Nytt media med nye muligheter: Elektroniske Oppslagstavler

Lover, regler og praksis

av

Stein A. J. Møllerhaug Seniorkonsulent Skrivervik Data AS
og
Tormod S. Johansen Institutt for Rettsinformatikk
Den norske Dataforening
Prosjekt "BBS-miljøet og loven"
Prosjektdeltakere:
Stein A. J. Møllerhaug (DnD)
Harald Rydland (DnD)
Tormod S. Johansen (Institutt for rettsinformatikk)
Observatører:
(Navneliste)

INNHOLDSFORTEGNELSE


INNLEDNING

På utstillingen "Kontor og Data 94", ble videoen "Cyberspace by Night" presentert, og fikk stor mediaoppmerksomhet. Videoen var tatt opp på norske elektroniske oppslagstavler, og fokuserte på de ulovligheter som fantes. Et tilsvarende program to dager senere om "Cyberspace by day" fikk dessverre ikke like stor media-oppmerksomhet. Gjennom publikums, politikere og pressens reaksjoner ble det klart at de useriøse oppslagstavlene lett kunne provosere fram en svært restriktiv lov-regulering av det nye mediet.

Den Norske Dataforening vedtok derfor å nedsette en arbeidsgruppe med følgende mandat:

Arbeidet har tatt vesentlig mer tid enn forutsatt. Tilbakemeldingene fra miljøet har vært både omfattende og følelsesladde. Tilbakemeldingene kan deles i tre kategorier:
  1. Positive innspill
  2. Saklige motforestillinger
  3. Sjikane og trussler
Det er meget viktig ikke å blande argumentasjonen for og imot enkeltregler sammen med en generell debatt om nivå og grad av yttringsfrihet. En slik debatt kan forsåvidt være interessant, men ligger langt utenfor gruppens mandat.

Uansett innhold, så vil denne rapporten møte motstand. Erfaring fra gruppens arbeide tilsier at den mest høylytte og minst konstruktive motstanden trolig vil komme fra krefter som på prinsippielt grunnlag motsetter seg enhver begrensning av yttringsfriheten, og som gjennom de nye media ønsker å strekke eller fjerne etablerte grenser for yttringsfrihet. Vi håper fremleggelse av denne rapporten vil være starten på en konstruktiv offentlig debatt.

Selv om vi fremlegger forslag til endringer i dagens rettspraksis, så påberoper vi oss ikke å ha alle svar, og vil være ydmyke overfor saklige tilbakemeldinger. DnD's prosjekt "BBS-miljøet og loven" anses med dette for avsluttet.

VISJON OG SITUASJON

Dagens personlige datamaskiner kan med litt ekstrautstyr utføre mange av fjernsynsapparates funksjoner. Samtidig bygges det mer elektronikk inn i fjernsyns-apparatene. Det jobbes med systemer hvor man kan bestille videofilmer over kabelnett, telefon eller satelitt. Det lages også data-baserte spillefilmer hvor seeren ved sine valg kan påvirke handlingens gang.Media-brukerne kan fra sine egne hjem delta i underholdningen, ikke bare bli underholdt.

I dag formidler underholdnings-leverandørene syns- og hørselsinntrykk. Innen en nær fremtid vil også andre sanseinntrykk kunne formidles via TV eller data .

TV og datanett gir noe ulike teknologiske muligheter. Det er derfor uklart hvilken nettverkstype som vil bli dominerende i fremtiden. Trolig vil begge dagens nettverkstyper sameksistere i det minste de neste 15-20 årene. En eventuell sammenslåing vil skje ut fra rasjonalitets-kriteria eller fordi utviklingen innen en av teknologi-grenene blir overlegen den andre. En slik forening vil ikke innebære bortfall av tjenestetyper. Datanettene (i en eller annen fysisk form) vil derfor uansett få en sentral rolle i den fremtidige media-utviklingen.

Et datanett består av et antall datamaskiner som tilbyr brukerne ulike former for tjenester. Selve nettet ligger mellom maskinene. Utvalget av tjenester og innholdet av tjenestene bestemmes av teknologiske begrensninger og datamaskineiernes ønsker og investeringsmuligheter.

Oppslagstavlene utgjør en vesentlig del av de eksisterende datanettene. Mange EOTer henger dessuten sammen i egne små under-nettverk, og en del er også tilknyttet Internet eller andre store internasjonale nettverk. I motsetning til tidligere nye media-etableringer, har opprettelse og utbygging skjedd utelukkende på teknologenes, eierenes og til en viss grad på brukernes premisser. Ettersom etableringskostnadene er lave, har mediet tiltrukket svært mange og svært unge aktører. Dette har gitt det nye mediet en helt ny og spennende utvikling, med gode og mindre gode sider. Mens mange av aktørene i markedet nedlegger et enormt arbeide i å levere kvalitets-tjenester, er det noen få som forsøker å strekke mediet til å bli et lovløst medium hvor norsk og internasjonal lov ikke skal gjelde. Det finnes ingen pålitelig statestikk over brukere av oppslagstavler. Antall brukere må derfor baseres på velbegrunnede gjettinger.

Benytter man den videste definisjonen for bruker (alle som har vært oppkoblet mot en oppslagstavle), så ligger antallet trolig på nærmere en halv million nordmenn. Med en smalere definisjon, (alle som minst 1-2 ganger i måneden er innom en oppslagstavle) anslår man antallet til å ligge på mellom 15.000 og 20.000. Med den smaleste definisjonen (alle som er daglige brukere av oppslagstavler) ligger antall brukere trolig på mellom 2.500 og 3.000.

