Faget informatikk har vokst frem omkring bruken av datamaskiner, og omfatter alt fra praktiske ferdigheter i konstruksjon, programmering og bruk av slike maskiner, til mer formell teori. Slike betraktninger skal hjelpe oss til å forstå de forskjellige sider ved bruk av datateknologi, og til å kunne utnytte denne teknologien på en effektiv og fornuftig måte.

Selv om datamaskiner står sentralt i faget omfatter informatikken også teori som ble utformet før man hadde datamaskiner, og som har anvendelser uavhengig av datamaskiner. Det som da knytter disse områder til informatikken, er at de på en eller annen måte omhandler informasjonsaspekter ved en prosess, for eksempel hvordan informasjon flyter i en organisasjon, eller hvordan informasjon brukes til å styre en industriell prosess.

Telekommunikasjon er et annet felt med stadig økende betydning. Dette skyldes den stadig tettere integrasjon mellom informasjons- og kommunikasjonsteknologi, der grensene mellom tele-, data- og informasjonssystemer er i ferd med å viskes ut.

Datamaskiner inntar en stadig mer sentral plass i vårt samfunn, og innsikt i deres muligheter og begrensninger er nødvendig for å kunne innta en fornuftig og kritisk holdning til hvor og hvordan datateknologi bør benyttes. Personer med informatikkutdanning er derfor viktige i store deler av arbeidslivet.

Som eksempel på vellykket faglig nyorientering vil instituttet fremheve miljøet som arbeider med analog mikroelektronikk. Analoge mikrosystemer har betydelig innslag av andre fag som nevrofysiologi og tradisjonelle informatikkfag som databehandling og signalbehandling. Grunnidéen er å utnytte at transistorer ved lave effektnivåer har en veldefinert analog oppførsel. For dediserte oppgaver tillater dette utvikling av mikrokretser som er flere ordener mer kompakte enn tilsvarende digitale kretser.

Ved instituttet har det de senere år utviklet seg et faglig sterkt miljø rundt sammenkopling av datamaskiner. I tre store prosjekter studeres topologi, ytelse og andre karakteristika ved lokale nettverk som kopler sammen mange datamaskiner, og egenskaper ved PC-baserte multiprosessor databasemaskiner.

Instituttet har også stått sentralt i arbeidet med «Diffpack», et produkt som integrerer moderne objektorientert programmeringsmetodikk med avanserte tidseffektive numeriske metoder. «Diffpack» kombinerer derved metoder fra to sterke fagfelt ved UiO: objektorientert programmering og industriell matematikk.