Petter Reinholdtsen

En genial liten sang om kopiering og tyveri er Copying Is Not Theft av Nina Paley. Den vil jeg at NUUG skal sende på Frikanalen, men først må vi fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes. Selve teksten finner en på bloggen til tekstforfatteren og den ser slik ut:

Copying is not theft.
Stealing a thing leaves one less left
Copying it makes one thing more;
that's what copying's for.

Copying is not theft.
If I copy yours you have it too
One for me and one for you
That's what copies can do

If I steal your bicycle
you have to take the bus,
but if I just copy it
there's one for each of us!

Making more of a thing,
that is what we call "copying"
Sharing ideas with everyone
That's why copying
is
FUN!

Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.

Kopiering er ikke tyveri.
Stjeler du en ting er det en mindre igjen
Kopier den og det er ting til.
det er derfor vi har kopiering.

Kopiering er ikke tyveri.
Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
En for meg og en for deg.
Det er det kopier gir oss

Hvis jeg stjeler sykkelen din
så må du ta bussen,
men hvis jeg bare kopierer den,
så får vi hver vår!

Lage mer av en ting,
det er det vi kaller "kopiering".
Deler ideer med enhver
Det er derfor kopiering
er
MORSOMT!

Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video (at) nuug.no.

3D printing is just great. I just came across this Debian logo in 3D linked in from the thingiverse blog.

En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.

Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: postkasse (at) datatilsynet.no
Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?

Hei.

I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.

Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å søke på i <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >. Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra <URL: http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T >.

Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?

Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og gjøre egne søk.

Vennlig hilsen,
--
Petter Reinholdtsen

Her er svaret som kom dagen etter:

Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
From: "juridisk" <juridisk (at) Datatilsynet.no>
To: Petter Reinholdtsen
Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?

Viser til e-post av 2. november.

Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av personopplysninger.

Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.

Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du finner her: http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx

Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette opp.

Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.

Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å overvåke med kamera, se lenke: http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx

Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan kameraet anmeldes til politiet.

Med vennlig hilsen

Maria Bakke
Juridisk veiledningstjeneste
Datatilsynet

Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert, slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får konsekvenser.

En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.

Prioritising packages for the Debian Edu / Skolelinux DVD, which is supposed provide a school with all the services and user applications needed on the pupils computer network has always been hard. Even schools without Internet connections should be able to get Debian Edu working using this DVD.

The job became a lot harder when apt and aptitude started installing recommended packages by default. We want the same set of packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and that means all recommended packages need to be on the DVD. I created a patch for debian-cd in BTS report #601203 to do this, and since this change was applied to the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.

A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from the default installation to save space on the DVD, believing that those needing these applications are few and can get them from the Debian archive.

Yesterday, I had a look what source packages to see which packages were using most space. A few large packages are well know; openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont. But I also discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB. The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were the documentation package, which is recommended by the binary package. I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond documentation. Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the free X driver should work.

With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome desktop packages as well as the language specific packages making the DVD more useful again.

Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et fribrukskart til sine tjenester:

• Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM XML feature extracts via sine nedlastingssider.
• Geofabric tilbyr OSM XML, OSM protobuf binærformat og ESRI Shapefile (EPSG:4326) fra sine nedlastingssider.
• Frikart.no tilbyr Garmin-kart i uike varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.

Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle dermed være noe for enhver smak.

I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta om hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget i forbindelse med at filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et fritt og åpent format. Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.

"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den nødvendige forkunnskapen."

Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt er å forlede leseren.

Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.

Anbefaler forresten å lese http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass, men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge opp under.

Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i NRKBeta:

From: Anders Hofseth <XXX@gmail.com>
To: "pere@hungry.com" <pere@hungry.com>
Cc: Eirik Solheim <XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen <XXX@gmail.com>, Henrik Lied <XXX@gmail.com>
Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200

Hei Petter.
Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.

Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...

Med hilsen,
-anders

Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX

Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet. Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.

From: Petter Reinholdtsen <pere@hungry.com>
To: Anders Hofseth <XXX@gmail.com>
Cc: Eirik Solheim <XXX@gmail.com>,
Jon Ståle Carlsen <XXX@gmail.com>,
Henrik Lied <XXX@gmail.com>
Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200

[Anders Hofseth]
> Hei Petter.