Oppslagstavlene er grenseløse. Det eneste som skiller en norsk og en amerikansk oppslagstavle, er telefon-nummeret, kostnaden med å koble seg opp og språket som benyttes. Engelsk er universalspråket, selv om de fleste norske oppslagstavler benytter norsk som hovedmål. Dette er imidlertid ikke noe bra sted å lære seg skriftlig engelsk, da det eksisterer en spesiell sjargong, spesielle fag-ord og uttrykk og det finnes mange aktører med dårlig språkbeherskelse. Det legges dessuten liten eller ingen vekt på rettskriving og gramatikk. Engelsken som benyttes har ofte sterke likhetstrekk med kvasi-språket i den populære TV-2 serien "The Julekalender".

Noen få oppslagstavler drives på profittbasis, men de fleste drives ut fra idealistiske eller halv-idealistiske prinsipper. Ungdom ned til 12 år eller yngre fremstår ofte som de factojuridisk ansvarlige personer for driften. Både modenhet og kunnskaper varierer derfor meget sterkt mellom de forskjellige aktørene. Barnevernskontorer og barneombudet har uttrykt bekymring over dette.

Det bør imidlertid påpekes at de verste overtrampene som regel begås av myndige personer. I de tilfellene hvor ulovlig materiale oppdages hos mindreårige, pleier det å være nok å informere foreldrene om problemet.

Den nye elektroniske virkligheten gir voksne og unge mulighet til å søke informasjon blant et utall bedrifter og institusjoner over hele verden, informasjon som ofte kan fremskaffes i løpet av sekunder. De får muligheter til å bygge kontaktnett over hele verden, kontaktnett de kan vedlikeholde og bygge ut hele livet. Datanettene kan også bidra til forståelse på tvers av etniske og geografiske barriærer. Hovedproblemet med det nye mediet ligger først og fremst i enkeltaktørers manglende respekt for og kunnskap om gjeldende lover og regler. Den manglende respekten skyldes blant annet en oppfatning om at det nye mediet skal være hevet over nasjonale lover og regler.

De elektroniske oppslagstavlene er i dag et media i helt fri utvikling. Kreativiteten og spontaniteten er meget høy. Mye er bra, men en del er temmelig dårlig. Det bør presenteres voksne motforestillinger til en del av aktiviteten. Dette må gjøres slik at det ikke dreper spontaniteten, kreativiteten og mangfoldet.

Mediet bør kunne brukes aktivt til kontakt med visse grupper barn og unge. Myndighetene har også store muligheter til å benytte teknologien som en informasjons-kanal mot publikum. Mediet innbyr til to-veis kommunikasjon (interaksjon), og kan således benyttes som en effektiv tilbake-meldingskanal fra publikum. Dette krever imidlertid at man er bevisst på hvordan mediet benyttes, og at tilbakemeldinger systematisk samles inn og bearbeides.

Fenomenet "Elektronisk Oppslagstavle" (EOT)

En elektronisk oppslagstavle er en datamaskin som satt opp til å levere visse tjenester (produkter) til andre databrukere. Ulike oppslagstavler kan ha ulike produkter, både med tanke på hva som tilbys, og produktenes innhold.

For å koble seg opp mot en oppslagstavle trenger man en PC, et modem og en telefonlinje. Man trenger dessuten et kommunikasjons-program til PCen og kjennskap til de ulike oppslagstavlers telefon-nummer.

For å opprette en oppslagstavle trenger man stort sett det samme utstyret som for å være bruker, men man må i tillegg ha selve oppslagstavle-programmet. Dette leveres fra en rekke ulike leverandører. Skal man drive en litt større oppslagstavle, så må man ha flere telefon-linjer og modemer.

Det finnes i dag anslagsvis 2.500 elektroniske oppslagstavler i Norge. Tallet er basert på gjetting, men er heller i underkant enn i overkant. Situasjonen forandrer seg nærmest fra dag til dag ved at nye oppslagstavler dukker opp og gamle forsvinner. Størrelsesmessig har de norske oppslagstavlene fra en enkelt til flere titalls telefon-linjer . Antall brukere varierer med antall tilgjengelige linjer, oppslagstavlens tjeneste-spekter oginnhold.

Blant de 2.500 antatte oppslagstavlene, finnes det mellom 40 og 80 som drives bevisst i strid med gjeldende norsk lov. Deres virksomhet konsentrerer seg om:

Det er viktig å presisere at disse kriminelle oppslagstavlene utgjør et lite mindretall av norske oppslagstavler.

De fleste ulovlige oppslagstavler er spesialiserte. Dette innebærer at man sjelden finner ulovlig pornografi og piratkopierte programmer på en og samme oppslagstavle. Utfordringen ligger i å begrense den kriminelle bruken av oppslagstavler, uten å kvele de seriøse. Videre må man på en praktisk gjennomførbar måte kunne stille kriminelle operatører til ansvar for sine handlinger.

AKTØRER

Alle oppslagstavler har en systemoperatør (SYSOP). Det er vedkommende som fysisk setter opp oppslagstavlen, avgjør hvilket materiale og hvilke tjenester som tilbys, som avgjør hvem som skal bruke systemet og under hvilke vilkår. Systemoperatøren har derfor en reell innflytelse på innholdet i oppslagstavlen, da vedkommende kan slette meldinger, gi direktiver, og til en viss grad stenge uønskede brukere ute fra systemet. I tillegg kan det finnes en eller flere assistenter (CO-SYSOP). Disse kan ha varierende grad av ansvar for driften. Det er opp til SYSOP å bestemme om og eventuelt hvor mye av det daglige arbeidet som delegeres til en CO-SYSOP. De minste oppslagstavlene har ikke andre brukere enn SYSOP og en eller to CO-SYSOPer. Disse mini-oppslagstavlene fungerer som regel som en postkasse for en meget liten vennekrets. Det er vanskelig å danne seg oversikt over hva som måtte finnes på slike mikroEOTer, da de ansvarlige ikke slipper ukjente inn. På den annen side, så bidrar neppe slike lukkede systemer vesentlig til spredning av materiale i strid med norsk straffelov. Det er trolig hverken påkrevet eller ønskelig å regulere virksomheten på slike små oppslagstavler, men det kan være vanskelig å sette kriteria for når registreringsplikt eventuelt skal utløses. Ser man bort fra disse minste oppslagstavlene, så vil en EOT ha fra et titalls til mange tusen brukere. En bruker er en person som av systemoperatøren har fått adgang til å benytte oppslagstavlens tjenester.

