Petter Reinholdtsen

Free Timetabling Software - nice free software
7th July 2012

Included in Debian Edu is a large collection of end user and school specific software. One of the packages not installed by default but provided in the Debian archive for schools to install if they want to, is a system to automatically plan the school time table using information about available teachers, classes and rooms, combined with the list of required courses and how many hours each topic should receive. The software is named FET, and it provide a graphical user interface to input the required information, save the result in a fairly simple XML format, and generate time tables for both teachers and students. It is available both for Linux, MacOSX and Windows.

This is the feature list, liftet from the project web site:

I have not used it myself, as I am not involved in time table planning at a school, but it seem to work fine when I test it. If you need to set up your schools time table, and is tired of doing it manually, check it out. A quick summary on how to use it can be found in a blog post from MarvelSoft. If you find FET useful, please provide a recipe for the Debian Edu project in the Debian Edu HowTo section.

Tags: debian edu, english.
Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video
5th July 2012

I føljetongen om H.264 forlot jeg leserne i undring om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega, og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:

Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com>
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Dear Mr. Reinholdtsen,

Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the office, so it will be my pleasure to assist you.

Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of the License is provided as a convenience and for informational purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies provided by MPEG LA may be used.

To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website according to each program. The lists are in alphabetical order, so it is very easy to search.

I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance, please let me know.

Kind regards,

Sidney A. Wolf
Manager, Global Licensing
MPEG LA

Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg opp med et spørsmål om dette var greit.

Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com>
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Thank you for your reply.

[Sidney Wolf]
> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
> the License is provided as a convenience and for informational
> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
> provided by MPEG LA may be used.

This is useful for me to learn, but the reason I asked for the Internet address of the licensing document was to ensure I could publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for others to read?

> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
> according to each program. The lists are in alphabetical order, so
> it is very easy to search.

I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the list of Licensees. I do not know the name of all companies and organisations in Norway, and thus do not know how to locate the Norwegian ones on that list.

> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
> please let me know.

Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.

--
Happy hacking
Petter Reinholdtsen

Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.

Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com>
To: 'Petter Reinholdtsen' <pere (at) hungry.com>
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Dear Mr. Reinholdtsen,

Thank you for your reply.

We appreciate the additional explanation you have provided and for asking our permission to publish the electronic copy of the License in advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore, please feel free to send interested parties to the AVC portion of our website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for their further reference.

As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good standing on our website according to each program. Due to the large volume of Licensees, it would be administratively impractical to provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am afraid we are not in a position to assist you with your request.

Kind regards,

Sidney A. Wolf
Manager, Global Licensing
MPEG LA

Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen, og lokalisere en kopi fra 2007 av lisensavtalen mellom MPEG-LA og DivX, Inc., slik at mine lesere kan se hvordan avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.

Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra MPEG-LA.

Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen "MPEG-LA answers some questions about AVC/H.264 licensing. Anbefales!

Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
5th July 2012

I forbindelse med NUUG-prosjektet for å lage en samlet postjournal, har jeg som tidligere nevnt samlet inn leveringstidspunkt for de ulike leverandørene av postjournaler til DIFIs Offentlig Elektronisk Postjournal. Leveringsfrekvensen ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14

agency dayfreq count(*) lastdelivery
Norges geologiske undersøkelse 27.0866579862 4 2012-07-02T00:00:00
Kompetansesenter for distriktsutvikling 18.4488773149 3 2012-06-20T00:00:00
Toll- og avgiftsdirektoratet 18.4488773149 3 2012-07-04T00:00:00
Departementenes servicesenter 18.0866579862 4 2012-06-29T00:00:00
Medietilsynet 14.5866579862 4 2012-07-04T00:00:00
Politidirektoratet 14.3366579862 4 2012-06-20T00:00:00
Fredskorpset 12.4693263889 5 2012-06-22T00:00:00
Kunnskapsdepartementet 11.2693263889 5 2012-07-05T00:00:00
Statens legemiddelverk 10.4780902778 7 2012-06-29T00:00:00
Norsk Akkreditering 10.4488773149 3 2012-07-02T00:00:00

Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens, og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.

Norges geologiske undersøkelse

Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?


Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200

Hei

NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer vi til OEP 1 gang i uken.

Medietilsynet

Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?


Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000

Hei!

Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens leveringsfrekvens.

Kunnskapsdepartementet

Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?


Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200

Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen gikk tapt.

[... kopi av opprinnelig epost ...]


Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000

Hei!

Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på plass de manglende journalene.

Norsk Akkreditering

Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?


Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200

Hei,

Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.

Toll- og avgiftsdirektoratet

Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?


Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

Til: Petter Reinholdtsen

Det vises til din e-post av 3. juli 2012.

Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.

Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.

Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.

Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser at det er interesse for leveringen til OEP.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
4th July 2012
I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med spørmål om hvorfor Frikanalen er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:

Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
From: Arve Lindboe <Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no>
To: Petter Reinholdtsen
CC: Arthur Garnes <Arthur.Garnes (at) rikstv.no>, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn

Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.

For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i konsesjonen.

Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de spørsmålene De reiser i tilknytning til det.

Mvh

Arve Lindboe

rådgiver,
Medietilsynet

Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt krypteringen av Frikanalen.

Tags: frikanalen, norsk, nuug, video.
Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?
3rd July 2012

In the NUUG FiksGataMi project (Norwegian version of FixMyStreet from mySociety), we have discovered a problem with the municipalities using Zimbra. When FiksGataMi send a problem report to the government, the email From: address is set to the address of the person reporting the problem, while envelope sender is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make sure the municipality send any replies to the person reporting the problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG. This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to send an automatic reply to report that the message has been received, and this message is sent to the envelope sender and not the address in the From: header.

This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs request-tracker instance instead of to the person reporting the problem. We can not really change the envelope sender address, as this would make it impossible for us to discover when there are problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better behaviour.

The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation messages are sent to the envelope sender and not to the From: address. But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave differently. Anyone know? Please let us know at fiksgatami (at) nuug.no.

Tags: english, fiksgatami, nuug.
Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
3rd July 2012

Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som forteller historien:

Historien er så interessant at selgerne fortjener Streisand-effekten

Tags: norsk, skepsis.
Hvem samler inn flest bensinpriser?
2nd July 2012

For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens Drivstoffpriser.no, Bitfactorys Bensinpris-app, og Dinsides prisliste. Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni 2012:

TjenesteAntall målinger i juni 2012
Bitfactorys bensinpris-app7687
Drivstoffpriser.no1788
Dinsides prisliste322

Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.

Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget en SQLite-database med alle prisene samlet inn der, som oppdateres jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

1st July 2012

Frikanalen er Norges landsdekkende åpne kanal, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt til å lansere en løsning basert på åpne standarder i tillegg til den originale løsningen som er basert på Silverlight.

Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så langt.

From: Petter Reinholdtsen
Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
Cc: post (at) frikanalen.no
Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200

Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert. For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra gratis.

I Stortingsmelding 39 2007 står det:

NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne), dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene vil gjelde fram til midten av 2010.

Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn, men har fått to svar fra RiksTV.

From: post (at) rikstv.no
Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
To: Petter Reinholdtsen
Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200

Takk for din henvendelse

Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt i sin helhet på denne lenken: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517

Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.

Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no

Ha en fin dag.

Med vennlig hilsen
Thomas Eikeland
RiksTV AS
Kundeservice
Telefonnummer: 09595
www.rikstv.no

Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg fulgte opp med en ny epost:

From: Petter Reinholdtsen
Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis
du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
To: post (at) rikstv.no
Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200

[Thomas Eikeland]
> Takk for din henvendelse

Takk for svaret.

> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
> kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
> i sin helhet på denne lenken:
> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
> -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517

Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er over. Er den erstattet med en ny avtale?

  • Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?

> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
>
> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV etter 2010.

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.

From: Arthur Garnes
Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
To: Petter Reinholdtsen
Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200

Hei,

Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din henvendelse har tatt noe tid å besvare.

RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse kostnadene.

Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta kontakt.

Med vennlig hilsen
Arthur Garnes
Product Manager

Mobil: +47 98234224

E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
RiksTV AS
Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo
Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo

Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv

Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information it contains is confidential and intended only for the right addressee.

Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge opp.

30th June 2012

Tidligere leder av foreningen som organiserer Skolelinux-dugnaden, Markus Gamenius , har i vår vært i media og debattert skattepolitikk, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra Linux- og Skolelinux-verden for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag, noen måneder etter at Skolelinux Squeeze-utgaven ble gitt ut.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS, som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i en del ulike IT-relaterte bedrifter.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen" og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på Windows.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble forårsaket av "kreative" elever.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha. Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste av disse kjøres gjennom nettleseren.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare. Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i flere år finansiert et prosjekt som heter Found IT. Dette er et prosjekt der vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare. Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet, eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.

29th June 2012

DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av standardkatalogen, og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se høringssiden for hele teksten.

Her er forslaget i sin helhet:

3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter

I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for hele offentlig sektor i forskrift om IT-standarder i forvaltningen. Anvendelsesområdet for kravet har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som vedlegg til e-post (§4 nr. 2).

Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en revisjonsvurdering av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov best.

Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og § 4 nr. 2 første ledd

Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd

De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn høringsuttalelser til høringen.

Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese svaret fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru. Det er en klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

Tags: norsk, nuug, standard.

RSS feed

Created by Chronicle v4.4