør man benytte begrepet registrering og ikke søknad. Prinsippet bør være at alle skal ha anledning til å drive en oppslagstavle, så sant de oppfyller visse minimumskrav. Slik registrering bør inneholde:
Hensikten med en obligatorisk registrering vil være å ansvarliggjøre de personersom driver elektroniske oppslagstavler. Videre vil man få en oversikt over miljøet, og et register som vil tillate myndighetene å gå ut med direkte informasjon om lover, regler, etikk og moral. Det er hevdet at det bør være en aldersgrense på 18 år for ansvarlige systemoperatører. En slik aldersgrense bør ikke å være til hinder for at yngre personer faktisk driver oppslagstavlen. Det vil derimot innebære at en person som er 18-år eller eldre står juridisk ansvarlig for driften.
Dette punktet bør vurderes meget nøye. Det finnes i dag 12-13 åringer som driver renhårige og gode oppslagstavler, og som viser stor modenhet og vurderingsevne i sitt arbeide. Noen av de verste overtrampene i miljøet er faktisk begått av aktører som er vesentlig eldre enn 18 år. Ved innføring av en ordning med obligatorisk registrering, bør det samtidig skaffes hjemmel for enkle sanksjonsordninger mot dem som velger å fortsette som uregistrerte.
Dette vil lette politiets praktiske muligheter til å stoppe oppslagstavler som driver i strid med norsk lov.
Dette materialet vil fremdeles være tilgjengelig fra utenlandske kilder. Man løser således ikke hele problemet, men reduserer tilgjengeligheten av slikt materiale. Videre blir det enklere å stille overtrederne til ansvar.
For å håndtere hele problemet, må det innledes et internasjonalt samarbeide. Det er et åpent spørsmål om hvordan dette praktisk lar seg gjøre. Det vil trolig være lett å få til internasjonal lovgivning mot visse former for pornografi, mens det er mer tvilsomt om man vil få samme type verdensomspennende aksept for forbud mot volds-skildringer, oppfordring til visse typer kriminelle handlinger og spredning av datavirus.
Det er grunn til å tro at lokale myndigheter både i EU og USA vil finne det nødvendig å gjennomføre liknende tiltak. Illegale EOT-systemer vil derfor bli stoppet i mange land da en EOT som driver ulovlig etter norsk rettspraksis ofte vil drive ulovlig i hjemlandet også. Man vil etter hvert stå tilbake med illegale "EOT-paradis" og de enkeltaktører som bevisst velger å utfordre lov og rettspraksis.
Det gjenstår et betydelig arbeide med harmonisering av nasjonale regelverk og utforming av regelverk for lovanvendelse ved grenseoverskridende operasjoner. Liknende problemer er kjent fra andre områder av jussen.
Det siste er feil. De fleste land har i likhet med Norge lovparagrafer som setter grenser for utuktige skrifter, oppfordring til kriminell aktivitet, sabotasjehandlinger samt forberedelse av kriminell virksomhet. I tillegg finnes det forhold som er lovlige i Norge men forbudt for eksempel i USA. Med få unntak oppleves ikke dette som vesentlige begrensinger av yttringsfriheten. Det grunnleggende spørsmålet blir derfor hvordan hensynet til yttringsfriheten skal avgrenses mot andre legitime hensyn som gjør seg gjeldende i et demokrati.
Mesteparten av det som slettes i en ransaknings-situasjon vil kunne rekonstrueres, men data-rekonstruksjon er meget dyrt.
Arbeidsgruppen har oppfattet at Økokrim har lansert en plan for slike aktiviteter, og at data som fag skal innarbeides på Politihøyskolen.
Selv om det i dag ikke er praktisk å overføre videofilmer via datanettene, så jobbes det med teknologiske løsninger for dette. Betegnelsen "BBS" benyttes også om elektroniske oppslagstavler. BBS er en forkortelse for "Bulletin Board System".Registrering vil bli møtt med motstand. Det er ikke lett å forutsi hvor mange som vil la seg registrere. Dersom man benytter en "gullerot" i forbindelse med registreringen, vil registreringsprosenten bli vesentlig høyere.Et modem er en elektronisk modul som omformer datamaskinens signaler til lyd-liknende signaler som kan sendes over en telefon-linje. På denne måten kan man ved hjelp av en helt vanlig telefon-tilknytning sende datasignaler via telefoni-nettet.
En linje blir ofte omtalt som en inngang. De kriminelle oppslagstavlene kan benytte denne mekanismen til å stenge ute ikke-kriminelle brukere. Seriøse oppslagstavler benytter denne mekanismen blant annet for å beskytte seg mot anslag fra kriminelle. Kryptering er koding (forvrengning) av meldingen slik at bare de personer som er i besiddelse av den riktige kodenøkkelen kan få innsyn i meldingen.
I de fleste tilfellene vil slik informasjon ha blitt gitt frivillig i form av chat eller konferanse-innlegg. I noen tilfelle vil dette dreie seg om informasjon som ansvarlig SYSOP eller andre har ervervet på egenhånd og selv sammenstillt. Med elektronisk post, menes i denne sammenhengen elektroniske meldinger sendt fra en avsender til et endelig antall mottakere (adresseliste eller enkeltadresser). Meldinger av typen "til alle brukere av denne EOTen" bør regnes som konferanse-innlegg. Det finnes i dag kodingsprogrammer som er gratis og som er utbredt i miljøet. På samme måte som ved annonyme brev. Med elektronisk samtale menes i denne sammenhengen interaktiv kommunikasjon mellom to eller flere brukere hvor "samtalen" finner sted mens brukerne er samtidig koblet opp mot systemet. Normalt lagres ikke slike elektroniske samtaler. Med fil menes en samling data. Slike data kan være programmer, bilder, tekster, databaser, lyd, regneark. I fremtiden vil også hele videofilmer og andre sanseinntrykk enn syn og hørsel distribuseres som filer. Med diskusjoner menes i denne sammenhengen konferanser hvor brukere kan lese andres innlegg og komme med egne synspunkter. Slik meningsutveksling skjer i prinsippet fra en enkelt bruker til alle andre. Det bør her av hensyn til yttringsfriheten opereres med romslige rammer. Innleggene legges inn av den enkelte bruker, og står for brukerens regning. Selvjustisen i miljøet er ganske bra, men i mange tilfelle uopplyst. Seriøse oppslagstavler har fjernet innlegg som klart burde tillates innen rammene av yttringsfriheten, mens useriøse oppslagstavler lar selv voldstrussler, oppfordring til kriminelle handlinger og direkte sjikane bli stående. Fremmede tjenester betyr at EOT-systemet ikke selv tilbyr de aktuelle tjenestene, men i stedet formidler elektronisk forbindelse til et eller flere andre systemer som tilbyr de aktuelle tjenestene. Tilknytning til Internet er et eksempel på slike fremmede tjenester.
Det er mange EOT-eieres ønske å øke antall inngående linjer, men høye tilkoblingsavgifter og kvartalsavgifter gjør dette umulig for de fleste. Dersom registrerte oppslagstavler får adgang til å bestille tilleggslinjer til noe redusert pris, så vil dette være et virkemiddel som vil øke registreringsprosenten dramatisk.
Copyright 1995 Den norske Dataforening, Skrivervik Data AS, Institutt for Rettsinformatikk
Gjengivelse og kopiering tillatt med henvisning til kilde