Her ligger et av systemoperatørens problemer. Vedkommende har bare begrensede muligheter til å få bekreftet brukernes egentlige identitet. Det er ikke uvanlig at enkelte brukere opptrer under falsk identitet eller opererer under flere ulike identiteter på en og samme EOT. Dette innebærer også at systemoperatører vanskelig kan gjennomføre noen alderskontroll. Det finnes teknologiske muligheter (basert på en teknologi med digitale signaturer) som vil kunne tillate sikker verifikasjon av for eksempel brukers alder. Innføring av et slikt system vil imidlertid kreve opprettelse av et nasjonalt register for digitale signaturer. Et slikt register kan ha mange anvendelser, spesiellt i forbindelse med elektronisk datautveksling, men forslag om innføring av en slik funksjon ligger langt utenfor rammen av dette prosjektet.

Noen oppslagstavler tillater gratis bruk, noen krever betaling for visse tjenester, og noen krever betaling for alle tjenestene. Gratis-tavlene blir gjerne drevet av idealistiske amatører, eller av bedrifter som benytter dem til kundekontakt.

Tavlene som krever betaling for alle tjenester er gjerne drevet av virksomheter eller organisasjoner som har som målsetning å drive og å tjene penger på oppslagstavle-virksomhet (eksempelvis Teletorget).

Noen oppslagstavler krever dokumentasjon av brukernes virklige identitet, mens andre tillater annonym bruk. Graden av dokumentasjon som kreves er sterkt varierende. I noen tilfelle kreves det dokumentasjon i form av fotokopi av for eksempel fører- eller bank-kort. Dersom en systemoperatør skal ha anledning til å kreve slik dokumentasjon, så må det inntas i bruksvilkårene for oppslagstavlen, slik at brukeren kan velge mellom å legitimere seg eller ikke å bruke oppslagstavlen. Det må klarlegges hvorvidt bruk av forfalsket legitimasjon eller andres legitimasjon i dette tilfellet er straffbart.

Innhold i medlemsregister

Medlemsregisteret på oppslagstavler som tillater anonym adgang, inneholder normalt bare en bruker-identitet (oppdiktet navn), vedkommendes passord, tidspunkter for oppkobling, og hvem som har anbefalt vedkommende. På oppslagstavler som opererer med virkelig identitet, finnes normalt navn, adresse, telefon-nummer, fødselsdato og passord. Noen oppslagstavler spør etter så detaljert informasjon som mors pikenavn.

Data-kvaliteten er helt avhengig av hva brukerne selv legger inn, selv om en del systemoperatører vil forsøke å validere informasjonen via telefonkatalogen, nummeropplysningen, ved å ringe det oppgitte telefon-nummeret eller ved å konferere med andre system-operatører.

Det bør avklares hvilken informasjon en systemoperatør har lov til å registrere om brukerne. Videre må det avklares hvilken distribusjon en systemoperatør har anledning til å gi disse dataene. Skal et slikt brukerregister betraktes som et rent medlemsregister, eller skal det underlegges konsesjonskrav? Bruk av konsesjonskrav vil lett føre til at oppslagstavlene går over til å bare tillate annonyme brukere. Konsekvensen av dette blir i sin tur at SYSOP mister enhvær praktisk kontrollmulighet over basen. Noen oppslagstavler inneholder dessuten en svarteliste over personer som er uønsket som brukere .

Det bør avklares om føring av slike svartelister er i strid med dagens regler, eventuell under hvilke forhold svartelister tillates ført. Da de fleste systemoperatører er unge og entusiastiske, kan man ikke forvente at data fra svartelister vil bli behandlet forskriftsmessig. Mange oppslagstavler utveksler i dag svartelister.

Besøks-kontoer

Mange oppslagstavler tillater at man er "på besøk" og ser seg om før man eventuelt registrerer seg som bruker. Slike besøkskontoer kan utgjøre et problem, da man i praksis ikke vet hvem som benytter dem. Det vil for alle oppslagstavlers vedkommende være teknisk mulig å sperre besøks-kontoen.

Prinsipiellt bør ikke annonym bruk tillates. Det kan imidlertid være meget vanskelig for en systemoperatør å hindre slik bruk. Stenges gjeste-kontoen, så vil brukere bare registrere seg med falskt navn og likevel kunne bruke systemet anonymt. Dette problemet må sees i sammenheng med hvilke muligheter en systemoperatør skal ha for å sjekkebrukeres virklige identitet.

Beskyttelse av informasjon

All informasjon som legges opp på en oppslagstavle vil rent teknisk være åpent tilgjengelig for systemoperatøren. Unntaket er informasjon som er beskyttet med kryptering En systemoperatør vil følgelig kunne få innsyn i alt som diskuteres under elektroniske "samtaler", i konferanser og i viderekoblinger til andre systemer. Slik informasjon kan innkludere opplysninger om personlige og medisinske problemer , seksuell legning, moralske, etiske og politiske holdninger, og om kriminelle handlinger (datakriminalitet) begått av brukerne. Slik informasjon vil kunne misbrukes, og er også dokumentert misbrukt i minst ett tilfelle.

