En ting Skolelinux-prosjektet har hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er stillbildeanimasjonssystemet Stopmotion resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i FRiSK testet hva en kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han om et intervju.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling av store systemer.
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en Raspberry PI. Altså en ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere Raspian. Dette er et operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det, alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.
Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt BerryTerminal for å få til dette.
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri og det er svært enkelt å installere og komme i gang.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i like stor grad som for eksempel Ubuntu sine sider. Deres side tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med Skolelinux-prosjektet.
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media sentersystemet XBMC. Det enorme samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller scripts.
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?
Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk ansvarlige får teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket betraktelig.