Hei.

> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.

Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den vil nok fortsette en stund til. :)

Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne fortsette å legge ut arkivmateriale.

Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker det.

Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta. Det er ikke et argument som holder vann. :)

> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...

Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).

At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.

Anbefaler <URL:http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/> og en titt på <URL: http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html >. for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.

Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er langt på overtid.

> Ring meg om noe er uklart: XXX

Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på. Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med ryggraden på plass.

PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.

Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet. <URL: http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft > og <URL: http://patentabsurdity.com/ > hadde vært noe å kringkaste på NRK1. :)

Vennlig hilsen,
--
Petter Reinholdtsen

Some updates.

My gnash pledge to raise money for the project is going well. The lower limit of 10 signers was reached in 24 hours, and so far 13 people have signed it. More signers and more funding is most welcome, and I am really curious how far we can get before the time limit of December 24 is reached. :)

On the #gnash IRC channel on irc.freenode.net, I was just tipped about what appear to be a great code coverage tool capable of generating code coverage stats without any changes to the source code. It is called kcov, and can be used using kcov <directory> <binary>. It is missing in Debian, but the git source built just fine in Squeeze after I installed libelf-dev, libdwarf-dev, pkg-config and libglib2.0-dev. Failed to build in Lenny, but suspect that is solvable. I hope kcov make it into Debian soon.

Finally found time to wrap up the release notes for a new alpha release of Debian Edu, and just published the second alpha test release of the Squeeze based Debian Edu / Skolelinux release. Give it a try if you need a complete linux solution for your school, including central infrastructure server, workstations, thin client servers and diskless workstations. A nice touch added yesterday is RDP support on the thin client servers, for windows clients to get a Linux desktop on request.

The Gnash project is the most promising solution for a Free Software Flash implementation. It has done great so far, but there is still far to go, and recently its funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the continued progress of the project, as more and more sites show up with AVM2 flash files.

To try to get funding for developing such support, I have started a pledge with the following text:

"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but only if 10 other people will do the same."

- Petter Reinholdtsen, free software developer

Deadline to sign up by: 24th December 2010

The Gnash project need to get support for the new Flash file format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1 format, but more and more sites are using the AVM2 format these days. The project web page is available from http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of the Adobe Flash license to get access to Flash sites.

The project need funding to get developers to put aside enough time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try to get this to happen.

The project accept donations via the OpenMediaNow foundation, http://www.openmedianow.org/?q=node/32 .

I hope you will support this effort too. I hope more than 10 people will participate to make this happen. The more money the project gets, the more features it can develop using these funds. :)

Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i leveranser.

Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy støtter.

De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil fungere:

BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?) når en kobler seg til oppstart via ssh.

Har ikke lykkes med å finne en god referanse for VT100-spesifikasjonen.

Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.

Alle systemets nettider bør/skal være i henhold til statens standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne validere uten feil hos W3Cs CSS-validator (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8, Opera 9, etc.

Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere nettlesere?

Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at) nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med i anbudsutlysninger?

I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til å GPS-spore sine medlemmers bevegelser (omtalt tidligere), sendte jeg avgårde et spørsmål til Datatilsynet for å gjøre dem oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen så langt.

Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
From: Petter Reinholdtsen
To: postkasse@datatilsynet.no
Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?

Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i bruksvilkårene[2]:

Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.

Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.

Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av bil?

Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål som i første omgang sies å skulle ha tilgang til sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.

1 <URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
2 <URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
3 <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >

Vennlig hilsen,
--
Petter Reinholdtsen

Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:

Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
From: Henok Tesfazghi
To: Petter Reinholdtsen
Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?

Viser til e-post av 23. september 2010.

Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet, andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være relevante, vil kunne medføre et annet resultat.

Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om opplysningene skal lagres eller ikke.

Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan karakteriseres som kunder, vil unntak etter personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se lenke: http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7

Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer, se lenke:
http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx og
http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx

Vennlig hilsen
Henok Tesfazghi
Rådgiver, Datatilsynet

Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.