Det er urealistisk å forvente at en systemoperatør skal drive en oppslagstavle med samme grad av profesjonalisme som et veletablert datasenter. Det bør derfor fremkomme enkle minstekrav for opprettelse, lagring, distribusjon og destruksjon av informasjon. Videre bør det spesifiseres krav til forskriftsmessig sletting ved nedleggelse av oppslagstavlen eller ved avhending av data-media.

Noen elektroniske oppslagstavler fungerer i dag som rene koblings-sentraler mellom ulike dataregistere, og utfører register-sammenstillinger som Datatilsynet aldri ville ha akseptert.

Det foreligger eksempler på at slik sammenstillt informasjon er benyttet til forsøk på utpressing.

TJENESTER

Oppslagstavlenes verdi og popularitet avgjøres til en stor del av hvilke tjenester de tilbyr og hvilket innhold de tilbudte tjenestene har. Oppslagstavlenes eksistens er således basert på tjeneste-tilbudet. Skal man forstå hvordan en oppslagstavle fungerer, så må man forstå de enkelte tjenestene den tilbyr.

Nedenfornevnte liste går gjennom de vanligste tjenestene. Det finnes dessuten en rekke tilleggstjenester som kan etableres.

Elektronisk post

Nitti-årenes tenåringer skriver ikke brev til hverandre med kladdete fyllepenn og dagers postgang. I stedet sender de elektroniske meldinger via oppslagstavler og andre elektroniske meldings-formidlings systemer. Men også mange bedrifter og institusjoner er i dag avhengige av effektiv elektronisk meldingsformidling for å kunne fungere. Formidling av elektronisk post er derfor fra brukerens synspunkt en av de viktigste tjenestene en oppslagstavle kan tilby.

Som nevnt kan en systemoperatør teknisk sett se alt som kommer innom vedkommendes oppslagstavle, så sant det ikke er kryptert (kodet) . Seriøse systemoperatører misbruker imidlertid ikke sin maktposisjon til å kikke i brukernes elektroniske post. Mange av de useriøse har derimot gjort dette til en sport. Praksisen er så utbredt at den beste måten å plante desinformasjon inn i miljøet på, er å sende den falske informasjonen via elektronisk post.

Muligheter for sensur

Det vil i elektroniske post-systemer forekomme meldinger av ulovlig, støtende eller fornærmende karakter. Dette bør håndteres på like linje med vanlige brev. Selv om det teknisk er mulig, så er det ikke praktisk gjennomførbart eller ønskelig at en systemoperatør skal sensurere eller skaffe seg innsyn i elektronisk post. Denne praksis bør nedfelles i regels form og forsterkes slik at regelen eksplisitt sier at systemoperatører ikke skal gå gjennom andres elektroniske post. Det foreligger en rettskraftig dom på at arbeidsgivere ikke har anledning til å lese ansattes private elektroniske post. Regelsettet bør eksplisitt utvide denne praksis til også å gjelde elektroniske oppslagstavler.

Beskyttelse av konfidensiell informasjon

Visse typer elektroniske meldinger er av følsom natur. Slike meldinger kan gå gjennom mange ledd mellom sender og mottaker. Det er viktig at et regelsett tillater avsender å benytte slik beskyttelse (kryptering). Fra amerikanske myndigheters side nedlegges det et betydelig arbeide i å hindre at menigmann får tilgang til gode krypteringsfunksjoner. I Frankrike er bruk av kryptering i de fleste tilfelle forbudt. Det er svært liten realisme i slike forbud. Gode krypteringsfunksjoner har sirkulert i nettene i mange år. Det er utgitt bøker om emnet, og fagkunnskapen er vidspredt. Utstrakt bruk av kryptering kan representere et problem for politiet ved etterforskninger.

I slike tilfelle må det finnes lovhjemmel for via rettsordre å kreve krypteringsnøkkler fremlagt for politiet. Dersom slike nøkkler ikke blir fremlagt, så må dette alene kunne utløse straffe-reaksjon. Dette vil trolig være et av de mest omstridte punktene i et eventuelt regelverk. For elektroniske post-tjenester bør en oppslagstavle sidestilles med Postverket. Dette innebærer at man som systemoperatør ikke pålegges noe ansvar for innholdet i elektronisk post utvekslet fra en bruker til et endelig antall andre brukere. Derimot bør man eksplisitt pålegge systemoperatøren ikke å kikke i andres elektroniske post. Det antas at straffelovens §145(2) allerede kan hjemle dette. Dette bør klarlegges.

Det bør i regels form klart fremgå at ansvaret for innholdet i elektroniske postmeldinger ligger hos meldingens avsender. Annonymitet bør ikke frita for slikt ansvar . Det bør vurderes om det skal skaffes lov-hjemmel for (basert på en retts-kjennelse) å kreve fremlegging av krypteringsnøkler. Forbud mot bruk av kryptering bør ikke vurderes.

Elektronisk samtale

Det er lærerikt og spennende å føre samtaler via tastaturet med personer i andre land. De fleste oppslagstavler tilbyr en eller flere samtalefunksjoner, oftest referert til som "Chat". Det hele fungerer som en normal samtale. Ord og meninger utveksles mellom samtidig deltakende personer. Personer som kommer inn i samtalen, ser ingenting til samtalene som foregikk tidligere.

Rett til innsyn

Teknisk sett kan systemoperatøren lytte inn på enhver samtale som pågår på systemet.

Vedkommende har imidlertid ikke noen mulighet til å gripe inn og stoppe ulovligheter på noen annen måte enn ved å stenge brukere ute fra samtalesystemet. Dette vil brukeren eventuelt kunne omgå ved å skaffe seg en ny brukeridentitet eller "låne" identitet fra andre.

