Matematisk institutt er delt i tre: ren matte, mekanikk og statistikk. Instituttet spenner over rent teoretisk forskning der en ikke trenger mer enn en blyant og et godt hode (evt. en lur datamaskin) til modelltesting i bassenget i kjelleren i Abel. Hver av avdelingene har sin egen studentforening: EMMA på matte, Aktuar- og statistikkstudentenes forening og Hydrologisk forum. Det var i 1996 omtrent 1150 som tok laveregradskurs på instituttet, 90 som holdt på med hovedfag og 50 doktorgradsstudenter, dvs. omtrent to hovedfagsstudenter og en stipendiat pr. vitenskapelig ansatt. Matematisk institutt har vunnet universitetets pris for godt læringsmiljø for de glimrende begynnerkurs-seminarene på Utøya, arrangert i samarbeid med RSU.

Matematikk omfatter algebra, algebraisk geometri og differensialligninger. Stokastisk analyse behandler kaotiske systemer. Komplekse tall behandles både analytisk og algebraisk. Liegrupper og -algebraer (Lie var RF-er) er veldig sentrale i teoretisk fysikk, mens topologi/geometri gjør en smultring og en tekopp like: Hvis man klapper selve koppen ned i bunnen av seg selv, og så krymper bunnen til et punkt, er det bare hanken igjen, og den er en smultring! Andre temaer er nevrale nettverk, kombinatorikk og logikk, som for eksempel vurderer vanskelighetsgraden på uløselige problemer. Datalingvistikk, matematikk og økonomi er mer direkte næringslivsrettet og man har også den nyopprettede retningen skolerettet matematikk.

At mekanikk ligger under matematisk institutt skyldes nok delvis tradisjon, men mekanikk dreier seg om fysiske fenomener som krever mye matematisk innsikt for å forstå. Her driver de med teoretisk og eksperimentell hydrodynamikk, faststoff- og konstruksjonsmekanikk og numeriske metoder. Typiske problemstillinger er hvordan man får mest mulig olje ut av reservoarene og hvor bølgekraftverk bør bygges.

Statistikk omfatter beslutningsteori og utvikling av spesielle statistiske metoder, statisitikk rettet mot teknologiske anvendelser, risiko- og pålitelighetsanalyser, forsikringsmatematikk og biostatistikk. Profesjonsstudiet i forsikringsstatistikk gir tittelen aktuar. Hovedfagsretningen anvendt og industriell matematikk er et samarbeid mellom matte, informatikk og universitetsstudiene på Kjeller. Det omfatter deler av statistikk, matematisk modellering, signalbehandling/kybernetikk, matematisk analyse, numerisk analyse og mekanikk. Hvis man som ferdig student vil jobbe med akkurat det en gjorde i hovedfaget, må en nesten bli igjen her på universitetet eller få seg stipendiatstilling et annet sted. Sjansene for å få det er ganske gode. Hvis man kan litt av et annet fag, for eksempel biologi eller medisin, og ganske mye matte eller statistikk er en veldig attraktiv. Steder det opplagt ansettes folk fra instituttet er SINTEF, Norsk Regnesentral og Statistisk sentralbyrå, men veldig mange blir ansatt i jobber de ikke kan noe om. Mange går til forsikringsselskaper, oljebransjen og IT/telekommunikasjon. Etterhvert ansettes også stadig flere matematikere som sjefer - det kan være fint med litt strukturert logikk når man skal lede en bedrift...