Selv om de tekniske mulighetene for fortløpende kontroll av innholdet i samtalene foreligger, så er dette på grunn av volum og hastighet ikke praktisk mulig. Elektronisk samtale må derfor i regelsammenheng sidestilles med vanlig telefoni. Det er tvilsomt om straffelovens §145a om telefonavlytting kommer til anvendelse her, da handlingsbeskrivelsen bare omfatter "telefonsamtale eller annen samtale". I utgangspunktet forutsetter loven at samtalen er muntlig. En utvidende tolkning kan derfor synes naturlig.

Opptak av samtaler

Det er teknisk mulig for en systemoperatør å lagre til fil (ta opp) alle elektroniske samtaler uten å gå inn i og vurdere samtalene mens de pågår. Det er normalt ikke ønskelig at slike opptak finner sted, da opptakene vil kunne inneholde informasjon av følsom natur. Slike opptak må i regel-henseende sidestilles med lydbånd-opptak av telefonsamtaler.

Filer

En av de viktigste grunnene til å koble seg opp mot elektroniske oppslagstavler, er å få tilgang til de filene som finnes. Filene kan være dataprogrammer, bilder eller billed- og lyd- sekvenser.

De ulovlige oppslagstavlene distribuerer ofte programvare i strid med lisensrettigheter. Videre kan de distribuere bilder på en slik måte at dette er i strid med opphavsrettigheter eller bestemmelser i fotografiloven. Bildenes innhold kan også være i strid med norsk straffelov.

Lovlige oppslagstavler vil inneholde programvare av typen "shareware" og "free-ware". Distribusjon av slike programmer bryter ikke med lisensrettigheter. Det er blant billedmaterialet på oppslagstavlene at man finner pornografien som det er referert til i media.

Praktiske kontrollmuligheter

Det er praktisk mulig for en systemoperatør å kontrollere innholdet i de filene vedkommende mottar og gjør tilgjengelig for brukerne. Dette kan innebære en viss forsinkelse i tilgjengeligheten av materialet, men det skjer allerede i dag høy grad av slik kontroll. Ved formellt å pålegge kontrollansvar for denne delen av en oppslagstavles virksomhet, vil man komme mye av det ulovlige materialet til livs. Det bør innføres et kontroll-ansvar for SYSOP for de filer vedkommende har liggende på sin elektroniske oppslagstavle. Filer som lastes opp til oppslagstavlen bør ikke gjøres tilgjengelig for brukere før filens innhold er kontrollert med tanke på datavirus, brudd på copyright, blasfemi, rasisme, sjikane, pornografi, distribusjon av gift- og sprengstoff-oppskrifter og implisitt eller eksplisitt oppfordring til kriminelle handlinger. Det bør kreves at en SYSOP innen rimelig tid fjerner slikt materiale fra systemet, selv når dette bare ligger tilgjengelig for systemoperatøren.

Diskusjoner

For større oppslagstavler er det ikke praktisk mulig for en systemoperatør å følge med i alle konferanser på systemet. Noen velger derfor å benytte co-SYSOPer til å hjelpe seg med det praktiske arbeidet. Likevel bør man forlange at systemoperatøren innen rimlig tid griper inn mot grove overtramp. Slikt inngrep bør skje i form av fjerning av innlegget som inneholder overtrampet samt påtale og advarsel direkte overfor den aktuelle bruker .

Diskusjonene er ofte bundet opp mot egne filområder hvor større innlegg, illustrasjoner mm. legges opp. Her bør de samme regler gjelde som ved filer, og man bør vurdere et begrenset redaktøransvar her, da det er teknisk mulig for systemoperatør å motta slikt materiale i et eget område og kontrollere det før det gjøres alment tilgjengelig.

Forfatters ansvar

Konferanse-innlegg må som hovedregel stå for forfatters (brukers) regning. I tilfelle hvor anonyme forfattere gjennom sine innlegg begår lovbrudd, bør SYSOP kunne pålegges å bistå med å identifisere forfatteren om dette kreves.

SYSOPs ansvar

Dersom SYSOP blir gjort kjent med konferanse-innlegg i strid med norsk lov, må SYSOP plikte å slette dette innlegget så snart som praktisk mulig. Videre må SYSOP forpliktes til å påtale innlegget overfor forfatteren. SYSOP bør også ha et visst ansvar for uoppfordret og periodisk å sjekke sine konferanser.

Fremmede tjenester

I tilfeller hvor det tilbys tilgang til fremmede tjenester, er det vanskelig å stille en systemoperatør til ansvar for hva disse fremmede tjenestene tilbyr. Ansvaret må her ligge hos den aktuelle tjenesteleverandør. Dette vil normalt ikke være noe problem, men kan benyttes som en omgåelse der hvor man ønsker å tilby tjenester i strid med norsk lov. I slike tilfelle vil man kunne oppnå omgåelse ved ikke selv å tilby de ulovlige produktene, men i stedet formidle slik adgang til produkt- leverandører utenfor Norges grenser. Dette representerer et reellt teknisk problem, da det for eksempel via Internet vil være mulig å få tak i en rekke produkter hvis innhold er i strid med norsk lov. Det bør vurderes en godkjenningsordning for leverandører som i hovedsak videreformidler andres tjenester. En slik godkjenningsordning kan eventuelt gis form aven konsesjonsordning.

Det bør lages regler som trekker opp grenselinjen mellom en oppslagstavle og en videreformidler.

Rett til innsyn

Mange brukere vil motsette seg at en systemoperatør får innsyn i hvordan de bruker en tjeneste som systemet bare formidler adgang til. Prinsippet bør være at adgang til andres tjenester skjer for brukers regning og risiko.

Beskyttelse av konfidensiell informasjon

Ved formidling av adgang til fremmede tjenester, vil adgangsinformasjon for de fremmede systemene passere gjennom formidler-systemet. Ved overvåkning av brukeres oppkoblinger, vil systemoperatør kunne opptre på brukernes vegne i de fremmede systemene. Det er derfor uønskelig at en systemoperatør skal holde oppsikt med innholdet i slike forbindelser. Ved innføring av en godkjennings-ordning bør det bli et krav at slikt innsyn ikke finner sted.

Spill

Det foregår i dag en viss spill-virksomhet på elektroniske oppslagstavler. Ved å benytte oppslagstavlen som spill-medium, kan flere deltakere fra hele verden delta i det samme dataspillet. Dette gir en ny dimensjon på elektroniske spill. Dagens spill er både voldelige og ikke-voldelige. I dag formidles syns- og hørselsinntrykk. I fremtiden vil andre sanse-inntrykk kunne formidles (bevegelse, berøring, lukt, smak?).

Teknologi for dette eksisterer på eksperiment-stadiet allerede i dag, men vil ventelig ikke være utbredt før om 5 -7 år.

I spill med utvidet sanse-spekter vil påvirkning av den enkelte spill-deltaker kunne bli så sterk at mange vil ha vanskeligheter med å skille mellom den virituelle og den ekte virkligheten.

Det foreligger for øvrig allerede i dag tekniske muligheter for å binde økonomi opp mot spille-prestasjoner (penge-gevinster og innsatser), selv om dette foreløbig er lite utbredt. Det er i praksis umulig å utøve noen form for teknisk kontroll med dataspill som hentes fra en oppslagstavle og spilles på egen datamaskin. Eventuelle kontrollkrav må derfor pålegges spillprodusentene, de som tilbyr spill på egen oppslagstavle og de som formidler adgang tilspill som finner sted i et nettverk.

Det bør vurderes å innføre aldersgrense for dataspill. I forbindelse med en slik innføring, vil problemet med verifikasjon av alder dukke opp. Dataspill med pengegevinster bør eksplisitt reguleres eller forbys Det bør gis pålegg om at videreformidlere av tjenester skal sperre for slike tjenester i den utstrekning de blir klar over virksomheten.

Annonsering

En rekke oppslagstavler driver i dag med annonsering av produkter og tjenester. Dette er i særdeleshet tilfelle med de oppslagstavlene som opereres av leverandører i datamarkedet. Annonsenes innhold varierer sterkt. I noen tilfelle er annonsene plassert i egne konferanser. I andre tilfelle blir man påtvunget annonsene når man bruker oppslagstavlen. Det finnes eksempler på at ulovlig materiale har blitt påtvunget brukere i det de logger seg inn på en oppslagstavle. Det bør vurderes i hvilken form og under hvilke rammevilkår annonsering skal finne sted. Annonsering vil klart være en mulig inntektskilde for en del oppslagstavler.

Regelverk

Et effektivt regelverk må dekke fire områder:
  1. Oppretting av oppslagstavler
  2. Systemoperatørens ansvar
  3. Brukeres ansvar
  4. Rett til beskyttelse mot registrering og innsyn

Registrering

Det foreligger i dag to valg: Man kan innføre en eller annen form for regulering av EOT miljøet, eller man kan slippe det helt fritt og basere seg på miljøets selvjustis. Fristiller man dette mediet, så faller behovet for regulering naturlig nok bort.

Bestemmer man seg for å regulere, så gjør det store antallet eksisterende oppslagstavler det viktig å skaffe seg en oversikt og å ansvarliggjøre den enkelte systemoperatør. Dette kan oppnås ved innføring av en registreringsordning. For å beholde mediets frie stilling og store spontanitet, så bør man benytte begrepet registrering og ikke søknad. Prinsippet bør være at alle skal ha anledning til å drive en oppslagstavle, så sant de oppfyller visse minimumskrav. Slik registrering bør inneholde:

Registrering kan praktisk skje ved å opprette en oppslagstavle hvor brukerne kan koble seg opp og selv foreta registrering. Som en følge av gjennomført registrering, vil SYSOP få tildelt et registreringsnummer for oppslagstavlen. En slik ordning vil kun kreve et minimum av ressurser med tanke på administrasjon .

Hensikten med en obligatorisk registrering vil være å ansvarliggjøre de personersom driver elektroniske oppslagstavler. Videre vil man få en oversikt over miljøet, og et register som vil tillate myndighetene å gå ut med direkte informasjon om lover, regler, etikk og moral. Det er hevdet at det bør være en aldersgrense på 18 år for ansvarlige systemoperatører. En slik aldersgrense bør ikke å være til hinder for at yngre personer faktisk driver oppslagstavlen. Det vil derimot innebære at en person som er 18-år eller eldre står juridisk ansvarlig for driften.

Dette punktet bør vurderes meget nøye. Det finnes i dag 12-13 åringer som driver renhårige og gode oppslagstavler, og som viser stor modenhet og vurderingsevne i sitt arbeide. Noen av de verste overtrampene i miljøet er faktisk begått av aktører som er vesentlig eldre enn 18 år. Ved innføring av en ordning med obligatorisk registrering, bør det samtidig skaffes hjemmel for enkle sanksjonsordninger mot dem som velger å fortsette som uregistrerte.

Dette vil lette politiets praktiske muligheter til å stoppe oppslagstavler som driver i strid med norsk lov.

Konsesjon

Det bør vurderes om det er tjenelig å innføre en kvalifiserings- eller konsesjons-ordning for systemer som hovedsakelig formidler adgang til andre systemer eller nettverk. Hensikten med en slik ordning vil være å kvalitetssikre disse tjenestene, stenge useriøse leverandører ute fra markedet og hindre omgåelse av EOT-reglene. Videre vil inndragelse av en eventuell konsesjon kunne fungere som et effektivt sanksjonsmiddel overfor de leverandørene som ikke følger gjeldende regelverk. I vilkårene for en en eventuell konsesjon, bør det fremgå hvilke tjenester som skal formidles, hvilke kontrollkrav som påhviler ansvarlig systemoperatør, og hvor langt brukernes rett til å sikre seg mot innsyn går.

Moral og etikk

Det er et stort, udekket behov for opplæring i EDB-moral og etikk. Det bør utarbeides et system som bringer dette inn i skolen på et tidlig stadium. Dette må sees i sammenheng med EDB-opplæring generelt. Det vil være helt nødvendig for fremtidige generasjoner å få en basiskunnskap om dette emnet allerede i grunnskolen. Videre bør det utarbeides et støtte-opplegg for foreldre og lærere.

Kontrollmuligheter

På det nasjonale plan kan man trolig oppnå godt over 90% registrering av oppslagstavler. Prosentandelen vil kunne økes vesentlig ved kontakt med foreldre gjennom skoleverket. Som en konsekvens av dette vil oppdagelsesrisikoen økes vesentlig for de som driver illegale oppslagstavler. På denne måten forventer vi at forekomsten av ulike typer pornografi, voldsskildringer, datavirus, piratkopiert progamvare mm. distribuert via norske EOTer vil gå ned.

Dette materialet vil fremdeles være tilgjengelig fra utenlandske kilder. Man løser således ikke hele problemet, men reduserer tilgjengeligheten av slikt materiale. Videre blir det enklere å stille overtrederne til ansvar.

For å håndtere hele problemet, må det innledes et internasjonalt samarbeide. Det er et åpent spørsmål om hvordan dette praktisk lar seg gjøre. Det vil trolig være lett å få til internasjonal lovgivning mot visse former for pornografi, mens det er mer tvilsomt om man vil få samme type verdensomspennende aksept for forbud mot volds-skildringer, oppfordring til visse typer kriminelle handlinger og spredning av datavirus.

Det er grunn til å tro at lokale myndigheter både i EU og USA vil finne det nødvendig å gjennomføre liknende tiltak. Illegale EOT-systemer vil derfor bli stoppet i mange land da en EOT som driver ulovlig etter norsk rettspraksis ofte vil drive ulovlig i hjemlandet også. Man vil etter hvert stå tilbake med illegale "EOT-paradis" og de enkeltaktører som bevisst velger å utfordre lov og rettspraksis.

Det gjenstår et betydelig arbeide med harmonisering av nasjonale regelverk og utforming av regelverk for lovanvendelse ved grenseoverskridende operasjoner. Liknende problemer er kjent fra andre områder av jussen.

Yttringsfriheten

Innen miljøet brukes ofte yttringsfriheten som argument for at man ikke skal innføre noen form for regulering. Videre påpekes det at enhver regulering er meningsløs fordi det finnes land uten tilsvarende regulering, og nettene er grenseløse.

Det siste er feil. De fleste land har i likhet med Norge lovparagrafer som setter grenser for utuktige skrifter, oppfordring til kriminell aktivitet, sabotasjehandlinger samt forberedelse av kriminell virksomhet. I tillegg finnes det forhold som er lovlige i Norge men forbudt for eksempel i USA. Med få unntak oppleves ikke dette som vesentlige begrensinger av yttringsfriheten. Det grunnleggende spørsmålet blir derfor hvordan hensynet til yttringsfriheten skal avgrenses mot andre legitime hensyn som gjør seg gjeldende i et demokrati.

Behov for lovendringer

Det kreves presisering og eventuellt lovhjemling på en del områder. Dette kommer delvis frem via det forige kapitlet, men presiseres her:
Krav om registrering av oppslagstavler (Ny lov)
Lovparagraf som stiller krav om registrering av elektroniske oppslagstavler, minstegrense for registreringsplikt, og tillatte tjenestetyper for registrerte oppslagstavler. Eventuelle krav om aldersgrense. Sanksjoner (straffereaksjon) ved brudd på lover. Hva som skal kontrolleres og hva systemoperatøren ikke skal ha innsyn i. Tillatte registreringer i forbindelse med brukerdata. Krav om oppbevaring og sletting av brukt datamedia.
Konsesjonsordning for videreformidlere (Ny lov).
Som i forige kapittel. I tillegg kvalitetskrav ved drift, samt eksplisitt forbud mot å benytte oppfanget adgangsinformasjon i noen som helst sammenheng.
Krav om aldersgrense for ansvarlig systemoperatør (Ny forskrift).
Vurderes. Medtas eventuelt som forskrift i forbindelse med krav om registrering av oppslagstavler.
Ransakning av oppslagstavler (Ny lov, evt forskrift).
Hjemling for og kriteria for krav om fremlegging av informasjon fra elektroniske oppslagstavler som følge av rettslig ransakningsordre. Spesifikasjon av hvilket materiale som kan kreves fremlagt og krav til samarbeide fra ansvarlig systemoperatør. Straffereaksjoner.
Utlevering av krypteringsnøkler (Ny lov).
Eksplisitt hjemling av rettspålegg om utlevering av krypteringsnøkler. Straffereaksjoner.
Forbud mot sletting av data ved ransakning
Eksplisitt forbud mot sletting av data ved ransakning. Straffereaksjoner. Finnes trolig i eksisterende lov-verk. Hastigheten på datasystemer gjør imidlertid at mye kan slettes mens politiet tar seg inn i huset. Det bør vurderes eksplisitte regler på dette området.

Mesteparten av det som slettes i en ransaknings-situasjon vil kunne rekonstrueres, men data-rekonstruksjon er meget dyrt.

Utlevering av bruker-lister fra oppslagstavler
Begrensninger på hvilke bruker-data en EOT kan utlevere. Straffe-reaksjoner.

BEHOV FOR KLARGJØRING

Kapittelet gir stikkord for videre evaluering. Emnene er blant annet omtalt av professor Jon Bing i Complex 9/94, "Rettslige konsekvenser av digitalisering".

Systemoperatørs ansvar

Det må treffes en beslutning om hvor langt og i hvilken form en SYSOP skal ha ansvar for virksomheten på egen EOT.

Brukeres ansvar

Det må treffes en beslutning om hvilket ansvar en bruker av en EOT skal ha. Skal utenlandske brukere ha det samme ansvaret når de opererer på en norsk EOT? Hva med omgåelser hvor en norsk bruker kobler seg via utlandet mot en norsk EOT?

Relevante lovparagrafer

Det bør utarbeides en komplett liste over relevante lovparagrafer. De enkelte paragrafene bør vurderes mot "den elektroniske virkligheten" med hensyn på anvendelse, håndhevbarhet og relevans. Dette er et omfattende arbeide.

Politiets rolle

Det skjer i dag kompetanseoppbygging og utvikling av metoder hos Økokrim og i regi av noen lokale politikammere. Det vil være hensiktsmessig å bygge videre på dette. I tillegg til kompetanse i beslags-situasjoner og generelle datakunnskaper, så bør politiet også ha kompetanse til og praktisk mulighet til å spane via nettverk før de eventuelt går til beslag.

Arbeidsgruppen har oppfattet at Økokrim har lansert en plan for slike aktiviteter, og at data som fag skal innarbeides på Politihøyskolen.

Selv om det i dag ikke er praktisk å overføre videofilmer via datanettene, så jobbes det med teknologiske løsninger for dette. Betegnelsen "BBS" benyttes også om elektroniske oppslagstavler. BBS er en forkortelse for "Bulletin Board System".

Et modem er en elektronisk modul som omformer datamaskinens signaler til lyd-liknende signaler som kan sendes over en telefon-linje. På denne måten kan man ved hjelp av en helt vanlig telefon-tilknytning sende datasignaler via telefoni-nettet.

En linje blir ofte omtalt som en inngang. De kriminelle oppslagstavlene kan benytte denne mekanismen til å stenge ute ikke-kriminelle brukere. Seriøse oppslagstavler benytter denne mekanismen blant annet for å beskytte seg mot anslag fra kriminelle. Kryptering er koding (forvrengning) av meldingen slik at bare de personer som er i besiddelse av den riktige kodenøkkelen kan få innsyn i meldingen.

I de fleste tilfellene vil slik informasjon ha blitt gitt frivillig i form av chat eller konferanse-innlegg. I noen tilfelle vil dette dreie seg om informasjon som ansvarlig SYSOP eller andre har ervervet på egenhånd og selv sammenstillt. Med elektronisk post, menes i denne sammenhengen elektroniske meldinger sendt fra en avsender til et endelig antall mottakere (adresseliste eller enkeltadresser). Meldinger av typen "til alle brukere av denne EOTen" bør regnes som konferanse-innlegg. Det finnes i dag kodingsprogrammer som er gratis og som er utbredt i miljøet. På samme måte som ved annonyme brev. Med elektronisk samtale menes i denne sammenhengen interaktiv kommunikasjon mellom to eller flere brukere hvor "samtalen" finner sted mens brukerne er samtidig koblet opp mot systemet. Normalt lagres ikke slike elektroniske samtaler. Med fil menes en samling data. Slike data kan være programmer, bilder, tekster, databaser, lyd, regneark. I fremtiden vil også hele videofilmer og andre sanseinntrykk enn syn og hørsel distribuseres som filer. Med diskusjoner menes i denne sammenhengen konferanser hvor brukere kan lese andres innlegg og komme med egne synspunkter. Slik meningsutveksling skjer i prinsippet fra en enkelt bruker til alle andre. Det bør her av hensyn til yttringsfriheten opereres med romslige rammer. Innleggene legges inn av den enkelte bruker, og står for brukerens regning. Selvjustisen i miljøet er ganske bra, men i mange tilfelle uopplyst. Seriøse oppslagstavler har fjernet innlegg som klart burde tillates innen rammene av yttringsfriheten, mens useriøse oppslagstavler lar selv voldstrussler, oppfordring til kriminelle handlinger og direkte sjikane bli stående. Fremmede tjenester betyr at EOT-systemet ikke selv tilbyr de aktuelle tjenestene, men i stedet formidler elektronisk forbindelse til et eller flere andre systemer som tilbyr de aktuelle tjenestene. Tilknytning til Internet er et eksempel på slike fremmede tjenester.

Registrering vil bli møtt med motstand. Det er ikke lett å forutsi hvor mange som vil la seg registrere. Dersom man benytter en "gullerot" i forbindelse med registreringen, vil registreringsprosenten bli vesentlig høyere.

Det er mange EOT-eieres ønske å øke antall inngående linjer, men høye tilkoblingsavgifter og kvartalsavgifter gjør dette umulig for de fleste. Dersom registrerte oppslagstavler får adgang til å bestille tilleggslinjer til noe redusert pris, så vil dette være et virkemiddel som vil øke registreringsprosenten dramatisk.

Copyright 1995 Den norske Dataforening, Skrivervik Data AS, Institutt for Rettsinformatikk

Gjengivelse og kopiering tillatt med henvisning til kilde